Beginner's Book in Norse

OP A DJEGO

Harold ftanover, N. //,

X teda

S.

sfH

BEGINNERS' BOOK IN NORSE

BY J.

A.

HOLVIK,

A.

M.

Professor of Norse, Concordia College

Moorhead, Minnesota

AUGSBURG PUBLISHING HOUSE MINNEAPOLIS, MINN.

Copyright.

1910.

by

AUGSBURG PUBLISHING HOUSE MINNEAPOLIS, MINN.

PREFACE book aims

to give the English-speaking student a

reading knowledge and to some THIS knowledge of present-day Norse.

extent a

speaking

no claim to being a complete treatise on Norse grammar. Only such principles and details of grammar are presented as were thought necessary to make plain the differences between Norse and English. The book is chiefly intended for the It lays

classroom, and much is left to the instructor, especially drill Howand review work, pronunciation, and conversation. ever, it is hoped that anyone wishing to acquire a knowledge of elementary Norse, who has no access to a classroom course, will derive some benefit from the book in private The exact intonation, however, can only be gotten study. from the spoken word. As to the plan of the book, but little need be said. The vocabulary of each lesson aims to give a group of words which are associated with one another in common use. These words are then used in the reading exercise, in somewhat connected discourse. The composition exercises are made up chiefly of detached sentences, applying as much as possible the principles presented in the respective lessons. It was planned to take up literature as early as possible, to furnish the desired element of interest. Beginning with Lesson XXXVI, the reading exercises consist of Bj0rnson's little classic, "En glad gut." The vocabularies and the composition and conversation exercises are based on the text. As a beginners' book in Norse for English-speaking students is to some extent a new venture, the author keenly realizes the possibility of many points of deficiency. In view of this, he sincerely requests criticism and suggestions for improvement. Arrangements are made for any such revision as may prove necessary. "Norse" has been used throughout in place of the cumber-

some and much mispronounced "Norwegian." To many this be slightly confusing as Norwegian is more commonly

may

A

used. discussion on the respective merits and correctness of these terms would lead too far. Suffice it to say that present usage among writers and authorities shows that

Norse

is

rapidly supplanting Norwegian; and rightly so.

The author desires to acknowledge his indebtedness to Prof. Gisle Bothne of the University of Minnesota, and to Prof. O. E. R^lvaag of St. Olaf College, for reading the manuscript and offering valuable suggestions. The author is especially indebted to Prof. P. J. Eikeland of St. Olaf College for his indispensable assistance and kindly encouragement throughout the preparation of this book. The following books have been used for reference: "Norsk Grammatik," by P. J. Eikeland. "Dansk-Norskens Syntax," by Falk og Torp. "Retskrivningsregler," by J. Aars & S. W. Hofgaard. "Norwegian Grammar and Reader," by Julius E. Olson. "Dano-Norwegian Grammar," by P. Groth. J.

A.

HOLVIK.

Minneapolis, Minn., August, 1910.

of Norse in America have recently formed for purposes of co-operation and for of a series of textbooks. The first textbook published under the auspices of this association is J. A. Holvik's "Beginners' Book in Norse."

an association TEACHERS the publication

GISLE BOTHNE,

President of the Association. Minneapolis, Minn., August, 1910.

REVISED EDITION edition has been revised and enlarged. The treatment of the articles and adjectives has been altered; * conversation exercises are given in the first three lessons in place of vocabularies with reading and composition exercontain illustrated exercises Lessons XXXI cises. The illustrations may be used as dealing with Norway. material for lectures, conversation, and composition. J. A. HOLVIK. Forest City, Iowa, August,

'TT'HE present

XXXV

CONTENTS Lesson

Page I.

Pronunciation:

Alphabet, i. Diphthongs,

Vowels, 3. Musical accent, 6 2.

II.

Noun:

III.

4.

Stress,

5.

n 7,

Gender,

i.

Article: Indefinite,

7, 3. 8,

Number,

Consonants,

8,

i.

7,

Case,

2.

Postpositive,

2

16

Personal pronouns with at ha and at vaere, 9,

Word

order, 10

z\

IV. Declension of personal pronouns, n.

Use of sin, pronouns, 12. followed by possessive, 12, 2

sessive

Noun

V. Demonstrative 13,

i.

Den,

pronouns,

13, 2.

of adjectives, 14. 15.

Neuter form

VI. Definite

articles,

Denne,

13. 13, 3.

Use

Pos12,

i.

23 of hin,

Declension

Use

of strong declension, of adjectives as adverbs, 16. 17.

27

Adjectives after pre-

18. Use of weak form of adjecAdjectives used as summary, 19.

positive, tives,

nouns, 20 VII. Conjugation,

Word

31 21.

order, 23.

Analysis of tenses, 22. Rules for plural of nouns

and adjectives, 24 VIII. Verbal stem, 25. Strong conjugation,

35 26,

i.

Weak

conjugation, 26, 2. Present tense, 27. Personal proInterrogative pronouns, 28.

nouns after copula, 29 IX. Numerals, 30 X. Composite words, 31. Gender of composite words, 32. Pronunciation of -ig, 33

40

44 48

Lesson

Page

XI. Relative pronouns, 34 XII. Pronouns of address, 35 XIII. Passive voice, 36

XIV. Comparison

of

50 53 55

adjectives,

Declension

38.

of adjectives in comp. degree, 39; in superlative degree,

XV. Adverbs, XVI. Present

60

40

Comparison, 42 participle, 43. Use, 44. English forms in ing compared with related forms

64

in

68

41.

Norse, 45

XVII. Complete conjugation, 46. mode, 47. Imperative mode, XVIII.

participle,

49

Ja, jo, 50.

Nei, 51.

54.

Med,

Over,

XIX.

73

Av,

64.

Mange,

Om,

52.

53.

Ved,

For, 56. Paa, 57. Til, 58. Distinction in use of adverbs,6o.

55.

59.

Indefinite pronouns, 61.

En,

Subjunctive Perfect 48.

Man,

63.

Nogen, 65. Ingen, 66. Somme, Anden, 69. Al, 70. Hver,

67.

Det, 62.

som

68.

heist,

72.

Use

of gang, 73.

71.

Re-

ciprocal pronouns, 74

XX. Modal

auxiliaries, 75.

78

83 Skulle and

ville, 76.

Kunne,

77. Maatte, 78. Burde, 79. Turde, Expressions in common use, 81. Deponent verbs, 82. Prin. parts and conjugation of deponent verbs, 83. Reciprocal

80.

verbs, sig,

84.

Reflexive

verbs,

XXVII. Straffet vigtighet XXVIII. To halvskillinger

XXX.

Ely

Use

of

88

XXI-XXV. Grammar review in reading XXVI. Nu skal du til. Prosa eller XXIX. Tid

85.

85

er

penge

Rem

poesi? Det var ikke saa farlig.

93

no .

112

116

119 121

XXXI. Den norske kyst XXXII. De norske fjorder XXXIII. Fjeld o

exercises

dal

XXXIV. Norske bygninger XXXV. Norges hovedstad XXXVI. En glad gut

124

130 135 143

148 154

Page Appendix

274

Norse-English Vocabulary English-Norse Vocabulary

291

337

ILLUSTRATIONS

3.

Norges kyst Torungerne fyr ved Arendal Nordkap, midnatssol

4.

Balstad, Lofoten

5.

Svolvaer, Lofoten

129

129

1.

2.

7.

Henningsvaer fyr, Nordland Troldfjord i Nordland

8.

Laerdalsjrfren

9.

Krigsskib

6.

10.

127 128

131

Sogn

132

Sognefjorden

i

Smaajenter

i

125 126

132

133

nationaldragt

i

14.

Balholm i Sogn Nedre Vasenden S0"ndfjord Troldvandet i Nordland Paa vei til Folgefonnen

15.

Valders,

16.

Naer^dalen

139

Fra Folgefonnen Snetunnel ved Haukelid

140 141

20.

Hardangerj^klen Utsigt over Ringerike

21.

Valders, mellem Skogstad og Grindaheim

22.

Stalheim,

1 1.

12. 13.

17. 18.

19.

134 134

i

136 137

Bagn med Fjeldheim

138

140 141

Naer^dalen

142

142

23.

Bygd0: stavkirke, aarestue, og stabbur

144

24.

Frognersaeterens skihal

145

25.

Domkirken

146

26.

Sankthanshaugens restaurant

147

27.

Frognersaeterens restaurant Karl Johans gate, Kristiania

147

Kristiania

149

28.

29. Slottet

i

i

Trondhjem

utsigt fra slottet 31. Kristiania, utsigt fra slottet

149 150

30. Kristiania,

32. Kristiania, utsigt fra 33.

fjorden

Sankthanshaugen

Skien

151

152 152

Bergensbanen Bergensbanen ved Gravhalsen

34. Finse,

35.

mot

langs

153

153

BEGINNERS' BOOK IN NORSE. LESSON

I.

PRONUNCIATION.

The Norse alphabet consists of the twenty-six of the English alphabet plus the three vowels aa, Five of these (c, q t D>, x, z) have other equivCE, 0. alents, and are used only in foreign words and names. 1 .

letters

Consonants.

2. 1.

The following

d, f, h, k, 2. 3.

m,

n, p,

j has the

g

are pronounced as in English:

sound of y

has the sound of

g

in yes. in

go; but before

has the sound of Norse /; g is silent before h is silent before v and before /. 4. 5.

/

has

less

b,

t.

i

and

y,

it

/.

of the vowel quality in Norse, the tip

of the tongue being pressed lightly against the root of the upper teeth, thus placing the tone more toward the

and deadening the resonance. r is usually formed by vibrating the tongue against the ridge of the upper gum. front

6.

The pronunciation of r varies in different sections of the It is influcountry, from the uvular r to the trilled r.

12 cnced by other consonants, but it is always distinct and is never given the modulated quality of the English middle and final r.

sound of j in sister. v has the sound of v in very, but pronounced

j has the

7.

8.

with less force. 9.

c,

q,

w, x, z are used only in foreign words and

names. 1.

of

s,

before the front vowels (e, but before the back vowels

c

sound of 2. 3.

q

i,

y, ae, 0)

(a,

aa,

o,

has the sound u) c has the

k.

is

w

is

x

is

equivalent to k.

equivalent to Norse

v.

equivalent to s in beginning a word, and to ks medially and at the end of a word. 5. z is equivalent to s. 4.

3.

Voivels.

These are

a, aa, e,

Vowels may be long or

1.

i,

o, u, p, cs t 0.

short.

Two

of the vowels, e and o, admit of a fixed change of quality: they may be open or closed (the names having reference to the air passage). 2.

In the following, the English sounds given are not exact equivalents. The vowels aa, o, u require a stronger rounding of the lips in Norse than in English; this places the

tone more forward and gives less resonance.

A

an accented syllable is usually long except when followed by two consonants. Rule:

3.

vowel

in

Irregular pronunciation will be

A

ets.

macron denotes long

marked or given in brackand a breve or two

quantity,

consonants denote short quantity. 4.

a has the

sound of a

in father: ha,

have

;

hat [hat],

had. 5.

gone.

aa has the sound of a in

all

:

gaa, go

;

gaat [gaatt],

13

is

The letter a is often used instead of aa; used only as a phonetic sign (3, 6). 6.

o closed has the

sound of o

in

in

book

this

5

open: bok, book;

sort, black.

o open [phonetic sign long, a; short, 6] has the sound of o in or: sove [save}, to sleep; for [for], for, because. e closed, long or short, has the sound of i in 7. :

bin: en (c. g.), one; ett (n. g.), one. e open [phonetic sign ] has the sound of e in men; men [men], but. This e is usually short; the long sound is

written

a (3, n).

unaccented syllables is short and open, but varies somewhat both in quantity and quality; it may be come in

pared to

e in

open and to the

first e in

because.

e open before r has the sound of e in there

hverken

er, is

:

;

[verken], neither.

has the sound of ee in seen

8.

i

9.

M has the sound of

:

mm,

skrive, write

;

you (thou)

dugg,

my. o in do

:

du,

;

dew. It corresponds y has no English equivalent. German u. (Pronounce ee, protrude the lips and draw the corners of the mouth forward and inward).

10.

to French u and to

has the same qualities as e except that of unaccented e (3, 7). 11.

cc

The most common sound of ae is the open (which becomes broad before r). The closed long sound is very common in eastern Norway, especially in Christiania. In many cases both the open and the closed are permissible. Ex.: laese (to read) is pronounced laese or lese; glaede (joy) is pronounced glaede or glede.

has the sound of

12.

(short vowel), dry.

French

eu.

It is

her: hpre, to hear; tfr equivalent to German o and e in

14

The e in her receives its quality from the position of the tongue which curves back at the tip to form the r. In pronouncing 0, the tongue lies in its natural position, the corners of the

mouth

are

drawn inward, the

slightly

lips

This vowel follows the tendency of becoming more open when short, and especially before r: S0t (sweet, c. g.), long and closed; s0tt (n. g.), short and slightly open; d0r (door), short and more open. protruding.

4.

These are

Diphthongs.

au, oi

ai, 0i,

ei,

Diphthongs are two vowels pronounced as one syllable. Care must be taken to begin and end with the proper vowel quality; there will necessarily be formed a series of intermediate tones. ei

1.

begins with open e (3, 7) nei, no. of the two vowels pronounced as one :

ai consists

2.

syllable: mai,

May.

0i consists of the

3.

two vowels pronounced

as one

syllable: h0i, high.

au begins with a quality of a approaching that august', August. oi begins with open o konvoi, convoy. In French 5. words oi has the sound of oa (or wa) toilet [toalef], 4.

of

CE:

:

:

toilet.

STRESS. In native words the

5. first

stress usually falls

on the

syllable.

Words with

1.

the prefixes be

,

ge

,

and er

usually take the stress on the syllable following ling,

order; gevinst'

2.

stress

',

Words adopted from on the

gestikulation' 3.

[presang'],

sjon].

Verbs ending

stude're,

bestir -

Latin and French take the

last syllable: student', present' [

:

prize; erfa' ring, experience.

to study;

in

ere take the stress as follows

stude'rer

(pres. tense)

;

:

studer'te

15

Other ex(perf. participle). stressed kultivere, eksamiamples similarly inflected and servere. nere, producere, multiplicere, (past

tense); studert'

:

MUSICAL ACCENT. In addition to stress there

6.

This accent

is

is

musical accent.

simple and composite.

Simple musical

accent consists of a uniformly rising inflection; composite musical accent consists of a falling inflection on the stressed syllable

and a

rising inflection

on the

rest

of the word. 1.

Words

of one syllable take the simple musical

accent: gul, yellow; god [go], good; lang, long. 2. Words of more than one syllable usually take the composite musical accent (indicated by the grave

accent)

:

sko^le, school; Icfrer, teacher.

There are exceptions to these preliminary statements regarding stress and musical accent. Further statements will be made from time to time and a somewhat detailed discussion given in the Appendix. Musical accent is in reality the melody that characterizes the language. Its mastery is difficult, depending as it does upon a good ear and ability to imitate. Both instructors and students should give this subject the most serious attention. Remember: Acute accent (') indicates simple musical accent, and the grave accent 0) indicates composite musical accent.

CONVERSATION. 1.

Gaar du paa skolef jeg [jei] gaar paa

2. Ja,

i.

Do you go

2.

Yes,

3.

What do you do

4.

school (the school) ? I am learning Norse. Do you learn to speak

I

go

to school?

to school.

skole. 3.

4. 5.

Hvad

[va] gjfir [jfal

du paa skolenf Jeg Icerer ndrsk. Larer du at [aa] norskf

tale

5.

Norse?

at

i6 Nei, ikke endda. Hvad larer du daf

6. 7.

6.

No, not

7.

What do you

yet.

learn,

then? 8.

Jeg larer

9.

Er

at Icese norsk. let at Icere

8.

I

9. Is

det [dae]

learn to read Norse. it easy to learn

Norse?

norsk? nok'saa

10. Ja, det er

Observe:

i.

10.

let.

Yes,

it

is

quite easy.

That the following words have composite

musical accent (6, 2) skole, laere, tale, ikke, endda. 2. That noksaa has simple musical accent although it has more than one syllable (6, i). This is the 3. That in jeg, eg is equivalent to ei (4, i). case in many words: egn, region; tegn, sign; regn, rain; tegne, to draw; regne, to rain. 4. That h before v is silent (2, 4), and that g before j :

is

silent

(2,

3).

That the sign of the

5.

infinitive at

is

pronounced

aa.

Very important! 6. That in det, t is silent and e has the open sound (3, 7). 7. That in questions the verb comes before the subject. Forms like the English "Do you go" and "Are you going" are never used in Norse. 8. Review the paragraphs on vowels and determine which vowels are long, short; point out closed e, open e; closed o, open o.

LESSON

II.

NOUN. 7. i.

and

Nouns have number, Number.

gender, and case.

There are two numbers:

singular

plural. a.

Some nouns have

the

same form in both numword or words.

bers: brev, letter or letters; ord [or], b.

add tike

Some nouns form

the plural by endings.

dag (day), pi. dage; some add (week), pi. uker; some add -er: sing,

-e: sing,

(month),

pi.

maaneder.

Some

-r: sing.

maaned

17 c. 'Some nouns form the plural by changing the root vowel of the singular: mand mand, man men. d. Some nouns form the plural by changing the

root vowel and taking a plural ending: haand hand hands bok bpker, book books.

hcender,

;

1.

the plural form will be indicated either in full or as follows:

In the vocabularies

after the singular of the

word

Class a, by a dash Class b, by a dash ending Class c, by a dash with two marks

+

Class

d,

by a dash with two marks

-}-

brev,

.

dag,

e.

mand,

".

ending, .haand, ^er.

2. In many cases the final consonant of the singular is doubled when the plural ending is added. In such cases the added consonant will be given with the ending. that o changes to 3. Notice (bok bjzfker), that a changes to ae (mand maend), and that aa changes to ae

(haand

hsender).

Gender.

2.

There are two genders:

neuter

and

nominative

and

common. There are two cases:

Case.

3.

possessive. a.

The

possessive

is

formed by adding

nominative: nom. bok, poss. boks. b. -When the nominative ends in

-s,

-s

the

-s

to

is

added:

nom. Hans, poss. Hans's. Note

i.

We

might speak of three cases from the point

of view of syntax: subjective, objective, and possessive. But there is no inflection of the noun for the objective case; the

same form of the noun is used as subject and object. Note 2. The possessive is used more extensively in Norse than

in English. English expresses possession with the preposition "of" in many cases where N^rse requires the possessive case: Ukens dage, the days of the week.

i8

ARTICLE. There

8.

are

two

articles

used with the noun, the

indefinite article corresponding to a definite article

The

1.

and

an,

and the

the

singular

corresponding to the.

indefinite

article

is

used in

only, and agrees with the noun in gender. The common gender (c. g.) form is en, the neuter gender (n. g.) form is et.

Common gender. en mand [mann], a man. en kvinde [kvinne], a woman, en dag, a day. The

Neuter gender. et barn, a child,

et brev, a letter, et aar, a year.

not used with nouns denoting a perarticle son's profession or occupation when such nouns are unmodified and follow the copula: Han er laerer (He is a teacher;. But when the noun is modified, the article is used: Han er Note.

is

en dygtig [dygti] laerer (He is an able teacher). Other examples: Han er farmer, Han er advokat' (lawyer).

The

2.

definite article (postpositive article; see

17)

added to the noun as an ending; it agrees with the noun in number, and with the singular of the noun in is

gender.

DEFINITE ARTICLE. singular

c.

g.

:

singular n. g.:

en. et

plural:

ene

(

ne).

[e].

Singular.

Common

gender. manden, the man. dagen, the day.

Neuter gender. brevet, the letter. aaret, the year.

Plural maendene, the men. dagene, the days.

brevene, the letters. aarene, the years.

Note. The postpositive article offers considerable diffiBear in mind that culty to the English-speaking student.

19 this article

for

comes

agreement

Nouns

3.

after the

noun as

a suffix

and

is

inflected

number and gender.

in

possessive case used with the (postpositive) take the sign of possessafter the article: mandens; dagens; brevets, in the

definite article

ive

(-j)

etc.

The t of the neuter article is silent except be4. fore the possessive -s and in cases of special emphasis. In the singular the musical accent is not affected 5. by the addition of the postpositive article, although the word thus comes to have more than one syllable: brev, brevet

[brev'e]

;

aar, aaret

[aar'ej.

few exceptions, takes the composite

The

plural, with

musical

accent;

brev^ene, aar^ene.

DECLENSION. Plural.

Singular. Indefinite.

nom.: en mand [mann] poss.: en mands [manns]

maend [maenn] maends [maenns] Definite.

nom.: manden [man'nen] poss.: mandens [man'nens]

msendene [maen v nene] maendenes [maen v nenes]

Indefinite.

nom.: en kvinde [nn] poss.: en kvindes

kvinder kvinders Definite.

nom.: kvinden poss.: kvindens

kvinderne kvindernes Indefinite.

nom.:

aar

et aar

aars

poss.: et aars

Definite.

nom.: aaret [aa're] poss.: aarets

[aa'rets]

aarene [aaVene] v aarenes [aa renes]

20

is

Note i. Notice that in mand and kvinde, nd=nn. This a general rule with but few exceptions. Note 2. Words that end in e, add only n or t for the

postpositive singular.

Note

haand and bok have simple musical accent

3.

in the plural

Note

also

[haend'er, b0k'er]. As the possessive case

is regular (adding s to be sufficient to drill on the nominative only: en mand, maend; manden, maendene. Drill. i. Decline the common gender nouns dag, uke, maaned, giving the English equivalent with each form. 2. Decline the neuter brev, giving pronunciation and English equivalent of each form.

4.

the nominative),

it

will

CONVERSATION. 1.

2.

Hvad Vi

Er

igaar'f

mange

Icerte

ord

eller

1.

2.

vanskelig

li]f vi har idag er

4.

Leksen

5.

vanskelig. Var leksen

3.

[

4.

learnt

learn yes-

many words

Is the lesson for today easy or difficult?

The

lesson

day

is

we have

to-

difficult.

Nei, jeg tror leksen vi

6.

yesterday more difficult than this lesson? No, I think the lesson

Hvad

er

vanskelig sen f

del i

som

er

best em' te

Hvor'for

we had

yesterday was

easier than this. is it that is difWhat 7.

denne lek-

Det er den

the lesson

we had

lettere

ficult in this

8.

artik'el. 9.

We

we

Was

hadde igaar, var end [en] denne.

8.

?

5.

denne lekse?

7.

did

hadde end

vi

igaar, vanskeligere 6.

What terday

and sentences.

og

[6] satninger. leksen til idag' let

[or] 3.

Icerte vi

It

is

the

lesson?

definite

ar-

ticle.

er

den

be-

9.

stemte artikel saa van-

Why ticle

is the definite arso difficult?

skelig f 10.

Fordi den er ikke lik den engelske bestemte artikel.

10.

Because it is not like the English definite article.

21

Memorize the following declensions (nominative)

Drill.

and give the equivalent of each form in English. words have all been used as examples.)

(These

en skole, skolen, skoler, skolerne. en lekse, leksen, lekser, lekserne. et ord, ordet, ord (pi.), ordene. en student', studenten, studenter, studenterne. en present [presang'], presenten, presenter, presen-

1.

2.

3. 4. 5.

terne. 6.

en

artik'el,

artik'elen,

the omission of e before

artik'lerne.

artik'ler,

(Notice

the plural, also the simple musical accent throughout, which is common in words of 1

in

foreign origin.)

LESSON

III.

PERSONAL PRONOUNS VERB. at [aa]

Personal pronouns with present tense of at Vcere, to be. ha, to have.

jeg

bar,

9.

Singular. [jei]

I

have.

jeg er

dct [dae] bar,

it

[asr], I

du er, you ban er, he

du bar, you have. ban bar, he has. bun [hunn] bar, she has. den [den] bar, it has.

is.

bun

er,

she

den

er,

it

det

has.

er, it

am.

are.

is.

is. is.

Plural. vi bar,

de de

we

vi er,

have.

[di] bar,

you have.

[di] bar,

they have.

de de

we

are.

er,

you

er,

they are.

are.

1. The verb is not inflected for person and number, one form being used throughout the tense.

The simple

in Norse expresses the simand the emphatic forms of the ple, progressive, I lesser read, I am reading, I do read. English Jeg Second 3. person plural has two forms, de and /. 2.

the

:

tense

=

22

The

out of use, but

latter is falling

common

is

in liter-

ature.

Third person singular has two forms for it: Det is den, common gender, and det, neuter gender. it used as impersonal subject (Det regner, rains) and as introductory subject (Det er blit sagt at , it has been said that ). 4.

WORD

ORDER.

10. There are two kinds of word order, the norIn the inverted order the mal and the inverted. verb comes before the subject. 1. As in English, questions have the inverted order: Laser han? Is he reading?

Unlike the English, Norse has the inverted or-

2.

der whenever a sentence or clause begins with a part of the predicate. By part of a predicate is meant (a)

an adverb, (b) adverbial phrase, (c) adverbial clause, (d) predicate (attribute) complement, (e) direct object, (f) indirect object. a.

Nn

b.

Paa bordet

laser han. [bo're] laa

Now he On the

is

reading.

table lay a book.

der en bok. c.

d.

Da han aapnet boken, fandt han et brev. Lareren var det som hadde lagt brevet

i

When

he opened the book he found a letter.

The teacher

Brevet hadde han lagt i

/.

(laid)

letter in the

ken. e.

was who

it

had placed

bo-

The

letter

the

book.

he had placed in

the book.

boken.

Mig gav han

et

kort.

To me he gave

a card.

CONVERSATION. 1.

Nu

har vi en ny

Er den 2.

lekse.

i.

Neij den er meget

Now we

let.

2.

No,

it

have a new

Is

lesson.

vanskelig?

is

it

difficult?

very easy.

3.

Var leksen for langf

4.

Neij

3.

Was

the lesson too long? No, it was quite short.

den var nok'saa

4.

Liker de korte lekser?

5.

Do you

6.

sons? Yes, we like short lessons better than long

kort. 5.

6.

Ja, in liker korte lekser

7.

bedre end lange. Hvad handler leksen

om

8.

9.

10.

idag? Den handler om prono f mener. Hvilke pronomener har de lart idagf Vi har Icert pronomenerne jeg, du, ham

like short les-

ones. 7.

What

does the lesson

treat of 8. 9.

10.

It

today?

treats of pronouns.

Which pronouns have you learnt today?

We

have pronouns

learnt

the

(etc.)

(etc.). 11.

12.

Hvad

er et pronomen? Et pronomen er et ord

brukt

isteden

for

11.

What

12.

A

et

a pronoun? is a word used instead of a noun. is

pronoun

substantiv*. Drill. i. Form a simple sentence and change it by using various personal pronouns as subjects. 2. Review the words used and form original sentences (ten or more).

LESSON

IV.

DECLENSION OF PERSONAL PRONOUNS. 1

Personal pronouns have three cases

1 .

native, possessive, objective

Nominative

Possessive

Objective

Nist person: s.

pi.

jeg, vi,

I.

we.

min, my, mine.

mig, me.

vor, our, ours.

os,

us.

2nd person: s.

pi.

du,

you (thou).

de, you.

:

(accusative).

your (thy), yours (thine),

din,

dig, you.

deres, your, yours.

dere, you.

nomi-

3rd person:

25 3.

Hun

Iccste sin

bok

(sit

She read her book (her

4.

Hun

sine

IcEste

(sine brev). 5. De lassie sin

bpker

She read her books (her letters).

bok

(sit

They read

brev). 6.

De

let-

ter).

brev).

their

book

(their

letter).

sine

Icuste

bfiker

They

read

their

books

(their letters).

(sine brev).

Notice that this possessive pronoun is not inflected according to the number and gender of the subject, but according to the number and gender of the word modified. b. When the possessor (3rd person) is not the same as the subject, the possessive case form of the personal pronoun a.

is

used. 1.

2. 3.

Hun Han Han

hans brev. hendes brev. tok hans bok. laeste (read) laeste

De tok deres bok. Notice that this distinction between the use of the reflexive (sin, sit, sine) and the possessive case forms of the personal pronoun (3d person) avoids ambiguity. In the sentence "The boy took his hat," the possessive "his" does not indicate whether the hat belongs to the boy or to some one else. But in the Norse sentence "Han tok sin hat," the 4.

shows that the hat belongs to the boy; that the possessor is the same as the subject. And in the sentence "Han tok hans hat," the possessive case form hans shows that the hat belongs to some one else.

reflexive sin is,

2.

When

the noun, the tok hatten sin;

word denoting possession comes after noun takes the postpositive article: Han

a

Han

tok hat ten hans.

Drill. i. Change each of the sentences in sections i and b to this word order (word denoting possession after the noun). 2. Use each of the pronouns of the ist and 2nd persons in each of sentences i and 2 in section i, being careful to use the right words to denote possession.

26

VOCABULARY. Note.

Gender en

is

For system used in indicating plural, see indicated by the indefinite article (8, i).

laerer,

in-

teacher;

e,

structor.

en elev', er, pupil, student. en lekse [lekse], r, lesson. en tavle, r, slate. en vaegtavle, r, [veg, wall], er,

var,

learned

ut'taler, ut'talte,

gav,

pronounces, pronounced.

gave.

tok, took.

sentence.

who, which,

pro.),

(rel.

that.

paa, on. saa, then.

papir', n. g., paper. laerer, learns; teaches. laerte,

hadde, had. skrev, wrote.

som

blackboard.

en saetning,

7.

men,

(past tense).

but.

was or were.

Note. The past tense ending -te does not change the quantity of the root vowel; if long in the stem, it remains long also after the second consonant t is added.

READING. Jeg vore

laeser

bjzfker.

i

min

Han

bok,

og du

laeser

i

Hun

Vi

din.

laeser

men ban skrev boken men hun laeste den.

laeste ikke,

i

i

sin.

skrev ikke i sin bok, i Laereren skrev et ord paa vaegtavlen, og eleverne uttalte det. Det var ordet papir. Han gav eleverne papir,

og paa

det 1 skrev de ordene

som ban

uttalte.

De

skrev

i linjer, gav ham papirerne, og ban laeste dem. Laereren gav os en lekse paa to sider (two pages

ordene

long). Jeg laerer min, du laerer din, og skrev sine ord og laeste sine lekser;

De

hun

men

laerer sin. 2

bp'kerne

sine laeste de ikke.

Note i. The adverbial phrase paa det causes the inverted order skrev de (10, 2, b). Note 2. In this clause the object is placed first, hence the inverted order laeste de (10, 2, e).

27

COMPOSITION.

4.

letter. 2. He wrote me a letreading his letter and he is reading mine. are reading our letters. 5. He took his (own)

I

I.

ter.

wrote him a

I

3.

We

am

He took his (another's) book. 7. 6. 8. He pronounces teacher gave us our lessons. words and we write them on the blackboard. 9.

Our

them

on

book.

students

learned their sentences and wrote

the

The

10. They were writing paper; the teacher read them. n. They letters; he wrote his and she wrote hers.

read their lessons he read his and she read hers. 12. I gave you (sing.) paper and you wrote your lessons on I gave you (pi.) paper and you wrote your lesit. 13. He wrote his sentence on his paper. son on it. 14. She wrote a letter on her paper. 16. I gave them 15. ;

paper and they wrote their lesson on

LESSON

it.

V.

DEMONSTRATIVE PRONOUNS. The demonstrative pronouns are denne These den (that), and hin (that, yonder). (this), and with the noun in with number, pronouns agree the singular of the noun in gender. 13.

Plural.

Singular. 1.

c.

g.,

denne, this

n. g., dette, 2.

3.

c.

g.,

den

disse> these

this

that

de

n. g.,

det [da], that

c.

hin,

g.,

that

n. g., hint, that I.

monly

(remote) (remote)

except

in

those

hine> those (remote)

The demonstrative hin used

[di]>

(hint, hine}

elevated

style.

is

It

not comrefers

to

28 that which

is

remote

in

time and space;

it

also refers

something previously mentioned. Denne og hin are sometimes used in the sense: the latter, the former.

to

2. The demonstrative den (det, de) is identical form with the personal pronoun, 3d person, common gender (9, 4). When this demonstrative is used substantively, it can be distinguished from the personal pronoun by means of its stronger emphasis: DEN var god, That was a good one; Den var god, It was good

in

(a good one). jectively, there

When

the demonstrative

is

used ad-

no noun comes after the copula and the demonstrative comes before the copula, there is no

When

3.

is

cause for confusion.

the

agreement in gender; the neuter only is used: Dette er en lang lekse. (Compare: Denne lekse er lang.) In the case of a plural plural

may

lange lekser.

noun

be used:

either the neuter singular or the Dette er lange lekser; Disse er

The neuter

is

used most.

Drill. i. Use each of the demonstrative pronouns with the following common gender nouns, giving (i) singular, (2) plural: bok, mand, kvinde, dag, uke, maaned, lekse, laerer,

elev. 2. Use each of the demonstrative pronouns with the following neuter gender nouns giving (i) singular, (2) plural: brev, aar, barn (pi. barn or bjzfrn).

Adjectives have two declensions, the strong

14.

and

the

In the strong declension the adjective agrees 1. with the noun in number, and with the singular of the

noun

in gender.

b.

Singular common gender is uninflected: lang. Singular neuter gender adds t: langt.

c.

Plural, either gender, adds e: lange.

a.

2.

In the weak declension both genders and num-

bers have the

same form (the

sing. n. g.,

lange;

lange;

pi.,

plural form)

:

sing.

c. g.,

lange.

Note. There are some irregularities in forming neuter and the plural; these will be taken up later.

the

STRONG DECLENSION. Plural.

Singular. 1.

c.

g.,

n. g., 2.

c.

g.,

en lang lekse et langt brev

lange lekser lange brev

en stor bok hus (house)

store hus

n. g., et stort 3.

c.

g.,

en varm dag

varmt (room)

n. g., et

vaerelse

store b0ker

varme dage varme vaerelser

i. Give the strong declension of the following ad(Model: lang langt lange): ny, new; sterk, strong; 1 svak, weak; kold [koll ], cold; het, hot; hel, whole; rund 2 [runn], round; ung, young; bred [bre], broad; smal, narrow.

Drill

jectives.

Note d

is

e

is

d

i.

is

Note

d

2.

is

1 to form 11. Similarly form nn (exceptions). but may be pronounced when plural

assimilated with

assimilated with

n

silent,

to

added.

The

strong forms are employed when the used (a) as a predicate adjective, and adjective attributive modifier of a noun not preceded as an (b) other by any limiting word. 15.

is

1.

a. b.

2. a. b.

3.

a. b.

er lang. er en lang dag. Brevet er langt. Det er et langt brev. Huset er stort. Det er et stort hus.

Dagen

Drill. i

and 2.

4.

Det

i.

Use

the adjective

er lange. skriver lange

a.

Dagene

b.

leg

a.

Husene

b.

Vi har store hus.

brev. 5

varm (warm,

er store.

hot) in examples

3.

Use the adjective

hvit (2, 4)

in

examples 3 and

5.

3.

Form

original sentences using adjectives given in Drill

under Strong Declension (14).

The

16.

forms of most adjectives are

neuter

used as adverbs. Adverb.

Adjective. c.

n.

g.

g.

langt, far

lang h0i (high)

langt h0it

h0it, highly, loudly

god

godt [got]

godt, well

[go], (good)

VOCABULARY. et blad

en

[bla],

side,

,

leaf.

et ord [or], en bokstav',

sent, late

word.

,

-er,

letter

(of

the alphabet).

en

linje,

et

sprog

lan-

,

guage. n.

papir',

g.,

(weak form),

first.

sorte (pi.), black.

class.

paper

(sub-

saa, so.

paa, on.

stance). et papir', klar, clear.

each.

each.

let (pi. lette), light, easy. fjzfrste

r,

g.,

quite. g.,

laenger, longer.

[sprag],

en klasse,

much.

(adj.: sen).

ganske (adv.), hver [vser], c. hvert, n.

line.

r,

n. g.,

meget,

page.

r,

som

(rel. pronoun), which, that, for, because.

er, (a) paper.

mange, many.

who,

READING.

En bok

bestaar' av (consists of) mange blad. Hvert og hver side bar mange linjer og ord.

blad bar to sider,

Bokstaverne er sorte men papiret er hvitt. i en ny bok, for da er ordene klare. ;

Det er

let

at laese

Denne

Den er laenger end lekse er ganske lang. Det er ikke let at laere lange

leksen vi hadde igaar. lekser i et nyt sprog.

Der

er

mange

Han kom

clever

i

klassen.

En ung

gut

kom

sent, for ban hadde saa langt at gaa. idag. Dette er bans f^rste dag paa skolen.

LESSON

VI.

DEFINITE ARTICLES. 1

There are two

7.

definite articles

:

the preposi-

adjectives, and the postpositive placed added as a suffix to the noun. Both articles agree with the noun in number and with the singular of the noun in gender.

before

tive

Plural.

Singular.

c.

g.,

n. g.,

c.

Prepositive Article. de [di], the

den, the det [dae], the

en,

g.,

ct

n. g.,

Note.

Postpositive Article. ene [ ne], the

the [e],

the

Both

definite

strative pronouns.

The

articles

derived

are

prepositive article

the demonstrative pronoun den demonstrative pronoun takes a

is

from demonidentical with

de) except that the strong emphasis and the The postpositive prepositive article is not emphasized. article is derived from the demonstrative pronoun hin (hint, In Old Norse this demonstrative was added to the hine).

noun

as the article

18.

takes the

is

(det,

now.

After the prepositive

weak

article

the

adjective

or definite form.

Note. Review 14. For convenience the weak declension form of the adjective is called the definite form, as it is used with nouns used definitely. (See 19.) Plural.

Singular.

5.

den lange lekse det lange brev den nye bok det nye hus den unge mand

6.

det hvite papir

1.

2. 3.

4.

de de de de de de

lange lekser lange brev

nye bfiker nye hus unge mcend hvite papirer

32 DrilL i. Change each example to the indefinite use of the noun, using the proper form of the indefinite article (8, i) and the proper strong form of the adjective (14). 2. Give all the nouns used in the examples, both singular

and

plural,

with the postpositive articles and without the

adjectives.

In

3.

colloquial

language,

and

a

to

great

extent

in

both the prepositive and the postpositive Give the examples as they are, adding the proper form of the postpositive article: den lange leksen, etc. literary language, articles are used.

19.

Summary.

The weak form

of the adjective

used (1 ) in direct address, (2) after the prepositive article, (3) after a demonstrative pronoun, (4) after a possessive pronoun, (5) after a personal pronoun in the possessive case, and (6) after a noun in the

is

possessive case.

Direct address: kjare ven, dear friend.

1.

Prepositive article book.

2.

new

Demonstrative pronoun

3.

new

this

(17,

Possessive pronoun book.

Pronoun

5.

den nye bok, the

:

(13)

denne nye bok,

:

book.

4.

new

18)

(12)

in possessive case

new book. 6. Noun in possessive bok, the boy's new book.

:

min nye

(n)

:

bok,

my

hans nye bok,

his

Note.

case

(7,

3)

:

guttens nye

In colloquial language, and to a great extent in is used with a noun

literary language, the postpositive article

modified by a demonstrative pronoun. Drill. i. Change the modified nouns from singular to plural and observe carefully which of the modifying words

undergo 2.

(Plural of ven is vernier.) brev for bok and use both singular and Vary this exercise by using other nouns and adinflectional changes.

Substitute

plural. jectives. 3.

Use other possessives

in

examples

5

and

6.

33

Both strong and weak forms of

20.

adjectives

be used as nouns.

may

1. Some adjectives have become pure nouns and are inflected as nouns: et onde (adj. ond, bad, evil), ondet, onder; det onde, de onde. These forms all take

the possessive.

Most adjectives used

2.

postpositive article

as nouns can not take the

and are not

inflected in the plural as

nouns, but as adjectives: en blind (blind person), de en blinds, den blindes, de blinde (the blind people) ;

blindes.

Note. Adjectives used as nouns may be modified by other adjectives: den stakkars blinde, the poor blind (man).

VOCABULARY. An

Explanation.

r after the adjective indicates that

it

is

Irregular adjectives have the common gender singular given, the neuter singular is given or indicated in the first space following, and the plural is given or indicated in the second space following. A dash inflected regularly (see ny, hvit).

represents the given form. Thus, in sort the neuter is like the common gender, and in blaa the plural is like the singular common gender. Nouns with the plural ending given as e(r) omit the r in the plural definite: hattene.

en skole, r, school. en hat, te(r), hat. en hanske, r, glove. et hjem, home.

ny,

,

hjemme,

at

paa skolen, kridt,

at

n.

g.,

home. at

chalk.

gaa, to go. (at gaa paa skole, to go to school,

gaar, *ar,

attend pres.

pres.

tense of at gaa. ta,

take, gflc,

blaa,

t,

e, ,

indefinite

black. blue.

pronoun: one,

meget, much. der (adv. of place and expletive), there,

uten, without.

).

tense of at

,

they.

[aa]

to

white.

r,

sort,

man,

school.

new.

r,

hvit,

past tense of at gaa.

to

til,

om

to.

[omm], about; concern-

ing.

at skrive, to write.

34

READING. Jeg bar en ny hat og nye hansker. Jeg tar min nye hat og mine nye hansker og gaar paa skolen. Der Vi laerer laerer vi (10, 2, a) at laese og skrive norsk. lekserne hjemme.

Paa skolen laser

vi

(10, Der

skriver paa vsegtavlen eller paa papir. nye ord at laere. Vi skriver de lange ord

;

2,

er

og mange

b),

men de

uten at skrive (without writing) dem. Paa skolen er der (10, 2, b) store vsegtavler.

korte

laerer vi

tavlerne

Paa

er sorte.

skriver

vaegtavlen

Vaeg-

man med

Kridtet skriver hvitt paa den sorte vaegtavle; blyanten skriver sort paa det hvite papir. Blaekket

kridt.

men

som man skriver paa hvitt papir med, er sort Paa blaat papir skriver man med hvitt blaek.

Han

skrev

sisting of)

mange

Han

om

skrev

Det var

et langt brev.

om

Det var

sider.

om

de lange lekser,

sin

eller blaat.

brev paa (conskolen ban skrev.

et

nye

Iserer,

og de

nye clever som gik paa skolen.

COMPOSITION. I.

He

has

books, and his

my new new

hat.

gloves.

learned their lessons.

4.

He

2. 3.

took his hat, his

They went home and

She had a long

letter

to

She wrote long letters about the school and 5. the new students. 6. At school [on the school] we write.

have new blackboards. with white chalk.

8.

7.

On

blackboards

The chalk

we

write

writes white on the

We go to school. There we read 9. (10, 2, a) our lessons; but we learn them at home. 10. Are you (s.) reading? Do you (pi.) read? I was I read. u. The glove, the new glove, my reading.

blackboard.

new gloves. new word.

12.

A

word, a new word; the word, the

35

LESSON

VII.

CONJUGATION SIX TENSES. 21. at

The

principal parts of a verb are: infinitive,

Icsse; present

tense,

perfect participle,

Other examples

past tense, leeste;

lesser;

and

Icest.

:

ha

Infinitive:

at

at vasre

at skrive

Present tense: Past tense: Perfect participle:

har

er

skriver

hadde

var

hat

vasret

skrev skrevet

As time is divided into present, past, and future, so the corresponding tenses are spoken of as present tense, past In the case of a verb denoting tense, and future tense. action as at laese (to read), the present tense (laeser, reads) denotes the action as going on in present time, the past tense (laeste, read) denotes the action as going on in past time, and the future (skal laese, shall read) denotes the action as

going on in the future. These tenses are called simple or primary tenses. But a verb may also denote action completed in the present, in the past, or in the future. This requires the corresponding perfect tenses. Present perfect (har laest, have read) denotes that the action is completed now, past perfect (hadde laest, had read) denotes that the action was completed at some time in the past, and future perfect (skal ha laest, shall have read) denotes that the action will be completed at some time in the future. These tenses are spoken of as compound or secondary tenses.

SIX TENSES

INDICATIVE.

Infinitive: at lase, to read.

see present:

Jeg '

past: future:

"

laeser laeste

skal laese

(Other principal parts,

21.) I

" "

read (am reading) read (was reading) shall read (be reading)

pres. perf.

Jeg har laest " hadde laest " skal ha laest

:

past perf.: fut. perf.:

I

" "

have read (been reading) had read (been reading) shall have read (been reading)

Infinitive: at skr'vue, to write. '

past: future:

'

"

pres. perf.: "

past perf.

:

fut. perf.:

I

"

skrev

"

skal skrive

har skrevet hadde skrevet skal ha skrevet

Infinitive: at vcsre, to be. "

past: future:

" "

pres. perf.

past perf.

:

"

:

" :

"

var

"

skal vaere

har vaeret

" [vaert] "

hadde vaeret skal ha vaeret

"

(Other

Jeg har " hadde

present:

"

skal

har hat " hadde hat " skal ha hat

past perf.: fut. perf.:

21.)

prin. parts,

write

wrote shall write

have written had written shall have written 21.)

prin. parts,

am was shall be

have been had been shall have been 21.)

prin. parts,

have had

ha

"

pres. perf.:

"

I

Infinitive: at ha, to have.

past: future:

"

(Other

Jeg er

present:

fut. perf.

(Other

Jeg skriver

present:

shall have have had had had shall have had

Suggestion: Copy the conjugations in parallel columns; underline the principal parts of each verb; then compare the forming of the tenses, especially the future and the perfect tenses. What auxiliary is used to form the future? Past perfect?

22.

Future perfect?

Analysis of the

six tenses,

indicative

mode.

1. The present tense consists of an inflected form of the verb, usually the infinitive 4~ r: ^ser, skrirer.

Exception, 2.

The

er.

past tense consists of an inflected form of

37 the verb, either a tense ending (las-\-te) or a change of the root vowel (skrev). The future tense consists of the infinitive with 3.

skal (or vil} as auxiliary: skal lase, skal skrive. The present perfect tense consists of the perfect 4. participle of the verb and the present tense of at ha as auxiliary: har last, har skrevet. The past perfect tense consists of the perfect 5. participle of the verb and the past tense of at ha as auxiliary: hadde last, hadde skrevet. 6. The future perfect tense consists of the perfect participle of the verb and skal ha as auxiliaries skal ha :

Iccst,

skal

ha skrevet.

i. Review paragraph n. Drill. Conjugate the verbs given above with each of the personal pronouns as subject. 2. Make complete sentences of the given verbs, selecting suitable subjects, objects, predicate adjectives, and other modifiers. Employ each tense in succession with the rest

of the sentence

unchanged except where changes are neces-

make sense Note i. As in English

sary to

.

the present tense is often used Ex.: Gaar du snart? Are you going soon? Note 2. As Norse does not use an auxiliary equivalent to do, questions like "Does he write?" must be changed to "Writes he?" before translating. in a future sense.

Note 3. Verbs denoting change of place or condition generally take the verb at vaere as auxiliary to form the perfect tenses: er kommet, has (is) come; var reist, had (was) gone.

23.

Word

order.

auxiliary comes before the

In

the

subject,

inverted

and

the

order

the

main verb

after the subject.

In the future perfect tense the subcomes after ject sf(al or vil. Note.

See

10.

culty to beginners, careful attention.

As word order

offers considerable diffithe subject should be given the most

a.

Nu

b.

bok. / boken har

liar

han

last en

Now

ny

He

han Icert meget nyt. Naar du kommer hfem,

c.

he has read a new book. has learnt many new things in the book.

When

you come home, I show you something new.

skal jeg vise dig no get

shall

nyt.

Varmt har det v&ret hele dagen. Pengene skal du ha

d.

e.

warm

has been

It

You

faat f0r klokken tolv.

shall

all

day.

have received the twelve

before

money o'clock.

Mig har han

f.

He

en ny

git

24. 1.

the

a

new

Rules.

Most nouns ending -e

plural ending onkler. -\- er

=

onkel 2.

me

has given book.

bok.

Adjectives ending in

the plural ending -e

= egne.

-er\

-el,

simpel

:

and

in -el,

and

drop e before

-\-

e

=

spstre;

e before

drop = simple; egen

-en, -er,

e

-f-

-er,

sister

e

-\-

3. Adjectives ending in -el, -en, -er preceded by double consonant, drop both e and second consonant be-

fore plural e ==. vakre.

ending

e

gaminel

:

-f-

e

= gamle; vakker

-f-

VOCABULARY. en

familie

family. en far (or

[fami'lie],

fader,

pi.

r,

faedre,

ancestors), father. en bedstefar [bestefar],

en bror (or broder), br0dre, brother.

s0skende

grandfather.

en mor (or moder), m0dre, mother. en bedstemor, grandmother. forael'dre, parents ular except far

en datter, d0t're, daughter. et barn, (bjzfrn), child, en soster, sostre, sister.

(no sing-

and mor).

Dedsteforaeldre, grandparents. en s0n, ner, son.

(pi.),

collective for

brother and sister (without

regard to number). s0skendebarn, b0rn, cousin (either

sex).

en faet'ter, en kusi v ne, an).

e, r,

cousin (man), cousin (wom-

39 en on'kel, onk v ler, uncle. en tante, r, aunt. at tale (taler

at

talt), to

talte

speak, to talk.

gav

git), to give.

at ta (tar

tok

tat), to take.

at elske

(elsker sket), to love.

elsket

sang

t,

el-

bodd), to

me, amusing, (used

in

idio-

matic expressions), her, here,

hos, by; with.

ingen

bodde

bo (bor

morsom,

interesting

at gi (gir

at

synge (synger sunget), to sing.

no;

(n. g. intet; pi.

ingen),

none.

dwell, reside, live.

READING. Her bor jeg (10, 2, a) og vor min mor far, og mine sjztekende. Vi bar Der Iseser vi og synger og har det det godt hjemme. morsomt (i. e., have a good time}. Vore bedsteforseldre bor hos os. Det er morsomt at tale med dem. Min onkel er fars bror. Mors bror er ogsaa vor onDeres b0rn kel, og mors og fars sp'stre er vore tanter. er vore s^skendeb^rn. har Vi mange so'skendeb^rn,

Her

er mit hjem.

familie:

baade

min

faettere

og

kusiner.

Et barn elsker seldre,

hjem, sine s^skende og sine forog forseldrene elsker sine b0rn. En so'n eller en sit

som

ikke elsker sine forseldre, er ingen seta, er ingen datter. Og forseldre som ikke elsker sine sinner og d^tre, er ingen foraeldre. datter

COMPOSITION. you sang, he has sung, they have sung. with spoke (med) him. He had not spoken with them. 3. She lives with us. She is our cousin. 4. Did i.

2.

I

sing,

I

you read his letter? No. Have you read it? 5. I gave him a book, but he has not read it. 6. He gave He gave it to his the book to his cousin (masc.). 7. cousin (fern.). 8. She was writing a letter about her school, her teacher, and her books. 9. My aunt is my

40 mother's

Our

sister,

but your aunt

is

your father's

cousin (masc.) and his daughter

is

10.

sister.

uncle's children are our cousins; his son

is

our

our cousin (fern.).

LESSON VIII. CONJUGATION STRONG AND WEAK. 25. Verbal stem. The verbal stem is the infinitive minus the final unaccented e: Ices from at Icese; sfyriv from at strive. In verbs which do not have this -e, the stem and the infinitive are alike: bo from at bo (to dwell) se from at se (to see). ;

26.

There are two conjugations,

Conjugations.

the strong

and the

The strong conjugation forms its imperfect tense 1. a change of the root vowel: skrive skrev; vaere by var; synge sang. 2. The weak conjugation forms its imperfect tense by adding endings to the verbal stem. For convenience, the verbs of

conjugation are classed

this

as follows:

Class

I

adds

participle: at laese Class III adds participle: at

for

et

participle: at elske Class II adds

bo

In vocabularies,

imp.

elsket te

for

imp.

laeste

dde bodde

tense,

and

et

for

perf.

and

t

for

perf.

and

dd

elsket.

tense,

laest.

for imp.

tense,

for perf.

bodd.

weak verbs

will

be designated by these will have imp.

numbers; strong and irregular verbs tense and perf. part, given in full. class

27.

The

the infinitive bor.

:

present tense

at elsfye

is

formed by adding

elsfcer; at Icese

Iceser; at

-r to

bo

41

There are a few exceptions. At vite (to know), pres. tense 'vet; at vccre, present er ; at gj0re (to do), present gj0r; at bare has both the regular barer and the irregular

beer.

The

present tenses.

auxiliaries

skal

(Other modal

and

vil

auxiliaries,

are irregular 75).

INTERROGATIVE PRONOUNS. 28.

Interrogative pronouns are

ken.

DECLENSION. Singular.

:

/ivem, hva d, hvil-

42

Which Which

Hvilket brev er ditf Hvilke brev er dine?

letter is

yours? yeurs?

letters are

Hvem, hvad, and hvilken all have the possessive 4. Hvis is used adjectively, but is not inhvis (whose). flected: hvis bok, hvis brev; hvis bpker, hvis brev (pi.).

Hvad

5.

for en

pronoun.

also

is

The neuter

is

used as an interrogative

hvad for

and the plural

ett,

hvad for (no gen). Ex.

Hvad

:

for en bok er

What book

this

is

?

dettef

Hvad Hvad

for ett brev er dettef for (nogen) bfiker

What letter What books

is

this?

are these?

er dettef

Note

i.

agreement

Note

2.

What

dag!

Note

3.

The demonstrative pronoun

is

not inflected for

constructions given above. Hvilken is used in exclamations: Hvilken vakker a fine day! Hvad for en (ett) is similarly used, but in an

in the

For en vakker dag! What a fine Sometimes only for is used: For varme og vei! What ful) heat and roads! Note 4. Hvem is originally the objective form, but is used also in the nominative in the place of hvo, a form used only in solemn style. abbreviated form:

A personal pronoun after a copula

29.

Third person may

in the objective case.

is

also

day!

(aw-

now now

usually

be used

in the nominative.

Ex.

Ham

:

Det

er mig.

Er

det dig?

Det

er

ham

(or /tan).

(/tan) er det.

Note. There is a tendency among recent writers to use only the nominative after the copula: Det er jeg. Er det du? Det er ban.

VOCABULARY. en handling [nn], action.

er,

act;

et

ver'bum,

ver v ber;

ver'bet, verb.

def.,

43 er, c. g., time,

tid,

tense [d

often silent]. or nu'tid prae'sens

now), present tense. imperfek'tum or for 'tid

at faa

faat [faatt],

fik

to get.

is

(nu,

igaar', yesterday.

imorgen (for,

before), imperfect (or past) tense,

v

to-mor-

[ima ren],

row.

imorges [ima

v

res], this

morn-

ing.

at bruke, II, to use.

ikveld [ikvell'], this evening.

at kalde

meget, adv., very, en (with stress), one meral and indefinite

[kalle], II, to call;

to name. at ut'trykke, II, to express. at handle, I, to act. at

handle

om,

or

handle, to treat sterk,

svak, idag',

om-

noun; the

article

[an], other; other.

weak.

is

out stress),

anden

of.

strong.

r, r,

at

(nu-

prowith-

av,

en

,

an-

of.

to-day.

Note. drop the

Verbs with a double consonant like uttrykke consonant along with final e to form the stem: this stem the proper tense ending is added: ut-

last

uttryk; to

trykte, uttrykt.

READING. Idag har vi (10, 2, b) en ny lekse. Den er meget Vi lang, men imorgen faar vi en kort en (ind. pro.). Leksen handler om liker korte lekser, men ikke lange. Det uttrykverbet. Et verbum er et ord i en saetning. En av verker handling. Verbet har mange tider. bets tider kalder vi prsesens eller nutid, en anden kalder vi imperfektum eller fortid. Hvem har ikke laert leksen sin idag?

Jeg har laert baade den igaar og imorges. paa Min bror laerte ikke sin lekse til idag. Igaar laeste han en ny bok som jeg har git ham. Hvilken saetning eller hvilke saetninger er det som du ikke har laest? Jeg har laest alle saetningerne. Hvilket ord eller hvilke ord er det du ikke har laert ? Det er

min godt; jeg

verberne.

laeste

Hvilke verber?

Det er verbet

at

handle

44 at brake. Verbet at handle har imperfektum paa -et; verbet at bruke har imperfektum paa -te. Disse er svake verber. Det sterke verbum at skrive har skrev

og verbet

i

imperfektum.

COMPOSITION. i.

Whose today

Whose book? Whose books? Whose letter? 2. letters? Which lesson have you studied for read to (lit., today) ? 3. Which word is it you have not learned

(sing.)

son to today)

? _ 4.

Which have learned (10,

-te

in today's lesson

Which verbs have

(lit.,

the les-

-et in past

tense?

5. Yesterday we new which were they 2, b) many words; 6. Who is it? It is I (me) it is we (us). Is (it) ? Is it you (pi., dere) ? Which book it you (s., dig) ? was it you were reading yesterday? 8. Now we have studied many long lessons and learned many new words

in

past

tense?

;

and sentences.

LESSON

IX.

NUMERALS. Numerals are cardinal and

30.

Cardinal

1.

numbers

ordinal.

how many:

tell

fern,

five;

syv, seven.

Ordinal numbers give the position

2.

femte,

fifth

;

en

(n.

g.,

ene). 2.

a series:

Ordinal.

Cardinal. 1.

in

syvende, seventh.

ett;

def.

den "

to.

1

f^rste,

anden 2

iste.

[an], 2den.

'

3. tre. 4.

fire.

5.

fern

tredje, sdje. "

" [fern].

fjerde

[fjaere], 4de.

femte,

Ste.

45 6.

seks

7-

syv.

8.

otte.

den

[seks].

sjette, 6te.

"

syvende, 7de. "

" 9.

ni.

"

10.

ti.

11.

elleve.

"

"

12.

tolv

13.

tretten.

14.

fjorten.

[toll].

ottende, 8de. niende, 9de. tiende, lode. ellevte

tolvte

lite.

[ellefte],

I2te.

[tollte],

" trettende, I3de. "

16.

femten. seksten

17.

sytten

15.

" "

[seisten]. " [sjzftten]. :<

18. atten.

fjortende,

I4de.

femtende, isde. sekstende, i6de. syttende, i7de. attende, i8de.

"

19. nitten.

nittende, igde. '

20. ty've. '

21.

en

22.

one and twenty). to og tyve (two and

og tyve

(i.

e.,

'

tyvende, 2ode.

enogtyvende, 2ide. toogtyvende, 22de.

twenty). '

30. tredive 31.

[tred'deve]. '

en og tredive.

tredivte

[tred'defte]. enogtredivte, 3ite.

'

40. firti 50.

fir

'tiende, 4ode. fern 'tiende, sode.

[fjzfrti].

fem'ti. '

sekstiende, 6ode.

60. seks'ti. '

70. syt'ti

[s0tti].

"

80. ot'ti.

syt' tiende, 7ode. ot' tiende, Sode.

'

nit' tiende, gode.

90. nit'ti.

100.

hundrede.

101.

hundrede og

'

en.

hundrede

og

f0rste,

og

anden,

loiste. 102.

hundrede og

'

to.

hundrede I02den.

200. to

hundrede.

1000. (ett)

tu'sen,

tus'ind(e). loooooo. (en) million'

eller

(pi.

-er). i. The ordinals are used as adjectives; hence they be preceded by the prepositive article (den, det, de). Anden is declined: n. g. andet [ant or annet].

Notes.

may 2. 3.

hundrede and tusen have no ordinals.

In rare cases.

46 hundrede

is

used as ordinal, but this should be avoided

if

possible.

Pronominal use of numerals: en, one; den ene, the one. b. en anden, another; den anden, the other; det andet, the other; de andre, the others,

4.

a.

for det f0rste, in the

c.

second place,

place; for det andet, in

first

etc.

Fractions are formed by adding del: en halvdel, en

5.

en fjerdedel,

tredjedel,

etc.

VOCABULARY. et aar,

,

alt'saa,

year.

en en en en

uke,

r,

dag, time,

e,

et

(en) minut',

maaned,

month. week.

r,

a

day. hour.

min-

meget), much, be able. Kan is followed by infinitive without at. In the inverted

kan,

ute.

etsekund' [nn], er, second. hver, t, every (each of two or more).

(n. g.,

can;

word order ( 10, 23), the subject comes between kan and the

from.

fra,

nogen

conjunction),

megen ter,

ind.

[noen],

consequently

then,

(a conj. used very freely, often without the force of

er,

pro.,

at ta

tok

infinitive. tat, to take.

saa, then, so, thus. Naar .then. saa, when.

some.

.

.

READING. Der er ogsaa er aar, maaneder, uker og dage. For sekunder. det minutter timer, f0rste har vi og Saa har vi maaneI et aar er der 12 maaneder. aaret. Der

den.

I

saa 12

en maaned er der 4 uker.

X

[gange] 4

uker, eller

I ett

48 uker.

aar er der

Men

alt-

der er 52

nogen dage over 4 uker i en uke er der 7 dage. Nogen maaneder I den ene maaned, har 30 dage, andre har 31 dage. f men hvert er der 28 februar, jerde aar har den 29. dage

uker

i

et aar; altsaa er der

hver maaned.

I

;

De maaneder som

har 31 dage er: den

i

,

den 3

,

47 den 8 den 10 den 7 den 5 og den 12 Hvilke maaneder er det som bar bare 30? (Designate by ordinals). Hvilken maaned bar bare 28? I en dag er der 24 timer, i en time er der 60 minutDer er altsaa ter, og i et minut er der 60 sekunder. 60X60 sekunder i en time, eller 3,600 sekunder. I en ,

,

,

dag er der

altsaa

24 timer,

Nu

.

,

eller

1,440 minutter, eller

4 maaneder paa 30 dage hver, 7 maaneder paa 31 hver, og en maaned paa 28

86,400 sekunder. dage.

I ett

dage, 8,760 sekunder.

er der

aar er der altsaa 12 maaneder, 52 uker, 365 timer,

525,600 minutter,

eller

31,536,000

COMPOSITION. I. it

that

This (n. g.) is a long lesson and there is much in new. 2. But when we have learned this (n. g.)

is

we can (saa kan vi) use it in other lessons. 3. We have now had seven lessons this is the eighth. 4. There are from ten to thirty new words to learn in each lesson. When we learn the words well we can 5. use them in sentences. 6. Now we are writ(10, 2, c) sentences ing long every day. 7. Some of the sentences ;

We

are long; they have from ten to fifteen words. 8. learn one lesson each day, or five lessons each week,

How many

or twenty lessons each month. 9. are there in a minute? 10. How there in an hour?

day?

12.

u.

How many

How many

many

seconds

minutes

are

hours are there in a

days are there

in a

year?

48

LESSON

X.

COMPOSITE WORDS. Words

31.

noun prefixed

are

compounded very

A

freely.

noun often takes the pos-

to another

an adjective prefixed often takes the form of the weak declension.

sessive ending;

Noun

=

noun: aar -j- tid 2. Adjective -f- noun: styg storm, bad weather. 1.

-J-

3.

Preposition

-f-

4.

Preposition

+

5.

Verb

-f-

noun verb

:

:

noun: sove

i

aarstid, season.

= = =

-{-dag

til -f-

=

veir

-j-

idag, to-day. tiltale, address.

tale

sovevcerelse ,

veer else

-f-

styggeveir,

bedroom.

When

32.

nouns are compounded, the

mines the gender:

Aar -f-

+

(n. g.)

= solskin

skin (n. g.)

Pronunciation:

33. ing on

tid (c. g.)

~ig

have g

=

aarstid (c. g.)

last deter-

;

sol (c. g.)

(n. g.)

Adjectives and adverbs end-

silent: deilig

deili.

VOCABULARY. en aars'tid,

er,

season of

the year.

en en en en en en en en en en

sommer, somre, summer. v

vin'ter, vin tre, winter.

h0st,

fall.

r,

stjerne,

dag,

r,

e,

moon. star.

day.

nat, naet'ter, night.

storm,

et lys,

,

e(r), storm. light.

sne,

c.

g.,

e, g.,

wind.

weather,

snow,

regn [rein], n. g., rain, 1 at regne regnte regnet, to rain.

vaar, spring. sol, e, sun.

maane,

en vind [nn], veir [vaer], n.

varme, c. at skinne [sjinne,

g.,

heat,

skinte etc.],

to

skint shine,

at sne, III, to

snow,

deilig,

fine, beautiful,

,

e,

delightful,

varm,

r,

warm,

49 kold hel,

[11], r,

ganske, indecl. adj. and adv.,

cold.

r,

whole.

saa'dan,

quite, entire(-ly).

ne, such.

t,

igjen', again,

t, styg, ge, bad; opposite of pretty.

som,

(rel.

that;

pro.),

(conj.)

laenge, adv., long. saa'ledes, thus, at, sub. conj.,

who, which,

that.

as.

Notes. i. Names of seasons of the year and divisions of time (except aar, minut, and sekund) are common gender. 2. The perfect participle (regnet) and the singular definite of the noun (regnet) are spelled alike. The participle has

composite musical accent (see 6), the noun has single muv sical accent and t silent: regnet [rei net], rained; regnet [rei'ne], the rain. 3.

Names

of the seasons often take the postpositive article

where English does not require the

definite article.

Observe

carefully such instances in the reading and composition that follow.

READING. Aaret har 4 aarstider. h0st

ter,

og

vaar.

Disse kalder vi sommer, vinsaa fjzfrste aarstid

Vaaren er den

kommer den varme sommer,

;

saa hasten og den lange,

kolde vinter.

meget varm, og vinteren kold; men og hasten ogsaa. Om vaaren regner det meget da regner det ofte hver dag. Om sommeren Men naar vinteren komregner det ikke saa meget.

Sommeren

vaaren er

er

deilig,

;

mer

er det noget ganske andet (quite different) har vi bare snestorm og styggeveir.

;

da

Om sommeren skinner solen varmt og godt. Da er dagen lang og natten kort; men om vinteren skinner ikke solen meget, og da er dagene korte og naetterne Solen gir os altsaa baade varme og lange og kolde. Saaledes taler vi baade om solens lys og om solens lys. varme, eller om sollyset og solvarmen. Om dagen skinner solen, og om natten skinner

50

maanen og

Vi sier at solen, stjernerne. Saaledes taler vi ogsaa stjernerne skinner.

maanen

om

og

solskin,

maaneskin og stjcrneskin.

Min

bror bar skrevet

et langt brev.

mig

hvor ban bor, bar de

Han

sier

Det bar snedd lang Det snedde den tid, saa (so that) nu er der megen sne. "Men igaar", skrev ban, dagen ban skrev ogsaa. "hadde vi deilig veir; solen skinte hele dagen." at der

vinter.

i

COMPOSITION. Where

Note.

a different idiom

is required in Norse, a given in parenthesis (), or a literal equivalent will be given in brackets [].

translation

i.

will

Spring

be

(def.

art.)

is

the

season], year [the year's the third and winter the fourth.

mer we often have wrote a

letter to

rain.

our parents.

snowstorm we had.

first

summer

first

2.

3.

4.

is

season

of

the second,

the fall

In spring and sum-

Yesterday my sister She wrote about the

She says that it has snowed and that there has been no [has week, every day not been] sunshine for a long time (paa Isenge). 6. Today we have sunshine again. It is the first time (gang) the sun has been shining [has shone] for a long time. But today it shines beautifully on the new snow. 7. 5.

this

LESSON XL RELATIVE PRONOUN. The

pronoun generally used is som It refers to persons and things either gender. When governed by a preposition, the preposition must come last in the sentence. When not used as a subject, som may be 34.

relative

(who, which, that). of either number and

omitted.

The

corresponding possessive

is

hvis.

i. Her er gutten som (who) skrev brevet. Her er brevet som (which) Han skrev. Her er brevet han skrev. Her er pennen og blakket som (that) han skrev

Ex.: 2.

or, 3.

med. or, 4.

Her er pennen og blcekket han skrev med. Her er gutten hvis brev vi har last.

As

in English, the interrogative pronouns hvem, hvilken, hvad (who or whom, which, what) have come to be used

as relatives; but in Norse, the relative som is used so extensively that the use of the others is comparatively rare. These, and the relative der, will be called attention to as

For discussion, see Appendix.

they occur.

VOCABULARY. Names

Note. et navn,

(or

of the e),

months are not

name.

januar', January.

mars, March. April.

e'gen,

septem'ber, September. okto'ber, October.

fra,

kvarter',

er,

(of an hour).

number.

v

e'get,

eg ne,

own

a

or ifra', from.

at hete,

novem'ber, November. decem'ber, December. en klokke, r, clock.

,

(af-

(one's own), sidste [siss'te], last,

July.

august', August.

et tal,

(fore-

ternoon).

ju'ni, June.

et

M.

noon). cm. (eftermiddag), P. M.

mai, May. ju'li,

capitalized.

[11], half,

6'ver, past, fm. (formiddag), A.

februar', February.

april',

halv

hett, to

het(te)

be called, have the

name

of.

f0r (adv. of time), before, at mangle, I, to lack; to be

quarter

short

of.

o. s. v., etc.

(from og saa

vi-

dere, and so forth).

READING. Vi har f0r Isert at der er 12 maaneder i et aar. I denne lekse laerer vi at hver maaned har sit eget navn. Den fjzfrste maaned i aaret heter januar, den anden heter

52 februar, den tredje mars, den fjerde

order and

De

to

name

o.

v.

s.

(Give

of each.)

fjzfrste

og den

vintermaanederne.

er

sidste

Disse er aarets kolde maaneder, altsaa de maaneder i hvilke (34, n) vi bar sne og storm. Saa kommer I mars maaned april og mai. month of ) liar vi ofte sne og regn april ogmen det virkelige I mai er der meget solskin

vaarmaanederne, mars, (the saa.

;

i

;

(real) solskin

kommer

f0rst

i

juni.

Det er aarets

deilige

solskinsmaaned.

Klokken sier os hvad tid det er paa dagen (time of Der er tal paa den fra en til tolv. Den fjzfrste day). time kalder vi klokken ett; den anden kalder vi klokken o. s. v. Naar to; den tredje, klokken tre; den fjerde klokken er tredive minutter over tolv, sier vi at den er lialv ett; naar den er tredive minutter over ett, sier vi at

klokken er halv

vi

et

to,

o.

s.

v.

Femten minntter kalder Naar altsaa

kvarter; eller ogsaa bare et kvart.

klokken er 12:15, kan vi si at den er ett kvart over tolv, eller ett kvarter over tolv, eller femten minutter

over

tolv.

Naar klokken

er over halv tolv, kan vi enten gi minuttallet (the no. of min.) over elleve, eller minuttallet over halv tolv, eller minuttalet som mangier paa tolv.

kese 11:45 enten som (as) 45 min. over 15 min. over halv tolv, eller vi kan si at klokken mangier 15 min. paa 12. Vi kan ogsaa laese

Saaledes kan ii, eller

vi

som

det saaledes: klokken er 3 kvart over mangier ett kvart paa tolv.

n,

eller

klokken

COMPOSITION. (Write Complete Answers.)

What time is it [how many is the clock] ? What day of [in] the week is this? 3. Which day the month have we today? 4. What month is this? i.

2.

of

53 5-

Which month

many next it?

of the year do

How many

9.

many

we have now?

8.

days are there in

Give

13.

the

has

How

10.

of the

What 12. only 30? various ways in

Which have

which each may be read:

it?

n. Which months

days are there in that?

year have 31 days? month has only 28?

How

6.

What is 7. How many days

month?

days are there in this (naeste) month called?

the

11 130, 2:30, 8:15, 10:45.

LESSON

XII.

PRONOUNS OF ADDRESS. Second person of the personal pronouns the address has two forms: the familiar and of pronoun 35.

the polite. a.

Familiar: du

b.

Polite:

The

polite

De

form

dig; de

din

Dem

Deres

is

the

same

deres

(sing,

dere.

and plural).

as the third person plural,

but written with capitals (11). The polite form may also be called the formal pronoun of address, and the familiar may be called the informal or the intimate pronoun of address. The best rule for when to use the one or the other lies in these terms.

VOCABULARY. Note.

Names

of the days of the

sjzm'dag, Sunday.

man'dag, Monday.

week are not

tirs'dag, Tuesday.

(woman), prono'men,

ons'dag, Wednesday.

et

tors 'dag, Thursday.

fre'dag, Friday.

noun, en hustru,

10r'dag, Saturday.

ental

en gud, er, god. en gudin v de, r, goddess.

capitalized.

en ven, ner, friend (man), en veninMe, friend r,

(en

er,

pro-

er, wife. -(-

tal),

singular

number, flertal

(flere,

several;

more

54 than

one,

+

plural

tal),

number. forfaedre

nemlig, namely; that liten,

(tpr

-f~

[lite],

is;

viz.

smaa,

pi.

def. lille, small.

fa-

faedre,

ancestors), forefathers; remote ancestors. thers,

litet

kommer

av, is derived from,

READING. leksen vi hadde igaar,

I

derne

dage

aaret.

i

I

denne lekse

laerte vi

laerer vi

navnene paa maanehvad hver av ukens

heter.

Hver dag

uken bar altsaa sit eget navn. Disse navne er meget gamle. Det er nemlig vore forfaedre som bar git dagene deres navne; og de navne som de gav dem, bruker vi den dag idag. Nogen av disse navne er gudenavne de kommer av navne paa vore forfaedres guder. Onsdag kommer av navnet Odin (poss., Odins) og ordet dag, altsaa Odins dag. Odin var nemlig en bine dage. Odin hadde en s0n som av de store guder bet Tor. Tor hadde ogsaa sin dag; den kalder vi torsdag. En anden av guderne, ogsaa en s^n av Odin, bet i

;

i

Av Tyr faar vi tirsdag. bun var Odins hustru og

Tyr. inde;

Der var en bet Frigg.

stor

Av

gudhendes

navn faar vi fredag. Den sidste dag i uken kalder vi I0rdag; vore forfaedre kaldte den laugardagr (laugar, Saa er der de to f^rste dage igjen poss. of laugr, bath). (left). Mandag er maanedag, eller maanens dag; s0ndag er solens dag. flere lekser laest om pronomener. Vi bar nu Idag bar vi ogsaa noget om et pronomen. Vi sier et proi

nomen og pronomenet;

i

flertal

heter det pronomener og

pronomenerne.

Naar din, de,

ner,

sier vi du,

dem og

faettere,

andre,

som

til

venner og

vi sier

sier vi Def Vi sier du, dig, b0rn, til vore s^skende, kusiveninder. Men der er mange

og naar

deres

De

til.

Vi skriver De,

Dem

og Deres

55

med med

stor

D, men tredje persons pronomen skriver

vi

liten d.

COMPOSITION. i.

This

our twelfth lesson.

is

2.

It

deals

with

(handler om) the names of the days of [in] the week. This lesson also treats of (handler ogsaa om) a pro3. noun. Each day has its own name. Some 4. 5.

names are derived from the names of [on] gods and goddesses. 6. One of these gods was called Thor, another Tyr. 7. Tyr and Thor were Odin's sons. 8. Odin had a wife whose name was Frigg. 9. She was a great goddess; she is the mother of [to] several other gods. 10. The first day of the week has its name from the word sun. n. The second day of the week gets its name from the word moon. We use the pro12. noun when we speak to our friends and to our But we often use the probrothers and sisters. 13. noun in speaking [when we speak] to others. 14. Can you (pol.) tell (si) me where our lesson is for today? 15. Can you (fam.} tell me what new verbs we had yesterday? 16. Can you (fam. pi.) learn all of (hele) the next lesson for tomorrow?

LESSON

XIII.

PASSIVE VOICE. formed by the use of at bli (to become). present infinitive and the present, past, and future tenses are also formed by adding es or s to 36.

Passive voice

is

The

the tense stem. at bli pres.

:

past: future:

to blir

blev skal bli

become

becomes became shall become

pres. perf.

:

past perf.: fut. perf.:

become

er blit

has

var blit skal vaere

had (was) become shall have become

blit

(is)

Passive of at rose (to praise),

to be praised

pres. inf.: pres. tense:

at bli rost blir rost

is

past tense:

was praised

past perf.:

blev rost skal bli rost er blit rost var blit rost

fut. perf.:

skal vaere blit rost

future: pres. perf.:

praised

shall be praised has been praised had been praised shall have been praised

Passive of at rose.

2. a.

II.

With

auxiliary,

With

b.

endings,

at bli rost

at roses

pres. tense:

blir rost

roses

past tense: future

blev rost

rostes

skal bli rost

skal roses

pres. inf.:

:

I. The passive in -es is used to indicate the usual or customary, hence this occurs only in the simple tenses and the infinitive. When a verb in the passive expresses an act occurring only once, the passive is formed by

means of the i.

Han

auxiliary.

rostes

az> sin Iccrer.

He was

praised

by

his

praised teacher today.

by

his

teacher. 2.

Han

blev

rost

av sin

He was

Icerer idag.

2.

At

kaldt,

var

hadde

blit,

3. a.

bli

takes the tense auxiliary at vazre: er skal varc blit kaldt (not har

blit kaldt,

blit blit,

etc.).

Comparison of at vcere, and to be: Both are notional verbs meaning

to exist:

leg

tanker, derfor er jeg, I think, therefore I am. b. Both are used as copula Boken er n\. The book :

is

new. c.

But

to be

forms passive voice

(

at bh, or the

57

ending -es)

Han

at vcere does not

;

He

rost.

To be

d.

praising,

:

He

is

praised,

praised, Han rostes, has been praised, Han er blit rost.

He was

blir rost.

Han

Han roses, Han blev

He

used in the progressive tense:

is

He was

roser.

Han

writing,

is

skrev.

Note. Passive forms with the endings are very commonly used with the expletive der as subject: Der spises tre ganger om dagen. We (people) eat three times a day.

VOCABULARY. en en en en en en

taller 'ken,

frugt,

er, platter.

suppe,

ske [sje],

pote'ter

kop, skaal,

er,

spoon.

kake,

glass; tumbler. en opvarter, e, waiter.

et maaltid,

er,

mid'dag, c. en af'ten,

g.,

meal.

salt,

evening; af-

[11],

e(r),

n.

potet',

even-

ing; kveldsmat, supper. c. g., breakfast.

sugar,

mustard,

g., g.,

pepper,

n. g., salt.

c.

g.,

fl0te, c. g.,

kaf'fe,

c.

milk.

cream, coffee,

g.,

te, c. g., tea.

diner [dine'], dinner. souper [supe'], supper. dessert [dessaer'], dessert.

vand [nn],

n. g.,

at

I,

f0de,

en

c.

c.

ret,

g.,

is,

ice

(ices).

bordet,

cover, to

set

(at

the

table.)

ter, dish.

sandwich. ost, c. g., cheese

water,

to

at serve 're, II, to serve, at spise, II, to eat; to dine,

food.

br0d [br0], n. g., bread. sm0r, n. g., butter. sm0rbr0d or sm0rrebr0d, dish corresponding g.,

daekke,

daekke

food.

g.,

vegetables.

(pi.),

syltet0i, n. g., preserves,

fro'kost,

mat,

er),

cake,

g.,

g.,

c. c.

gr0nsaker melk,

tensmat, supper.

en kveld

c.

r,

pepper,

noon; dinner.

er,

(en

suk'ker, sen'nep,

table.

,

soup.

g.,

potatoes.

,

bord [bor],

fruit.

g.,

c.

kj0t, n. g., meat.

per, cup. e(r), saucer.

et glas,

et

c.

e(r), knife. v gaff el, gaf ler, fork.

kniv,

at drikke

drak

drukket,

to drink, n.

to

sent, late. at forsy'ne,

II,

to

supply;

to help,

nogen [noen], noget [noe], nogen (pi.), any; some.

almin'delig,

usual;

som

differ-

forskjel'lig,

usually.

the

like;

that;

such

mere, like

things

ent. tidlig

oftest,

saa'dant

-ly.

things. [ti'li]

early.

e,

,

efter, after.

ved kl.

7 tiden, at 7

3

(o'clock),

[klokken], 3 o'clock.

omtrent', about.

37. at

gaa

Idiomatic expressions. to

tilbords.

at satte sig tilbords.

to dinner (sup-

etc.).

to sit

down

sit

to dinner; to to the table.

up

to

at sitte tilbords.

sit at table (at dinner, supper, etc.). at dinner. at the dinner table. used (lit, be so good; when anything is offered or passed, both at table

ved middagen. l>ed

down

sit

per,

middagsbordet.

Veer saa god.

Veer saa god, forsyn

Dem.

and elsewhere). (Be so kind as to)

help

yourself. fkal det

maa jeg

vare .... be

om

you have some would you like some

will

may

. .

.

.

I

ask for

.

.

,

.

.

.

.

may

; .

.

I

have .. Could I have a glass of water (thank you) ? Please may I have a glass of water? (would you) please .

Om

jeg kunde faa vand, tak.

De (vcere saa at) sende mig

et

Vil

.

.

glas

venlig

pass

.

at spise

middag, at spise til middags. Jeg har spist middag. leg har varet i middag hos en ven av familien. tak

[tak],

mange

.

.

.

to eat dinner, to be to dinner, to take dinner. I have been to dinner. I

have been to dinner at the home of a friend of the (or our) family.

tak, tusen

tak.

The form "thank

59

you"

not used except in

is

full

sentences:

Jeg

takker

Dem. Vel bekomme, you are welcome; ingen aarsak (lit., no cause or reason), don't mention it; jcg ber (I beg). These are expressions used in answer to expressions of thanks: which to use, depends much upon the occasion. The last two are also used in answer to "I beg your par'don," "Pardon me," etc.

READING. Der spises almindelig tre maaltider om dagen (a day, per day), nemlig frokost, middag og aften. Det f^rste maaltid er frokost. Da serveres der br0d, sm0r, kaker, kaffe

med

og sukker, o. s. v. Frokost spises som paa dagen, omtrent ved 7 tiden.

fl^te

oftest tidlig

Middag spiser man til (at) forskjellige tider; nogen middag kl. 12, andre kl. 6, og andre sent paa

spiser

eftermiddagen.

Til (for)

middags serveres

retter: kj0t, grjzfnsaker, poteter, o.

s.

v.

forskjellige Til (along with)

Efter kj^tretter brukes sennep, pepper, salt og syltet^i. middagen serveres dessert. Til dessert kan der serveres frugt,

is,

kaker og saadant mere. sidste maaltid er aftensmat

Dagens

Man

kan

eller

kveldsmat.

"spise aften", "spise til aften", eller ogsaa aftens". Paa landet (in the country) sier man si

"spise til som oftest "kveldsmat"

og

"spise

til

kvelds".

Man

kan

ogsaa bruke de franske navn "souper" og "diner". Opvarter, kan jeg faa

et glas

vand?

Mange

tak!

Bring mig en kop te med fl0te og sukker. Tak, jeg skal ikke ha nogen kj^tret i aften (this evening) gi mig nogen kaker og et glas melk. ;

COMPOSITION. i.

2.

We

It is our first meal. take breakfast early. is the usual dinner hour (tid), but

Twelve o'clock

6o

we have dinner

at one.

3.

Some have

dinner at one and

supper 4. Meat, potatoes, and vegetables are the usual dinner dishes. Dessert is also served. For 5. at six.

supper, bread, butter, cheese, cold meats [meat dishes],

and milk

tea

is

served.

6.

I

have not been to dinner.

I

usually take dinner at 2 o'clock. 7. I shall not be (kommer ikke) home for (til) dinner today; I am to (skal) take dinner with a friend of mine (av mig). 8. I have

no

cup or saucer. Bring me a spoon, a knife and a Do you wish for dessert? 10. Would you 9.

plate,

fork.

some fruit? n. Do you wish for cream and sugar with your [to the] coffee? 12. Have you been to dinner? 13. When do you have supper? 14. What did you have for breakfast this morning [today] ? like

LESSON XIV. COMPARISON OF ADJECTIVES. 38.

Adjectives are compared by adding to the

positive -ere to to

form the comparative degree, and

-est

form the superlative degree. Positive

Comparative

kort flink

Superlative kortest

kortere (diligent)

flinkest

flinkere 1

1.

Adjectives ending in -el

,

-en, -er,

drop the

e be-

fore the endings of comparison.

simpel (simple) galen (crazy) vakker 2 2.

simplere galnere vakrere

simplest galnest vakrest

Adjectives ending in -e take only -re and ringe (simple)

ringere

ringest

-st.

6i

Adjectives ending in

3.

-ig, -lig,

-som, take only

-st

in the superlative.

maegtig (mighty)

masgtigere venligere

venlig

maegtigst

3

venligst

morsom (amusing) morsommere

morsomst

4. Adjectives which do not easily take the endings of comparison may be compared by use of the forms mere for the comparative and mest for the superlative.

storslagen (grand)

mere storslagen

mest storslagen

5. Adjectives are compared below the positive by use of the forms mindre (less) for the comparative and

mindst [minnst,

least]

klar (clear)

The following

6.

for the superlative.

mindre klar

adjectives have change of vowel:

ung

yngre [ong, young] tung, [tong, heavy] tyngre

tyngst

lang

laengere

laengst

stor (large) faa (few)

st0rre

stj^rst

fserre

faerrest

The following

7.

positive lative

mindst klar

and another

yngst

adjectives have one stem in the in the comparative and super-

:

meget

mere

mest

mange

flere

flest

liten

mindre

mindst

ond [onn, bad]

vserre

vaerst

gammel

seldre

aeldst

naer (near)

naermere

nasrmest

Notes. e before

i.

[aellst]

er drop the el, en, and before the endings of

Adjectives ending in

the plural ending ere and est. comparison

e

2. If a double consonant precedes one of these endings, both the e and a consonant is dropped. 3. The g is silent except in the superlative, where it has the sound of k because of the combination with s.

62

Adjectives in the comparative degree have

39.

weak

they are not inflected for agreement as they have the sign of the weak declension (-e) in the ending of comparison.

only a

declension,

i.

e.,

Adjectives in the superlative degree take both

40.

the strong declension

and the weak.

The superlative has the strong 1. as predicate complement; but as such for agreement in gender or number. Gutten er

Min 2.

Gutterne er

stflrst.

stztning er Icengst.

The

definitely

Den

form when used is

it

st0rst.

Mine satninger

superlative has the

not inflected

er langst.

weak form when used

(19).

Hans

stfirste gut.

Den

Bedste venl

Vor yngste bror. Dette er den langste.

nyeste bok.

langste lekse.

VOCABULARY. et hus, , house; residence. et vaerelse, r, room.

et

en en

en

e(r),

sal,

salon

room;

hall.

[salong'],

er,

P arlor en stol, -e(r), chair. en duk, e(r), table-cloth. en skik [shik], ke(r), v ' -

manner, custom. en serviet', -ter, napkin. en karaf'fel, -ler, decanter. et

kj0k'ken, -er, kitchen.

en kok, ker, cook. en opvar'ter, e, waiter. en vert, er, host. vertinMe, en gjest,

r,

er,

hostess. guest.

selskap,

company;

er,

party. tale,

speech.

r,

en tai er) _e, speaker. en skaaltale, r, toast, . en bordtale> r> after dinner

_

speech. et sprog,

language,

,

.,

at tU lage ' l tO prepare

>

at

at at

P var

koke

'

te '

n

skaale,

(or at lage tU >> tO COok '

J'

to

wait

(

n

to cookI

or

II,

(or

at

drikke skaal), to drink to one's health; to toast,

63 at bestaa'

av,

consist of

to

dcr'som,

samme,

(or in).

an 'set,

esteemed.

e,

,

enhver', ethvert, every.

if.

the same,

blandt [nnj, among, kun, only.

READING. I

mange hjem

er der ett vserelse

Dette vaerelse bar

som brukes kun som

(several) navne, kalder det spisestue, andre kalder det spisesal, eller ogsaa spisesalon. (Salon kan skrives som det utspisevaerelse.

ttere

Nogen

med g: salon g). I spisestuen er der bord Den som opvarter ved bordet kaldes opvarter. En kvinde som opvarter kan ogsaa kaldes opvarterske.

tales,

og

nemlig

stoler.

Naar opvartersken daekker bordet, laegger hun fjzfrst paa en hvit duk, og saa laegges der paa tallerkener, kniver, Der ssettes ogsaa paa gafler, skeer og saadant mere. vandkarafler med glas. Og ved hver tallerken laegges en hvit serviet. et andet vaerelse, som kaldes kj0kken. mat, kaldes kok er det en kvinde, saa kan hun ogsaa kaldes kokke, men kok kan brukes om baade mand og kvinde. Ordene kok, koke, og kjfikken

Maten

Den som

kommer

tillages

lager

alle

av

i

til

ett

;

og samme ord

i

et aeldre

sprog (Lat.

coquere).

Hvert land bar sine egne bordskikker. I et norsk verten den mest ansete dame

middagsselskab f0rer

blandt gjesterne tilbords, og vertinden f^res tilbords av den mest ansete herre. Ved middagen, altsaa mellem retterne

og ved desserten

som

ofte serveres

holdes skaaltaler eller bordtaler.

Der

er

litt

senere

mange

slags

(kinds of) bordtaler. Der kan vaere en tale for kongen, en for kvinden (i. e., the ladies), en for verten og vertinden, en tale for anledningen, anden av gjesterne,

eller

ogsaa for en

eller

64

COMPOSITION. This lesson

I.

is

longer than the other lessons.

2.

There are also more new words in this than in any of the others. 3. The most simple is often the most beautiful. In spring the days are long, but in summer 4. they are longer. 5. The longest day of the year is the 22nd of June. 6. The days are short in (om) the fall,

but in winter they are shorter. 7. The 22nd of Dec. is the shortest day of the year. 8. Nothing is so good that it cannot be better; nothing so bad (gait) that it cannot be worse.

moon the

is

9.

The sun

is

nearest of them to learn that

young

who

for those

It is

10.

which

is

old

;

hard (tungt) for but it is harder

are old to learn that which

There are many who are til),

nearer than the stars, and the

all.

but fewest are they

diligent

now and

who always

is

new.

n.

then (av og

(altid)

are

dili-

Even though we (om vi end) have learned gent. much, there is much more that we have not learned. 12.

LESSON XV. COMPARISON OF ADVERBS. 41.

Most adverbs

are identical with the neuter

singular of the corresponding adjective. highly, derived from the adj. h0i, high. godt, well, derived from the adj. god, good. snart, soon, derived from the adj. snar, quick.

Ex. 2.

3.

!.

hfiit,

In the case of adjectives that have no inflected form for neuter, the adverb will be identical with the adjective in its common gender form; in such cases only the context will show whether the word is used adjectively or Det er en deilig dag (adj.); Solen skinner adverbially.

Note.

deilig (adv.).

Comparison of adverbs Adverbs formed from the neuter of adjectives i. and a few primitive adverbs are compared as the ad42.

:

jectives are sompared.

Positive.

Comparative.

Superlative.

bedre

bedst

hjzfiere

hjzfiest

vanskelig (difficult)

vanskeligere

vanskeligst

ofte

oftere

oftest

godt

The following

2.

stem

are irregular in having a separate

in the positive:

ilde

(badly)

[ille],

vel (well) litt

litet,

(little)

vaerre

vaerst

bedre

bedst

mindre

mindst

gjerne (gladly, rather)

hellere

heist

tit

tiere

tiest

For

(often)

distinctions in use of adverbs see

paragraph 60.

VOCABULARY. et uttryk,

,

en terrain',

expression.

en fe'rie, r, vacation. en eksa'men, er, examination.

[Art'sium], required for

examination

the degree of Bachelor of Arts.

en

a student', er, graduate; student.

et stu'dium, of studies,

er,

such

medicine, etc. et fag, a

a

post-

course as

law,

semester re,

ken), physics.

(

klas'sisk, real',

,

classical.

e,

,

e,

scientific.

vi'denskap, er, videnska belig,

science.

'

e,

,

sci-

entific.

kemi [kjemi'],

c.

g.,

chem-

istry.

at op'holde

[11]

sig, to stay.

at stude're, II, to study. at h0re (med) til, II, to be-

[semes'ter],

at ind'dele, II, to classify or divide.

subject

branch of study. et

math-

or

,

et kur'sus,

ken),

(

ematics. fysik',

Examen Artium

term.

er,

matematik',

er,

semester.

course.

long.

66 at

begynde

[bejyni'ne],

latin', Latin.

II,

graesk, Greek,

to begin. at bety', III, to h0i,

mean.

fransk, French. tysk,

high.

r,

secondly;

der'naest,

the

in

saa'som, such as; like, end [enn], (conj. of com-

second place. under [nn], under. c.

jul,

ferie,

1.

parison) than. enten. .eller, either... or.

Christmas; juleg., Christmas vacation.

paaske,

c.

German,

engelsk, English.

.

Easter.

g.,

Foreign nouns ending

urn and

in

ing before the postpositive and plural v diet studier kur sus kur set kur ser. '

us, er:

drop this endstudium stu-

'

;

2.

The names

of languages are not capitalized. As adsk seldom permits the sk; as final

end on

jectives they

use of the neuter t, they only take the plural ending en norsk bok; et norsk ord; norske boker; norske ord.

e:

READING. Den

tid vi hvert aar

skoleaar.

I

opholder os paa skole, kaldes der almindelig 9 maaneder. tre terminer eller i to semestre.

et skoleaar er

Aaret inddeles enten i Det f^rste semester begynder som of test den anden uke i Det andet semester begynder enten sidst i September. eller i Mellem seden fpYste uke i februar. januar mestrene er der ferie. Sommerferien er laengst; da har vi ferie

paa

tre

Ved

maaneder.

er der ogsaa ferie,

men

juletider

og

i

paasken

bare paa en eller to uker.

De som og

studerer ved hplere skoler, saasom colleges universiteter, kaldes studenter; og de som studerer

ved mindre skoler kaldes clever. I Norge brukes ordet om en som har tat Examen Artium. Der er ogsaa andre ord som brukes forskjellig i norsk

student kun

og

i engelsk. hint subject.

paa norsk

I

engelsk taler vi

Det som

fag,

vi

i

s.

at studere dette

og

engelsk kalder subject heter

og brukes

graesk, latin, fransk, o.

om

v,

om

matematik, fysik, kemi, fjzfrste er realfag, de

De

6; sidste h0rer

at

med

en studerer

til

de klassiske fag.

Man

kan enten

si

man

laser et fag. Disse kurser. Av disse er der to

et fag, eller at

forskjellige fag er inddelt i slags, nemlig det klassiske kursus

en tar de fag som h^rer

og

realkurset.

Naar

det klassiske kursus, sier vi at en som tar ban tar eller gaar den klassiske linje. til

Om

fagene der (which)

gaar

hjzfrer til

realkurset, sier vi at

han

reallinjen.

COMPOSITION. The school-year is often divided into three terms. The first term is the Fall term and begins about (omThe sec3. trent) the second Tuesday in September. ond term is the Winter term; this is two weeks shorter than the first term. 4. The last term of the year is the Spring term, which is the shortest. 5. Between the first and second terms we have Christmas vacation. 6. The i.

2.

subjects are classified in courses; two of these are the Some of classical course and the scientific course. 7. the subjects

which belong

to the scientific

physics, chemistry, mathematics.

are

8.

course

are

Greek and Latin

two of the subjects which belong to the classical Some subjects are easy and some are hard. 9. Some subjects are more difficult than others. II.

course. 10.

Some

subjects are easier than others. 12. It is not well to take many subjects at a time (ad gangen). It 13. is better to take few subjects at a time and get (learn) them well. 14. The lesson for tomorrow is more difficult

than the lesson for today.

68

LESSON XVI. PRESENT PARTICIPLE. The present participle is formed by adding 43. -ende to the verbal stem: at e/s^e elsffende; at flytende; at gaa

skinnende; at flyte

s^inne

gaaende.

The

44.

present participle

is

used

as adjective: en skinnende sol, a shining sun; as adverb Han taltc flytende, He spoke fluently ; as adverbial apposition: Han kom gaaende, He

1.

2.

:

3.

came walking.

The

use of English forms in -ing and of Norse equivalents must be carefully observed.

45.

i.

is

The

present participle in both English and Norse

used: a.

kom

as adjective a shining sun, en skinnende sol; as adverbial apposition: He came walking, :

b.

Han

gaaende.

1. The English participle used as adverbial apposition is often equivalent to a finite verb in Norse: He sat writing, Han sat og skrev. He stood speaking, Han stod og talte.

2. The Norse participle used as an adverbial modifier often equivalent to an adverb in English: Han talte flytende, He spoke fluently. is

In English the present participle is used vo form tenses; in Norse it is not: He is writing, Han skriver 2.

(not er skrivende). When the idea of continued action

is strong, this is tense to the idiom at holde paa equivalent progressive to on (med) keep (with) :

,

He was came.

writing

when

I

Han

holdt paa (med) skrive da jeg kom.

at

69

The

3.

participle

having plus the perfect participle

of a verb (a construction denoting action just completed) is equivalent to a time phrase or clause :

Having read tore

it

the letter he

a.

to pieces.

Efter at ha last brevet rev han det istykker.

Da (when} han

b.

last brevet, rev

hadde han det

istykker.

The

4.

ment a.

b.

c.

is

participle being plus any predicate compleequivalent to a clause:

Being sick he could not come. Being wounded he had to go home. Being that he was sick he could not come. 5. a.

The gerund

to the infinitive

b.

noun

var syk, kunde han

komme.

Da han

var saaret, maatte han reise hfem. Eftersom (as) han var syk kunde han ikke komme.

(verbal noun in -ing)

is

equivalent

Skrivebok.

Han

the gerund

begyndte at skrive.

At

skrive brev er en vanskelig kunst.

art.

When

ikke

:

(1) Writing book. (2) He began writing. (3) Writing letters is a difficult

Da han

is

in the possessive case

modified by a noun or pro(showing the agent of the

act expressed), it is equivalent to a noun clause with subthe clause may be ject and tense according to context ;

introduced by det.

His coming home was

(1)

a

surprise.

Their having

(2)

home was 6.

The

come

a surprise.

(Det} at han kom hjem var en overraskelse. At de var kommet hfem var en overraskelse.

abstract nouns in -ing correspond to the by adding to the verb

abstract nouns in Norse formed

stem -(ri)ing or -en:

at skrive

skriven; at strabe (straeb)

Paa skolen

a.

larer b0r-

nene skrivning.

Man

b.

blir trcet

av

al den-

ne skriven.

Der er altid en strabcn efter at Icere no get nyt.

c.

skrivning, also

(skriv)

straben (striving)

At school

:

the children learn

writing. One gets tired of all this writing. There 'is always a striving to learn something new.

VOCABULARY. en bygning, er, building. en gaard [gaar], e(r),

mdblement'

large building.

en leiegaard, leie,

ively.

e(r), flat

(at

to rent).

et hus,

en

house.

,

bolig,

dwelling; res-

er,

idence.

[angtre'J,

er,

entrance; entry.

en etage

[eta'sje], (of a building). ,

r,

story

upper story; up-

stairs.

en kjelder [11], e, basement. en trap, per, stairs. et trin,

cellar;

[save ], sleeping room, bedroom. en seng, e(r), bed.

et vindu,

window.

er,

en dyne, r, a coverlet corresponding to a quilt. en pute, r, pillow, (also

et foredrag,

],

toi-

,

lecture.

(in

et

(bedspread). re-

a

course

of

instruc-

tion).

carpet; spread

m0bler (pi.), furniture garded as pieces.

[toaleV

let articles.

er, curtain. r,

r,

en klokke, r, bell. en forelaesning, er, lecture

floor.

en gardin', et teppe,

v kam'mer, kam re, room.

et sovevaerelse

toiletsaker

,

room;

,

hodepute; hode, head). en so 'fa, er, sofa; couch.

en d0r, e(r), door. en ter'skel, ler, threshold. et gulv,

rum [romm],

step.

,

of

suite

space. et

entre

er,

leilighet,

rooms; apartments. en stue, r, a room; parlor. et vaerelse, r, room.

e(r), en-

trance.

et 16ft,

en

et

en indgang [nn], en

[m^blemang'],

furniture regarded collect-

kate'ter,

desk.

katetre,

chair;

at

bygde

bygge

going to

bygget,

at o'verh0re,

II,

to conduct

recitation; to hear lessons. at eksamine re, II, to quiz; '

maa (modal

and 75

75

79), ought; should.

aux. 75 and 78),

bred [bre], r, broad. iste denf or, or istedetfor, in op, up.

nogen

[noen], anyone.

modal aux.

(tense and 76),

infinitive

place of.

(modal auxiliary,

and

said to

must,

at ringc, II, to ring.

skal

is

'

to examine.

burde,

;

(followed by without at),

(or 1), to build. at f0re, II, to lead.

to

is

;

some

one;

is

READING. Der

men de

er

mange

er alle

slags bygninger, baade store og smaa En stor bygning eller mindre like. ;

mere

kan ha flere (several) etager, loft og kjelder; i en saaEn bred dan bygning kaldes kjelderen kj elder etage. til denne som oftest bestaar trappe f0rer op indgangen av to d^rer. I kontorbygninger er der lange ganger eller korridorer. Era disse er der andre d0rer som f0rer ind i kontorerne. Trapper fjzfrer fra den ene etage til den an;

den. heiser.

byer.

Og

i h0ie bygninger er der ogsaa elevatorer eller Saadanne bygninger kaldes gaarder i norske

Altsaa sier

man

der forretningsgaard istedenfor

business block.

En bygning som brukes til at bo i, en bolig altsaa, kaldes almindelig hus. Der er ogsaa store bygninger hvor flere familier bor sammen. Disse kaldes leiegaarde, og svarer til amerikanske flats. De vaerelser som h0rer sammen, kaldes

leilighet.

Til en leilighet h^rer flere for-

skjellige vaerelser, saasom kj^kken, spisevaerelse, stue, Der er ogsaa andre navn paa sovevaerelse og entre. en kan stue vaerelser; ogsaa kaldes storstue, dagligstue, er Der salon. og ogsaa andre vaerelser, saasom gjestcVakre m^bler, tepper vaerelse, barnekammer, o. s. v.

72

paa gulvet og gardiner for vinduet tjener vaerelse

Til

hyggelig.

et

sovevaerelse

til

at gjjzfre et

eller

sengekam-

mer h^rer senger med

tapper, dyner og hodeputer, kommoder, speil, toiletsaker med mere. I entreen, eller ved De entred^ren, er der en d^rklokke til at ringe med.

uttryk er at ringe paa "Det ringe. ringte!" "Ringte nogen?"

almindelige

som

eller

ogsaa

at

"Der var nogen

ringte (paa)."

En skolebygning ning.

Den

er

er inddelt

i

som

oftest en

meget

stor bygog labo-

kontorer, klassevserelser

Klassevaerelserne kaldes ofte auditorier,

ratorier.

isser

i

saadanne klassevserelser hvor professoren holder forelaesninger.

COMPOSITION.

is

My

building a large two-story house. to the main building (hovedbygning) broader than the entrance to the other buildings. 3. I.

2.

father

is

The entrance

A

stairway should not have high steps. 4. This parlor ought to have a new rug and some new furniture. 5.

These curtains are not as long as they should

be. 6. I

am

going to (skal) read a new book this evening. 7. Having read the book, he began writing a letter. 8. Which is the greater art [which art is greatest], reading or writing? 9. This is not writing paper, but I have been using it as I haven't anything else (noget andet). After learning my lessons, I sat writing letters till 10. ii o'clock, ii. He stood talking with an old friend of mine. ently.

12.

He was

a

good speaker; he spoke very

flu-

73

LESSON

XVII.

CONJUGATION. 46.

Paradigm of four type

are given only with the

verbs,

Auxiliaries

first.

PRINCIPAL PARTS. Infinitive. I.

at elske

II. at laese

III. at tro St. v. at skrive

Imperfect elsket

Perf. participle.

elsket

Iseste

laest

trodde skrev

trodd skrevet

ACTIVE VOICE. Indicative

Mode.

74

75 of view of the present) the past tenses are used to form the conditional tenses (future from the point of view of the ;

See 79. Imperfect tense of at faa may be used instead of skulde Han sa han (or vilde) ha to form the second conditional: skulde kcmme naar han fik last brevet (=skulde ha laest). past). 3.

47. The subjunctive form, that of the infinitive. prayer, and concession: a.

b. c.

Lange

leve

Komme

kongen!

dit rike.

Enhver

handle

efter

mode has only one verb It is

used to express wish,

Long live the king! Thy kingdom come, Let each (every man) according judgment.

eget skjpn.

to

his

act

own

48. The imperative mode has only one verb In verbs ending on -re form, that of the verb stem. and -le t the -e is retained for euphony. verb in this

A

mode a.

b.

expresses

command: Read louder! Honor the aged.

Lees hfiiere! H&dre de gamle!

INFLECTION OF PARTICIPLE. Perfect participles of transitive verbs are used

49.

as adjectives 1.

and are

inflected for agreement.

Strong declension. en elsket s0n, I.

Class

Class

II.

Class III.

et elsket barn; elskede b0rn. en last bok, et last brev; laste bftker. en sydd bokstav, et sydd ord; sydde bok-

staver.

en skreven bok, et skrevet brev; skrevne b0ker. In the weak declension, the participle has the plural form. St. v.

2.

VOCABULARY. et bibliotek',

er, library.

book-case. bokskap, en hylde [11], r, shelf. en reel', er, shelf of books. en samling, er, collection.

et

et

eksem'pel,

en

ler,

'

f ortael ling,

er,

story;

et digt,

er,

verk,

any

most often of

dra'ma,

,

er, ,

c.

scientific

volume. drama.

poetical,

g., c.

litteratur',

histo'rie, c.

c.

c.

g.,

g.,

to

I,

(as

compose; write

fiction.

name; men-

ede, (part, of at danne, to form), cultured.

dannet,

,

privat',

e,

,

private. beautiful.

ne,

t,

that

at

whether

r,

poor; bad.

class.

fandt

finde [nn], fundet, to find.

at paa'staa, to claim to say. at ta sig ut, to appear (well) ;

make

culture. literature.

e,

,

en klasse,

ppose. g.,

place

at taenke, II, to think.

daarlig,

in verse or in prose form.

pro'sa, c. dannelse,

to

I,

skj0n'litteratur, fiction. lik, r, like; similar.

sign.

poetry;

g.,

is

kind.

g.,

tion.

a

,

con-

to collect.

at naevne, II, to

play.

tegn [tein],

which

novel.

g.,

shelf or in line).

skj0n,

et skuespil,

natur',

opstille,

on a

poetry or

production book, but

er,

of

poesi',

at

novel.

er,

work). et bind [nn],

et

c. I,

poem.

,

(used

et

er,

at samle,

art,

at digte,

en roman', en novel'le,

11], n.

tents.

example.

novel.

et

indhold [nn

,

at

(a

komme

;

good) appearance. an paa, depend on.

sam'men, together.

history. nature.

g.,

st0rrelse,

r,

c.

g.,

size.

for'at, so that; in order that.

READING.

Man I ethvert hjem burde der vaere et bibliotek. kan gjerne paastaa at et bibliotek er tegn paa en dannet Men meget kommer an paa familie, et dannet hjem. hvad slags b0ker der findes i biblioteket. Der er ogsaa daarlige b0ker, og at saadanne blir laest, er alt andet end tegn paa dannelse.

B^kerne

opstilles

i

store skap

med

hylder

i.

Disse

77 kaldes bokskap og bokhylder. En hylde med b0ker kan ogsaa kaldes en real, eller bokreol. Som oftest opstilles de tyzflcer sammen som er av samme st^rrelse, forat reolerne skal ta sig bedre ut.

Man

inddeler b0ker

i

klasser efter deres indhold.

Der

er to store hovedklasser, nemlig videnskabelig litteratur og skj0nlitteratur. Disse kan igjen inddeles i mange forskjellige klasser.

Videnskabelige

handler

verker

naturvidenskap, historic, miatematik,

om

o. s. v.

kan vaere av mange slags. Der er Der er digt, skuespil (drama, komedie, En forfatter som tragedie), romaner og fortsel linger. skriver skj^nlitteratur, kaldes digter. Norge har mange Blandt disse kan naevnes Henrik Ibsen, store digtere. Skj^nlitteratur

poesi

og

prosa.

Bj^rnstjerne Bj^rnson, Jonas Lie, Ivar Aasen, Vinje, Per

burde

Sivle,

alle bli

Aasmund

Arne Garborg og mange andre.

med den

kjendt

norske

Vi

litteratur.

COMPOSITION. Every cultured home ought to have many good whether it is a large or a books. 2. A good library i.

Much depends is a sign of culture. 3. reads. do not all kind of books one We 4. upon what some would rather read like the same kind of literature small collection

;

works than they would read fiction. 5. One should read some of each it is not better to read science scientific

;

only, than to read only fiction.

6.

The

best culture

is

obtained through (faaes ved) reading the best in all classes of literature. 7. Poetry consists mainly [for of short poems; but a poem may also be a whole play. 8. Ibsen's Brand is such a poem, and also Peer Gynt; these are two of the greatest productions in the most]

Norse year

;

literature.

he wrote

it

9.

Ibsen wrote Brand in

in [on] three

months.

10,

his

37th

Peer Gynt,

78

which many claim to be [say is] the greatest of all his u. School dramas, was written one year later,

much

libraries are usually

larger than private libraries.

LESSON

XVIII.

There are a number of words of such nature that they both to grammatical treatment and to definiIn this and a few lessons following, some of these tion. particles, prepositions, and pronouns are taken up in examples showing their use. The student must bear in mind that the equivalents given in English do not always give the offer difficulty

exact shade of meaning.

50.

/a, jo, yes.

In

a.

question

is

answering questions, jo

is

used

when

the

put negatively.

1.

Kommer han

snartf

2.

Kommer han

ikke snartf

Ja,

nu kommer han. Jo,

nu kommer han.

Ja and jo are used in a disconnected way like the English well, why, etc. Ja has often an enquiring force b.

;

jo 1.

2.

is

chiefly emphatic.

Ja,

hvad

sier

Ja, det har

du

del?

Well, what do you say to that?

ogsaa jeg

Well (or yes), I have said the same thing.

til

sagt. 3. 4. 5.

6.

Ja, saa

gaar vi da. er jo gammel alt. Jo, det var gutten sin, det!

Du

Han kunde det.

7. 8.

9.

Ja

Ak

vel.

fat

Jo da.

jo ikke an-

we are off then. Why, you are old already.

Well,

That was the you

fellow

for

!

He

couldn't course.

Very

help

it,

well.

Alas!

Why

yes; yes, certainly.

of

79 51 A^ei is the negative answer to a question, also has other idiomatic uses. .

1.

2. 3.

4.

Nei, Nei, Nei, Nei, det?

se der!

How beautiful! Just look!

hvad sier duf du sier da vel ikke

What? You don't

saa vakkert!

5.

Nei, aldeles ikke!

6.

Nei

By no

No

da.

52.

Av

is

translated

by

;

!

means.

not at

of,

say

It

all.

out of,

off,

from,

In,

for, by.

Har De last no gen av hans nye bfiker? Nei hvor elskvcerdig det 2. var av Dem at komme. Der var bare nitti av 3. hvert hundrede som kunde baade lase og skrive. 4. 0yvind tok hiten av og kastct den ende op. 5. leg hprte det av en ven av mig. Han var gammel av 6. 1.

Have you read any new books ?

How

kind come.

it

is

of his

of you to

There were but 90 out of every hundred who could both read and write. 0yvind took his cap off and threw it straight up. I heard it from a friend of mine.

He was

old in years.

oar. 7.

Han kommer en

8.

eller

Boken

er rnson.

53.

Om

during, per, 1.

2.

av

skrevet

av

He

is not coming for some reason or other. The book is written by

Bj^rnson. is

translated

by

if,

in,

about, by, for.

a.

leg spurte han om han kunde komme. Han sa han skulde vcere

om en time. Han skrev ikke noget om hvordan han har det. her

3.

ikke,

anden grund.

asked him if he could come. He said he would be here in an hour. I

He

did not write anything how he is getting along.

about

8o 4. 5.

6.

7.

De De

Du

They walked side by side. They played for money. You have no idea (of) how

side.

om

penge. har ingen ide om

hvor deilig det var. Ft spiser tre ganger

om

beautiful it was. eat three times a day.

We

dagen.

Ved

54. 1.

om

gik side spilte

Han

is

translated

by

He

ved uni-

er Icerer

versitetet. 2.

3.

by, of, about,

is

to.

instructor at the uni-

versity.

Han sitter ved bordet og skriver. Bordet staar ved vin-

He

is

sitting at the

writing. The table stands

table

by

the

window.

duet. 4.

at,

The

Det store slag ved Svolder stod

great battle of (or at) Svolder took place in the

aaret icxx).

i

year 1000. 5.

6.

Der er noget ved ham som jeg ikke liker. Hold fast ved hvad du

There

is

something about

him

that I don't like. Stick to what you have.

har.

Med

55.

is

translated

by

with,

in,

by, on,

among,

along. 1.

2.

Who will go with me? In other words, who will come along? to multiply by .... He did it on purpose.

Hvem gaar med mig? Med andre ord, hvem vil

gaa med?

3.

at multiplicere

4.

Han

med .. med .

det

gjorde

forsat. 5.

Han som

6.

var

med

de

Vil

et

De

at Icese

the

first

to

leave:

For

Skriv

is

translated

brev for mig.

vcere saa venlig

litt for mig? Det er det samme for

mig.

He was among

ffirste

et eneste spring.

56.

3.

med

gik. at

by

a single leap).

bound

(or

for, to, at, of, about, too.

Write a

letter for

me. read a

Would you kindly little to me? It is all

the

same

to me.

8i

4.

Det

laa

for hans

like

It

lay right at his feet.

fitter. 5.

Jeg er bange for

den

I

for

I

am

afraid of that dog.

hunden. 6.

Jeg er

min 7.

Paa

Boken

3.

about

my

Don't read too much.

translated

is

by

ligger paa bor-

on, in, at, of.

The book

del. 2.

worried

feel

brother.

Lees ikke for megei.

57. 1.

cengstelig

bror.

lying on the

is

table.

We

Vi bor paa landct. Gaar De paa (or i)

te-

live in the country.

Do you go

to the theater?

ater? 4.

Jeg har hprt det

paa

teatret. 5.

Han

I

have heard

it

at the the-

ater.

er en niand paa 25

He

is

a

man

of 25 (years).

(aar).

58.

Til

i.

Han

2.

Har du

translated

is

by

"

talte

He

os,

til

leksen

Icert

til

Han

4.

Du

5.

Odin

6.

til

7.

av og

spoke to

Have you for

imorgen? 3.

tok veien

faar vente

til

til

by en. siden.

towards,

to, JOT,

until, of.

us.

learnt the lesson

tomorrow?

He

took the road towards town. You will have to wait until later.

er far

til

Odin

Tor.

59.

the father of Thor.

now and

til.

Over

is

to all sides.

alle sider.

is

translated

by

then.

over,

across,

above,

beyond. 1.

Hun

satte det over

il-

She put

it

over the

fire.

den. 2.

Han

3.

Vandet gik over sko-

gik over gaten.

ene. 4.

Det velse.

He went

across the street. the

The water went above shoe-tops.

er over al beskri-

It is

beyond

all

description.

82 Distinction in use of adverbs.

60.

Gait (wrong) and daarlig

1.

used as positive instead of

and superlative are

ilde,

retained.

(poorly) are often while the comparative

Daarlig

is

also

compared

regularly.

Del var gait nok fpr, men nu er det vccrre. Det staar daarlig til endnu,

men

det har vcsret varre.

Ofte and

2.

phatic and

tit

was bad enough

It

are synonyms; but ofte in

is

preferred both are used: Det hinder

before,

but now it is worse. Conditions (or things) are bad now, but it has been worse.

common tit

og

is

usage.

more emSometimes

ofte.

a. Gjerne has no exact English equivalent, but be rendered in various ways. It connotes the idea of willingness where the element of will or volition may 3.

may

enter in; otherwise

it

connotes readiness or possibility.

Det gj0r jeg meget gjerne.

do

I'll

with

that

great

pleasure.

Imorgen kommer det gjerne

til

Tomorrow

at regne.

it

may

In the comparative and superlative presses an idea of preference. b.

Jeg laser hellere end skriver. Jeg vil heist lase.

possibly

rain.

jeg

I

gjerne ex-

would rather read than write.

I

prefer to read.

and litt usually have the same meaning. the neuter of the adjective liten, hence it is the regular adverbial form. But before other adjectives and adverbs, litt is used in place of litet. Litet

4.

Litet

is

Det er

Her

Han

litt

sent.

er litt papir. laste for litet.

a

It is

Here

He

little late.

is

some paper.

read (studied) too

tle.

lit-

83 5.

Godt.

a.

and vel are both adverbs corresponding In some cases they can be used in-

to the adjective god.

terchangeably.

Han kan

leksen

sin

He knows

godt

his lesson well.

(not vel}.

Far

min

vel,

Vel

b.

assurance

:

supposition

ven.

Farewell,

Ja det var vel. Det gaar vel

Det

:

Yes, certainly. You are getting along well, I suppose ? It goes too well.

:

:

friend.

used with secondary meanings

is

godt? intensive

my

gaar vel

(with stress) godt.

Adverbs indicating direction are made to indicate inde, ute, outside; ind locality by adding -e: nt 6.

inside. 7.

Da (when) and

naar are used

as

conjunctive

adverbs. a.

Da

introduces a clause whose

b.

:

denotes

a

Han blir (will be) hjemme (2) a recurring act in any

a single act in future tense:

naar (when) jeg tense:

verb

Han

var hjemme da jeg kom. Naar introduces a clause whose verb denotes ( i )

single act in past time

Han

kommer ;

brukte at v&re

hjemme naar (whenever)

jeg kom.

LESSON XIX. INDEFINITE PRONOUNS. 61.

The

62.

Det

pronouns are, det, man, en, nogen, ingen, somme, mangen, anden, al, hver, enhver.

sonal subject

indefinite

is

translated

and

by

it.

It is

used as imper-

as introductory subject.

84

Det regner; det sner;

1.

It rains

it

;

snows

it

;

blows.

det blaaser. 2.

3.

4.

Det siges at han er hundrede aar gammel. Det er ikke godt at vite hvor snart det sker. Det var mig som for-

ham

tallc

that he

It is said

It

dred years is hard to it

It

will

was

I

a hun-

is

old. tell

how

soon

him

(it).

happen.

who

told

det.

Man has no corresponding word in English. rendered by the]), Tve, people, one. (Comp. be may Germ, man, French on.) 63.

It

1.

2.

Man

sier

han

at

har

skrevet en ny bok. Man tror ikke paa sp0kelser

slikt

og

nu

Iccnger.

They say he has written a new book.

We

(or people) do not bethe

lieve in ghosts and like now any more.

En (poss. ens) is used in the same sense as But while man can be used only as subject, en may be used both as subject and object, and also as 64.

man.

possessive modifier. 1.

En kan hfirer

nu

ikke tro

alt

en

One

can't

thing

tildags.

believe

he

every-

now

hears

a-days. 2.

En

tror ens egne ven-

ner bedst.

One his

ha"s

most confidence

(one's)

own

Nogen is used both substantively and The meaning must be determined from jectively. 65.

context.

Among

the equivalents are: some,

in

friends.

adthe

some one,

somebody, any, anyone, anybody, something,

any-

thing. 1.

Her har du no gen ker at

2.

3.

b0-

Icese.

Her

er noget papir for dere at skrive paa.

Har du no gen eller

b0ker noget lasestof?

Here you have some books to read.

Here

is

some paper for you

to write on.

Do you

have any books or any reading matter?

85

Jeg saa nogen gjennein

4.

vinduet.

Har du

5.

set

nogenT no-

saw some one thru the window. Have you seen anybody,

I

no-

I

anything? have heard something nice about you. haven't heard anything.

Jeg har ikke h0rt noget

I

have heard nothing about

get?

Jeg har h0rt noget vak-

6.

om

kert

dig.

Jeg har ikke

7.

I

hflrt

get. 8.

oin det.

66.

it.

Ingen

(sing.

& plur.

The primary used in the be adjective may Other equivalents are: no one, n. g. inlet).

As

i^fye en.

meaning meaning no. none, nobody, nothing. is

plural,

1.

2.

it

Jeg saa in gen (ikke nogen} hvor jeg stod. Gi mig nogen penner, jeg har in gen. 67.

Somme (some)

is

I

saw no

where

one

I

stood.

Give me some pens, I have none (haven't any).

used both as adjective and

as substantive.

Der

1.

er

somme

som

ikke kan uttale vokalen

y-

y2.

There are some who can not pronounce the vowel

Somme

vokaler er mere

vanskelige at uttale end andre.

The

Some vowels ficult to

more

are

dif-

pronounce than

others.

mange (many) occurs as a pronoun (many a), mangen en (many a one), mangt (many things). 68.

adjective

in various

1.

Det har han sagt mig saa

2.

forms: rnangen

Mangen tapt

i

ens

liv er

hav og storm.

Many

me

a time has he told

that.

mangen gang. gaat

a one's life (has been lost

Many

gone sea.

lost)

in

is ;

lit.

lost :

is

storm and

86

Var der mange

3.

4.

i

5.

6.

hjeni-

me hos dere igaarf Han har mange penger banken.

Der er mangt nu om dagen.

Han mangt

med

farer at

at gj0re

saa

Were

69.

thing done.

1.

2.

3.

4.

5.

n.

g.

at

your

(a) days. is at so many things that he doesn't get any-

han faar ingen-

Anden,

many

He

ting gjort.

is

there

place yesterday? He has a lot of money in the bank. There is a lot to do now

andet,

pi.

(gets

nothing)

andre (other),

It

used adjectivel]) and substantiveh. Det var ikke dig jeg I didn't mean you, I meant some one else. mente, det var en anden. Det er ikke det jeg That isn't what I mean; I mean something quite mener; jeg mener noget different. ganske andet. Hvad er det de andre What is it the others have har at gjtfre? to do? Hvad har andre folk What have other people to med det at gj0re? do with that? Det var i en anden bok It was in another book I jeg

Iczste det,

ikke

i

den-

read

it,

not in this (one).

ne.

70. Al, n. g. alt, pi. alle (all). The common gender form, a/, is used as adjective only. Alt and alle are used both adjectively and substantively. i.

At j or den gaar og solen staar, er noget alle

That the earth moves and

de

everybody something knows in our day those who can read, at any rate

vet

i

vore dage

som kan

Icese da.

the sun stands

still

is

(at least). 2.

Det er [gull]

ikke

som

alt

guld

glimrer.

It is

not

all

gold that

glit-

ters.

//ver, n. g. hvert (each, every), forms compounds with the ind. art.: en/iver, ethvert (anyone,

71.

any)

.

Used

adjectively

and substantivdy.

1.

Vi larer no get for hver

dag som gaar. 2.

Vi maa lare hvert ord

og hver satning

i

hele

leksen. 3.

Enhver som get,

maa

vil lare

no-

med flid.

Icese

We

learn something each day that passes. We must learn every word and every sentence in the whole lesson. Anyone who wants to learn must study with dili-

gence. 4.

At

ilden [illen] er varrn er no get ethvert (hvert)

That

fire is

warm

is

some-

thing every child knows.

barn vet.

Some

and conjunctive adcompounds by adding som heist. This corresponds somewhat to the idiomatic use of The force of som heist -ever, whatever, and at all 72.

of the pronouns

verbs form a class of

may 1.

2.

sometimes be rendered by

Kom naar som heist. Dette er noget man kan tale

3.

om

hvor som

Hvem som

heist.

heist

kan

Come

any time. something one may speak about any place. Anyone at all may come. This

at

is

komme. 4.

Nu som

5.

6.

kan vi

hvad

at

grund

for not having learnt the lesson ? There is no reason what-

Der

73. i.

3-

4-

can read anything

all.

Now we

[nn, reason] for Icert

er ingen

leksen?

som

heist

shall

to read

soon be able

any Norse book

whatever. Is there

any reason

at

ever.

grund.

2.

Now we

Nu kan vi snart Icese hvilken som heist norsk bok. Er der nogen som heist ikke at ha

7.

Icese

heist.

Use

of gang, time.

en gang, engang. den gang, en og anden

(gangen).

once (numerically), once, once upon a time, then that time, once in a while. ;

gang

ah

88 5.

6. 7.

both the one time and the other,

baade den ene gangen og den anden. gang paa gang. no gen gang.

lit.

:

time and again, any time (ever).

RECIPROCAL PRONOUNS. The

74.

pronouns

reciprocal

are

hinanden

Hinanden [hinan] and hverandre [verandre.] fers to two, and hverandre to more than two. 1.

The

Lareren og eleven hilpaa hinanden. eleverne Leer er en og hilste paa hverandre.

teacher and the pupil

greeted each other. The teacher and the pupils

ste 2.

re-

greeted one another.

LESSON XX. MODAL The

75.

six

AUXILIARIES.

modal

auxiliaries are skulle, ville,

fyunne, maatte, burde, turde. 1.

finitive

The modal

auxiliaries are followed

without the sign burde komme snart.

Han 2.

by the

in-

at.

In the inverted

He

ought (to) come soon. the subject comes be-

word order

tween the auxiliary and the verb. F0rst da turde han komme. First then he dared to come.

PRINCIPAL PARTS. Infinitive.

76. shall

and

Sfyulle

and

are

ville

nearly identical with

will.

Their present tenses are used as

1.

form the future (22, 3 and

to

auxiliaries

6).

Their imperfect tenses are used as auxiliaries to form the first conditional and second conditional tenses. 2.

ist

skulde skrive, should write. skulde ha skrevet, should have written.

cond.:

2nd cond.: ist

vilde laese, would read. vilde ha laest, would have read.

cond.:

2nd cond.:

Skulle expresses an idea of: Nu skal dn gaa. Now, go! Du ha goat da han bad dig. skulde duty

3. a.

command:

b.

:

when he

should have gone

rumor

c.

:

Han

told

(asked) you

skal vcere en stor taler.

You

to.

He

is

said

to be a great speaker.

I

4.

Ville expresses

a.

will:

want

to

an idea of:

leg gj0r det fordi jeg

vil.

I

do

it

because

(will to).

b.

choice

c.

intent:

:

Jeg gj0r hvad jeg vil. I do what I please. Jeg vil skrive. I am going to (intend to)

write.

77. a.

b. c.

d.

Kunne

expresses an idea of:

knowing: Jeg kan leksen. I know the lesson, ability: Han kan lase. He can read. permission Nu kan du gaa. Now you ma*y go. possibility Det kan bli regn. It may rain. :

:

CONJUGATION OF INDICATIVE MODE. Mode. know

am

knew

was

Indicative pres.:

imp.: fut.:

kan (can) kunde (could) skal kunne

shall

K

know

able

shall

able

be able

pres. perf.

:

Turde expresses an idea of: a. daring: Jeg t0r alt som cerlig er, I dare all honorable. Tpr du sp0rre ham? Do you dare him? 80.

b.

May

'permission

Dem om

Tfir jeg spflrre

is

Dcres navn?

ask your name?

I

c.

:

that

to ask

.possibility:

Det

t#r vcere farlig, It

may

be dan-

gerous.

81.

Expressions in

common

2.

Skal du hjem? Hvad skal jeg der?

3.

Hvad

1.

5.

6. 7.

Are you going home ? What should I do there (have I there to do) ? should I do with

med

What

Hvad

skal det veer e til? skal det vcere! skal saa vcere.

What

Saa Det Det skulde

Thus

skal

jeg

that?

det? 4.

use.

en

vcere

the use (of that) ?

is

shall be

it

!

thus to be. It was intended as a joke. It is

vits. 8.

Han skal

til

at studere,

He

is

going to (begin to)

study. 9.

Han

skulde

at

til

skrive.

Han skulde ha vceret her ved g-tiden. Skulde du

ham

saa hils 12.

Der

14.

ham,

trceffe

fra mig.

skal penger

gaa paa 13.

til

at

17. 1

8.

Komme hvad der vil. Man kan hvad man

19.

Hvad er det du vil? Han vet hvad han vil. Hvad vil det si? Det vil si (d. v. Jeg kan ikke for

He was

have been here

to

at

9 (o'clock). If you happen to (should you) meet him, greet him from me. It takes

to

money

attend

school.

skole.

vil.

15. 16.

about to begin writ-

ing.

10.

11.

He was

(Let) come what

will.

One can do

that which he wills to do.

What do you want?

He knows

What

his

(own) mind. mean?

does that

s.}.

That

det.

I can't

is

to say help it.

(i. e.).

92

The

82. active in

following verbs are passive in form but

meaning (deponent verbs)

at mindes, to remember, at dages, to dawn.

at synes, to seem. at trives, to thrive.

at gr0nnes, to

at laenges, to yearn, to long

grow

The

83.

perfect tense

many

is

old.

present

become green,

at vaares, coming of spring, at lykkes, to succeed.

for.

at aeldes, to

:

is

The

im-

with -edes.

In

like the infinitive.

formed by replacing

cases other endings are used:

Ex.: lykkedes, lykkets, lyktes; vedes, trivdes; aeldes, aeldedes.

-es

-/es,

and

laengedes,

-ets.

laengtes;

tri-

CONJUGATION. Indicative pres.:

imp.: fut.:

pres. perf.:

pastperf.: fut. perf.:

ist

cond.:

2nd cond.:

mindes. mindtes. skal mindes. bar mindtes. hadde mindtes. skal ha mindtes. skulde mindes. skulde ha mindtes. Infinitive

pres. inf.

:

perf. inf.

:

fut. inf.:

I.

a.

at

mindes [nn].

is

used

lykkedes. skal lykkes. er lykkedes.

var lykkedes. skal vaere lykkedes.

skulde lykkes. skulde vaere lykkedes.

Mode. at lykkes.

ha mindtes. at skulle mindes. at

Lykkes

Mode. lykkes.

at va?re

lykkedes.

at skulle lykkes.

in

two ways:

The work

Arbeidet lykkes.

is

successful (is

succeeding). The work has been success-

Arbeidet har lykkedes.

ful. o.

Det er lykkedes mig bli

fardig.

at

I

have succeeded thru.

in getting

93 Notice that in a, it takes the auxiliary at ha like most other verbs in the active voice. In b, the auxiliary at vaere is

used.

RECIPROCAL VERBS. 84. in

Some

verbs with passive form are reciprocal

meaning.

=

Vi sees igjen in skal se hinanden igjen. Vi trceffes imorgen Vi trceffer hinanden imorgen.

=

REFLEXIVE VERBS. 85.

A

few verbs require the subject

am ashamed of He made a break

leg shammer mig.

Han

Nu

to recur as

are called reflexive verbs.

They

object.

forsnakket

I

sig.

myself. mis(lit. :

spoke).

har du forsovet dig. 86.

of the

Ex.:

Sig

number

is

Now

you have

overslept.

used for the third person regardless

or gender of the subject:

Han Hun

slog sig. slog sig. Barnet slog sig. Barnene slog sig.

He

hurt

(struck) himself.

She hurt

The The

herself.

hurt itself. hurt them-

child

children

selves.

LESSON XXI. VOCABULARY. grammatik',

mar

(

ken), gram-

-

form,

et substantiv', -er, noun. et navnord, noun. ,

gender; sex. faelleskj0n, gender. intetkj0n, neuter gender. kj0n, n.

kas'us,

c.

c.

gen 'i t iv,

g.,

g.,

case.

case.

genitive,

eieform Possessive.

g.,

common

nom'inativ, nominative.

naevneform, nominative.

94 en gjenstand fnn],

ob-

c,

e'gentlig, really. begge, both,

ject; thing.

en e'genskap, er, property. en vokal', er, vowel. en samtale, conversar, tion, dialogue. at naevne, II, to

let,

at b0ie

eide

eiet, to

at saette

satte

own. sat,

place; put. at saette til, to add. at foran'dre,

I,

easy.

der'for, therefor, at vise, II, to show.

name; men-

tion.

at eie

te, light,

,

hvor'for, why. fordi', because.

fleet

to

b0iet, to into bend).

b0ide (lit.,

b0ining,

hvor'av, what,

c.

g.,

of

inflection.

what;

from

to change.

READING. For at kunne et sprog maa man studere sprogets grammatik. Grammatik er det fag som laerer os hvordan sproget er bygget op eller sammensat. Et sprog bestaar av ord, og disse er inddelt i forskjellige klasser.

Den

klasse

som man f^rst tar op for at studere, kaldes Der er ogsaa et norsk ord for samme

substantiver,

klasse, nemlig navnord; de kaldes saa fordi substantiverne er navn, d. v. s., de naevner. Et substantiv (navnord) er altsaa et ord som naevner noget.

Et substantiv kan naevne en gjenstand, eller flere Denne egenskap, at det samme ord kan gjenstande. naevne en eller flere, kaldes tal. Dersom substantivet naevner bare en, siges det at vaere ental; naevner det flere end en, siges det at vaere flertal. Ental kaldes ogsaa singularis,

og

flertal

kaldes pluralis.

Substantivet bar ogsaa en anden egenskap, nemlig

Saadanne ord som hjem, hus, brev, o. s. v., sier er intetkj0n; saadanne som bok, mand, kvinde, fami-

kj0n. vi lie,

sier vi er ftzlleskjpn.

Der

er en liten ordklasse

som

viser os enten et substantiv er intetkj^n eller faelleskj^n.

Disse ord heter artikler.

95

.

Der er den artikel. Den ubeubestemte den bestemte artikel og er en ct. Et former to har stemte artikel intetkjjzfnsog formen, og naar den brukes, viser det os at substantivet er intetkj^n. En er faelleskj^nsformen, og den viser os Saa er der den bestemte at substantivet er fselleskj^n. to er av Den artikel. slags: substantivets bestemte igjen Der

er forskjellige slags artikler ogsaa.

:

artikel

adjektivets bestemte artikel.

og

Den

fo'rste

er

men

en endelse; faelleskj^nsendelsen er no jet ord, -en, og intetkj0nsendelsen -et. Man kan let se hvorfor Ta til eksempel: artikelen kaldes bestemt og ubestemt. ikke

en bok; det kan vaere denne bok, bin bok, eller hvilken heist bok men sier vi boken, da kan det kun vaere en bestemt bok der er tale om. Derfor kaldes disse ar-

som

;

den bestemte og den ubestemte artikel. Naar et navnord har den bestemte artikel, sier vi at det staar be-

tikler

stemt, eller at det staar artikel

brukes kun

i

i

bestemt form.

Den ubestemte

ental; substantivets bestemte artikel

brukes ogsaa i flertal, og heter -ene i begge kj0n. Naar et adjektiv brukes med et substantiv, bruker man en anden artikel, nemlig adjektivets bestemte artikel. Denne heter den

i

det i intetkj^n, og de i flertal Til eksempel: den h0ie bygning, det hjziie

faelleskjjzfn,

begge kj0n. og de hole bygninger, de hjzlie hus. Et substantiv danner flertal som oftest ved endelser. Disse flertalsendelser er -e, -er, -r. De fleste danner flertal paa -er, isaer saadanne ord som har mange stavelser. Intetkj^nsord paa kun en stavelse har som oftest ingen flertalsform, men samme form brukes baade i ental og flertal. Nogen ord danner flertal ved at forandre ordets vokal, og nogen baade forandrer vokal og tar endelse. Dette, at forandre ord saaledes for at vise tal, kj0n, hus,

o.

s. v.,

kaldes brining.

at b0ie.

kan ogsaa

At

Et substantiv, har bjzties

i

kasus.

saette til endelser, o. s. v., er

vi laert,

Naar

kan b0ies

et substantiv

i

tal.

Det

brukes som

96

.

subjekt eller

som

objekt, siges det at staa

nominativ

i

Men

det kan ogsaa brukes saasom hvor det viser at bobok", adjektivisk, "guttens ken tilhp'rer gutten. I denne form siges det at staa i geni-

(kasus), eller

tiv

i

nccvneformen.

Eieformen dannes ved at (kasus), eller i eieform. til endelsen -s. Som vi ser av eksemplet, kan geni-

ssette

tivsendelsen ogsaa saettes naar denne brukes.

til

substantivets bestemte artikel

CONVERSATION. Hvad

bestaar et sprog av? Hvilket fag laerer os hvordan et sprog er sat

1.

2.

sammen?

5.

Hvad Hvad Hvad

6.

Hvordan

7.

Hvilke egenskaper bar

3.

4.

er

grammatik?

er et navnord? er en artikel?

Hvordan Hvordan

8.

9.

boles artiklerne? et substantiv?

b^ies et substantiv

boles det

i

i

tal?

kasus?

LESSON

XXII.

VOCABULARY. en handling [nn],

er,

act;

rule.

omission,

er,

consoat

en vokal -er, vowel. en undta'gelse, r, excep,

-

merke,

fordob'ling,

r,

c.

sign. g.,

proper noun;

egennavn,

beskn

nant.

tion

g.,

eliding,

en re 'gel, regMer, en konsonant',

et

c.

ut's*0telse,

action.

doubling.

to cescribe.

ve,

at laegge at legge

lagt, to lay.

la

merke

til>

to

pay

attention to. at fordob'le, a t ut'st0te st0tt,

to

I,

to double,

utst0tte

drop.

ut-

97 at beto'ne, II, to emphasize.

at kjende [nn], II, to

be

recognize;

acquainted

with.

u

negative prefix. e, (bendable), boielig, capable of being inflected. edulaerd, e, learned; , ,

cated.

fri,

sort,

,

e,

lens,

,

,

tilf reds',

r,

t,

ae'del,

lydelig,

of.

slut, til

conceited.

(to

,

,

remote; out-

of-the-way.

mid 'dels,

me,

t;

silent. ,

e,

regu-

specially.

c.

g.,

slut, to

end.

end with;

in clos-

ing.

for 'an, before; ahead of.

med hensyn

two or more). avsides,

noble.

sounded; not

undta'gen, except.

common

,

,

e,

silent.

saerlig,

false.

e,

t,

faelles,

e,

sd v le, ,

lar.

Norse.

,

blue.

,

t,

regelmaes'sig,

e, satisfied. e,

,

indbildsk, falsk,

devoid

piti-

steady.

blaa,

black.

,

norsk,

easy.

light;

te,

poor;

,

free.

r,

stum,

,

,

able.

st0,

,

let,

stakkars,

know;

,

,

mediocre;

with refertil, ence to; as regards.

at vaere tilfaelde(t) med to be the case with.

,

middling.

READING. Et substantiv kan naevne en person, en gjenstand, en egenskap, en handling, o. s. v. Men en person kan vaere stor eller liten, en gjenstand kan vaere ny eller gammel, en handling kan vaere god eller ond. Disse ord, stor, liten, ny, god, brukes sammen med substantivet for at beskrive det

som

substantivet naevner.

De kunde

derfor

kaldes beskrivelsesord (descriptive words), men i grammatikken kaldes de almindelig ad/ektiver. Uttrykket si hvordan en ting er, eller Et adjektiv er altsaa et ord som be-

beskrive betyr egentlig at

hvordan den ser skriver det

som

ut.

substantivet naevner.

Ogsaa adjektiverne har sin brining. Et adjektiv kan vaere ental eller flertal i ental kan det vaere fselleskj^n ;

eller intetkjp'n.

Den form

adjektivet har naar det bare

98 (altsaa uten ental falleskjfln. Eks.

naevnes

formen dannes ved til

endelsen -e

Naar

Men

store,

et adjektiv

endelsen

Eks.:

-t.

stort, saette

gamle, nye.

danner intetkj0n ved endelsen -e, sier vi at

-t,

og

det b^ies regelmaessig.

;

tal)

:

og der er adjektiver som og tal).

-e (ub^ielige baade i kj0n skal vi fjzfrst se paa

Nu Men fyrst maa

kort vokal.

nanter;

men

-t eller

dem som er ub^ielige kj0n. med hensyn til lang og i

En

vokal er almindelig kort foran to konsoforan en konsonant kan den vaere enten

Nu, dersom

vokal), saa kan vi saette hvitt,

som

altsaa en hvit side,

men

kj^nsformen

hverken

tar

en regel

vi naevne

eller kort.

lang

til

Flertalsformen dannes ved at

der er adjektiver som ikke tar -t (altsaa ub^ielige i der er adjektiver som ikke tar endelsen -e (ub0ie-

i

lige

:

ved endelsen

flertal

kj0n)

at saette

o. s. v.

gammelt, nyt,

nogen b^iningsendelse), kaldes stor, gammel, o. s. v. Intetkjjzfas-

:

til

vi tar adjektivet hvit (lang endelsen -t, da blir intet-

uttales

med

kort vokal.

Vi

sier

et hvitt blad.

Men dersom (let),

adjektivet ender paa -t med kort vokal da kan ikke ordet forandres ved at saette til intet-

kj^nsendelsen, ^ordi det ender paa -t, og vokalen er allerede kort. Altsaa sier vi en let bok og et let sprog. Ad-

som ender paa -t med kort vokal, er altsaa ub0iekj0n. Det samme er tilfaelde (is the case) med adlige jektiver som ender paa -t med konsonant foran, for ogsaa da er vokalen kort en sort side, eller et sort papir. Ord som ender paa lydelig d (d. v. s. dersom d ikke er stum) jektiver i

:

tar heller ikke endelsen

-t,

da d foran

t

ikke kan utta-

en lard mand, et lard uttryk. Ord som ender paa -s med konsonant foran, kan ikke b^ies i kj0n gjangs, -e. Adjektiver som dannes av egennavn, saasom engelsk, les

:

:

,

, norsk, tysk, o. s. v., tar heller ikke -t (tysk, -e), og ikke andre adjektiver paa -sk (indbildsk, , -e) undtagen saadanne som har bare en stavelse (falsk, t, -e).

99

Saa er der en

og

-ig,

vi

som ender paa

stor klasse adjektiver

-lig; disse er

ogsaa ub0ielige

kj0n lydelig,

i

:

,

-e.

Adjektiver kan ogsaa vaere ub^ielige i tal. F0rst bar de adjektiver som ender paa vokal blaa, Disse t, .

:

som bfties undtagen ny, fri og Dernaest er der som ender regelmaessig. adjektiverne -es: er der en klasse som enTilslut falles, paa tar ikke endelsen -e,

.

,

med konsonant

der paa -s middels,

foran

ubetonet

i

,

i

kj0n er altsaa

med kort vokal let, med konsonant foran paa

adjektiver paa

t

b.

adjektiver

t

c.

adjektiver paa lydelig d: lard,

d.

adjektiver paa j (ikke alle) adjektiver paa sk (ikke alle)

e.

Ub^ielige

i

og

,

-te.

kort,

:

,

gjangs,

:

-e.

-lig: lydelig,

,

e.

,

indbildsk,

:

,

-e.

,

-e.

-e.

tal er

blaa, adjektiver paa vokal (ikke alle) adjektiver paa es i ubetonet stavelse idles,

a.

:

b. I

:

adjectiver paa -ig

f.

stavelse:

.

Ub^ielige a.

st$,

:

t,

.

,

.

adjektivets brining er der to ting som saerlig maa merke til. Det ene er konsonantfordobling, det

laegges

av vokal. Naar en konsonant kommellem to vokaler, og den f^rste er kort og betonet, da maa konsonanten fordobles let -^- -e Naar ord som ender paa -el, -en, -er, tar endelsen lette. adle; -e, da maa den f0rste -e states ut:
mer

til

utstfitelse

at staa

=

:

=

Merk get

;

liten

fjzflgende -f- 1

:

egen

litet.

-(- t

= = eget

;

megen

-f- 1

= me-

Flertal av liten er smaa.

denne lekse bar vi kun talt om den sterke b0ining. Der er ogsaa en svak burning, som brukes naar subI

stantivet brukes bestemt.

tar det altid

Naar

samme form som

adjektivet b0ies svakt, i den sterke brining.

flertal

100

CONVERSATION. 1.

Hvilken ordklasse studerer

vi

3.

Hvad Hvad

4.

Hvilket norsk uttryk kunde

2.

idag?

er det adjektiverne brukes til? er et adjektiv?

man bruke

istedetfor

adjektiv? 5.

6. 7.

8.

maessig

Hvorfor b0ies adjektiverne?

Hvad Hvad Hvad ?

er merket paa intetkj^n? er merket paa flertal?

med

forstaaes

uregelmaessig

at et adjektiv b0ies regel-

?

Naevn nogen adjektiver som er ub^ielige i kj^n. Naevn de klasser av adjektiver som er ub^ielige 10. i Med andre ord, gi kjendemerker paa de adjektal. tiver som ikke kan ta flertalsendelsen. 9.

LESSON

XXIII.

VOCABULARY. komparation' [ comparison^

shon],

g.,

g.,

compari-

son.

en grad, en fell,

a sign. II, to

et

merke,

at

kompare're,

r,

til),

preposition

to belong. to lack.

at mangle,

I,

positive.

r,

certain.

r,

n0dven'dig,

,

c,

neces-

sary.

stemte, bestem'me, stemt, to modify; (to de-

at vise, II, to show. at merke, I, to notice;

selv [sel], '

self.

selvf 01 gelig,

of course.

op 'ad, upward. nedad [ne'ad], downward.

cide).

mark. at svare

(with

or

po'sitiv,

viss,

com-

pare.

at

h0re

super 'lativ, r, superlative. kompa'rativ, r, comparative.

degree. mistake, error.

er, ,

at

med

c.

gradb0ining,

c.

to

en reining,

er, direction.

0st, east. til,

II, to

correspond

to.

answer

to;

vest, west.

nord, [nor], north.

IOI syd, south. 0stre,

,

vestre,

,

nordre

,

s0ndre,

,

,

,

0stlig,

nordlig, sydlig,

western.

indre,

northern.

inderst

westerly.

e,

northerly.

e,

,

ad-

bier,

sidst,

more netherly. e, most neth-

,

,

erly.

ute, out.

,

,

,

,

,

,

end'nu [nn],

0vre,

bruk,

,

upper.

right. left.

til'svarende, corresponding.

over [6'ver], over. ,

(most)

ene, alone. eneste, (the) only (one).

venstre,

outermost.

e,

central.

h0ire,

outer.

,

ytterst,

last.

e,

,

,

,

,

uppermost;

e,

,

excellent.

mellem, between. mellemst,

nede, down.

ytre,

most

siden, later; after a while.

southerly.

verb.

nedre, nederst,

inner-

e,

,

oppe, up. ypperst,

e,

adver'bium,

inner.

,

,

[nn],

most.

southern. easterly.

,

uppermost.

inde [nn], in(side).

e, ,

e,

,

eastern.

,

,

vestlig,

et

0verst,

,

c.

g.,

still;

yet.

the use.

READING. Ved siden av den almindelige bp'ining har adjektivet en anden slags brining som kaldes komparation. Paa norsk heter det ogsaa gradbflining. Vi har laert at et adbestemmer

et substantiv ved at vise at den gj ensubstantivet naevner, har en viss egenskap: til Nu kan denne eksempel, at den er stor eller liten. gjenstand vsere st^rre eller mindre end en anden gj en-

jektiv

stand

som

For at vise eller uttrykke dette, maa adjektivet kunne forandres (be able to be changed; admit of change). Denne forandring av adjektivets form er det stand.

vi

kalder komparation.

Vi kan komparere opad og nedad; mindre stfirst, liten bedre v&rre varst. bedst, ond st0rre

gynder med, kaldes positiv, den og den sidste kaldes superlativ.

eksempel: stor mindst; god

til

Den form

vi be-

naeste kaldes komparativ,

IO2 I

regelmaessig

komparation

ender komparativ paa

ere (-re) og superlativ paa -est (-st). Men man kan ogsaa komparere ved at saette foran positiv adverbierne mere og mest, mindre og mindst. Det mest almindelige er at bruke endelserne; men det er ofte njzfdvendig at bruke disse adverbier. I visse tilfaelder kan man bruke enten det ene eller det andet efter behag. Det kommer egentlig an paa vellyden, paa klangen. Nyest klinger bedre end mere ny; men derimot klinger mere intens bedre end intensere. Regelen er: bruk den form

som er Der

og som klinger bedst. er ogsaa nogen andre regler

lettest

ken av superlativ og komparativ.

med hensyn Bruk

til

bru-

komparativ

om to, superlativ naar der tales om flere end to. Men i mange tilfselder, og heist i aeldre uttryk, kan man ogsaa bruke superlativ istedenfor komparativ. I bruken av superlativ er der en meget almindelig feil. Man bruker ofte saadanne uttryk som Goliat var stprre end nogen mand. Goliat var jo ogsaa en mand, og kunde selvf^lgelig ikke vsere st0rre end sig selv. Med hensyn til den uregelmsessige komparation kan der henvises til 38. Men der er nogen andre undtagelser naar der tales

:

som b0r

naevnes. F0rst er der nogen adjektiver som kun har komparativ; baade positiv og superlativ mangier. Disse er adjektiver som svarer til de fire retninger: sfin-

dre svarer til

vest.

til

Der

syd, nordre til nord, pstre til $st, og vestre er ogsaa andre adjektiver som svarer til

disse retningerne sydlig, nordlig, 0stlig, og vestlig kan gradb^ies baade med endelser og med adverbier. Dernaest er der nogen adjektiver som har baade komparativ og superlativ; men istedenfor den positive grad :

av adjektivet har de verbiet nede, hvorav

;

et

adverbium.

Blandt disse er ad-

adjektiverne nedre og ute faar av vi nederst; ytre og ytterst; av over faar vi av inde faar vi indre og inderst. 0vre og Qverst, og vi

faar

103

Saa er der nogen adverbier hvorav vi faar ikke komparativ op ypperst siden

men

:

lem

;

mellemst; ene

Der

superlativ, sidst; mel-

eneste.

endnu to adjektiver som b0r naevnes: hpire og Som vi ser, bar de samme form som kompara-

er

venstre.

men der er ikke nogen komparation De brukes som almindelige adjektiver.

tiv,

om den h0ire side og om Man b0r merke sig at norsk

des

i

i

deres betydning.

Vi

taler saale-

den venstre haand, taler vi

om

at

gaa

o. s. v. til hjztire

mens vi i engelsk bruker den bestemte arsammen med de tilsvarende ord: to the right (left}. Endnu er der en ting som maa merkes. Den kom-

(venstre), tikel

parative grad ender altid paa -e; den er ub^ielig baade i og i kj0n. Superlativ er ogsaa ub^ielig i kj0n og

tal

men den

tal;

komparativ h^rer e lativ

den brukes

tar -e naar

med

i

bestemt form.

til

I

komparativendelsen i superer dette e flertalsmerke, men brukes her som merke ;

paa den svake brining (14, 2).

1.

2.

CONVERSATION. Hvad bar vi laest om denne lekse? Hvad laeste vi om den forrige i

i

(previous)

lekse? 3.

4.

er

og

Hvilke av disse to lekser er laengst? Er denne lekse lettere end leksen for igaar,

ellei

den mere vanskelig?

med komparation? man komparere?

5.

Hvad

6.

Paa

7.

Nsevn nogen adjektiver som bar bare komparativ

forstaaes

hvilke maater (ways) kan

superlativ. 8.

Hvad

er det

som

i

disse tilfaelder svarer

til

po-

sitiv ? 9.

10.

lativ?

Naevn nogen adjektiver som bar bare superlativ. Naar brukes komparativ, og naar brukes super-

104

LESSON XXIV. VOCABULARY. en strae'ben, c. noun from at

verbal

g.,

straeve,

strive; striving,

en en

forskjel,

difference.

le,

preposition'

saerskilt, lik,

s

[

h 6 n],

preposition,

er,

intim', hoflig,

re'lativ,

r,

relative,

fjern,

distant.

r,

sp0rgende, (pres.

of

ton!0s, r, cented. at

sp0rre,

to ask). at

beh0've

slaat,

[slo]

indefinite,

beh0vde

be-

h0vet, to need.

unac-

unstressed;

mens, while. der'i, therein; in this. ellers,

e,

,

slog

at peke, II, to point. a* tjene, II, to serve.

interrogative

part,

u'bestemt,

slaa

[slaatt], strike.

polite, reflexive,

r,

diffi-

(in the sense of reclining).

e,

,

re'fleksiv,

er,

en plads [plas], e(r), place. e, natural. , natur'lig, at hen 'vise, II, to refer. at Hgge laa ligget, to lie at

intimate.

r,

vanskelighet,

culty.

special,

e,

,

like,

r,

en

to

otherwise.

forholdsvis

[

f

orhollsvis],

comparatively. v tilba ke, back.

READING. Naar vi studerer grammatik, finder vi at der er en Der er en ordstraeben efter lette og naturlige uttryk.

som saerskilt tjener til at gj^re sproget Denne klasse er pronomenerne. For naturlig.

klasse

let

og

at vise

hvor n^dvendige pronomenerne er, kan vi ta et eksempel som dette: "Ole sa til Oles bror at Oles bror skulde ta Oles brors bok

med Oles

bror".

Denne

saetning klinger naar vi sier: "Ole ikke godt, det merker vi straks. sa til sin bror at ban skulde ta boken sin med sig", da

Men

merker

vi en stor forskjel.

Forskjellen ligger

i

bruken

av pronomencr.

Der er forskjellige klasser av pronomener. De kaldes klasse kaldes personlige pronomener. fordi de brukes istedenfor personers navn.

En saa

Et personlig

pronomen kan vise enten det er den som taler (iste person), den som der tales til (2den person), eller den som der tales om (3dje person). Pronomenet kan ogsaa vise enten det brukes istedenfor en eller flere; altsaa bar det tal. Tredje person bar en form naar der tales om en

mand, en anden form naar der tales om en kvinde, og endnu en anden form naar der tales om en ting. Denne egenskap ved pronomenet kaldes kj0n. Tredje person ental bar en form naar det brukes som subjekt, en anden form naar det brukes som objekt, og en tredje form naar det brukes adjektivisk. Denne egenskap kaldes kasus. Altsaa, det personlige kjpn, og kasus.

Der

er et

for saadanne

pronomen er

b^ielig

i

person,

tal,

pronomen som er vanskelig at laere, is;er som taler engelsk. Det er pronomenet for Der brukes nemlig to forskjellige former,

2den person. hvor der i engelsk brukes kun

en. I fransk, tysk og andre europaeiske sprog brukes ogsaa to former som i Disse to former er intimformen norsk. (rfw-formen)

og hpflighetsformen (De-formen). Vanskeligheten ligger i at bestemme naar vi skal bruke den ene, og naar vi skal bruke den anden. Det kommer meget an paa skik og bruk.

Man

Regelen ligger naermest i ordene hflflig og intim. bruker almindelig at si du til barn, slegtninger og

venner.

:

Ellers bruker

man

heist hpflighetsformen.

I en-

gelsk brukes kun flertalsformen, som ogsaa kan kaldes h^flighetsform. Ved siden av denne vanskelighet er der ogsaa en anden, nemlig med hensyn til bruken av det refleksive sig og den tilsvarende eieform sin. Disse gaar paa det naenneste subjekt. Sin b0ies sterkt som et sit sine. Det samme er tilfaeldet med adjektiv: sin

pronomen tilbake

eieformen vort

formen)

til

f^rste person:

vore, :

din

min

og med eieformen dit

dine.

mit til

mine,

vor

anden person (du-

io6

Saa har

vi

en anden klasse, de paapekende pronome-

ner; de kaldes saa fordi de peker paa dette og hint. Disse b^ies ogsaa efter adjektivets sterke brining. De

paapekende pronomener er: den disse, og hin

dette

som som

det

det

den

er naer,

hint

om

er fjernt

det

heist

det hine.

de,

denne

Denne brukes om

er fjernt, og hin om det som er fjernt i tid.

som

om

Man

b0r merke sig at det paapekende pronomen den (det, de} har samme form som adjektivets bestemte ar-

tikel;

men pronomenet

er betonet,

mens

artiklen er ton-

Ijfe.

De

pronomener er forholdsvis

relative

lette.

Disse

er som, der og hvem. Eieformen hvis brukes for alle. Som er det mest almindelige. Det kan ikke ha preposition foran sig; dersom en preposition brukes, maa den

komme

sidst

sjelden

i

i

saetningen.

tale.

Hvem

Der brukes

brukes kun

De spprgende pronomener og

ofte

om

i

skrift,

men

personer.

de relative er naesten

Disse er: hvem, hvad, hvilken, og hvad for en. Hvem brukes naar man venter navnet paa en person til svar, ellers brukes hvad. Hvilken b0ies som et adjektiv: like.

hvilken

har

hvilket

samme

hvad for

ett,

og

i

Hvem, hvad, og hvilken Hvad for en heter intetkj^n

hvilke.

eieform, hvis. flertal

i

hvad for no gen.

Norse grammarians speak of the formal or polite pronoun of address as h0flighetsform, but as yet there is no accepted term in the form of a noun for the informal or Note.

intimate pronoun. As there are practical reasons for having parallel terms, the author has arbitrarily chosen intimform a parallel term to h0flighetsform. However, both of these designations are open to criticism. The two sets of pronouns might better be referred to as the du-form and as

the

De-form

respectively.

CONVERSATION. 1.

Hvad Hvad Hvad Hvad Hvad

er et

pronomen?

7.

kan pronomener tjene til? menes med iste person? menes med 2den person? menes med 3dje person? Hvilke kasus bar et pronomen? Hvilke er de paapekende pronomener?

8.

Hvordan

2. 3.

4. 5.

6.

9.

io.

b0ies disse

pronomener?

Hvilke er de sp^rgende pronomener? Hvilke er de relative pronomener ?

LESSON XXV. VOCABULARY. v

tilba keblik,

n.

g.,

review.

(blik, look).

et

led,

,

part

(of

a

sen-

er, predicate.

er, subject.

forestilling,

er,

concept;

idea.

bi'tid, secondary tense. en bi'saetning, clause.

at hen'fjzfre,

ward; er,

tid,

tense

(lit.

time). prae'sens, present tense. nu'tid, present tense. tense past imperfek'tum,

(imperfect). for'tid,

f0r' fremtid, future perfect.

hovedtid, primary tense.

et praedikat', et subjekt',

en

future

eksak'tum,

perfect.

tence).

en

futurum

perfek'tum, pres. perfect. f0r'nutid, pres. perfect.

plus'kvamperfektum, perfect.

past

to

lead to-

at ind'dele, II, to classify. bandt at binde [nn]

bundet, to bind; connect. funfandt

at finde [nn] det, to find. at finde sted,

past tense.

II,

refer.

to take place.

ge'nus, voice. form, voice.

mo'dus, mode (mood). maate, mode.

0r'fortid, past perfect. futur'um, future.

kon'junktiv, subjunctive.

fremtid, future.

imper'ativ, imperative.

indi'kativ, indicative.

io8 et particip'

(or participium),

com-

praedikatsord, predicate

plement.

pier, participle.

hvorom, about which.

READING. Denne handlet tas

lekse

om

med.

er

et

tilbakeblik

paa

de

lekser

som

Men

der er ogsaa noget nyt som saetningslaeren finder vi at en ssetning be-

verbet.

I

staar av to led: subjekt og praedikat. Subjektet er det led i saetningen som naevner det hvorom noget siges. Praedikatet uttrykker hvad der siges om det som subjektet

Man

naevner.

kan ogsaa

for en forestilling,

og

at subjektet

si

ved hjaelp av verbet henf^res forestilling til den fjzfrste. Verberne inddeles i forskjellige klasser,

f orestilling

er

praedikatet er uttryk for en

den

;

uttryk

anden sidste

eller rettere,

F0rst inddeles verberne eftersom de kan henf^re en forestilling til en anden med eller uten hjaelpeord. De som kan danne praedikat alene, i

forskjellige slags klasser.

kaldes selvstandige verier (d. v.

De

staa selv). et praedikat,

verber

s.,

verber

som maa ha andre ord

kaldes uselvstcendige,

som kan

for at danne

Disse uselvstaendige

verber er igjen inddelt i to klasser transitive og ko putative verber. Transitiv kommer av det latinske uttryk transire, at gaa over; handlingen som uttrykkes i verbet :

gaar over paa objektet naar verbet staar i aktiv genus (handleform), og paa subjektet naar verbet staar i passiv

genus (lideform). Kopulativ kommer av copularc, som betyr at binde sammen. Kopulative verber binder praedikatsordet

til

saetningens

verber kan naevnes hete.

Som

ticip,

et

Naar

et

:

subjekt.

at vare, at

bli,

Blandt kopulative at kaldes, at synes, at

praedikatsord kan brukes et adjektiv, et par-

substantiv,

eller

en

substantivisk

adjektiv eller et particip

bisaetning.

brukes som praedikats-

ord, b^ies det for at

og

stemme overens med subjektet

i

kj0n

tal.

kan

Verbet bar ogsaa sine b^inings former. Ved sin form et verbum vise enten handlingen bar fundet sted mi

(i nutid), eller om den fandt sted f0r (i fortid), eller om den skal finde sted siden (i fremtid). Denne egenskap ved verbet kaldes tid. Og disse sserskilte former Under, fandt, Finder er nutid og skal finde, kalder vi verbets tider. :

eller prcusens; fandt er fortid eller imperfektum; skal finde er fremtid eller futurum. Disse kaldes verbets

Foruten disse bar verbet ogsaa bitider. Nuat handlingen finder sted nu; men verbet kan ogsaa vise at handlingen har fundet sted og er nu avhovedtider.

tid viser

kun

Denne

sluttet.

Saaledes kan

tid kaldes fprnutid eller perfektum. verbet ogsaa vise at handlingen hadde

fundet sted (f0rfortid eller phiskvamperfektum), og at den skal ha fundet sted (f^rfremtid eller fulurum eksakSom vi ser, dannes disse bitider ved hjaelp av tum). verbet at ha',

ha og at

i

nogen

tilfaelder

brukes verbet at

Uten hjaelpeverber kan verbet kun elsker skrev.

vcere.

At

vcere kaldes hjselpeverber.

vise nutid

og

fortid

:

trodde; skriver Det sidste verbum danner imperfektum ved at elsket; laeser

laeste;

tror

forandre vokalen i til e (avlyd, vowel gradation) saadanne verber kaldes sterke verber. De som danner imperfektum ved hjaelp av endelser, kaldes svake verber. Av svake verber er der tr klasser: den f0rste klasse tar endelsen -et, den anden endelsen -te, og den tredje, -dde. ;

no

LESSON XXVI. VOCABULARY. et ansigt,

face.

er,

en pande [nn], r, forehead. en arm e(r), arm. en pult, er, desk. et kate'ter, re, an instructor's desk.

en baenk,

e(r), bench.

glemt,

at stirre,

to

slaa

slog

slaat

[slaatt],

,

te,

light

com-

Often e, right. used as an intensive, equiv-

rigtig,

,

alent

to

real,

quite,

very,

etc.

toil.

at knytte,

talt,

plexioned.

et, to strive;

de,

at

talte,

to narrate.

tell;

lyslet,

to forget. to

at fortael'le,

to strike,

,

vers, verse; poetry. at glemme glemte at straeve,

at taenke, II, to think. at sitte sat sittet, to sit

I,

to stare.

to tie; at knytte en haand, to double a fist. at 10fte, I, to lift; to raise. I,

omtrent', about, enten eller, either... or. .

.

.

hverken .. eller, neither, .nor.

READING. "Nuskaldutil 1 !" en stor gutteklasse ved en folkeskole. De den klassen kan jeg aldrig glemme. Vi hadde skrivning, og det var den store D vi straevde med. Den var ikke saa let at faa rigtig vakker. Jeg hadde skrevet min D op paa vaegtavlen. Der stod den og viste dem hvordan en vakker D skulde vsere ja, saa syntes nu da. Efterat hadde gutterne jeg gjort en runde omkring

Det var

40 gutter

i

i

i klassen og set paa alle Z)'erne, satte jeg mig paa en stol ved siden av kateteret og saa ut over klassen. Der sat de alle og skrev. Men ret 2 som det var, saa de op fra skriveboken og bort paa vaegtavlen hvor min D 3 stod, og saa tok de fat paa sin egen D. Som jeg sat der,

maatte jeg fjrfrste

baenk,

isaer

laegge

merke

Han hadde

lagt

til

en

liten lyslet

pennen fra

sig, lagt

gut paa

armene

Ill

overkors og sat og stirret lange stunder paa vaegtavlen og lange stunder i skriveboken. En rynke i panden fortalte at

ban ikke var

rigtig tilfreds

med

sin

D.

Slik sitter

ban

omtrent syv minutter og er saa optat av at studere og sammenligne de to D'er at ban glemmer alt og alle omi

kring sig. Med ett lyser den h0ire haand knyttet pulten:

"Nu

skal

du

et blink i

veiret

det vers

De

jzfinene

slaar

bans, ban lifter den med kraft i

til!"

Prosa

"Er

i

og

eller poesi*?

skriver

til

hende?"

"Nei, ingen vers."

"De

vil

bare ha prosa?"

"Nei, jeg

"Men

vil

det

hverken ha prosa

maa nok

eller vers."

vsere enten det ene eller det an-

det."

"Hvorfor det?" "Jo, fordi der findes ikke nogen andre uttryksmaater end prosa og vers." "Der findes ikke andet end prosa og vers ?"

"Nei.

Alt

som

ikke er prosa er vers,

er vers er prosa." "Hvad for noget?

mine

Naar jeg

alt

og

sier: Nikola,

som

ikke

bring mig

t^fler! er det prosa?"

"Ja."

"Tsenk, nu bar jeg vite

av det

talt

prosa

i

over

I. Notes. Selection adapted from Pauss and bok; original by E. Reksten. 2. ret som det var, every now and then.

3.

firti

aar uten at

!"

at ta fat, to take

Corneliussen's

Laese-

ahold; to get after.

4. Selection adapted from Joh. Bourgeois Gentilhomme.

Storm's translation

of

Moliere's

Le

COMPOSITION. i. This is a story about a young boy. 2. He was the youngest in a class of forty boys. 3. The teacher had

112

D

written a

on the blackboard.

4.

The

pupils

were to

It 5. (skulde) write their D's in their writing books. as it should be. 6. After havwas difficult to get the

D

the books, the teacher took a chair and He sat looking at sat down (satte sig) by his desk. 7. the boys while they were writing. 8. There was a small light complexioned boy who sat on the first seat. 9. Every

ing looked at

all

D

now and

on the then he looked up and stared at the 10. He forgets that he is in the classroom,

blackboard.

doubled

raises his

fist

and

strikes the desk with all his

might.

CONVERSATION. 1.

2. 3.

Hvad slags skole er det som der her fortaelles om? Hvormange var der klassen? Hvad var det disse gutterne skulde gj^re? i

5.

Hvem Hvem

6.

H\ ad

4.

7.

brukes

er det

som

fortaeller?

er det

han

isasr fortaeller

vil

Naar en

om?

si, at gutten var "lyslet" ? skal skrive, hvilke to uttryksmaater

det

kan

?

8.

Hvilken uttryksmaate brukes mest?

9.

Hvad

kaldes de

som

skriver vers ?

LESSON XXVII. VOCABULARY. en

bonde

farmer

b^n'der, Norway).

[nn],

(in

en soldat', er, soldier. en konge, r, king. en krigsmand [kriks'mann], maend, warrior.

en

kjaerring,

woman

er,

et egg,

,

et fat,

c.

g.:

wise

(vulgar term).

it

is

"den haglen"; othern.

vigtighet

married

egg.

dish; bowl, hagl, shot (as collective ,

g.

:

et hagl).

[viktihet]

c.

smartness (as used in lesson); importance.

g.,

this

en kule, r, bullet, sand'het [nn], c. g., truth, et bevis',

er,

at strafte,

at slite

at bevise, II, to prove, at

begynde

at

[bejyn'ne],

to begin. at pr0ve pr0vde privet), to try.

wear

(to

proof,

forun'dre,

at sende [nn], II, to send, at tilbringe, bragte, bragt, to spend (a vacation, a

vigtig,

day, etc.). at taelle talte

way). sand [nn],

,

smart

to

(in

farlig,

at forkla're, II, to explain, at skyte skutt, to skj0t

at 0delaegge,

destroy

(lit.,

make

important;

a

pretentious

true.

r,

dangerous.

e,

,

,

lo'gisk, to

e,

saare, adv., sorely; great. laerd, e, learned.

shoot. I,

to cause to

I,

press one's opinion.

count.

at dundre,

wear

out).

wonder. at forundre sig, I, to wonder, to be puzzled. at mene, II, to mean; to ex-

II,

pr0vd (or

talt,

to punish. slitt, to

I,

slet

a racket.

,

e,

logical.

straks, immediately.

la, lagt, to to lay waste).

ganske, adv.,

mens

(conj.

quite. adv.), while.

READING. Straff et vigtighet.

Hans skulde en latinskole. sin far,

ban var

bli

noget rigtig

stort,

Saa kom ban hjem

som var bonde.

Hans

og blev sendt paa

ferien for at bes^ke vilde straks vise hvor laerd i

blit.

"Kan du

tselle

hvor mange egg der er?" spurte ban

ved aftensbordet.

"Aa, det er vel ikke saa vanskelig, det," mente faren. "Der er femten, ikke sandt 1 ?" sa Hans. "Nei lei 2 der er da vel ikke mere end fern," sa gam,

lingen forundret. 3 "Jo vist er der saa; jeg skal bevise at der er hele sa "Se nu femten," her," begyndte han, "hvor der gutten. er fem er der ogsaa fire, hvor der er fire er der ogsaa tre,

hvor der er tre er der ogsaa

to,

og hvor der

ej to er der

114 en.

ogsaa

Fern,

og

og

fire,

og

tre,

to,

en, det blir

og

til-

sammen f emten. Er

ikke det aldeles logisk ?" "Jo, det er vel det," sa faren mens ban tok fatet sig. "Nu tar jeg de fem, saa kan du ha de andre ti."

Det var ikke saa

til

farlig.

Der var engang en kjaerring som gik paa en vei, og saa m0tte him en soldat. "Goddag!" sa kjserringen. "Er ikke du en kongens krigsmand ?" "Jo," sa han. 4 "Ja, var det ikke det jeg kunde se paa ham ," sa kjserringen. "Det var noget jeg har forundret mig saa saare over," sa him, "og det er at

5

gaar og gaar og gaar hele

ganske ut med den gaaingen, jeg." "Vi gaar ikke, vi marsjerer," sa soldaten.

Jeg synes

dagen. al

I

I

maatte

slite fjzftterne

"Ja, var det ikke det

jeg taenkte," sa kjaerringen. det var noget andet jeg vilde saa gjerne spjzirre om. Jeg har forundret mig saa ofte hvordan det gaar til med dere naar I er ute i krigen og skyter og dundrer. Jeg sy-

"Men

nes

I

ind

maatte

bli aldeles

0delagt av

al

den haglen

I

faar

dere," sa hun.

i

"Vi skyter ikke med hagl,

vi skyter

med

kuler," sa

soldaten.

"Ja, var det ikke det jeg taenkte," sa kjaerringen. er det da vel ikke saa farlig."

1. ikke sandt? This fs often used where assent is expected. the Eng. is it not?; Germ, nicht wahr? in this case it is used to is used in colloquial expressions; the negation less abrupt. Compare hardly. hele, wk. form of adj. hel, whole. Third person used instead of second, for the sake of politeness.

Notes.

Compare

2. lei

make 3.

4. is

This

5.

"Saa

very common.

I,

Compare second person

polite

older form of second person polite form.

form

(35, b).

COMPOSITION. Hans was attending (gik paa) school he had come for his vacation [in the vacation]. 2. He was going to spend (vilde tilbringe) his vacation at home. 3. Hans thought he had become quite learned. 4. He tried i.

;

home

show how learned he had become by proving that five There were only five eggs in the dish; 5. these his [the] father took, and the boy got what (hvad She came walking along (langs) the der) was left. 6. road there she met a soldier. 7. She asked if he was a warrior of the king. 8. She said she had often wondered how soldiers could keep on (holde paa) walking to

are fifteen.

;

all

the day.

9.

He

told her that they did not walk, the}

marched.

CONVERSATION. 1.

2. 3.

4. 5.

6. 7.

8.

Hvor hadde Hans vaeret? Hvad skulde han der? Hvorfor var han kommet hjem? Hvad var det han pr^vde at bevise? Hvorledes beviste Hans at fern er femten? Hvad hadde faren at si om s^nnens logiske bevis ? Hvad spurte kjserringen soldaten om? Hvad var det fjzfrste hun hadde forundret sig

over? 9.

10.

Hvad Hvad

altsammen ?

andet var det som hadde forundret hende? syntes

hun da soldaten hadde

forklart det

n6

LESSON XXVIII. VOCABULARY. en skirling

er, shil-

[sjil],

one cent). town.

en by, er, en gate, r, street. en fin 'get, fin v gre, finger et epic,

en paere, en sko, et haar,

,

klaer

en

at berge, at redde,

I,

to save.

I,

to save,

sprun-

at snakke, I, to talk, at kj0pe, II, to buy. f aldt at falde [11]

hair. tear. er,

graatt, to

graat

at springe sprang get, to run.

pear. shoe.

en taare, r, en ver'den,

klernt,

cry.

r, ,

klemte

at graate

apple.

r,

klemme

at

to squeeze,

ling (about

world.

(klaeder), clothes. a mark e, ener,

to

of

highest excellence. guld [gull], n. g., gold. at saelge [11] solgte solgt, to sell.

glad

[gla],

e

,

[glade],

glad. rik, r, rich,

fattig,

,

billig,

,

at svelge, I, to swallow. at peke, II, to point.

kry,

at naa, III, to reach. at rope, II, to call in a loud

vaat,

e, e,

,

blank,

voice.

f aldt,

fall,

,

r,

r,

poor,

cheap,

proud,

bright,

wet.

t0r [t0rr],

t,

re,

dry.

igjen'nem, through til

slut, at last

(lit.,

to end).

READING. To

halvskillinger.

Den f^rste halvskillingen jeg fik i verden, blev jeg saa 1 glad i at jeg svelget den. Men den naeste likte jeg ikke saa godt. Jeg hadde vaeret flink paa skolen, og i en hel uke hadde jeg bare faat enere. Vi var to gutter som hadde faat enere i den uken. Den andre gutten var rik, og jeg var fattig; han

kom hjem om

som var rik fik en halv men jeg fik bare en

10rdagen,

Jeg skammet mig over den halvskillingen. av med 2 den.

daler da han

halv skilling.

Jeg vilde

bli

Nede paa fjorden laa en maengde smaa jaegter som Der ned gik jeg med solgte epler, paerer og guler^tter. halvskillingen. Jeg vilde kj0pe gulerjzitter, for det var det billigste. Jsegterne laa like ved bryggen, og vi gutter sprang fra den ene til den anden. Jeg var liten og tyk,

og naadde ikke over

Men

jeg bar

til

gulerjzftterne.

Jeg gik

like

i

3

sj0en

.

hat langt haar, og det berget mig. Jeg efter luggen. Jeg var ganske skinnende av

altid

4 blev halt op sj^vand, og det sang

skoene mine mens jeg gik op igjen5 gutterne pekte fingre av mig og ropte:

nem

i

byen. Og det var "Nei, se halvskillingen hvor blank han er," den f^rste halvskillingen de snakket om; den anden gik jeg og klemte mellem de vaate fingrene. Men da jeg kom >

i en gate hvor der ikke var nogen gutter, da graat saa randt. Og det vaerste var, at da mor tok taarerne jeg av mig de vaate klaerne og gav mig t^rre paa, saa sa hun

ind

:

"Nu

du aldrig faar halvskillinger mere, for enten svelger du dem, eller ogsaa gaar du tilbunds med dem." Saa gik jeg til en bakerkone med halvskillingen min. "Jeg skulde ha for en halvskilling i sm^rkringler," sa jeg, endda jeg visste at man ikke faar mere end en sm0rkringle for en halvskilling. Men bakerkonen tok blusen min med den ene haand, og pakket hele fanget mit fuldt av varme smp'rkringler. "Jeg skal bare ha for en halv skilling, jeg," sa jeg og tror jeg

i

paa hende. "Ja, men den halvskillingen der," sa hun, "den er meget vaerd, den. Siike halvskillinger som har vaeret i fjor-

stirret

den, de er like saa

du

god som guld,

de.

Det er ikke vaerdt 6

7 dig av med den," sa hun. Og saa fik jeg sanmed halvskillingen mig hjem igjen. Men den 10r-

skiller

delig

dagskvelden var jeg kry. 1. at bli glad i, to like; to get an affection for. at bli av med, to get rid of. gik like i sjjien, fell right into the water (sea).

Notes. 2.

3.

4. 5. 6. 7.

at hale, to haul or pull (sailor's term). peke fingre av, point fingers at. Det er ikke vaerdt, you better not. at skille sig av med, to part with.

COMPOSITION. I.

from

This school.

is

a half-shilling. 2.

I

got

it

when

Another boy and myself

[I]

He

so diligent that we got "A's" only. 3. he got more when he came home, than

I

came home had been was rich, so

I

did [got].

4.

went down to the fjord to get rid of my half-shilling; There were several I wanted to buy carrots for it. 5. boats by the pier; the men had apples and pears to sell. There was fruit to be (at faa) bought in the boats 6. I

by the pier. 7. The boys pointed fingers at me when I walked up the street from the fjord. 8. They called me "half-shilling" because I happened (kom til) to swallow the first one I got. 9. I did not cry before I came to a street where the boys could not see me. 10. I wanted to buy some cakes, but the lady would not sell me any; she gave them to me [gave me them].

CONVERSATION.

5.

Hvad handler denne fortselling om? Hvad var det han fik halvskillingen for? Hvor meget fik den andre gutten? Hvad forskjel var der paa disse gutterne? Hvad vilde gutten gj^re med halvskillingen

6.

Hvordan gik

1.

2. 3.

4.

7.

8.

det

til

at

han

faldt

Hvorledes blev han reddet? Hvad blev der av halvskillingen

i

sj0en?

til

slut ?

sin?

LESSON XXIX. VOCABULARY. at raekke

penge(r), money. v

ar beide,

n.

g.,

work

rakte rakt, to reach; to hand (one some-

(at ar-

bei'de, to work).

en avis', et

er,

trykkeri',

thing).

newspaper. er,

printing

at o'verraske, I, to surprise. at beslut'te, I, to decide. at beta'le, II, to pay.

office.

en butik',

ker, store.

et kontor', pris,

er, office. c.

er,

et svar,

g.,

at

price.

answer.

,

en

erfa'ring, ence.

er,

av'gj0re

avgjorde

avgjort, to close; to to an end.

experiat

en disk, e(r), counter. en dol'lar, s, dollar. en kvart, quarter (of a dol-

by (byde)

bjzfd

come budt,

to offer. alvor'lig,

e,

,

sober.

endelig, finally. nylig, recently.

lar).

forret'ning, er, c. g., business; place of business; business deal. vis, c.

at forlang'e, II, to demand. at hente, I, to fetch (to call).

g.,

manner; way. optat, optok

at op'ta to take up; to occupy. at jzfnske, I, to wish.

0ieblik'kelig, immediately; in the twinkling of an eye. naesten, nearly. v

tilste de,

present;

(sted,

place).

bak, behind. v

tilba ke, back;

back again.

frem, forward; forth. dog, nevertheless.

READING. Tid er penge.

En vakker solskinsdag var Franklin sterkt optat av arbeide for sin avis, da en dagdriver kom ind i butikken. Han stod en times tid og glante paa b^kerne saa tok ban ;

endelig en

"En "En

i

haanden og spurte krambodgutten

om

prisen.

dollar," var svaret.

dollar?" sa manden, "du kan vel saelge den

billigere?"

"Paa ingen maate.

Prisen er en dollar."

litt

120

Der var naesten gaat nok 1 en time da dagdriveren "Er hr. Franklin tilstede?" "Ja,

han er

i

sa

:

trykkeriet."

"Jeg 0nsker at tale med ham." Gutten gik 0ieblikkelig og sa til Franklin at der var en herre i butikken som vilde tale med ham. Franklin stod snart bak disken, og dagdriveren rakte frem boken og sa "Hr. Franklin, hvad er det billigste De kan saelge :

denne bok for?"

"En og en kvart dollar," var svaret. "En og en kvart dollar? Men gutten

forlangte

kun

en."

"Ganske sandt," sa Franklin, "og det vilde vaeret 2 en bedre forretning at faa en dollar da end en og en kvart nu jeg er hentet ut fra mit kontor."

Manden var

men

syntes dog besluttet paa paa sin egen vis; han sa: Franklin, hvad er det mindste De

overrasket,

at faa forretningen avgjort

"Nu, alvorlig talt, hr. kan saelge den for?"

"En og en halv dollar." "Hvad? og nylig b^d De mig den

for en

og en kvart

dollar."

"og det vilde vaeret bedre at faa den da en en halv dollar nu, for min tid er penge." end pris og betalte hvis Dagdriveren og gik til sin forretning han hadde nogen Franklin vendte tilbake til trykog "Ja," sa Franklin,

,

keriet. Notes.

The

1.

line 3. 2.

vilde vaeret

=

force

of

nok may be observed by comparing with

vilde

ha

vaeret.

COMPOSITION. i.

It

was a

The sun was shining

beautiful day.

2.

I

with work for

my

beautifully.

have no time;

paper. 3. books for about an hour. 4.

I

am

all

(helt) taken

up

have been looking over He is at work 2 on his paper. I

121

An

5.

ing

8

idler

came

over books.

Mr. Franklin.

call

into the store

and spent an hour look-

He

6.

sent the boy into the office to Franklin's answer surprised him,

7.

own way. 8. wish to see 4 ? Mr. Franklin is not present he has just gone home. What did you say the price 9is? A dollar and a quarter is too much. Can't you sell but he had decided to close the deal in his

Whom do you

it

;

cheaper?

Notes. 1. The progressive is expressed by the simple tenses: have bar set. been looking But when the duration of the act is to be exbar pressed, the phrase at holde paa (med) is used : have been looking holdt paa at se. (See 45, 2). 2. Han holder paa med at arbeide. 3 ....med at se. looking, 4. at tale med; at se is not used in this sense.

=

=

=

CONVERSATION. 1.

Hvem

er personerne

i

denne fortaelling?

3.

Hvad er en dagdriver for noget? Hvad var der at faa kjjzfpt paa denne

4.

Hvem

5.

Hvad

6.

Hvorfor

2.

butik

?

eide butikken?

var det Franklin holdt paa kjjzfpte

med ?

ikke dagdriveren boken av gut-

ten?

Hvor meget mere maatte han betale Franklin end hadde gutten forlangt? 8. Hvad kan vi laere av dagdriverens erfaring? 7.

LESSON XXX. VOCABULARY. en jernbane,

r,

(jern, iron,

bane, track), railroad.

en bro, er, bridge. lokomotiv', er,

et

et liv,

loco-

en kant,

,

train.

e(r), car.

,

life.

er, direction.

mountain, en ulykke, r, accident, en lue, r, flame. et fjeld

en vogn [vangn],

er,

passenger,

motive. et tog,

enpassager [passasjer'],

[fjell],

,

122 at vare, II, to last.

f81k, n. g., people.

d0d, ild

c.

g.,

death.

at

[ill], c. g., fire.

slukke,

at blaase, II, to blow. at fors0'ke, II, to try; to at-

to put out; to

cry;

to

at flytte, II, to II,

to

skrek skreket, to scream.

at skrike

tempt. at braende [nn"| at haende [nn],

I,

quench.

burn,

at

hap-

to move, d0de d0dt,

I,

d0

to

die.

d0d

pen. at kj0re, II, to drive; to ride. at skj0nne skj0nte skj0nt, to understand.

(adj.),

r,

dead.

lys (adj.),

r,

light; bright,

sint,

e,

angry.

endda,

,

still.

READING. Ely Rent.

Der er en by som heter York, og jernbanen til York gaar over en h0i bro like ved byen. En gang faldt nogen kulgl^r fra lokomotivet ned paa broen da toget gik over den, og det tok ild i broen. stod hele broen i lys lue.

Det blaaste

sterkt,

og snart

Nu kom

folk og forsjzfkte at slukke. Men det var for broen braendte op. Da ropte en at et nyt tog og skulde komme fra samme kant om ti minutter. Og like ved veien stod et fjeld, som gjorde at en ikke kunde se sent,

broen fra jernbanen f0r en var like ved den. Nu kunde en stor ulykke haende. Den som styrte toget visste vel ikke at broen var brsendt, og saa kom ban til at fare ned i

avgrunden med

alle

vognene.

Der stod

alle raadl^se,

og

visste ikke hvorledes de skulde faa varslet togf^reren 1 .

Men saa var det en tolvaars gut. Ely Rem hette han, han var mer snartaenkt end alle de andre. Han gav sig og 2 til at springe bortover banen, og det varte ikke laenge fjzfr han saa det lange tog av vogner komme susende imot ham. Hvad gjorde saa Ely Rem? Det var ingen hjaslp i at rope ingen kunde hjzfre det, slik som vognene durte. Han hadde ikke stunder til at grunde laenge, Han stilte ;

123

midt paa banen, saa alle vognene maatte kj^re over ham dersom de skulde komme frem, og der stod ban og skrek og fegtet med armene alt det ban orket. F0reren trodde at gutten var tullet, og ban skrek og vinket at ban sig

skulde gaa av veien. Men Ely Rem stod der ban stod. Han stod der med d^den for 0inene, og endda flyttet ban for ban skj^nte at alle disse mennedersom ban ikke blev staaende. skene maatte d0 Saa maatte fpYeren stoppe toget, ellers hadde ban kjjzfrt gutten Men da var ban ogsaa sint ihjel. Men nu kom folk springende fra broen, og fortalte hvor naer toget hadde vaeret ved 3 at gaa avgrunden. Da kan du vel tsenke at togf^reren gjorde store 0ine, og snart sig ikke av flekken

;

!

i

passagererne vite hvorledes de at takke for livet.

fik alle

naest

Gud

hadde Ely Notes. the

1.

Togf^rer, en

som

f0rer et tog.

Here the context shows

word to be used for engineer. gav sig til, began started out.

2.

3.

;

nser....ved, near.... to.

COMPOSITION. 2. Not far is the name of [on] a town. town there is a high bridge. 3. The bridge caught [took] fire and burned up. 4. People tried to put out the fire, but the wind blew too hard. 5. There was I.

from

York

this

a high mountain close by so the engineer could not see 6. Ely Rem was only twelve (i tide).

the bridge in time

years old. He was only a boy of [on] twelve years. /. He ran up along the track until the train came toward him. 8. He stood in the middle of (midt paa) the track yelling and waving his arms. 9. The engineer had to stop the train or he would have run (kj0rt) over him. 10. When the passengers came out of the cars, they un-

derstood

how

near they had been to losing their

lives.

124

CONVERSATION.

3.

Hvor haendte det som der her Hvad hsendte med broen ? Hvad var faren ved dette?

4.

Hvorfor kunde ikke

1.

2.

i

om?

fortaelles

togfjzfreren faa stanset toget

tide?

Hvad Hvad

5.

6.

var det Ely

Rem

gjorde?

taenkte togf^reren

om

som

gutten

stod der

paa banen?

Andre uttryk som brukes: reise

med

tog; at ta toget; at ta

at reise

med

med

jernbane; at

toget, o. s. v.

LESSON XXXI. VOCABULARY. et billede, r, picture. et hav, ocean. ,

at stige

et fyr'taarn, , light-house. en 0, er, island.

at beskytte

en holme,

at seile, II, to sail,

et skjaer,

en kyst, en klippe, en b01ge,

r, ,

a small island.

skerry.

er, r, r,

coast. cliff.

billow.

et syn,

en en en en

view. , strand [nn], c(r), shore, bugt,

er, bay.

er, bend. bugtning, faedrelandssang, e, national song.

steget, to

steg

step; to rise. [

sjyt'te],

I,

to

protect,

veirbitt,

weather-

e,

,

beaten, furet,

,

e,

furrowed,

traeffende, striking.

ber0mt', steil, r,

fjern,

jevn,

r, r,

lun,

r,

hist

og

,

e,

famous,

steep, distant,

even.

cozy. her, here

and there.

125

READING. Den

norske kyst. 1

Ja, vi elsker dette landet,

som

det stiger frem,

furet, veirbitt

over vandet

med

de tusen hjem, elsker, elsker det og taenker paa vor far og mor og den saganat som saenker drjzfmme paa vor jord.

Norges

kyst.

Slik synger Bj^rnson i det f^rste vers av fsedrelandssangen. I faa ord har han her git et traeffende billede

av Norge

slik

som

det viser sig fra havet.

Men

naar

man

saaledes ser landet stige frem furet og veirbitt over vandet, maa en undres over hvordan der i et saadant

land kan vaere plads til tusen hjem; 'for alt en ser er nakne holmer og skjaer og saa den steile graa kyst av veirbitte fjeld.

126

Vistnok kan man hist og her se et fyrtaarn. Av saadanne er der mange langs den farefulde norske kyst. Om kvelden tar de sig vakkert ut2 som de kaster sine blinkende lys ut over havet og fortaeller den sj^farende Naer kysten kan en se en at her bor folk her ogsaa.

maengde baater, baade store og smaa. Det er fiskere, som er ute sent og tidlig. Naar en kommer endda naermere, kan en se de smaa fiskerhytter staa noksaa lunt inde

Torungerne fyr ved Arendal.

mellem klipperne, hvor de er

delvis beskyttet ira det ind fra havet. som blaaser veir strenge Nu skal vi ta en seiltur langs denne merkelige kyst,

den merkeligste

i

hele verden.

Vi begynder ved Lin-

Norges sydligste punkt. Nu er der to veier at ta. Vi kan laegge ruten utenom jzterne, holmerne og skjaerene, hvor det aapne hav bruser; eller vi kan laegge ruten indenfor disse jzfer og holmer skjaergaarden som den kaldes hvor havet er stilt for b^lgerne brydesnes,

;

tes

paa de utallige skjaer f0r de naar ind til selve kysten. F0rst seiler vi mot nordvest til vi kommer til Sta-

vanger; paa denne strsekning er der ingen skjaergaard,

127

Fra StaAalesund. nord forbi mot Bergen og

saa havbjzllgerne ruller like ind paa stranden.

vanger seiler vi Saa b0ier vi av mot nord^st og seiler forbi Kristiansund og Trondhjem, og saa videre langs Nordland og Finmarken til Nordkap, Norges nordligste punkt. Fra Lindesnes til Nordkap er det noo mil; men kystveien er

meget

Isenger.

Langs

hele kysten ser vi omtrent det

samme

syn:

Nordkap, midnatssol.

fjeldmasser med 0er, holmer og skjger. den sydvestlige del er kysten lav saa vi kan se langt

graa, veirbitte I

som stiger jevnt mot fjeldene i det Paa vestkysten og nordover blir klipperne steifjerne. lere og h0iere. Som of test stiger de op av havet som en vaeldig mur. Men hist og her er der en aapning i indover landet,

muren, likesom en port der f^rer i mange bugtninger langt ind i landet. Det er de berp'mte norske fj order. I den nordligste del kan vi se solen baade nat og dag.

Vi

kommet til midnatssolens land. Paa veien har vi set bugter hvor der er

er

gode havner

128

og

st^rre eller mindre byer. Herfra gaar der skib ut til verdens kanter. 3 Nordmaendene har altid vaeret et

alle

sjjzffarende folk.

skjellige land til

Amerika.

i

I

handelsflaater.

4

vikingetiden seilte de ut til forEuropa, til Island og Gr0nland, ja like I

vor tid har Norge en av verdens st^rste

5

Balstad,

In these lessons

Lofoten.

it will be necessary to use a somewhat large map of Norway. It is hoped that the teacher will give some more detailed facts in connection with the material here presented. The For reference the pictures may be used as material for conversation. "Norsk Konversations Leksikon" following works may be suggested: Per Nissen "Faedrelandet" "Lande og Folk," I. del. (6 volumes)

Notes.

1.

(31-35)

:

;

;

at ta sig vakkert ut, to make a fine appearance. alle verdens kanter, all parts of the world. 4. vikingetiden, the viking age, principally the 9th to the llth century. 5. The merchant marine of Norway is the 4th largest, those of Britain, Germany, and the United States being larger. 2.

3.

COMPOSITION. i.

This song

is

written by Bjjzfrnstjerne Bj^rnson;

the melody is compo'sed by Rikard Nordraak. 2. The first verse gives a 'striking picture of the country as it

appears

(tar sig ut)

Norway

is

ries

and

'from the sea.

islands.

5.

3.

The

coast of

There are many skerthe coast one can see lightAlong

very remarkable.

4.

129

Svolvasr,

Lofoten.

houses and fishermen's huts. tected

6. These huts are profrom the severe storms by the high cliffs. 7. We

shall take a trip

the boat

we can

along the coast in a steamer. see high mountains

Henningsvser

fyr,

and deep

Nordland,

8.

From

fjords.

130

LESSON XXXII. VOCABULARY. en vidde, en gaard, en bund,

e(r), farm.

en

e(r), stream; river.

elv,

n. g.,

grain.

kornbaand,

n.

,

byg [bygg],

c.

Havre,

oats.

rug,

c.

c.

g., c.

hvete,

g.,

g.,

g.,

g.,

bundle.

barley.

to cultivate.

I,

to dry. at fortje'ne, II, to deserve.

to stream

I,

(vio-

lently).

wheat.

brat,

e(r),

branch

at smelte, I, to melt, at speile, II, to mirror, to

steep.

tillable.

r,

praegtig,

,

bekvem,

t,

e,

splendid.

me, comforta-

ble.

some.

en'kelte, faelles,

latt,

lot,

te,

,

dyrkbar,

hovedsa

of industry.

tiT'ate,

I,

I,

at fosse,

jord [jor], c. g., soil; land. jorddyrkning, c. g., farming. a'kerbruk, n. g., farming. befolk'ning, c. g., population.

at

along. at dyrke, at t0rke,

rye.

en naeringsvei,

[lingne],

at ernae're, II, to support. at greie sig, d, to get de,

valley.

r,

sammenligne to compare.

e(r), bottom.

et dalf0re,

korn,

at

plain.

r,

'

gelig,

(in)

chiefly.

common.

nogenlunde somewhat.

[noenlunne],

permit.

READING.

De

norske f/order.

Fra Norges kyst gaar mange

fj order langt ind i lanDisse fjorder er ikke alle like, men bar dog meget faelles. Som oftest er de brede ute ved havet og smalere

det.

inde fjeld,

i

landet.

Paa begge

mange med

sider av fjorden staar h0ie

sne paa hele aaret.

En

del

av sneen

inde paa fjeldvidderne 1 smelter,

og vandet gaar fossende ned over den bratte fjeldvaeg. Enkelte steder stiger stranden nogenlunde jevnt.

Der

er da

som

oftest dyrk-

bar jord, og vakre gaarder ligger hint opimot fjeldsiden

og

2

speiler sig

i

fjorden.

Fra selve fjorden gaar der armer ut til begge sider; Her disse kaldes ogsaa fjorder og har sine egne navn. kan der ogsaa ligge gaarder langs strandene hvor disse ikke stiger alt for brat op fra vandet. Ved bunden av fjorden, det vil si ved fjordens ende, ligger landet noksaa flatt. Der kan ogsaa vaere et langt dalf^re med

Troldfjord

fossende

som over

elv.

Og

i

dalf^ret

i

Nordland.

og opover siderne saa langt

fjeldene tillater det, ligger til

gaard

i

3 gaard langt ind-

dalens ende.

Som

vi ser av billederne, er ikke disse gaarder store sammenlignet med farmene paa praerien. Allikevel er akerbruk en av Norges vigtigste nseringsveier omtrent en tredjedel av landets befolkning erngerer sig hovedMan dyrker omtrent de sagelig ved jorddyrkning. ;

samme produkter som

i Amerika byg, havre, rug, og litt det sydlige Norge, hvor landet er flatere gaardene st^rre. Paa de stjzfrre gaarder er dyrk-

hvete, isaer

og

i

:

132

Laerdals0ren

i

Sogn.

ningsmetoden omtrent den samme som i Amerika; man bruker belt moderne maskiner. Men paa de mindre 4 der maa man greie gaarder er metoden en helt anden ;

sig

med mindre

maskineri.

Krigsskib

i

Da

det er vanskelig at faa

Sognefjorden.

133 sol nok til at t^rke h0i og korn, saetter de kornbaandene 5 Saadanne hesjer paa staur og haenger h0iet paa hesjer. kan man se paa flere av billederne. De norske fj order er ber^mte, og de fortjener at Her kan man trygt seile med de mindste vaere det. baater saa vel som med de store Atlanterhavsbaater.

Endog mil ind

store krigsskib gaar lige ind til bunden, over 100 i En tur ind gjennem en saadan fjord landet.

Smaajenter

i

nationaldragt.

byr paa den rikeste avveksling fra det vilde og storslagne til det milde og yndige. Hvert aar kommer der

For at gj^re det bekvemt for disse reisende er der bygget mange praegtusener av turister fra andre land.

tige hotelier. Notes.

1.

fjeldvidde, literally a mountain-plain; but they are in reality

mountainous plateaus. 2. speller sig, are reflected. to passive voice. 3.

4. 5.

Several such reflexive verbs are equivalent

gaard i gaard, one farm close to the other. en helt anden, entirely different. These are usually made of posts with many lines strung between

them. 6.

Present participle used substantively as adjectives are;

=

travele r

134

Balholm

i

Nedre Vasenden

Sogn.

i

S0ndfjord.

135

COMPOSITION. I. The fjords are often broad out by the sea and narrow farther in between the mountains. 2. On the mountains lies snow, which melts and forms streams and waterfalls. 3. Many farms lie on the shores along the

beautiful fjords. 4. Large battleships can sail clear in to the bottom of the fjord. 5. Many tourists come to and a summer great number also in Norway every winter.

Along the most noted

6.

fjords

and valleys are

built splendid hotels.

LESSON XXXIII. VOCABULARY. mountain. [fjel], en tind [tinn], er, peak. en brae, er, glacier. en egn [ein], e, region. en indsjo [nn], sea, er, et fjeld

,

lake.

en vandflate,

r,

water sur-

face.

e(r), water-fall. r, chain.

g.,

II, to

vandt vinde [nn] vundet, to win; to secure. at vaage, I, to venture. chase.

to

I,

satte

sat,

to

evig,

gather;

to

e,

,

aerlig,

stenet,

bega'vet,

brave.

,

honest. e, honorable.

e,

reticent.

e,

,

,

desolate.

eternal.

e,

,

alvor'lig,

at f0re, II, to carry. at o'verf0re, II, to transfer.

waste,

,

modig,

taus,

to err.

I,

,

haederlig,

begin.

to

to

at

0de,

at begynde [bejyn'ne],

I,

flytt,

to flow.

plied.

know.

collect.

fl0t

flyte float;

at feile,

at kjende [nn], II, to at rage, I, to tower.

samle,

II,

with adverbs denoting imis direction, motion

f0de, c. g., food, sustenance. v en re 'gel, reg ler, rule.

at

at

[an'venne],

apply.

set;

power.

c.

en foss, en kjede,

anvende to

at jage, at saette

en skog, e(r), forest. en havn, e(r), harbor. en fabrik', ker, factory. kraft, *er,

at

e,

,

e,

,

,

serious.

stony. ede, gifted.

136

READING. Fjeld og

Norge

dal.

Bare 3 procent av landet er

er et fjeldland.

dyrket jord, omtrent 20 procent er bevokset med skog, resten er nakne fjeldtinder og 0de fjeldvidder og snebraeer. Blandt de mest kjendte fjeldegne er Dovre, Jotunheimen og Hardangervidden. Disse ligger saa at si

Troldvandet

midt inde

og

i

i

landet.

i

Nordland.

Fra fjeldegnene gaar store dalf^rer, og indsjjzfer. Disse elver og

dalfjzfrerne er der elver

indsj0er er meget vakre.

I

sjjzternes

blanke vandflate

som 1 de rager op med

speiler fjeldene sig sider og den evige sne

om

skogklaedte

tinderne.

Landet nord for Dovre kaldes det nordenfjeldske, og landet syd for Dovre kaldes det sfindenfjeldske. Denne fjeldegn, som paa en maate er Norges midtpunkt, danner det egentlige vandskille: i det nordenfjeldske gaar dalene og elvene mot nord og nordvest; i det sjzfadenf jeldske gaar de

i

sydlig retning.

To

store dal-

137 f^rer begynder ved Dovre og gaar mot sydjztet. Det ene er 0sterdalen, som er bekjendt for sine store skoger. Gjennem denne dal gaar Glommen, Norges Isengste og

vandrikeste

elv.

tige skoger

ned

Den til

t^mmeret fra dalens mseghavnene ved havet, eller ogsaa til de fpYer

cellulose fabrikker,

mange sagbruk og brandsdalen.

Denne

holdt sig lahgt op

av den vakre

drives

med

er

Gud-

dalfjzlre

dal er bekjendt for sine store gaar-

der og for sine gamle

Paa

som

Det andre

vandkraft fra elvens fosser.

Her bar den gamle

setter.

vei

til

i

vor

kultur

Folgefonnen, Hardanger. tid.

I

Lillehammer, paa

jzfstsiden

Mj0sen, er der samlet mange gamle som viser os hvordan vore forfaedre levde indsj'0

bygninger for flere hundrede aar

tilbake.

2

Norges vildeste fjeldegn er Jotunheimen. Den ligger saa h^it over havet at sneen blir liggende fra aar til Det er den evige sne. Op fra vidden rager fj eldden ene efter den anden. Det hele ser ut som et Paa vidden mot vest ligger den bero'mte stjzfrknet hav. Det er en vaeldig ismark 50 mil lang og Jostedalsbrse.

aar.

tinder,

50 mil bred.

Den sender

sine glitrende

arme langt ned

138 de nsermeste dalf^rer. ogsaa en bekjendt brae i

Paa Hardangervidden er der som kaldes Folgefonnen. Den

er 37 mil lang og indtil 28 mil bred. Fra disse fjeldvidder gaar der fjeldkjeder med dalI elvene er der mange f0rer mellem og store elver.

maegtige fosser. Disse lover at bli Norges stpYste rigdomskilde. Efterhvert blir disse vaeldige fosser over-

Valders,

Bagn med Fjeldheim.

som igjen anvendes til drivkraft fabrikker. Ved Rjukan i Telemarken er ved forskjellige kraftstation. verdens st^rste elektriske f0rt

til

Som

elektrisk kraft,

vi

bar

set,

er

med melk og honning.

Norge ikke et land der flyter Den 3 som et saadant land skal i

vinde Ievebr0d for sig og sine, maa vaere modig og arDet skal mot til* at vaage sig ut paa det beidsom.

stormfulde hav, hvor sildestimen gaar jaget av hvalen. Det skal utholdenhet til at avtvinge den stenete jordbund lilstraekkelig

korn

til

f0de for folk og

fae.

Der

kraeves

139 et haardf^rt folk baade paa hav og i skog og mark. haarde livsvilkaar bar da ogsaa sat sit stempel paa

kets karakter.

Nordmanden

Men han kan

lig.

lune,

som kanske

ogsaa

er

vaere

i

De fol-

som

regel taus og alvorbesiddelse av et muntert

bedst viser sig

i

Nordmgendene har altid hat ord for Det er ogsaa et hsederlig folk.

de norske eventyr. at vaere et aerlig rikt

begavet

og

folk.

"Feiler jeg vel naar jeg tror det har herlige kraefter?"

Naer0dalen.

sp0r Bj^rnson i ett av sine digt; og vor tid indr^mmer han ikke tar feil. I folkeoplysning staar nordmsendene i f^rste raekke, og norske navn findes blandt villig at

de mest berjzfmte Notes.

1.

i

videnskap, kunst, og litteratur.

som, adverbial conjuctive,

as.

2.

tilbake, back, ago.

3.

den, the one. skal til, requires. at ha ord for, to have a reputation for.

4. 5.

COMPOSITION. i.

In

Norway

long, deep valleys.

there are 2.

many high mountains and

The low mountains

are covered

140

Fra Folgefonnen, Hardanger. 3. Rivers flow through the valleys to the lakes or to the fjords. 4. In these streams and lakes one can catch trout and salmon. 5. Gudbrandsdalen and

with forests.

0sterdalen are two of the largest valleys in Norway. Norway's largest glacier is Jostedalsbraeen the next

6.

(naest)

;

largest

is

Folgefonnen.

7.

It requires

Snetunnel ved Haukelid.

courage

141

Hardangerj0klen.

go out on the ocean in storms as the fishermen often must do. 8. The Norsemen have a reputation for being an industrious people.

to

Utsigt over

Kingerike.

142

Valdeis:

mellem

Skogstad

og

Stalheim, Naer0dalen.

Grindaheim.

H3

LESSON XXXIV. VOCABULARY. en bjelke, en aare,

r,

et ildsted

[illste],

fireplace. er,

fire-

er,

pioneer.

et

, bebo'elseshus, ling (house). en kirke, r, church.

et alter, et

r,

et m0n'ster,

en stabbe, en sten, en rokk, trae,

n.

g.,

r,

re-

preserve, at ut'vikle, at skjaere

to develop.

I,

skar

skaaret,

to cut; to carve, tidlig

[ti'li],

go'tisk,

tapestry. re, pattern.

yndig,

stump; block.

rank,

e(r), er,

dwel-

altar.

e,

teppe,

to

I,

at flytte, I, to move, at op'bevare, II, to keep; to

hole.

en pioner',

[lingne],

ligne

semble.

roof. et tak, , et hj0rne, r, corner. ,

timber,

g.,

r0k, c. g., smoke, at lage, I, to make. at

place.

et hul,

n.

ttfm'mer,

log.

r,

stone.

r,

spinning wheel.

e, e,

,

faerdig,

early.

,

Gothic,

charming,

straight, erect, ,

e,

ready.

'

paa begyndt, begun,

wood.

READING. Norske bygninger.

Som vi har set, er Norge rikt paa skog. Det er da naturlig at nordmaendene bygget sine hjem av tjzfrnmer. Og da sagm^ller ikke kjendtes i gamle dage, maatte de lage sit tjzfmmer med 0ks, som nybyggerne gjorde her i Amerika. Saaledes bygget de sine bjelkestuer, som paa en maate ligner vore pionerers log cabins. De aeldste hus kaldtes aarestuer. De fik sit navn av aaren, som var opmurt av sten midt paa gulvet. R0ken I steg op gjennem et hul i taket, som kaldtes Ijoren. senere bygninger blev ildstedet flyttet til vaeggen eller ogsaa til et hj0rne. Et saadant ildsted kaldes peis, og er betydelig st^rre en vor moderne fireplace. Naer beboelseshuset stod stabburet, hvor man opbe-

144 varte sine matvarer.

Som

navnet antyder, var dette

et

"bur" som var bygget paa stabber, forat ikke rotter og mus skulde komme ind og spise op matvarerne. Som of test var stabburet vakkert utsmykket ger.

Nordmasndene hadde

for kunst.

ticllig

med

traeskjaerin-

en h0it utviklet sans

de lansje vinterkvelder kunde maendene

I

Bygdb: stavkirke, aarestue, og stabbur.

med sine tollekniver og skjaere ut vakre m^nstre mens kvinderne spandt paa sine rokker og vaevet trae, Endnu den dag i dag dyrkes denne praegtige tepper. kunst baade by og bygd. sitte

i

i

I

gamle dage blev ogsaa kirkerne bygget av

Disse kirker kaldtes stavkirker.

omtrent 600 endnu.

Som

i

vi

Av

bjelker. disse bar der vaeret

Norge. Nogen av disse kirker staar kan se av billedet, er stavkirkerne en

efterligning av den gotiske arkitektur, som saerlig ani kirker bygget av sten. De merkelige stav-

vendtes

145 kirker passet udmerket grantraeer I i

og h0ie

fjeld

Av

stil.

et til

yndig landska;> m:d ranke alle sider.

man

senere tid har

den gamle

i

i Norge opf0rt flere bygninger saadanne kan naevnes Sankthans-

haugens restaurant, Kongssaeteren og Frognersaeteren. De to sidste staar meget vakre omgivelser i de skogi

klaedte holder nordvest fra Kristiania.

Frognersaeterens

skihal.

Den merkeligste av Norges

gamle

bygninger

er

Trondhjems domkirke, Kristkirken i Nidaros som den Denne kirke blev paabegyndt i Olav ogsaa kaldes. Kyrres tid, i sidste halvdel av det ute aarhundrede ;

men den

blev ikke faerdig f0r ved slutten av det I3de aarhundrede. Det er en vaeldig korskirke omtrent 300 fot

lang og

1

50 bred, med 28

vaeret braendt

og

er

altere.

endnu ikke

Den har

helt gjenreist.

flere

ganger

Men

siden

1869 har gjenreisningen foregaat med jevnt fremskridt, og snart vil den praegtige kirke staa fuldt faerdig som et storslagent

minde

fra sagatidens Xorge.

146

COMPOSITION. The Norsemen

i.

built their

out of the wild forests.

2.

houses of timber cut

These houses were somewhat

In the oldest houses the fireplace was built of stone in the middle of the floor. 4. The

like

our log cabins.

3.

Domkirken

i

Trondhjem.

storehouses were usually nicely decorated with woodcarving.

5.

Many

old buildings

from

earlier centuries

have been moved (flyttet) to Lillehammer and to Bygd^, an island near Christiania. 6. Several new buildings have been erected in which the old style of architecture has been applied.

church in

was

Norway memory

built in

The largest and most famous the cathedral at Trondhjem. 8. It

7. is

of

(til

s0n, one of Norway's kings.

minde om) Olav Harald-

147

Sankthanshaugens restaurant

Frognerssterens restaurant.

148

LESSON XXXV. VOCABULARY. en by, er, town, city. en by 'del, e, section of a town. en gate, r, street. hovedgate, c. g., main street.

en utsigt, er, view. en lund [lunn], e, grove.

hovedstad, c. g., capital. inhaben indbygger, e,

omegn

ein],

[

c.

trade,

g.,

ansaa

anset, to

at om'ringe, I, to surround. at dele, II, to divide.

ness.

en industri', er, industry. en ingeni0r [insjenijzfr'], er, engineer.

work; achieve-

,

at vente, I, to expect. at bes0'ke, II, to visit. at sno (sig), III, to wind. folkerik, r, populous. ut'strakt, extended.

ment.

vigtig,

,

e,

important.

statistik', c. g., statistics.

alli'kevel, nevertheless.

en konge,

forholdsvis

et slot,

r, ,

en-

g.,

consider.

busi-

c. handelsforbindelse, g., commercial connection.

verk,

c.

virons.

at an'se

itant.

han'del,

et

storting, n. g., congress. et bassin [basseng'], er, reservoir.

king.

palace.

[11],

compara-

tively.

READING. Norges hovedstad.

Da Norge

er et litet land

paa mindre end to og en

halv million indbyggere, kan man ikke vente at byerne skal holde maal med de store byer i folkerike land som England og Amerika. Men der er allikevel forholdsvis store byer; for

Norge har en

utstrakt handel

mer og mer

industriland.

Av

nsevnes

et

Drammen med

24,895

og

blir

de st^rre byer kan

indbyggere,

Stavanger

med og

37,261, Trondhjem med 45,335, Bergen med 76,867, Kristiania med 241,834 indbyggere. Disse tal er fra

av 1910. Kristiania er Norges hovedstad

statistikken

og

vigtigste by.

Her-

149

Karl Johans

Slottet

gate,

i

Kristiania.

Kristiania.

fra gaar gode veier og jernbaner til de forskjellige dele av landet. Banen til Bergen er anset for at vaere Europas mest storslagne ingeni^rverk den snor sig frem langs elv og dal, gjennem en msengde tunneller, over fjeld;

og saa nedover mot Fra Kristianias havn gaar en maengcle

vidder hvor der ligger evig sne,

ha vet skib,

vest.

i

store

og smaa,

til

Kristiania,

Norges staar

i

kyst,

til

de

forskjellige

steder

langs

utsigt fra slottet.

mange land over

havet,

som Norge

handelsforbindelse med.

Byen fjord,

og

de

ligger ved

bunden av den bekjendte Kristianiaut i Nordsjp'en. Paa de andre

som gaar mot syd

kanter er byen omringet av praegtige skogklsedte

hjzfider:

Ekeberg mot syd0st, Grefsenaasen mot nord^st, og Holmenkollen og Voksenkollen mot nordvest. Gjennem byen gaar Akerselven og deler den i en 0stlig og en vest0stenfor Akerselven ligger den gamle bydel, lig del.

som kaldes

Oslo.

Kristianias hovedgate er Karl Johan. 0verst oppe paa hjzfide ligger kongens slot, omgit av en stor

en vakker park.

Fra

slottet

bar

man

en henrivende utsigt over

Paa venstre side av gaten ser man by en og fjorden. en samling bygninger i graesk stil. Det er det norske universitet.

Paa noire

vakker park

med

side ligger Studenterlunden, en og nedenfor park en staar

boulevard

;

utsigt fra slottet

Kristiania,

mot

fjorden.

den massive stortingsbygning. I Studenterlunden, like over for universitetet, er opf^rt en prsegtig teaterbygning, Nationalteatret.

Byen bar mange parker. Sankthanshaugen.

Her

En av

de mest bes^kte er

er der vakre spaserganger,

mu-

og en restaurant opfp'rt i gammel Paa toppen av haugen ligger et vandbasin.

sikpaviljong, statuer, bygningstil.

Her fra bar man den yndigste og den storslagne omegn.

utsigt over

by en, fjorden,

Kristiania, utsigt fra Sankthanshaugen.

COMPOSITION. not a large country; the cities there are not as large as in America. 2. Christiania is the largest i.

Norway

is

and most important

city.

3. It is

Skien.

the capital of

Norway

;

153

Finse,

the city has

langs

Bergensbanen.

about 250,000 inhabitants.

4.

The

rail-

way between Bergen and Christiania goes over mountains and through many long tunnels. oldest 5. The part of the city lies east of the river; it is called Oslo. 6. The capital has many parks and beautiful surroundings. 7. On one side is the fjord and on the

other sides are forest-clad heights. 8. Out in the fjord are many beautiful islands, of which the largest is Bygd0.

Bergensbanen ved Gravhalsen.

154

LESSON XXXVI. VOCABULARY. en jente, et hode,

r,

en kant,

girl.

head.

r,

en hals, e(r), neck. en mund [nn], e(r), mouth. et bryst,

at

breast.

,

er,

edge.

at spaende [nn], II, to kick. at sarnie, I, to gather.

smake,

at klappe,

taste.

II, I,

to pat;

to beat

et hjerte, r, heart. et 0ie, 0ine, eyes.

or palpitate. at taende [nn],

et knae,

at hoppe, I, to jump. at le lo ledd, to laugh. at lye lydde lyet or

(pi.

,

also knaer),

knee. et berg, tain;

pust,

c.

(or berge),

moun-

cliff.

g.,

lytte,

10v, n. g., leaves; foliage.

sen,

graes [graess], n.

dit,

omhu,

c.

g.,

(other

lydd),

breath.

g.,

grass.

care.

r,

II,

I),

to light.

form:

at

to listen.

slow.

thither,

there,

neppe, hardly.

READING.

EN GLAD GUT.

1

Fprste kapitel.

0yvind het han, og graat da ban blev f0dt. Men alt han sat opreist paa morens fang, lo han, og naar de taendte lys paa om kvelden, lo han saa det sang, men graat da han ikke fik komme tort til det. era

"Av den

maa

noget rart," sa moren. 2 f0dt, hang det bare berg utover var furu saa det ikke holt; ned; heggen og birk gutten

der

bli

Der hvor han blev

men

,

Men

str^dde blomster paa taket.

oppe paa taket gik en

bukk som 0yvind aatte den skulde gaa der for ikke 3 at tulle sig vsek og 0yvind bar Idv og grses op til den. En vakker dag hoppet bukken over og bort i berget den liten

;

,

;

4 gik ende op og kom dit den aldrig hadde vaeret f0r. 0yvind saa ikke bukken da han kom ut efter non, og

155 taenkte straks

Han

raeven.

paa

blev het over hele krop-

pen, saa sig om og lyclde "Kille-kille-kille-killebukken!" :

"Bae-ae-se-ae !" sa

bukken oppe paa bergkanten,

la

ho-

5 det paa skakke og saa ned. Men vecl siden av bukken laa en liten jente paa knae. "Er den din, den bukken?" spurte bun.

0yvind stod med aapen mund og den kjolebuksen ban bar. "Hvem er du?" spurte ban.

haender

0ine, stak

begge

i

7 8 "Jeg er Marit, mor sin unge, felen til far, huldra i huset, datterdatter til Ola Nordistuen paa Heidegaardene.

aar

fire

til

"Er du

hasten, to dage efter frostnaetterne, jeg!" det, du !" sa ban og drog pusten, for ban hadde

ikke turdet slippe den saalaenge htm

talte.

"Er den

din, den bukken?" spurte jenten op igjen. "Ja-ha," sa ban og saa op. du vil "Jeg bar faat saadan lyst paa den bukken ;

ikke gi

mig den?"

"Nei, det

Hun

vil

jeg ikke."

og spaendte med benene og saa ned paa ham, da sa hun og "End naar du faar en sm^rkringle for bukken, kan jeg saa faa den?" laa

:

0yvind var av fattigfolk; ban hadde spist sm0rsit liv; det var da bedstefar kom kringle bare en gang dit, og slikt hadde ban aldrig spist hverken f0r eller siden. i

Han

saa op paa jenten. faa se den kringlen f^rst," sa ban. Hun var ikke sen paa det, viste en stor kringle frem

"La mig

som hun stet

bit

holdt

i

haanden

:

"her er den

!"

sa

hun og ka-

den ned.

"Au, den gik i stykker," sa gutten, han samlet hver op med omhu; den allermindste maatte han smake

156

og den var saa god at ban maatte smake paa en til, og f0r ban selv visste av det, hadde ban spist op hele

paa,

kringlen.

"Nu

bukken min," sa

er

Gutten stanste

med

jenten. den-sidste bit

munden, jenten laa i hvit ved bukken stod siden, brystet, brunsort i og lo, skakke. saa ned paa ragget, og "Kunde du ikke vente saalaenge?" bad gutten; hjertet begyndte at klappe i ham. Da lo jenten endnu mere, skyndte sig op paa knae. "Nei, bukken er min, den," sa bun og slog armene i

om

halsen paa den, l^ste et str^mpebaand og bandt om0yvind saa paa. Hun reiste sig og begyndte at kring.

dra i bukken den vilde ikke gaa med og tjzfide halsen nedover mot 0yvind. "Bae-ae-ae-3e !" sa den. Men hun tok i ragget med den ene haand, drog i baandet med den ;

anden og sa vakkert "Kom, du bukken, saa skal du faa gaa stuen og spise av mor sine fat og mit forklse," og saa sang hun: :

i

Kom, bukken til 7 gutten, kom, kalven til mor, kom, mjauende katten i

snehvite skor.

this lesson begins Bjtfrnson's little classic A Happy Boy. The story is given in full, with the omission ot a few letters and This omission is due to language difficulties. a story within the story. 2. hang utover, i. e., the cliff projected over part of the roof of the house. 3. at tulle sig vaek, to stray 'off; ramble about and get lost. 4. ende [enne] op, straight up. 5. paa skakke, to the side. In dialects the possessive 6. mor sin unge, mother's child (darling). pronoun is often used instead of the possessive case of the noun. 7. til is often used to express possession. huldren. 8. huldra, definite form,

Notes.

With

1.

.

.

.

.

=

'

COMPOSITION.

En glad gut, is written by Bj^rnstjerne man of it when he was a young wrote Bj0rnson. us the shows 2. In his stories Bjjzirnson twenty-seven. i.

The

story,

He

157 poetic side of [the] life in (paa) the country. 3. Bj0rnson has written many short stories; some of them are

The hero 4. The first 0yvind. thing we hear he cried when he was born. 5. 0yvind

longer and some are shorter than this one. in this story is called

about him

One day

the goat the edge of the cliff.

6.

lost.

up on

Couldn't could it ?

I

There he could not get jumped from the roof [and] 7. May I have [get] it?

I

get it? What if I give you something for it, it then ? 8. May I taste it ? Have you tasted

have

Does

it

taste

good ?

How

does

it

taste

?

9.

Do

not

or you will eat it before you are aware of it. Can't you wait a while? You will have to (faar)

taste 10.

that

is

goat go about on the roof.

let his

it

wait until

later.

CONVERSATION. 1.

Hvad

2.

Hvem

har forfattet den?

Hvor gammel var han da han skrev den? Hvordan saa det ut der hvor huset stod? Hvor var det furuen, birken og heggen vokste? Hvor kom blomsterne fra som blev str^dd paa

3.

4. 5.

6.

taket

heter denne fortaelling?

?

7.

Hvad

tsenkte

0vvind da bukken ikke var nogen-

var det

0y vind

steds at se? 8.

Hvad

f aa

skulde

for

bukken ?

LESSON XXXVII. VOCABULARY. en stemme, r, voice. maal, n. g., voice. himmerike (himmel, heaven, rike, kingdom), heaven.

en

et suk,

mot,

,

sigh.

lekekamerat, mate.

er,

gr0nsvaer,

n. g.,

tak, n.

thanks.

n.

g.,

g.,

play-

green-sward.

courage.

158

c.

g.,

at f le

en beslut'ning,

er, decision;

*V (in this case, of

(often [inn],

at danse,

to

go

followed

,

-

et,

_ 8to d

at forstaa ^

to

sleep

staat

ind

by

to dance.

[

s taatt],

behol'de

at

_

hgget, to

'

to

lie

N

(recline).

in). te,

laa

hgge ..

wood).

to lose.

I,

to feel

bringe-bragte-bragt,

at

.

I,

n

'

at

en s8rg, -er, sorrow. en kop, per, cup; utensil

at sovne,

dr0mt,

at love [!ave], II, to promise. at ske t s J e l' HI to ha PP en

resolution.

at miste,

dr0mte

to dream.

forgiveness;

pardon.

,.

dr0mme

at

lov [lav], permission. forla'telse,

[11]

[sto],

understand. beholdt

beholdt, to keep.

slem,

me, mean.

t,

READING. Der stod gutten. Bukken hadde ban

stellet

med 1

siden

i

vinter den blev

og aldrig hadde han tsenkt sig at den kunde mistes men nu var det gjort paa en liten stund, og han skulde f0dt,

;

ikke se den mere.

Moren kom trallende op fra fj0ren med kopper som him hadde skurt; hun saa gutten sitte og graate med benene under sig graesset, og gik bort til ham. "Hvad graater du for?" i

"Aa, bukken, bukken!" "Ja, hvor er bukken?" spurte moren, hun saa op paa taket

"Den kommer

aldrig mere igjen," sa gutten. hvordan skulde det gaa til?" "Kjaere,

Han

vilde ikke straks tilstaa det.

"Har raeven tat den?" "Ja, Gud gi det var raeven !" "Er du paa stel 2 !" sa moren "hvor ;

er det blit av buk-

ken?" "Aa, aa, aa, jeg den for en kringle !"

kom

i

skade for 3

at saslge

159 Just

i

det

var at sselge taenkt

paa

Moren

om

dig,

samme ban sa ordet, forstod ban bvad det bukken for en kringle f^r hadde ban ikke ;

det.

sa:

"Hvad

tror

du nu den

bukken taenker

lille

naar du kunde saelge den for en kringle ?"

Og gutten selv taenkte paa det, og forstod meget godt ban aldrig kunde bli glad mere her verden og ikke engang bos Gud, tsenkte ban siden. Saa megen sorg f01te ban at ban lovte med sig selv aldrig mere at gj^re noget gait, hverken at skjaere rokkeat

i

snoren, eller slippe sauerne, eller gaa ned til sj^en alene. I Ian sovnet ind der ban laa, og ban dr^mte om bukken at

den var kommet

til

himmerike

;

Vorherre

sat

med

stort

skjeg likesom i katekismen, og bukken stod og bet 10v av et skinnende trae; men 0yvind sat alene paa taket og

kunde ikke komme

Da

op.

stak noget vaatt like borti 0ret paa

skvat op. "Bse-ae-ae-ae var kommet igjen!

"Nei, er du

bcgge forbenene

sa det,

og

i

mor med den da ban

"Er

Hun

ban

som

igjen!"

skjegget,

og ban

Han

vilde netop ind

h^rte nogen bak sig

ten sitte paa gr0nsvseret like ved siden.

altsammen.

ham,

det var bukken,

Han sprang op, tok op paa den og danste med den som en

kommet

bror; ban rykket den til

!"

Nu

og saa jenforstod ban

slap bukken.

som er kommet med den?" og rev graes op med haanden og

det dig sat

ikke lov at beholde den; bedstefar

sitter

sa

:

"Jeg

deroppe

fik

og

venter."

Mens gutten stod og saa paa hende, hjzfrte ban en skarp stemme oppe fra veien rope: "Naa!" Da husket bun hvad bun skulde gjofre; bun reiste sig og gik bort til 0yvind, stak den ene muldete haand i en av bans, saa bort

i6o

og

"Om

Men saa var ogsaa hendes mot hun kastet sig ned over bukken og graat. 5 "Jeg mener clu faar beholde bukken, jeg," sa 0yvind

sa:

forlatelse."

4

forbi,

og saa vaek. "Skynd dig nu Marit

Og

!"

sa bedstefar oppi bakken.

reiste sig,

og hun gik med dragende ben

opefter.

"Du glemmer nok

strjzfrnpebaandet dit," ropte

0yvind

efter hende.

Da

vendte hun sig og saa f0rst paa baandet og siden Endelig fattet hun en stor beslutning og sa

paa ham.

med tykt maal "Det kan du beholde." Han gik bort til hende og tok hende :

"Tak

skal

du ha

!"

i

haanden

:

sa han.

"Aa, ikke noget at takke for," svarte hun, drog et uhyre langt suk og gik videre. Han satte sig ned igjen i graesset, bukken gik ved siden av ham men han var ikke laenger saa glad i den ;

som

fyfr.

at stelle med, to tend to; to take care of. of your wits?" 3. I had the misfortune to....; I unfortunately happened to short form for: Jeg her om 4. forlatelse Beg your pardon. forlatelse. The sentence expresses a 5. It is difficult to render this in English. willingness to_ give up his rights, and yet a willingness which is enforcad the situation. by 6. at fatte en beslutning, to make a resolution.

Notes.

2.

1.

"Are you out

=

Om

A

COMPOSITION. i.

to

do?

The boy

What

stood there thinking. What was he Was he to do anything?

could he do?

there anything that could be done? stand what it means [or is] to sell

did I not think of this before

?

2. it

Now

I

for a cake.

How could

I

do

it ?

now

Was

under-

Why What

He had never felt such 3. (fik til at) do it? sorrow before. This was the first time he felt anything like [any such thing as] sorrow. 4. 0yvind lay thinkmade me

ing

how mean he had been

While

to [with] his playmate.

thinking [he thought] about this he

fell asleep.

He

5.

He

lay dreaming about his playmate. began dreaming. He dreamt it was in Heaven. 6. Did you come back

with

Why

it?

you keep it? 7. She begged his But then she lost her courage and have decided to come back. I have

didn't

(ham om) pardon. began to

made

I

8.

cry.

a decision.

CONVERSATION. 1.

Hvad

var det 0yvind aldrig hadde

taenki:

sig

kunde ske? 2. 3.

4. 5.

Hvor hadde moren vseret? Hvad saa hun da hun kom hjem? Hvad var det gutten var kommet skade for ? Hvad var det gutten lovte han aldrig skulde gj0re i

mer? 6.

Hvad

7.

Hvem

8.

Hvorfor var 0yvind mindre glad

gjorde han da han fik se bukken igjen? sendte Marit tilbake med bukken? i

bukken nu end

LESSON XXXVIII. VOCABULARY. et

eventyr,

tale;

,

fairy

en elv, en baek,

e(r), stream; river.

ke(r), small stream;

rivulet. et hav,

et dyr,

en

tale.

flue,

ocean.

er,

,

fly.

(also 0ienbryn),

eyebrow. c.

[nn],

g.,

sense;

understanding.

en himmel, himle (def., himmelen or himlen, himlene). heaven; sky. en sky [sjy], en fugl [fill],

r,

et bryn,

forstand' ,

animal.

,

cloud.

e(r), bird.

ungdom,

c.

g.

(def.,

men),

youth; young people. en kat, te(r), cat. en vinge, r, wing. at hilse, II, to greet.

1

at hvile, II, to rest. at beskrive, to describe. at

synes

syntcs

62 maet,

te,

,

satisfied

to

syntes,

think.

traet,

,

condition

of

hunger; satiated. tired; fatigued,

te,

forn0i'et,

cde, satisfied;

,

amused.

READING. Andet

kapitel.

Bukken gik bunden 1 ved stuevseggen men 0yvind gik og saa op over berget. Moren kom ut til ham og sat hos ham han vilde h0re eventyr om det som var langt borte Saa fik han h0re om ti nu var ikke bukken laenger nok. ;

;

;

engang kunde alting tale; berget talte til baekken og til elven og elven til havet og havet til himmelen men saa spurte han om ikke himmelen talte til nogen? Og himmelen talte til skyerne, men skyerne til trserne, at

baekken

men erne

;

traerne til

til

men graesset til fluerne, men flumen dyrene til b^rnene, men b^rnene

graesset,

dyrene,

og saaledes gik det endnu videre til det gik og ingen visste hvem som begyndte. 0yvind saa 2 paa berget, traerne, sj0en, himlen, og hadde i grunden Katten kom ut i det samme og la aldrig set dem f0r. til

de voksne

;

rundt,

sig paa hellen

i

solskinnet.

"Hvad sier katten?" Moren sang:

spurte

0yvind og

pekte.

Solen skinner vakkert om kvelden, katten ligger doven ut paa hellen.

"To smaa mus, fl0te

av et krus,

stykker fisk stjal jeg bak en disk og er saa god og maet, og er saa doven og traet," fire

sier katten.

Men hanen med alle hjzfnerne kom. "Hvad sier hanen?" spurte 0yvind og slog haenderne sammen.

163

Moren sang: Kyllinghjtfnen

vingerne saenker,

hanen staar paa

et

ben og

taenker.

"Den graa gaas styrer h0i se til

men

nok

'kaas;

om

den kan

naa en hane

i

forstand!

Ind, ind, hjzlner, under tak, solen kan gjerne faa lov for idag," sier hanen.

Men "Hvad

smaa fugler

to

sat

sier fuglene?" spurte

og sang oppe paa 0yvind og lo.

"Herre Gud, det er godt for den

som

mjzfnen

at leve

slipper at straeve,"

sier fuglene.

ban

Og

fik

h0re hvad altsammen sa

like

ned

som kr0p gjennem mosen, og ormen som

ren

til

my-

pikket

i

barken.

Samme sommer

begyndte moren at

Isere

ham

at laese.

B0kerne hadde han eid laenge og taenkt meget paa hvorledes det skulde gaa til naar ogsaa de begyndte at tale.

Nu

blev bokstaverne

til

dyr, fugler,

og

alt

som

til

var 3

;

snart begyndte de at gaa sammen to og to a stod og hvilte under et trae som bet b, saa kom c og gjorde det

men

;

samme men da de kom sammen ;

tre

og

fire,

var det som

de blev sinte paa hverandre; det vilde ikke rigtig gaa. Og jo laengere utover han kom, des mere glemte han hvad de var Isengst husket han paa a, som han holdt mest av ;

;

lam og var venner med alle; men snart glemte han ogsaa a, boken hadde intet eventyr, den var

men

et litet sort

bare lekser.

Saa var det en dag moren kom ind og sa til ham: "Imorgen begynder skolen igjen, da skal du f^lge mig op til

gaarden,"

4

164

0yvind hadde h0rt at skolen var et sted hvor mange og det hadde ban ingenting imot. Han var meget forn^id; paa gaarden hadde han vseret ofte, men ikke naar der var skole, og han gik fortere end moren op over bakkerne, for han Isengtet. De kom op til Iiv0regutter lekte,

stuen 5

;

en forfaerdelig surr som av kvernhuset hjemme

6 stod imot dem, og han spurte moren hvad det var. "Det er ungdommen som Iseser," svarte hun, og han blev

meget glad; for saadan var det ogsaa han hadde laest Da han kom ind, sat der f0r han kjendte bokstaverne. saa mange barn omkring et bord at der ikke var flere i kirken; andre sat paa sine nistekopper langs vseggene, nogen stod i smaa hoper omkring en tabel skolemesteren, ;

en gammel, graahaaret mand, sat paa en krak nede ved

gruen og stoppet

sin pipe.

Da 0yvind og moren

traadte

ind, saa de alle op, og kvernhus-surret stanste som naar de daemmet i renden. Alle saa de paa de indtraedende,

moren

hilste

paa skolemesteren, som

"Her kommer jeg med en

liten

hilste igjen.

gut som

vil laere at

laese," sa moren.

"Hvad grov ned

i

heter den kroppen?" spurte skolemesteren og skindposen efter tobak.

"0yvind," sa moren; "han kan bokstaverne, og han kan laegge sammen." 7 "Aa nei da," sa skolemesteren, "kom hit, du hvithode!"

0yvind gik bort til ham, skolemesteren fik ham paa fanget og tok huen av ham. "For en vakker liten gut!" sa han og str^k ham i

haaret.

0yvind saa ham op i 0inene og lo. "Er det ad mig du ler?" han rynket brynene. "Ja, det er det," svarte 0yvind og skratlo.

Da

ogsaa skolemesteren, moren lo, b^rnene skj^nte og saa lo de allesammen. Dermed var 0yvind kommet ind paa skolen. lo

ogsaa de Notes.

fik lov at le,

1.

picketed; tied by rope.

grunden [nn],

2.

i

3. 4.

alt

som

var

til

=

in

fact;

alt

really.

som var

til.

At

vaere

til,

to exist.

Qyvind's father was a husmand, that is, he had a small piece oi land belonging to a larger farm or gaard. This smaller piece of land was called en plads [plass]. For the privilege of using such a plads, the husmand was obliged to work for the owner. The people on the plads naturally refer to the home of the owner as gaarden. 5. Iiv0re, that which is reserved when one surrenders his property to

an

heir.

all

6. The children sat around a large table. In studying their lessons, read aloud at the same time. 7. laegge sammen, read by spelling and adding syllable to syllable.

COMPOSITION. 0yvind asked (bad) his mother to tell him fairyShe told him that once upon a time everything could talk. 3. 0yvind thought it was queer that mountains, streams, trees, and animals could talk. 4. He had His and he read. now was to begin to gotten books, 5. mother was to teach him. He expected that the books could also talk. 6. He had never been to school before. This was to be the first time. 7. 0yvind liked all that noise. It reminded him of how he read when he first began. 8. When they came in she greeted the schoolmaster. 9. The schoolmaster asked him whom he was laughing at. 10. This was 0yvind's first day at [on the] I.

tales.

2.

school.

CONVERSATION. 1.

Hvorfor

vilde 0yvind h0re eventyr? var det han vilde h0re eventyr om ? var det moren fortalte ham om ?

3.

Hvad Hvad

4.

Fortsel

2.

hvordan det gik da 0yvind skulde

til

laese. 5.

6.

Hvad Hvad

trodde 0yvind at skolen var for noget? kom ind?

saa han da han

at

i66 Beskriv skolemesteren, saadan som du tror ban

7.

ser ut. 8.

Hvordan

ser

0yvind ut?

LESSON XXXIX. VOCABULARY. en b0n [b0nn], ner, prayer, en albue, r, elbow. en plads [plass], e(r), a part of a gaard. See preceding lesson, note 4. en bas, bass (bass ser, singer; bass voice). en diskant', er, treble

at daekke, I, to cover, at ende [nn], II, to end. at holde [11], to hold.

at holde av, to think of; to have affection for. at passe,

at spille

er,

effect;

in-

fluence.

gjemme to

at

synge

sang

sunget, to

sing,

en bygd, -er, neighborhood; community. et sind [nn], mind. , at

spilt (or

spilte

spillet), to play.

voice; soprano.

en virkning,

to watch; to take

I,

care of.

gjemte

gjemt,

rask,

r,

rolig,

quick. e,

,

duelig,

e,

,

frygtelig,

,

quiet, able, e,

fearful.

hide.

READING.

Da ban

skulde

saette sig, vilde

de

alle

gj^re plads for

ham; ban saa sig ogsaa laange om; de hvisket og pekte; ban dreide sig omkring til alle kanter med huen i haanden og boken under armen. "Nu, hvad blir det saa til ?" spurte skolemesteren, ban holdt atter paa med pipen. Idet gutten skal vende sig

mot skolemesteren,

ser

ban

ved siden av ham nede ved gruestenen og sittende paa en liten r^dmalet 10p, Marit med de mange navn; hun hadde gjemt ansigtet bak begge haender og sat oggljzfttet hen til ham. taet

"Her

Nu og

jeg sitte!" sa 0yvind raskt, tok en 10p og

vil

ved siden.

satte sig

l^ftet

hun

litt

den armen som vendte imot ham,

ham under albuen; straks daekket ogsaa han med begge haender og saa paa hende under

saa paa

sit ansigt albuen. Slik sat de

og skapte

sig

til

hun

indtil

saa lo

lo,

ogsaa han, ungerne hadde set det og lo med da skar det ind med frygtelig sterk stemme, men som blev mildere ;

efter hvert: "Stille, troldunger, smaatjzfi,

2

stille

spilleverk!

og

mot mig, sukkergriser !" Det var skolemesteren, som hadde

vaer snilde

men i

bli

god igjen

f0r

han

for vis at fyke op, Straks blev det rolig

endte.

skolen indtil pepperkvernene atter begyndte at gaa de hver i sin bok, de fineste diskanter spillet op, de ;

laeste h0it

grovere stemmer trommet h0iere og h^iere for at ha al overvegten, og en og anden hauket ind imellem 0yvind ;

hadde

i

sine levedage ikke hat slik moro.

"Er det

slik

her bestandig?" hvisket han hun.

til

Marit.

"Ja, slik er det," sa

Senere hen maatte de

f rem til

skolemesteren og

laese

;

gut blev dernaest sat til at laese med dem, og saa fik de slippe og skulde gaa hen og sitte rolige igjen. "Nu har jeg ogsaa faat en bukk," sa hun. en

liten

"Har du?" "Ja, men den

er ikke saa vakker

som

din."

"Hvorfor er du ikke oftere kommet op paa berget?" "Bedstefar er raed jeg skal falde utfor." "Men det er ikke saa h0it."

"Bedstefar

vil

ikke allikevel."

"Mor kan saa mange viser," sa han. "Du kan tro bedstefar ogsaa kan." "Ja, men han kan ikke om det som mor "Bedstefar kan

om

en dans, han.

Vil

kan."

du h^re den ?"

i68 "Ja, gjerne det."

"Men

maa du komme

saa

laenger hit, at ikke skole-

mesteren skal merke det."

Han fire-fern

f0rste

og saa

flyttet sig,

sa

ganger saa gutten

han

laerte

"Op, unger

laerte

den,

liten

visestump

det var det

og

paa skolen. ropte skolemesteren

!"

dagen, saa skal

hun frem en

I

slippe tidlig;

men

;

"idag er det f^rste f0rst maa vi holde

b0n og synge."

Der blev et leven i skolen, de hoppet av bsenkene, sprang over gulvet, snakket i munden paa hverandre. "Stille fantunger, skarvunger! stille, og gaa vakkert over gulvet, smaabarn !" sa skolemesteren, og de gik rolige hen og stillet sig op, hvorefter skolemesteren gik foran

dem og

holdt en kort

mesteren begyndte foldede hsender

og

bjzfn.

Siden sang de

;

skole-

med

sterk bas, alle bjzfrnene stod med sang med, 0yvind stod nederst ved

sammen med Marit og saa paa; de haenderne, men de kunde ikke synge.

foldet ogsaa

djzfren

Dette var den f^rste dag

Tredje

i

skolen. kapitel.

skolen var og blev en rask gut han blandt de f^rste, og hjemme var han duelig i arbeide. Det kom derav at hjemme holdt han av moren og i skolen av skolemesteren faren saa han litet til ti enten laa han paa fiske, 3 eller han passet deres kvern, hvor den

0yvind vokste

til

i

;

;

;

halve bygd malte.

Det som

i

disse aar

hadde mest virkning paa hans

som moren fortalte Den gik ned hans b0ker, den la sig under hvert ord skolemesteren sa, og sm0g omkring skolen naar der var stilt. Den gav ham lydigsind,

ham

var skolemesterens

historic,*

en kveld de sat ved aaren.

i

i

het

og aerb^dighet og likesom

der blev

laert.

et lettere

nemme

for alt

1. at skape sig til. to cut up, make faces. Notes. smaatroldunger, a naughty child is sometimes called a troldunge. verk (works), music boxes. tjii, lit., little things, spilleverk, spille 3. at ligge paa fiske, to be out fishing. 4. The story of Baard takes up one chapter. This is omitted as the The main facts are given in the comlanguage offers some difficulties. position exercises of this and the succeeding lesson.

2.

+

COMPOSITION. Baard was the name of the schoolmaster. He had a name was Anders. They thought much of each other. They became soldiers and went to war together. After they had returned, their father died. There was much property. They agreed to hold an auction and divide the money. Among other things there was a gold watch. Baard wanted to buy it, and so did Anders. Baard expected Anders to let him have [get] it, and Anders expected the same of Baard. After a while Baard bid fifty dollars. Anders raised him [bid over]. Then Baard laughed: "One hundred dollars, and my brotherhood on the bargain (paa kj^pet)," he said, and walked out. Soon after, some one came and told Baard that the watch was his; Anders had given in [given himself]. Then he realized [understood] what it meant. Now he brother whose

thought only of [on] his brother, not of the watch. He stood a long while thinking about this. The people came out, and among them Anders. When he saw Baard standing by his horse, he said "Tak for uret, Baard. Du skal :

ikke se det gaa den dag din bror trader dig i h&lene." "Heller ikke den dag jeg rider tilgaards igjen," answered

Baard, mounted his horse (steg tilhest) and rode away.

CONVERSATION. 1.

Hvem

var Marit?

Fortael

om

Marits og 0yvinds

f^rste m^ter. 2.

Hvorfor

3.

Hvad

fik

ikke Marit

komme

var det f^rste 0yvind

oftere paa berget?

Iserte

paa skolen ?

170

Hvad

4.

var det som hjalp

til

0yvind blev saa

at

flink?

Hvad var Hvad var

5.

6.

det bans far hadde at gj^re? det som hadde en saadan virkning paa

0yvinds sind?

LESSON XL. VOCABULARY. en religion', er, religion. en opdra'ger, e, educator (lit., one who brings up). en ildebrand [11-nn], e, fire. en kjaelke, r, sled; coaster, en bakke, r, hill, ski [shi]

(pi.), ski.

en me'ster, mestere, master; champion, en fri'stund [nn], er, free hours.

c.

f01ge

r,

I,

[11],

n.

g.,

at blinke,

I,

move

to

cautious-

at gj0, III, to bark. at bry, III, to bother. at bry sig om, to show con-

cern for; to care

for.

at laane, II, to loan; to lend.

ualmin'delig,

e,

,

e,

,

unusual.

queer;

strange.

mun'ter,

re,

t,

lively;

cheerful.

company, c.

graa,

imp. of vowel).

to gleam.

bans videre opvekst

er ikke stort at melde.

dagen, og lekte

om

t,

g. sing.,

g.,

Fjerde

Om

con-

sneak.

to

ly;

chase.

konfirmation' [sjon], confirmation.

om

at liste,

orchard,

e(r), entry,

g.,

to

II,

firm.

underlig,

en have, en gang, jagt,

at konfirme're,

Han

,

gray (graat,

n.

short vowel; graat, at

graate,

long

kapitel. til

ett

laeste

aar f0r konfirmationen,

om

morgenen, arbeidet

kvelden.

Da ban hadde et ualmindelig muntert sind, varte det fristunderne ikke laenge f0r den naermeste ungdom i gjerne fandtes der hvor ban var. Der 10p en stor bakke til bugten foran pladsen, langs berget paa den ene side og skogen paa den anden, som f0r meldt, og

nedover

den hele vinter var her hver godveirskveld og sjzfndag 0yvind var kjaelkebakke for bygdens akende ungdom. master

"Skarptraaveren" og den sidste laante ban ut til st^rre f01ger, den f^rste styrte han selv og hadde Marit i fanget. Det fjzfrste 0yvind i den tid gjorde naar han vaaknet var at se ut om det var t^veir, og saa han at det hang graat over buskene paa hin side bugten, eller h0rte han i

bakken, eide to kjaelker,

"Skabeistet" 1

;

det dryppet av taket, da gik det saa sent med paaklaedningen som om der intet var at utrette den dag. Men

vaaknet han

og

og

heist

en s0ndag

klarveir, de bedste klaer

og

til

knitrende kulde

intet arbeide,

bare over-

hjzfring eller kirkegang om formiddagen, og saa hele efhei da stod gutten med et termiddagen og kvelden fri, !

byks ut av sengen, klsedte sig som til ildebrand, og kunde naesten intet spise. Saa snart eftermiddagen var der og den f^rste gut kom staaende paa sine ski langs veikanten, svinget skistaven over hodet. og ropte saa det gjaldet i aasene omkring vandet, og saa en efter veien paa kjaelke, da gutten avsted med "Skarptraaog nok en, nok en, '

veren", sprang hele bakken og stanste op imellem de sidstkomne 2 med en lang, skingrende hauking der lo langs

bugten

f ra

aas

til

aas

Han

og d^de

fyfrst

langt borte.

saa da gjerne efter Marit; men var hun kommet, brydde han sig heller ikke mere om hende.

Men kunde

saa

fjzfrst

kom

der en jul da gutten saavelsom jenten som i sit i/de aar og skulde begge vaaren. Fjerde dag jul stod et stort lag

vaere saapas

konfirmeres

til

paa den 0vre av Heidegaardene hos Marits bedsteforseldre, hos hvem hun var opdraget, og som hadde lovt hende dette lag nu paa tredje aaret, men endelig den helg

med det. Hit blev 0yvind indbudt. Det var en halvklar, ikke kold kveld, ingen stjerner saaes dagen efter maatte der komme regn. Der gik en

maatte ut

;

172

noget djzteig vind over sneen, som var avf^ket hist og her paa de hvite Heidemarker, andre steder hadde den lagt skavl. Langs efter veien hvor ikke netop sneen laa, var der haalke, og den laa blaasort imellem sneen og den bare mark, og blinket stykkevis bortover saa langt en kunde se. Langs fjeldene hadde der gaat fonner; efter dem

men paa begge

sider av deres hvor leie, lyst og undtagen birkeskogen stak sammen sort. Vand var ikke at se, men halvsig og gjorde nakne moer og myrer laa op under fjeldene, s^nderrevne og tunge. Gaardene laa i svaere klynger midt paa flaten

var der m0rkt og tomt, sneklaedt

;

de saa

i

vinterkveldens

mpYke

ut

som

sorte

klumper hvor-

fra lys skar ut over marken, snart fra ett vindu, snart fra et andet; det syntes paa lysene at man hadde det travelt 3 inde.

flokket sig

gik veien,

Ungdommen, den voksne og halvvoksne, sammen fra forskjellige kanter; de faerreste eller forlot den i alle fald naar de kom naer

gaardene, og

listet

sig da frem, en

bak

fj^set,

et

par

under stabburet, nogen for 4 laenge bak laaven og skrek som rsever, andre svarte langt borte som katter, en stod

bak ildhuset og gj0dde som en gammel, sint hund for hvem kvinten var brusten, indtil der skedde almindelig Jenterne

jagt.

gen

kom dragende

gutter, heist smaagutter,

kring

dem

langs veiene for at

i

store flokker,

med

hadde no-

som sloges om5 karer. Naar en saasynes en anden eller av de og sig,

dan jenteflok kom tilgaards, voksne gutter fik se dem, skilte jenterne sig, flp'i ind gangene eller ned i haven og maatte drages frem og ind,

i

en for en.

gaa bud

Somme

Somme

var saa rent undselige at der maatte hun kom da ut og stivnjzfdde 6 dem.

efter Marit;

kom der ogsaa en som oprindelig ikke var hvis buden, og hensigt det slet ikke var at gaa ind, men bare se paa, indtil det blev saa at hun blot skulde ta en tider

eneste dans.

De som nu Marit

likte godt,

bad hun ind

173 i et litet kammer, hvor gamlen sat bedstemor de blev da skjaenket 7 og r0kte, og gik omkring; og vel tiltalt. 0yvind var ikke blandt dem, og dette faldt

til

selve kaarfolkene

ham

noget underlig.

Notes. age,

+ 2. 3.

4. 5.

6. 7.

1.

beist,

Skarp, sharp, traaver, trotter,

=

fast

trotter.

Ska, dam-

beast.

sidstkomne, perf. part, kommen, pi. komne. at ha det travelt, to be busy. for [o long and closed], imp. of at fare, ran about. faught....to show off. stiv of at to urge. (or imp. n0de n0), stiynddde, -jskjaenket, treated to drink of some kind, most likely home-made

=

ale.

COMPOSITION. Anders and Baard were no longer friends. They did not speak to each other. Anders had a gaard. One evening his barn burned. That same evening people had seen Baard go down toward Anders' home. From that day on [av] Anders began drinking. At His wife came and told last he took [became] sick. Baard [it]. He accompanied her home. Now the two brothers began talking together, and everything was had It this [became] explained. happened way (det vcr til denne Baard had often wanted to go maate) paa gaat to his brother, but there was always something in the way. One evening he had gone as far as to the door. He heard voices inside "Baard went to communion today. I "I know him. He believe he was thinking about you." thinks only of himself," was answered (blev det svaret). Soon Anders came out. He drew a deep sigh and said: Then he herre Gud, herre Gud!" ja ja; "Ja went in. Baard wanted to have spoken to him, but he was not able to do so. Baard went to the barn, lit a torch and hung the watch where Anders could find it the next morning. That night the barn burned. Now all was explained; but that day Anders died. Baard provided for (tok sig av) his wife and child. But now Baard wanted to do some good, and so he became schoolmaster. :

:

174 Se, denne historic var det som gik om den gamle skolemester, og i 0yvinds sind fik en saadan vekst at den blev ham baade til religion og opdrager.

CONVERSATION. 1. Hvor gammel var 0yvind da vi sidst h^rte om ham, og hvor gammel er han nu? 2. Fortael om 0yvind og kjaelkebakken. Hvad menes der med at 0yvind ikke brydde sig 3. mere om Marit naar hun f^rst var kommet ? Beskriv aftenen da laget skulde finde sted. 4. Hvordan bar ungdommen sig ad da de kom til5.

gaards ? 6.

Hvorfor syntes 0yvind det var underlig med ind hvor de gamle var ? Hvorfor blev han ikke budt?

at

han

ikke blev budt 7.

LESSON

XLI.

VOCABULARY. en en en en en en en

skulder,

re,

know

shoulder,

tand [nn], *er, tooth. er,

prest,

kamerat', smerte, tone, spjzlk

at kaste,

at stirre, stirre,

r,

(no

at

pastor. er,

chum.

joke.

[r0],

t [blaatt], ,

to throw.

sort,

I,

to stare (at nid-

voksen,

nid

is

an intensive).

vokste

to

II, i.

e.,

feel

be ac-

stolt, fin,

e,

r,

fine;

e,

,

blue.

black. ne,

t, ,

r,

ben,

vokset, to

red.

r,

blaa,

I,

grown

pretty.

straight.

because (seldom used

ti,

up.

proud,

in

speech).

grow. at smile, II, to smile.

at vite

[nn],

know,

rp"d

at sp0ke, II, to joke. at glo, III, to stare.

at vokse

kjende (also to

quainted with).

pain. tone.

r,

pi.),

have knowledge

(to

of).

visste

visst,

for,

to

because (most common).

fordi', because.

175

READING. Bygdens gode spillemand kunde ikke komme nere, saa de indtil da maatte hjaelpe sig en husmand som de kaldte Graa-Knut.

1

med den

fjzfr

se-

gamle,

Han kunde

fire

2

danser, nemlig to springere, en hailing og en gammel saakaldt Napoleonsvals men litt efter litt hadde ban ;

maattet

gjjzfre

hallingen

om

til

skotsk ved at forandre tak-

og en springdans maatte paa samme maate bli til polka mazurka. Han spillet nu op og dansen begyndte. 0yvind turde ikke gaa med straks, ti her var for mange voksne; men de halvvoksne slog sig snart sammen, puf-

ten,

fet

hverandre frem, drak

kom

ogsaa 0yvind

med

3 ;

litt

sterkt 01

hett blev der

i

til

hjaelp,

og da

stuen, lystigheten

og 01et steg dem til hodet. Marit var mest paa gulvet den kveld, ventelig fordi laget stod hos hendes bedsteforaeldre, og dette gjorde at ogsaa 0yvind saa ofte til Han vilde hende; men altid danste hun med andre. ban med derfor sat over en selv danse hende; gjerne dans for at kunne springe bort til hende straks den sluttet, og det gjorde ban; men en h0i, sortsmusket kar med ham. ban !" "Vsek, unge ropte og puffet til 0yvind saa ban

sterkt haar kaster sig foran

naer var faldt baklsengs over Marit.

Aldrig var noget saadant hsendt ham, aldrig hadde folk vaeret andet end snilde med ham, aldrig var ban blit kaldt

"unge" naar ban

men

vilde vaere

med ban ;

blev blussende

ro'd,

og trak sig tilbake dit hvor den nye spillemand netop var kommet og sat og stemte op. Der var stilt inde imellem flokken, man ventet paa at hjzJre de f^rste sterke sa intet

"ham selv"; ban pr0vde og men endelig hug ban i* med en

toner av laenge

;

skrek og kastet

stemte, det varte

springer, gutterne

par for par, svingende ind i kredsen. ser der hun danser med den sterkMarit 0yvind paa baarete mand hun lo over mandens skuldre saa de hvite ;

sig,

taender vistes,

kende smerte

i

og 0yvind kjendte en forunderlig sit liv. brystet fpYste gang

stik-

i

og laenger paa hende men hvorledes ban end saa, forekom det ham at Marit var ganske voksen det kan ikke vaere saa, tsenkte ban, ti bun er jo med kjselkebakkerne endnu. Men voksen var bun dog, og den sterkhaarede mand drog hende efter endt dans

Han

saa laenger

;

;

i

ned paa fanget; bun ved siden.

0yvind

ser paa

slet sig 10s,

men

blev

manden ban hadde ;

dog

sittende

fine blaa klaedes-

et litet ansigt klaer, blaaternet skjorte og silket^rklaede hadde ban, blaa, sterke 0ine, leende, trodsig mund ban var vakker. 0yvind saa mere og mere, saa endelig ogsaa ;

;

paa sig selv; ban hadde faat nye bukser til jul, som ban var meget glad i; men nu saa ban det var bare graat

vadmel

;

trplen var av

samme

slags,

men gammel og

m0rk, vesten av rutet hvergarn, ogsaa gammel, og med to blanke og en sort knap. Han saa omkring sig og syntes meget faa var saa daarlig klaedt som ban. Marit

hadde sort livkjole av fint tpl, s01je i halstp'rklaedet og et sammenlagt silketjzfrklaede i haanden. Over bakhodet hadde hun en liten, sort silkehue, som var faestet med store randete silkebaand under haken. Hun var r0d og hvit, lo,

manden

talte

op,

og de skulde

sig

ved siden av ham.

med hende og lo; det spillet En kamerat kom og

atter danse.

"Hvorfor danser du

"Aa

nei," sa

0yvind

ikke, ;

0yvind?"

sa

ban

i

satte

blit.

5 "jeg ser ikke saadan ut."

"Ser ikke saadan ut?" spurte kameraten; ban kunde komme videre, sa 0yvind:

"Hvem er ban med Marit?"

atter

de blaa klaedesklaerne,

men

f0r

som danser

"Det er Jon Hatlen, ban som laenge bar vaeret borte paa en agronomskole og nu skal ta gaarden."

177

samme

I det

"Hvem

er

satte Marit og Jon sig. den gutten med det lyse haaret, som

sitter

der bortved spillemanden og glor paa mig?" spurte Jon.

Da

Marit og sa: "Det er husmandsgutten paa

lo

Pladsen."

0yvind hadde jo altid visst han var husmandsg'tt Han kjendte sig ifir nu hadde han aldrig f^lt det. likesom saa liten i kroppen, kortere end alle andre for at holde sig oppe maatte han forsake at taenke paa alt det som hittil hadde gjort ham glad og stolt, like fra kjselkebakken til de enkelte ord. Da han ogsaa tsenkte paa sin far og mor, der sat hjemme og trodde at han nu hadde det godt, syntes han naesten ikke at kunne holde graaten. ;

men

;

Omkring ham

og sp^kte allesammen, felen Ijomte like paa ham; der var et jzfieblik hvor der likesom

ind

lo

i 0ret steg noget sort op;

men

saa husket han skolen

kamerater, og skolemesteren

med

som klappet ham, og

alle

presten

sidste eksamen hadde git ham en bok og sagt han var en dygtig gut; faren hadde selv sittet og h0rt paa og smilt bortover til ham. "Vaer nu snild, du 0yvind," syntes han skolemesteren si idet han blev tat paa fanget som da han var liten. 7 "Herre Gud, det er saa litet vaerdt altsammen, og i grunden er alle mennesker snilde det ser bare ut som de ikke er det. Vi to skal bli dygtige, 0yvind, likesaa dygtige som Jon Hatlen; skal nok faa gode klaer og danse med Marit i en lys stue, hundrede mennesker, smile og tale

som ved

;

to brudefolk, presten,

sammen, over

til

hester,

dig,

og mor

i

huset,

og Marit god og

og jeg

i

koret,

stor gaard, tyve

og som paa skolen

snild

som

ler

kjjzfr,

tre

"

Notes. 1. maatte hjaelpe sig med, had to get along with. four tunes. 3. kom med, joined in the fun. 4. hug i med, struck up (a tune). 5. ser ut, look (appear). 6. ta gaarden, take charge of the gaard. 7. All in quotation marks is what it seemed to him that the schoolmaster was saying. 2.

.

.

.

.

COMPOSITION. Near 0yvind's home was a big hill. There the young people came together on Sunday afternoons and coasted. 2. 0yvind was cheerful and had many friends. He had no brothers and sisters (use one word). 3. When he awoke in the morning, the first thing he did was to look out through the window. 4. 0yvind had two sleds. One he used himself (selv) and the other he lent to There was to be a party at Mark's home. others. 5. invited. was also 6. When the guests had ar0yvind rived [were come], Marit's best friends were taken into another room to [for to] greet (hilse paa) her grandI.

"Marit is already grown up," he thought to 7. "But she can't be entirely grown up either she

parents. himself.

;

along coasting yet." 8. He began to compare his clothes with Jon Hatlen's (J. H. sine). He felt that he is

He had

was poorly dressed. things

(saadant)

Jon Hatlen.

[who

sits]

before.

"Who

9.

not paid attention to such Marit was talking with

that light complexioned boy sitting over there," he asked. "Husmandsgutten," is

10. 0yvind had always known that he was only a simple "husmandsgut." But now he felt it.

she answered.

CONVERSATION. 1.

2. 3. 4. 5.

6.

Hvem

var Graa-Knut? Hvorfor danste Marit mere end de andre? Hvorfor sat 0yvind over en dans? Hvad syntes 0yvind om at bli kaldt en "unge"? Hvorfor likte ban ikke at Marit var blit voksen? Hvad syntes han da han hadde sammenlignet an-

dres klaer

med

7.

Hvem

8.

Hvad

sine

egne ?

er Jon Hatlen? forskjel er der paa Jon Hatlen

og 0yvind?

179

LESSON

XLII.

VOCABULARY. en

feil,

,

et skridt,

mistake.

at taale, II, to endure.

step.

at feile, II, to err; to

,

en skive [sjive], r, slice. en lomme, r, pocket. en lysning, er, light (as of

at

holde

come

reason

brast

at t0rre,

forle'gen, rassed.

[gaatt], to take place.

stan-

stanste

at briste

to dry; to wipe. at rtfre, II, to stir. at foregaa gik, gaat

stop,

stop,

b0ide b0iet (or boid), to bend. at koste, I, to cost. I,

to

op,

to end.

set, to

at b0ie

follow. [11]

at stanse

for).

ail.

fulgte

[11],

fulgt, to

at

a fire in the distance).

en grund [nn], e, (grund til, reason

f01ge,

brustet,

to break; to burst,

dum,

me, stupid, t, ne, embar-

t,

frem'over, forward; ahead. allerede, already.

READING. Dansen holdt

0yvind saa Marit foran

op.

baenken og Jon ved siden en stor, stikkende smerte

som om ban I til

det

sa

Hun

ham.

"Du

til

samme

med kom

tset

ansigtet

op

til

sig paa hendes ;

igjen i brystet, og det var 1 sig selv: det er jo sandt, jeg bar ondt.

Marit sig, og bun sig ned ove~ ham.

reiste

bjzfide

kom

bent over

skal ikke sitte saadan

og nidstirre paa mig," sa kan folk "du hun; skj^nne Isegger merke til det; ta dig nu nogen og dans med." Han svarte ikke, men saa paa hende og kunde ikke for det 2 0inene 10p fulde. Hun hadde allerede lettet sig for at gaa, da hun saa det og stanste hun blev med en :

;

gang

ildr^d,

vendte sig

om og

gik

til

sin plads

vendte hun sig igjen og satte sig et andet sted.

;

men

der

Jon gik

straks efter.

Han

reiste sig fra bsenken,

gik ut mellem folket, ut

i8o

paa gaarden, satte sig inde i en sval og visste saa ikke hvad ban skulde 3 der, reiste sig, men satte sig igjen ti ;

han kunde jo likesaa godt sitte der som et andet sted. At gaa hjem brydde han sig ikke om, gaa ind igjen heller ikke; det var ham det samme. Han var ikke istand til at

samle noget av hvad der var foregaat; han vilde ikke paa det fremover vilde han heller ikke taenke ti

taenke

;

;

der var intet

som han

Men hvad

losngtes

til.

er det ogsaa 4 jeg tsenker paa? spurte han

og da han hadde h0rt sin egen stemme, kan du endnn, kan du le? og han pr^vde paa: jo, han kunde le, og saa lo han, h0it, endnu h^iere, og da syntes han det var kostelig at han sat der og lo og lo. Men Hans, den kamerat som ganske alene, hadde sittet ved siden av ham, kom ut efter ham. halvh^it sig selv, taenkte

han:

tale

"I Guds navn, hvad ler du ad?" spurte han og stanste foran svalen. Da holdt 0yvind op.

Hans

blev staaende

vilde ske;

sa

0yvind

som 5 han

ventet hvad der videre

reiste sig, saa sig forsigtig

om, og da

han sagte:

"Nu

skal jeg

si

dig,

Hans, hvorfor jeg har

vseret saa

glad f0r; det har vaeret fordi jeg ikke rigtig har holdt av nogen men f ra den dag vi holder av nogen, er vi ikke ;

og han brast

laenger glade,"

"0yvind

Han

!"

i

stanste

og

;

"0yvind

!''

lyttet.

"0yvind," sa det en gang Det maatte vsere den han

og

graat.

hvisket det ute paa gaarden

til, litt

sterkere.

tsenkte.

"Ja," svarte han, ogsaa hviskende, turret sig raskt av traadte frem.

Da kom

et kvindfolk stille over gaarden.

"Er du der?" spurte hun. "Ja," svarte han og stod.

"Hvem

er hos dig?"

"Det er Hans."

Men Hans vilde gaa Hun kom nu taet hen ;

bad 0yvind. dem, men langsomt, og del

"nei, nei !" til

var Marit.

"Du kom

Han

saa snart bort,"

hvad ban

sa

hun

til

0yvind.

Derved blev ogsaa hun forlegen de taug alle tre. Men Hans 7 De to stod igjen, listet sig vaek saa smaat efterhaanden. Da sa saa ikke paa hinanden, men rjzfrte sig heller ikke. visste ikke

dertil

skulde svare.

;

hun hviskende: "Jeg bar

men f0r."

til

dig,

Hun

hele kveld gaat

i

med noget

julegodt

i

lom-

0yvind; men jeg bar ikke kunnet gi dig det trak op nogen epler, en skive av en bykake 8 9 paelflaske, som hun stak til ham og sa ban

og en liten kunde beholde.

0yvind tok det

;

"tak," sa

ban og gav haanden f rem som hadde ban ;

hendes var varm, ban slap den straks brsendt sig.

"Du bar

danset meget

i

kveld."

"Jeg bar saa," svarte hun; "men du bar ikke danset stort," la

hun

til.

"Jeg bar ikke det," svarte ban. "Hvorfor bar du ikke det?"

"Aa

"

"0yvind

!"

"Ja."

"Hvorfor

"Aa

"

sat

du og saa saadan paa mig!"

"Marit!" "Ja."

"Hvorfor likte du ikke at jeg saa paa dig?" "Der var saa mange folk."

"Du

danste meget

"Aa, ja."

med Jon Hatlen

ikveld."

182

"Han

danser godt."

"Synes du?" "Synes ikke du?" "Aa, jo." "Jeg vet ikke hvorledes det er, men i kveld taaler jeg med ham, Marit !" ban vendte sig bort det hadde kostet ham at si det.

ikke at du danser

;

"Jeg forstaar dig ikke, 0yvind." "Jeg forstaar det heller ikke selv det er saa dumt av ;

Farvel, Marit, nu vil jeg gaa." Han gjorde et skridt uten at se sig om. Da sa hun efter ham: "Det er feil, det du bar set,

mig.

0yvind."

Han

stanste:

"At du

alt er

voksen jente er ikke

feil

set."

Han kom ikke med det hun hadde hun men under dette ser hun lysning

taenkt, derfor

av en pipe

;

det var hendes bedstefar, som netop hadde dreiet hj^rnet og kom forbi. Han stanste "Erdet her du er, Marit?"

an sig

om

taug

ret 'for-

;

:

"Ja."

"Hvem

taler

du med?"

"0yvind."

"Hvem,

sa

du?"

"0yvind Pladsen." "Aa, husmandsgutten paa Pladsen f01g

med

Notes.

;

kom

straks

og

ind." 1.

at

ha ondt, to be

ill.

kunde ikke

for det, couldn't help it. skulde der, was there for, had there to do. 4. A peculiar use of the word, but common in the spoken language; What was I thinking about, anyhow. 2.

3.

=

5.

som

= som

om.

komme bort, to get away, to leave, to disappear. saa smaat efterhaanden, gradually, little by little (efterhaanden here used as an adverb of time). 6.

at

7.

8. pael, liquid measure; half pint. 9. Stale til ham, handed him so no

one could see

it.

is

COMPOSITION.

"Why

i.

are you staring at

me? Don't you

see that

people are noticing [pay attention to] it?" 2. 0yvind did not feel (reflexive) well. He got up and went out. There he sat all by himself [alone]. He did not understand

what

[there]

had happened.

He

3.

did not

care

to

think of the past; neither did he care to think of the fu-

There was nothing to long for. 4. He was sur[it surprised him] to find that he could talk aloud.

ture.

prised

Then he

tried to find out if

he could laugh.

5.

When

he heard himself laugh, it struck him so funny that he laughed still more. While he sat there, one of his friends

came

out.

nothing

What were you laughing at? Oh (aa), are you not (ikke noget videre). Why have you not been dancing any this even6.

much

dancing?

Why

What is the reason? Are you sure [on that] no other reason? Perhaps there is, but I don't understand exactly what it is. 8. Are you ill ? Are you not feeling well? Is there anything the matter with you (er det noget som feiler dig) ? What is the matter [what ing?

there

7.

is

is it] ?

CONVERSATION. 1.

Hvad mente 0yvind med

2.

Hvorfor

merke 3.

at

han hadde ondt?

vilde ikke Marit at

folk skulde laegge hende? saa paa 0yvind Hvorfor satte ikke Marit sig paa sin plads, men

til

at

gik et andet sted og satte sig? 4. 5.

6.

Hvorfor hadde 0yvind vseret glad f0r? Hvorfor var han ikke glad nu laenger? Hvad var det py vind hadde set f eil ?

184

LESSON

XLIII.

VOCABULARY. en

er,

[leilihet],

leilighet

occasion.

woods.

e(r),

color.

r,

neck

r,

(see

en vot, en haug,

mitten.

ter,

hill.

e(r), pile;

c. g.,

sleep

(see at sove,

sovne).

s01v

[sjzfll],

ved

[ve],

r,

stiff.

taus,

,

e,

reticent.

tyst,

,

e,

hushed;

ussel,

t,

n. c.

g., g.,

silver.

(see

to awake.

seli;

at

I,

to glitter.

denly.

to

remember.

sober mel-

ancholy. pludselig

I,

I,

e,

,

heavy-minded);

(lit.,

wood

silent.

miserable;

poor.

at vaakne, at huske,

usle,

tungsindig,

ved, prep.).

glimre,

skraemte

skraemt, to scare. at naevne, II, to mention. stiv,

note).

for.

long

skraemme

at

en farve, en nakke,

to

to;

de-

figure;

er,

sign.

at

I, to depress (adj. tung) to weigh heavily. at stunde [nn], I, to aspire ;

en skog, en figur',

s0vn,

at tynge,

ds

skikkelig,

or

plut-

or ts],

sud-

[plusseli

= ss ,

e,

proper.

READING. Femte

kapitel.

Da 0yvind den fyflgende morgen slog 0inene op, var det fra en lang, kvaegende s0vn og lykkelige drummer. Marit hadde ligget paa berget og kastet 10v ned paa ham, ban hadde tat imot 1 og kastet op igjen; det var gaat 2 op 3 og ned i tusen farver og figurer solen stod paa, og hele berget glimret opunder. Idet han vaaknet, saa han sig om for at finde alt igjen; da husket han gaarsdagen, og den samme stikkende, saare smerte i brystet begyndte straks. Denne blir jeg nok aid rig mere kvit, 4 taenkte han og fyflte en slaphet som 5 faldt hele fremtiden fra ham. ;

"Nu

bar du sovet laenge," sa moren, hun sat ved siden

og spandt. "Op nu og

spis

;

din far er

alt

skogen og

i

faelder ved."

Det var som denne stemme hjalp ham; ban stod op med litt mere mot. Moren husket nok sin egen dansetid ti hun sat og trallet ved rokken mens ban klaedde sig 7 og spiste derfor maatte ban reise sig f ra bordet og gaa den samme tyngsel og ulyst la sig over bam, til vinduet ban maatte ta sig sammen 8 og taenke paa arbeide. Veiret ;

;

;

var slaat om, 9 der var kommet litt kulde i luften, saa det der igaar truet med at falde som regn, faldt idag som tok paa sig10 snesokker, en lodden hue, sj^mandstr0ie og votter, sa farvel og gik med 0ksen paa nakken. 11

Han

vaat sne.

Sneen faldt langsomt i store vaate dusker ban straevde opover kjaelkebakken for til venstre 12 at b^ie ind i skogen; aldrig, vinter eller sommer, var ban f0r gaat ;

som gjorde ham var det en d0d, tung lasngtes vei ban gled i den vaate sne, knaerne var stive enten av dansen igaar, eller av ulyst; nu f01te ban det var forbi

kjaelkebakkerne uten at huske noget glad, eller

som ban

til.

Nu

;

med

kjaelkebakkerne for iaar, og dermed for bestandig. Noget andet laengtes ban til der ban gik ind mellem stam-

merne, hvor sneen faldt tyst; en skraemt rype skrek og flakset et par favne borte, og ellers stod alting som ventet det

paa

et

ord der aldrig blev sagt.

Men hvad

de.t

var ban stundet efter, visste ban ikke tydelig, kun var det ikke hjem, heller ikke bort, ikke til lystighet, ikke til arbeide

;

13 det var noget h0it tilveirs, like op

Litt efter samlet dette sig

i

et

som en

sang.

bestemt 0nske, det var at

bli

til vaaren, og ved den leilighet at vsere nummer en. 14 Brystet banket mens ban taenkte derpaa, og f^rend ban endnu kunde h0re farens 0ks i de skjaslvende 16 i ham end smaatraer, hadde dette 0nske sterkere slag

konfirmert

noget siden ban blev f^dt.

i86

Faren sa, som sedvanlig, ikke stort til ham de hug-get 10 begge to og drog sammen i hauger. De kunde en og anden gang m^tes, og ved et saadant m0te lot 0yvind ;

tungsindig falde

:

"En husmand maa "Han som andre,"

slite

meget ondt."

sa faren, spyttet

i

naeven og tok

0ksen.

Da

var

traeet

og faren drog det op

fseldet,

i

velten,

sa 0yvind:

.

"Var du gaardmand, 17

du ikke

slaepte

saa."

"Aa, da var der vel andre ting som tynget," han tok med begge hsender. Moren kom op med middagsmat til dem de satte sig. Moren var munter, hun sat og trallet og slog f^tterne sammen efter takten. "Hvad skal du ta dig for 18 naar du blir stor, py-

i

;

vind?" sa hun pludselig. "For en husmandsgut er der ikke mange veier," svarte han.

"Skolemesteren

sier

du maa 19 paa seminariet," sa hun.

"Kommer en frit dit?" spurte 0yvind. "Skolekassen betaler," svarte faren, han "Har du lyst til det?" spurte moren. "Jeg har

lyst

til

at laere noget,

men

spiste.

ikke

til

at

bli

skolemester."

De taug for sig. 20

alle tre

en stund; hun

Men 0yvind

gik bort

trallet igjen

og

og saa

ut

satte sig for sig selv.

Notes. I. at ta imot, to receive or catch. var gaat op og ned, i. e., the showers of leaves had been going etc. 3. solen stod paa, the sun shone against the leaves and the cliff (see

2.

beginning of story). left

4.

at bli kvit,

5.

som

out

;

faldt this is

=

to

get

rid

som om very common.

of.

faldt.

Om

is

Notice the inverted order with also omitted with the regular

om

word

order. 6.

husket nok

,

i.

e.,

it

was plain

to

0yvind that she remem-

bered. 7.

derfor, because

8. ta sig himself.

of

this

(note 6).

sammen, to compose himself; to make an

effort to control

i8 7 9. slaa om, change. 10. at ta paa sig, to put on. This idiom is used in connection with articles of dress : at ta paa sig batten, hanskerne, skoene etc. 11. The word for neck is hals nakke means the back of the neck. ;

The English idiom would here use 12. for til

turned to the

venstre at b0ie

o.

s.

"his shoulder." v.,

i.

e.,

he walked up the

hill,

then

left.

13. like, straight. 14. According to

who were

custom, those

to be confirmed were ^placed

in a certain order in the center aisle, the boys on one side, the girls on the other. It was considered a distinct honor to be placed at the head of the row. 15. slag, stroke; took a firm hold. 16. begge to, lit., both two; a parallel form to alle tre, alle fire, etc. 17. gaardmand, owner of a gaard. Var du...., notice inverted order to designate condition, and past tense because of condition contrary to fact. 18. at ta sig for, to take to, to take up, to do (as an occupation, a

=

life

work). 19.

The verb

is

here omitted after the modal auxiliary. looked out into vacancy.

20. saa ut for sig,

COMPOSITION. I.

ing.

It

was

late

The sun was

when 0yvind woke up shining through the

the next

window.

morn2.

He

had slept well [good]. He had been dreaming. He dreamt about his first meeting with Marit. 3. When he awoke he remembered all that had taken [found] place the evening before.

4.

"How

shall I get rid of this sting-

ing pain?" he asked himself, but could find no answer. 5. 0yvind had lost all his courage. His future seemed dark to him [him dark]. 6. I must take hold and begin to work. This will not do (gaar ikke an). 7. It was The snow was falling thick and heavy. It was snowing. hard [heavy] walking up the hill. 8. 0yvind did not know clearly what he was longing for. But after a while it became clear to him. He wanted to win honor, and 9. the highest honor he knew of was to be number one at

his confirmation.

What

10.

Now

are you going to do

?

you are nearly grown up. Are you going to school ?

CONVERSATION. 1.

2. 3.

4.

Hvor hadde 0yvind vaeret kvelden f0r? Hvordan var det gaat ham der? Hvad var det 0y vind hadde drjzfmt ? Hvor var det 0yvind og far hans arbeidet ?

i88

Hvad

er en kjaelkebakke ? Hvilket 0nske var det 0y vind gik og taenkte paa ? Hvad er en gaardmand?

5.

6. 7.

Hvad Hvad

8.

er en

husmand?

var det 0yvind hadde lyst til? Hvorfor vilde han ikke bli skolemester ?

9.

10.

LESSON XLIV. VOCABULARY. en en en

fristelse, r,

(in

at male, II, to grind (also to

paint). at

as

like,

to

ha

lyst,

to

like

at skille

do,

etc.).

at angre,

I,

ake

akte

aket (or

akt), to coast.

diligence.

g.,

lyst, c. g., desire; (at

to

at tvile, II, to doubt.

e(r), mill.

doubt.

,

hem

in.

r, manner; way which things are done).

c.

flid,

at staenge, II, to bar; to

feeling.

aim; goal.

,

en kvern, en tvil, en maate,

consider.

temptation.

r,

f01else,

et maal,

at betrag'te [kt], to view; to

soul.

e,

sjael,

skilt,

to

(transitive; skilles used for intransitive).

is

skilte

part

to regret.

READING. "Vi

behjtfver just

hun da gutten var 1

Manden "Jeg fattig,

ikke at laane av skolekassen," sa

gaat.

saa paa hende: "Fattigfolk

liker ikke,

som

vi?"

2 There, du bestandig gir dig ut fcr

naar du ikke er det."

8 begge ned efter gutten om han ikke kunde h0re det. Derefter saa faren kvast paa konen "Du snakker som du har vetet til."

De

skottet

:

Hun

lo

;

"det er likesom 4 ikke at takke

er gaat os vel," sa

hun og blev

alvorlig.

Gud

for at det

"Han kan

vel takkes uten

med

s^lvknapper

paa,"

niente faren. "Ja,

men ved

at la

0yvind gaa som igaar

til

dansen,

takkes ban heller ikke."

"0yvind

er husmandsgut."

"Derfor kan ban klsedes skikkelig, naar til

vi

bar raad 5

det."

om det saa ban selv h^rer det!" h^rer det ikke; ellers kunde jeg nok ha lyst til det," sa hun, og saa tappert paa manden, som var m0rk og la skeen bort for at ta sin pipe. "Snak

"Han

som vi bar," sa ban. dig, som altid taler om pladsen hvor-

"Slik ussel plads

"Jeg maa

le

ad

;

du aldrig kvernene?" du "Aa, og de kvernene jeg tror du

for naevner

;

dem

taaler ikke h0re

gaa."

"Jo,

Gud

ske 6 lov og tak

;

bare de vilde gaa baade nat

og dag."

"Nu

bar de staat siden f0r jul." "Folk maler da ikke om juledagene." "De maler naar der er vand; men siden de

fik

kvern

ved Nystr^mmen, gaar det skr0pelig."

"Han

sa ikke saa, skolemesteren, idag."

"Jeg skal

la

en tausere kar styre

med

vore penger end

skolemesteren." "Ja,

ban burde

sidst tale

med

din egen kone."

Thore svarte ikke herpaa, ban hadde netop faat ild til en risbundt og flydde med blikket f^rst for konen, siden for s0nnen og heftet det ved et gammelt kraakerede som hang halvkvaelvt bortpaa paa pipen, heldet sig nu op

en furugren.

0yvind

sat for sig selv

med

fremtiden foran sig som

hvorefter ban for f^rste gang lot det staa strykende avsted fra den ene strand til den anden.

en lang, blank

is,

At fattigdommen

til

staengte

alle sider,

fyflte

ban; men

derfor gik ogsaa al bans tanke ut paa at komme den forbi. Fra Marit hadde den vistnok skilt ham for bestandig;

hende betragtet ban halvt som bortlovet til Jon Hatlen; men al bans tanke stod til 7 at kapl^pe med ham og hende hele livet bortover. Ikke oftere at bli puffet som igaar, derfor holde sig borte til ban var noget og saa med den almaegtige Guds hjaelp bli noget, det tsenkte ban paa, og der faldt ikke en tvil i bans sjsel om at det vilde lykkes. Han hadde en dunkel fjzflelse av at gjennem laesning vilde det gaa bedst; hvad maal den skulde bane, maatte ban ;

senere selv tsenke paa. 8

Det blev bakken,

kjaelkefjzfre

men

ikke 0yvind.

og ban hadde ikke

ikke h0rte.

utenfor

i

kvelden, barnene

Ved aaren

et 0ieblik at spilde.

kom paa

l

ban og laeste, Barnene ventet

sat

en og anden utaalmodig

laenge, tilsidst blev la ansigtet til

om

ruten

Der kom

kom

op,

9 ropte ind men ban lot som ban flere, og kveld efter kveld; de gik

og

;

men ban

stor forundring;

vendte ryggen

til

og

kjaempet trolig for at samle mening. Senere h0rte ban at Marit heller ikke kom. Han laeste med en flid som laeste,

10 Han blev alvorlig; gik for vidt. saa der hadde vaeret rundt ansigtet, og bl0dt, blev ma-

selv faren maatte

si

grere, skarpere, 0iet haardere; sjelden sang ban, aldrig lekte ban; det var som tiden ikke slog til. 11 Naar fristelsen

kom paa ham,

var det som nogen hvisket

:

"siden,

siden!"

og bestandig: "siden." Barnene rendte, ropte og lo en stund som f0r men da de ikke kunde kalde ham ut til sig hverken med sin egen ;

akende lystighet eller sine rop ind med ansigtet paa ru12 borte; de fandt andre leketen, blev de efterhaanden bakken snart stod torn. pladser, og 1. at vsere used as tense auxiliary in place of at ha. at gi sig ut for, to pretend fattig, to pose as poor. 3. i. e., to see if he could 4. likesorn, as if. The exact shade of meaning is not expressed in the

Notes. 2.

;

191 Det er refers to his way of acting and talking, to his literal translation. attitude. 5. at ha raad to have the means, to afford. til, 6. ske. subjunctive (47), lit., (to) God happen praise and thanks,

=

thank God.

7. stod til, was bent on. 8. In such composite words, 0re is used to designate favorable consnow in fine condition for coasting; skif0re . . . . for dition; kjaclkef0re skiing. 9. at la (late) som, to act as if; to pretend. In English the negative expression would be used : did not let on that 10. at gaa for vidt, to go too far (in a figurative sense) ; to overdo. At gaa for langt is usually taken literally, but may also be used for going

=

beyond bounds,

limits,

etc.

e., time seemed too short, efterhaanden, by and by.

11. 12.

i.

at slaa

til

(of time), to reach.

COMPOSITION. Is that

i.

your book, or have you borrowed

Whose book have you borrowed?

3.

it?

2.

May take your pretended to be I

I get to borrow]. He 4. he He not poor he had than was. was really poorer 5. 6. have to be thankful in the bank. nothing money

book [can

;

We

[to thank] for. hear [he hears] 9.

I

7. it.

I 8.

have a notion to say this so he can I can't stand to hear all this noise.

couldn't bear to hear those mills grinding (use inf.)

day and

night.

10.

0yvind

sat

by himself thinking about

He saw that his poverty 12. of [for] his future. way wished He I must try to overcome that first of all. 13. to attain to [to become] something and he did not doubt his poverty

and

his future,

n.

[the poverty] stood in the

[doubted not on] that he would succeed [it would be succeeded him]. 14. He wanted to study, but he did not know what the goal would be. 15. He began to be [be-

His 16. come] very diligent he studied constantly. came to get him along coasting, but he pretended ;

friends

he did not hear them.

CONVERSATION. 1.

Hvorfor beh^vde ikke 0yvinds

foraeldre at laane

av skolekassen? 2. 3.

Hvorledes tjente de pengene? Hvem var det som stelte med deres penger?

1

92

visste 0yvind om disse penger? Hvorfor trodde 0yvind at fattigdommen skilte 5. ham fra Marit? 6. Hvorfor vilde ban "bli noget"? Paa hvilken maate taenkte 0yvind ban skulde 7. bedst naa frem (i. e., attain his aim, succeed) ?

Hvad

4.

Hvad bar vi f0r laest om kjaelkebakken? Hvad menes der med at selv faren syntes

8.

9.

det

gik for vidt?

LESSON XLV. VOCABULARY. et syn, c.

at

merke,

at

lokke,

at

g.,

bar baaret, to (This verb is used intransitively as a verb of motion; the exact meaning

at baere

view; sight.

,

ice.

is,

I, I,

lete

carry. to notice. to coax. lette

lett,

depends upon the subject and context. Maanen bar

to

search.

kraenke, I, to offend; to hurt (one's feelings). at sukke, I, to sigh, at speile, I or II, to mirror,

utover, the forth above

at

bad [ba] bedt, to ask; to request, at tilstaa, to confess; to own at

skamfuld

(or glide) gled glidd (gledet), to glide, at bevaege, I, to move (bevaeget,

sailed

all).

r,

ashamed.

such; (adv.), in the same way or manner.

slik, r, (adj.),

be (or bede)

up. at gli

[11],

moon it

n0dvendig,

e,

,

necessary.

ambie, aergjer'rig, tious (aere, honor, gjerrig. ,

greedy). flink, r,

a

able (in text:

become

good student).

moved emotionally;

agitated).

READING.

Men

skolemesteren merket snart det var ikke den

gamle 0yvind, der

laeste fordi

fordi det var n^dvendig.

Han

det faldt sig saa, talte ofte

og

med ham,

lekte

lokket

193

og

lette

men

;

hjerte saa

forseldrene,

kveld sidst stund

del vilde ikke lykkes

ham Han

at finde guttens

gamle dage. ogsaa med samraad kom han ned en og if01ge s^ndagspaa vinteren og sa, da han hadde sittet en

let

som

i

talte

:

"Kom

nu,

gjerne tale

0yvind,

med

saa

skal

vi

gaa

jeg

ut,

vil

dig." 2

Det bar opover mot sig og fulgte. samtalen men om intet vigtig; gik godt, Heidegaardene, da de var kommet naer gaardene, b0ide skolemesteren av mot en som laa i midten, og da de kom laenger frem,

0yvind tok paa

h0rte

de

rop og lystighet derifra.

"Hvad er her paafaerde 3 ?" spurte 0yvind. "Her er dans," sa skolemesteren; "skal vi

ikke gaa

ind?" "Nei."

med paa

"Vil du ikke gaa

dans, gut?"

"Nei, ikke endnu."

"Ikke endnu?

Han

Naar da?"

svarte ikke.

"Hvad mener du med

:

endnu ?"

Da

gutten ikke svarte, sa skolemesteren ikke slik snak."

:

"Kom

nu,

"Nei, jeg gaar ikke !" Han var meget bestemt og dertil bevaeget. "At 4 din egen skolemester skal staa her og be dig gaa til dans!"

Der blev lang taushet. "Er der nogen derinde som du er raed for 6 9 "Jeg kan jo ikke vite hvem som er der."

"Men kunde

at se?"

der vaere nogen?"

0yvind taug.

Da

gik skolemesteren like bort

paa hans skulder: "Er du raed for

til

ham, la haanden Marit?"

at se

194

0yvind saa ned, aandedraettet blev tungt og "Si det til mig, du 0yvind."

kort.

0yvind taug.

"Du er kanske skamfuld for at tilstaa det, siden du ikke er konfirmert; men si mig det allikevel, du pyvind, og du skal ikke angre det." 0yvind saa op, men kunde ikke faa ordet frem og gled

til

side

med

plet.

er heller ikke7

"Du

mere glad paa det der hun mere av andre end av dig?"

sidste

8 ;

hol-

0yvind taug fremdeles, skolemesteren f01te sig litt og vendte sig fra ham; de gik tilbake. Da de hadde gaat et langt stykke, stanste skolemesteren saa vidt 9 at 0yvind kom paa siden av ham. kraenket

"Du

laenges

vel

efter

at

konfirmert?" sa han.

b!i

"Ja."

"Hvad "Jeg

"Og

tsenker

du saa

at ta dig for?"

vilde gjerne ind paa seminariet." 10 saa bli skolemester ?"

"Nei."

"Du

synes ikke det er stort nok?"

0yvind taug. De gik atter et langt stykke. "Near du har vseret paa seminariet, hvad

vil

du

saa?"

"Jeg har ikke rigtig taenkt paa det." "Dersom du hadde penger, vilde du nok gjerne 11 kj^pe dig en gaard?" "Ja,

men

"Da

er det bedst at

beholde kvernene."

du

tar

"Laerer de saa meget der

paa

12

agronomskolen."

som paa seminariet?"

"Aa, nei; men de laerer hvad de siden "Faar de nummer 13 der ogsaa?" "Hvorfor sp0r du saa?"

"Jeg vilde gjerne "Det kan du vist

bli bli

flink."

uten nummer."

skal bruke."

195

De

gik atter tause,

de saa Pladsen; der skar lys

til

ut av stuen, berget hang sort over nu i vinterkvelden, vandet laa nedenfor med blank, blinkende is, skogen

stod omkring den stille bugt, men bar utover og speilte skogen i isen.

"Her

maanen

uten sne,

er vakkert paa Pladsen," sa skolemesteren.

0yvind kunde sommetider se paa den med de 0ine hvormed han saa da moren fortalte eventyr, eller med det syn han hadde naar han rendte i bakken; nu gjorde han dette: alt laa 10ftet og klart. "Ja, her er vakkert," sa han,

"Far din har hat nok ha nok i den."

i

men

den plads

sukket.

du kunde ogsaa

;

Det glade syn av stedet var med en gang borte. Skolemesteren stod som han ventet svar; han fik intet, 13 Han sat der en hodet og gik med ind. paa stund hos dem, men var mere taus end talende, hvorved ogsaa de andre blev tause. Da han sa farvel,

rystet

manden og konen ham uterifor d0ren; det som de begge ventet paa at han skulde si noget.

fulgte baade

var

De

blev imidlertid staaende

"Her

er

blit

"siden barnene har "I

og

saa uvant flyttet

se

15

op

stille,"

bort

med

i

sa

kvelden.

endelig moren,

sin lek."

har heller ikke laenger noget

barn

i

huset,"

sa skolemesteren.

Moren forstod hvad han mente. "0yvind er ikke glad paa det sidste," sa him. "Aa, nei; den som er aergjerrig, er ikke glad," han saa med den gamles ro op i Guds stille himmel. det faldt sig saa, it so happened; it was convenient. sig, to put on (articles of dress). paafaerde [ faere], going on. 4. Elliptical statement beginning with a subordinate clause. Supply " "The idea that (or of) 5. In this idiom Norse requires the preposition, English does not: raed for at se. afraid to see. 6. Rel. pro. after inter, pro. is used in dependent interrogative sentences.

Notes.

2.

3.

at ta

I.

paa

=

196 7.

heller ikke

8. 9.

paa det

=

sidste,

nor.

.either; not. of late. .

.

.

.

.either.

for.... to come. 10. Et seminarium corresponds to our Normal School. 11. vilde du nok gjerne, I presume (dare say) you would like to gjerne (60, 3). 12. tar paa agronomskolen, go (off) to (attend) the agricultural school. 13. nummer, grades of rank. 14. at ryste paa hodet, the Norse idiom requires the preposition instead of the possessive pronoun. 15. In place of using two participles, the second verb takes the infinitive form : not blev staaende og seende, but blev staaende og se.

saa vidt at....kom, long enough

COMPOSITION. I.

0yvind was not

happy as he used to be. 2. Behad to, and play because Now he had quit playing [with to as

fore he used to read because he

was necessary. 3. play] and used all his time it

He

for reading

(til

Isesning;

til

4. 0yvind would come out, he wanted to talk with him. 5. 0yvind asked what [there] was going on. 6. The schoolmaster answered that there was a dance, and asked him if he wouldn't come along in. When 0yvind would not go in, the schoolmaster asked 7. him if there was anyone in there whom he was afraid to meet (se; trgeffe). 8. 0yvind answered that he did not know who was there. 9. 0yvind was not confirmed yet he was to be confirmed the following [to the] summer.

at laese i).

asked

if

;

They stood a long time

10.

[long] looking at the beauti-

ful view.

CONVERSATION. 1.

Hvorfor hadde 0yvind

laest,

og hvorfor hadde han

lekt? 2. 3.

4.

Hvad

var grunden

Hvorfor Hvorfor

vilde ikke fjzflte

til at han laeste saa meget nu ? 0yvind ind dansestuen ? i

skolemesteren sig krsenket?

Hvad var det 0yvind taenkte at ta sig for naar 5. han blev konfirmeret? 6. Hvorfor vilde han ikke bli skolemester? Hvorfor vilde 0yvind vite om man fik nummer 7. ved agronomskolen?

197

Naar var

8.

det bans

mor hadde

ham

fortalt

eventyr ?

Hvad var det hun fortalte ham om ? Hvordan saa pladsen ut nu mens han taenkte paa den tid da moren fortalte eventyr? Hvordan saa den ut da skolemesteren mente han 11. 9.

10.

"kunde ogsaa ha nok" pladsen? Hvorfor var ikke 0yvind glad laenger? 12. i

LESSON XLVI. VOCABULARY. en bi'bel,

Bible; bibel-

ler,

en profet', et bud, ,

commandment.

sat,

en fot, f0t'ter, foot. en st0vle, r, boot; shoe. ros,

c.

angst,

(to

dread; anx-

c. g., fear,

en pr0ve, en draape, draape, c.

test;

r, r,

sik'ker,

g.,

behavior; con-

select

re,

t,

certain; se

[

singne],

I,

to

mand, kind

man).

(kjaer,

dear; kjaer-

e, heartfelt;

,

an

ness; inderlig venskap, intimate friendship; inderlighet,

slap sluppet, transitive: to let go; intr. to escape; (here used for :

confirmation

test).

grepet,

cordiality.

umu'lig,

,

e,

impossible.

omkring', about, around. nemlig, namely. iblandt', slet,

grep

e, strange. kind; affec-

,

intensive expressing hearti-

at slippe

the

-e,

,

lighet, love).

inderlig,

to sob.

I,

bless, (velsignet

passing

kjaerlig,

tionate

rain-drop).

at velsig'ne

gripe

uttok to

take out).

forun'derlig,

trial.

drop (regn-

duct. at hulke,

at

to postpone.

sikkert, see clearly.

iety.

adfaerd,

a grip.

gripe). ut. utsatte

at ut'ta (uttage) uttat (uttaget),

praise.

g.,

(as with

catch

at ut'saette

prophet.

er,

to

Compare Eng.

Bible-history.

historie,

an

among. intensive

slet ikke, not... at

adverb; all.

198

READING. Sjette kapitel.

Et halvt aar efter, om hasten nemlig (konfirmationen var blit utsat til da), sat hovedsognets konfirmanter

prestens borgestue

i

for at uttages;

dem

iblandt

0yvind Pladsen og Marit Heidegaardene. Marit var netop kommet ned fra presten, hvor hun hadde faat en vakker bok og megen ros; hun lo og snakket med sine veninder til alle sider og saa omkring sig mellem gutterne.

adfaerd,

Marit var fuldvoksen jente, let og fri og gutterne saavelsom jenterne visste

dens bedste ungkar, Jon Hatlen,

paa

gik

i

al

at

frieri

sin

byg2

til

3

hende; hun kunde sagtens vsere glad, der hun sat. Nede ved d0ren stod nogen j enter og gutter som ikke var sluppet frem; de graat, mens Marit og hendes veninder lo; iblandt dem var en liten gut i sin fars st^vler

og

sin mors kirket^rklsede. "Gud, aa Gud!" hulket han,

hjem

igjen." dette

Og oppe, het.

grep

dem

med

samf01elsens Angsten stod dem

sikkert

og

t0r

ikke

gaa

der endnu ikke hadde vaeret

magt i

"jeg

hals

;

der blev almindelig tausog 0ine, de kunde ikke se

heller ikke svelge, hvortil de

fjzllte

en bestan-

dig trang.

En

sat

4 og regnet over hvad han kunde, og skj^nt

han blot nogen timer i forveien hadde fundet ut at han kunde alt, fandt han nu like saa sikkert ut at han kunde 5

engang laese indenad. En anden la sammen sit synderegister 6 saa stor han kunde huske til nu han sat fandt det just ikke underlig av Vorherre

intet,

ikke

ham gaa tilbake. 7 En tredje sat og

tok merke av

dersom klokken, som netop skulde

fra der,

om

han var og han han lot 8

alle utvortes ting

slaa,

ikke

;

fik slaget

199 f rem f0r

han kom

20, saa slap

til

han

;

dersom den han

h^rte gangen, var gaardsgutten Lars, saa slap han; dersom den store regndraape som arbeidet nedover rui

kom

ten,

sidste

saa langt

som

til

listen,

saa slap han.

Den

og avgj^rende proVe skulde vaere om han fik den fot snodd omkring den venstre, og dette var ham

h0ire aldeles umulig.

En

om

Josef

om

eller i

fjerde visste

budene,

i

med

bibelhistorien,

Saul, eller

han

eller

og om

daapen

sat

i

forklaringen,

om

hustavlen, eller

i

han bare h0rt

sig selv at blev

Jesus, eller

endnu og pr0vde da han blev

ropt ind.

En

femte hadde lagt en forunderlig elsk paa 9 bjerg-

praekenen; han hadde dr^mt om bjergpraekenen, han var viss paa at bli h0rt i bjergprsekenen, og han ramset op bjergpraekenen for sig selv; han maatte gaa ut^ ved husvaeggen for at laese over bjergpraekenen, da

han blev kaldt op for smaa profeter.

at eksamineres

om

de store og

En sjette tsenkte paa presten, som var en velsignet mand og kjendte saa godt hans far, taenkte ogsaa paa skolemesteren, som hadde et saa kjaerlig ansigt, og paa Gud, som var saa inderlig god og hadde hjulpet mange baade Jakob og Josef, og saa taenkte han paa at sjzteken sat hjemme og bad for ham, saa

f0r,

mor og hans

det visst vilde hjselpe.

Den syvende taenkt at bli her ville

drive

det

sat i

10 og slog av paa

verden.

til

11

nu var den tid hadde han dog taenkt

prest,

alt det han hadde hadde han taenkt at Engang

konge, forbi; at ville

engang

men

like

til til

general

han kom bli

eller hit,

gaa tilsj^s og kaptein, kanske sj0r0ver, og handle sig frygtelige rigdommer 12 til nu slog han f^rst av rigdommen, saa sj0r0veren, saa kapteinen, styrmanden, han stanste ved matrosen, i ;

200 h^ieste baatsmanden, ja, det var mulig han slet 13 ikke gik tilsj^s, men tok plads under sin fars gaard.

det

Before confirmation, all 1. This refers to a fixed custom. Notes. candidates meet for private examination in the Forklaring (explanation Those who pass (slipper frem) to the Catechism) and in Bible-history. get confirmed; those who fail must attend classes for another year Each gets a number which shows his grade and deter(gaa tilbake). mines his position in the aisle at the ceremony. 2.

at gaa paa frieri

(til),

to court.

3. kunde sagtens vaere glad, of course she ought to be happy well, der nun sat is added for emphasis she ought to be happy, this addage Du er bra fin, der du gaar. is very common in colloq. language 4. at regne over, (at regne, to count, to figure), reckoning over; testing himself. figuring out 5. indenad, in or from the book utenad, by heart from memory. at laegge sammen, to sum up. 6. synd, sin, register, index, 7. gaa tilbake, note 1. 8. i. e., took note of (made omens of) external things. 9. at laegge elsk paa, to take a liking to. 10. at slaa av paa, to renounce. 11. at drive det til, to work (himself) up to become. 12. at handle sig rigdomme til, to gain riches (handle til sig ), ;

;

:

:

;

;

through trading. 13. at

ta

plads

(part

of

a

gaard),

to

become husmand.

COMPOSITION. I. The summer till

confirmation had been postponed from [the] 2. It is now half a year [the] autumn. since the schoolmaster came [for] to get 0yvind along to

The boys and girls of the 3. had met neighborhood [were] up at the pastor's home. 4. Some were confident [sure on] that they would pass, but others were afraid they would not [afraid for they not Those who had [were] passed were laughshould]". 5. while those who had not passed sat crying. 6. One ing, sat thinking about [on] what he would do if he passed. Another was figuring out what he knew and what he 7. did not know. 8. Only a little while ago he found he

a dance [on dance].

it all by heart now he finds that he can't even read from the book. 9. One sat taking note of things about him; the last test was to twist one (at sno det ene) leg around the other. 10. Another was sure that he would be examined on (hjzfrt i) the Sermon on the Mount; he was called in and asked about the prophets.

knew

;

2OI

CONVERSATION. 1.

Hvad hadde Marit

2.

Hvem

faat ros for?

Jon Hatlen?

er

om ham

3.

Hvor bar

4.

Hvorfor turde ikke gutten gaa hjem?

5.

Her

den

fortaelles

sig

fjzfrste

vi laest

om

f 0r ?

syv av gutterne; hvordan bar

Den anden? den

ad?

tredje? osv.

LESSON XLVII. VOCABULARY. en nabo,

er,

et ansvar,

en dommer, en byrde, en tanke,

at vaenne sig

neighbor. e,

at vaenne sig

thought. et haap, hope. en begyn'delse, r, begin,

naerme at undre

at

en negl

[neil],

used

resolution. e(r), finger

.

sig, I, to sig,

draw near. wonder

to

I,

marvel.

to

at;

ning. ter,

to accus-

av med, to break

one's habit of

r,

et forsaet,

I,

to; to get

to.

judge.

burden.

r,

til,

tom oneself

responsibility.

,

blid [bli], at smyge

gentle; mild.

r,

sm0g

sm0get,

to slink; to creep.

nail.

uorden,

c.

g.,

confusion; dis-

order.

naade,

c.

ret, c.

g.,

g.,

mercy.

mighty.

e,

,

e,

,

super-

idle;

fluous.

mo

ve

'

d

i

g,

-e,

,

sad

;

mournful.

to

tattle.

bestan'dig, 10i

smooth.

te,

,

ledig,

right; justice. at tygge, I, to chew. at sladre, I, to gossip;

at lyve

glat,

maegtig,

10iet, to lie.

(adv.,

selv

,

e,

constant

always).

[sel],

adv.: even.

READING. Den

ottende var mere viss

i

sin sak,

dog ikke

sik-

den flinkeste var ikke sikker. Han taenkte paa de klaer ban skulde konfirmeres i, hvad de skulde ker;

ti

selv

202 brukes

ban

hvis

til

ban ikke

slap.

Men slap ban, skulde komme hjem igjen

by en og faa klaedesklaer og danse i julen til misundelse for og til

bauselse for alle

Den

alle gutter

og

for-

enter. j

niende regnet anderledes; ban oprettet en liten med Vorherre, hvori ban paa den ene side

kontrabok

som "debet": ban skal la mig slippe frem, og paa den andre siden som "kredit": saa skal jeg aldrig mere lyve, aldrig mere sladre, bestandig gaa i kirke, la jenterne vsere 1 og vaenne mig av med at bande. Men den tiende taenkte at hadde Ole Hansen sluppet ifjor, var det mere end uretfaerdighet om ikke ban slap iaar, som altid hadde vaeret bedre paa skolen og desuten var av bedre folk 2 satte

,

.

Ved

siden av

ham

sat

den

som droges 3 med

ellevte, 4

de raedsomste hevnplaner i tilfaelde av at ban ikke slap, enten at braende ned skolen, eller rjzfmme bygden og komme igjen som prestens og hele skolekommissio-

nens tordnende dommer,

men h^imodig

la

naade gaa

en begyndelse 5 vilde ban ta tjeneste 6 i hos nabopresten og der til naeste aar staa nabobygden nummer i og svare saa hele kirken maatte undre sig. for

ret.

Til

Men

den tolvte sat for sig selv under klokken i lommen og saa vemodig ut over samlingen. Ingen her visste hvad byrde ban hvilket ansvar ban stod i. Hjemme var der en

begge haender

med for-

bar,

som

En stor, langbenet ti ban var forlovet. hen ad naermet sig bans fot; ban kongle gik gulvet og men trae ekle insekt; pleide at paa det idag 10ftet ban kjserlig foten for at den i fred kunde gaa dit den vilde. Hans stemme var blid som en kollekt 7 bans 0ine sa vedholdent at alle mennesker var gode, bans haand gjorde en ydmyg bevaegelse ut av lommen og op i haaret for at laegge det mere glat. Blot ban kunde smyge lempelig igjennem dette farlige naale^ie, vilde ban nok

visste det;

,

203

vokse ut igjen paa den andre siden, tygge gjjzfre

forlovelsen

tobak

og

offentlig.

Men

nede paa en lav skammel med benene i krok 8 op under sig sat den urolige trettende; hans smaa, gnistrende pine Ipp hele stuen rundt tre ganger i sesterke, stride hode veltet alle de en broget uorden, fra det maegtigste haap til den mest s^nderknusende tvil, fra de ydmygste forsaetter til de mest bygde-^delaeggende hevnplaner, og imidlertid hadde ban spist op alt det ledige kj0t paa

og under det

kundet,

tolvs tanker

i

holdt

sin hplre tommelfinger,

nu paa med neglene og

sendte store stykker bortover gulvet. at la en vaere, to let (leave) one alone. folk, i. e., as to social rank. imp. tense of at drages, to wrestle. 4. i tilfaelde av, in the event that ; in case of. 5. til en begyndelse, to begin with. 6. at ta tjeneste, to take service to hire out. 7. This refers to the reading of a portion of Scripture in the church

Notes.

1.

2.

av bedre

3.

droges,

;

ritual. 8.

=

with his legs drawn up under him.

COMPOSITION. What

shall I use my confirmation suit [clothes] The ninth decided that if he don't pass? 2. he would neither lie nor swear, but always go to passed church. 3. When he passed, I ought to pass too I used i.

for

if

I

;

to

know my

lessons better than he did.

4.

If I don't pass,

I shall skip the country [neighborhood] and never come back for a long time (paa Isenge). 5. To begin with I shall hire out in a neighboring district and be confirmed there. 6. No one knows what a burden I bear, nor what

responsibility I

am

in.

7.

If I only can

slink

through

bulge out on the other side all 8. The thirteenth was sitting on a low stool by right. the door; in his head tumbled the thoughts of the other twelve in motley confusion. this needle's eye, I shall

204

CONVERSATION. Hvad Hvad

1.

2.

var det den ottende taenkte paa? lovte den niende at gj^re dersom han slap

frem?

Av

3.

hvilke grunde ventet den

tiende

at

slippe

frem?

Hvad

4.

den

vilde

ellevte gj^re

dersom

han ikke

slap?

Hvorfor vilde den tolvte saa gjerne tro at alle mennesker er gode? 6. Hvad vilde han (den I2te) gj^re dersom han 5.

slap? 7.

Hvordan saa den

8.

Hvad

trettende ut?

han paa?

taenkte

LESSON

XLVIII.

VOCABULARY. et blik,

at ryste,

glance.

,

'

en an strengelse,

exer-

r,

tion.

en forsa'gelse, nial;

r,

self-de-

renunciation.

kund'skap fnn],

c. g.,

knowl-

edge.

to storm.

I,

to press,

I,

endelig, at forla'te

final.

e,

,

for-

forlot'

latt', to leave; to forsake.

fore!0big, e, temporary; adv.: for the present. ,

lykke, c. tune.

luck;

g.,

c.

at skuffe,

good

for-

faerdig,

10n [10nn], c. op'muntring, agement. lat'ter,

to shake,

I,

at storme, at trykke,

g., I,

g., c.

reward. encourg.,

omhyg

,

e,

ready; through.

'

gelig,

,

careful;

e,

painstaking. streng,

r,

strict.

overlegen,

laughter. to disappoint.

heller.

.

t, ne, superior, .end, rather. .than. .

READING. 0yvind

sat borte

hadde svaret paa

alt

ved vinduet, hadde vaeret oppe og hvorom han blev spurt; men ikke

205

hadde presten sagt noget, ei heller skolemesteren ban hadde i over et halvt aar taenkt paa hvad begge vilde si naar de fik vite hvad han hadde arbeidet, og han f01te ;

nu meget

Der sat Marit, skuffet, tillike kraenket. for ulike mindre anstrengelse og kundskap hadde faat baade opmuntring og 10n; det var netop for at sig

som

i hendes 0ine han hadde arbeidet, og nu naadde hun leende hvad han hadde arbeidet til med

staa stor

saa

megen

forsagelse.

Hendes

latter

og spas braendte

ham paa sjaelen den frihet hvormed hun bevaeget sig, Han hadde undgaat omhyggelig at gjorde ham ondt. der skal gaa aar hen, tale med hende siden hin kveld taenkte han; men synet av hende, saa glad og overlegen hun sat der, det trykket ham til jorden, og alle ;

;

hans

stolte

forsaetter

Han fors^kte dog kom an paa 2 om han

hang som litt

efter

idag blev

vaatt 10v. litt

at ryste av.

nummer

Det

og herpaa Skolemesteren pleide at bli litt efter hos 3 presten for at ordne ungdommen, og siden gaa ned og fortaelle dem utfaldet; det var jo i'kke den endelige en,

ventet han.

men det var hvad presten og han forel^big kommet overens* om. Samtalen stuen blev livefterhvert som flere blev ligere privet og slap; men

avgj^relse,

var

i

nu begyndte de

aergjerrige at sondre sig sterkt ut fra

de glade; de sidste gik saa snart de hadde faat fjzflge, for at meddele foraeldrene sin lykke, eller de ventet for andres skyld, som ikke var faerdige; de f^rste derimot blev mere

og mere

0inene saa spaendt mot djzfren. Endelig var ungdommen faerdig, de sidste var kommet ned, og skolemesteren take altsaa 5 nu med presten.

0yvind saa sittende,

til

stille,

Marit; hun var like

om

gla'd,

men

blev

dog

for sin egen skyld eller andres, visste

han ikke. Hvor vakker Marit var blit; blendende fin i huden var hun som ingen 6 han f0r hadde set, naesen var

litt

opkastet,

munden smaaleende 7

.

0inene

var

206 halvlukkede naar hun ikke netop saa paa en, men derfor kom blikket altid med uventet magt naar det kom,

og som hun

selv vilde Isegge

til

at

hun ikke mente

noget med det, smilte hun halvt i det samme. Haaret var heiler mp'rkt end lyst, men det var smaakruset, og

frem til begge sider saa at det sammen med de halvlukkede 0ine gav noget dulgt som man aldrig kunde bli fserdig med. Man var ikke ganske sikker paa hvem det var hun saa efter naar hun sat for sig laa langt

og imellem flere; heller ikke hvad hun egentlig hun saa vendte sig til en og talte; ti hun tok likesom straks tilbake hvad hun gav. Indunder selv

taenkte naar

er vel egentlig 8 Jon Hatlen gjemt, taenkte 0yvind, men saa dog bestandig paa hende. Da kom skolemesteren. Enhver forlot sin plads alt dette

og stormet omkring ham.

"Hvad nummer har jeg?" "End jeg?" "End jeg, jeg?" ro"Hys, opl^pne unger, intet spektakel her! 9 saa skal I faa h0re det, barn !" Han saa sig langlige somt om. "Du er nummer 2," sa han til en gut med ,

blaa 0ine, der saa b^nlig paa ham, "Du er nummer 3,"

og gutten danste han slog paa en

ut av kredsen.

som

r^dhaaret, rask liten en

"du er nummer

5,

stod

du nummer

og

ham Han fik

slet

8," osv.

i

trplen se

;

Ma-

"Du er nummer i av jenterne"; hun blev blussende "Du r0d over ansigt og hals, men fors^kte at smile. nummer 12, har vaeret doven, din knegt, og en stor rit:

skp'ierfant; du nummer u, ikke bedre at vente, gutten min; du nummer 13, maa laese dygtig, m^te frem til

overtyping, ellers gaar det dig gait!" 0yvind kunde ikke holde det ut laenger; nummer men han stod den hele tid saaI var vistnok ikke nsevnt ;

ledes at skolemesteren

kunde

se

ham.

207

ban h0rte ikke;

"Skolemester !"

"skolemester

!"

ganger maatte han gjenta det f0r det blev h0rt. Endelig saa skolemesteren paa ham. "Nummer 9

tre

eller 10,

sig

til

busker ikke sikkert hvilket," sa han og vendte

en anden.

"Hvem

er nummer i da?" spurte Hans, som var bedste ven. 0yvinds "Det er ikke dig, du krushode!" sa skolemesteren

og slog ham paa haanden med en

papirrulle. er det da?" spurte flere, "hvem er det, ja

"Hvem hvem

er det?"

"Det

faar

den

som bar nummeret,"

vite

svarte

skolemesteren strengt; han vilde ikke ha flere sp0rsmaal. "Gaa nu vakkert hjem, barn, tak eders Gud, forseldre! Tak ogsaa eders 10 gamle skoeders og glsed lemester; I hadde ikke han vseret!"

De

takket

sittet

ham og

der net og gnaget ben 11 , hadde

lo,

de drog jublende avsted; ti i hjem til foraeldrene, var de

dette 0ieblik da de skulde

Blot en var igjen,

alle glade.

som

ikke straks kunde

og som, da han fandt dem, satte sig ned som skulde han paany til at laese dem over. finde sine b^ker,

=

not either. Notes. 1. ei heller det kommer an paa, it depends on (upon). ordne, give them their respective places. 4. at komme overens, to agree (come to an agreement). 5. See sentence having note 3. Such expressions are logical errors, 6. ingen also excludes Marit. but they are allowed in usage. 7. smaa (pi. of liten) leende (pres. part, of at le). Such composite forms with smaa are very common. 8. vel egentlig, used to express supposition (vel, 60, 5.) 2. 3.

+

=

9. rolige, vsr rolige. See 10. eders. 11, note 2. 11. i. e., you would have been

in a

pretty

fix,

etc.

COMPOSITION. I. 0yvind had answered all the questions, and now he expected the minister to say something. 2. But the minister had not said anything when he was through (ready). 3. This was what pyvind had been working

208 very much disappointed. 4. Marit, been merely playing and amusing herself, was both given (file) praise and presents. 5. Everything depends on my getting number one. 6. It was not always

and now he

for,

felt

who had

who was most was often given

who received this number. who had rich parents. 8. The children rushed toward him to find out which num10. There was one who did not ber each was to get.

the one 7.

It

diligent

to those

leave [go] with the rest [others], but took his books and sat down as though [som om] he was going to begin

reading again.

CONVERSATION. Hvad

1.

ventet

0yvind

og skolemesteren

at presten

skulde si? 2.

Hvorfor hadde han

3.

Hvad var

laere

laest

saa

flittig?

det 0yvind hadde "forsaget"

for at

saa meget?

4. 5.

Hvad menes Hvad menes

der der

med "de aergjerrige"? med "de glade"?

6.

Hvordan

ser Marit ut?

7.

Hvem

Hans?

8.

Hvordan gik

er

det

Hvor har vi f0r med 0yvind?

om ham?

h0rt

LESSON XLIX. VOCABULARY. en pagt, en utsigt,

er,

covenant.

er,

chance; op-

aandedrag [nn], (lit.

,

breath

breath-draw).

en stilling, er, position. en synd [nn], er, sin; synder [with d pronounced], sinner.

c.

g.,

grati-

tude.

sedvane,

portunity. et

taknem'melighet, c.

custom.

g.,

kris'tendom,

c.

g.,

Christian-

ity. f orf aen

'

gelighet,

c.

g.,

'

aergjer righet,

vrede, hast,

c.

c.

g.,

g.,

c. g.,

anger.

hurry.

vanity,

ambition.

2O9 at haeve,

I,

at

I,

lette,

heftig,

,

to raise. to

lift;

travel,

to

raise.

r,

busy.

barnslig,

childish;

e,

,

childlike.

e, violent.

READING. Skolemesteren gik bort

du

til

ham: "Nu, 0yvind,

skal

ikke gaa med de andre?" Han svarte ikke.

"Hvorfor "Jeg

"Du

vil se

du op 1 dine hvad jeg bar svart

slaar

bjzfker?"

gait idag."

bar vistnok ikke svart noget gait."

0yvind saa da paa ham, taarerne stod ham jzfinene, ban saa ufravendt paa ham, mens en efter en randt nedover; men ban sa ikke et ord. i

Skolemesteren satte sig foran ham: "Er du ikke glad nu, at du er sluppet frem?"

Det baevret om munden, men ban svarte ikke. "Din mor og far vil vsere meget glade," sa skolemesteren og saa paa ham. 0yvind kjaempet laenge for at faa et ord frem, endelig spurte ban sagte og avbrutt: "Er det. .fordi jeg .

.

.

er

husmandsgut,

.

.

at

jeg staar

nummer 9

eller

10?"

"Vistnok er det derfor," svarte Skolemesteren.

"Saa nytter det jo ikke mig at arbeide," sa ban og sank sammen over alle sine drummer. Pludselig 10ftet ban hodet, hsevet den h0ire haand, slog den bordet med al sin magt, kastet sig ned paa sit ansigt og br0t ut i den heftigste graat. klangl^st

i

Skolemesteren

lot

ham

ligge

og

graate,

rigtig

Det varte Isenge; men Skolemesteren ventet graate til graaten blev Da tok ban om bans bode barnsligere. med begge haender, lettet det op og saa ind i det forut.

grsedte ansigt.

2IO

"Tror du det er Gud som nu har sa ban

holdt

ham

venlig imot

og 0yvind hulket endnu, men mere stille; men ban turde ikke

vasret hos dig?"

sig.

randt

kortere, taarerne se

paa ham som

spurte,

ei heller svare.

Du "Dette, 0yvind, har vaeret 10n som forskyldt har ikke laest av kjserlighet til din kristendom og dine 2

.

du har Der blev stilt

laest

foraeldre;

av forfaengelighet."

stuen mellem hver

gang skolemeste0yvind kjendte hans blik hvile paa sig, og ban blev opt^dd og ydmyg under det. "Med saadan vrede i dit hjerte kunde du ikke ha m0tt frem for at ta pagten av din Gud; kunde du vel, ren

i

talte,

0yvind?" "Nei," stammet ban

saa godt

som ban formaadde.

"Og stod du der med forfsengelig glaede over at du var nummer i, stod du da ikke frem med en synd?" "Jo," hvisket ban og skalv om munden. "Du holder endnu av mig, 0yvind?" "Ja"; ban saa op for f^rste gang. "Saa skal jeg si dig at det var mig som flyttet ned; ti jeg holder saa av dig, 0yvind."

Den anden taarerne randt

fik

saa paa ham, blinket nogen ganger, ned.

dig

og

taet

"Du har ikke noget imot mig derfor?" "Nei"; ban saa fuldt og klart op, skj^nt stemmen var kvalt.

"Mit

kjsere barn; jeg vil vaere

om 3

dig saa laenge

jeg lever."

Kan

ham

til ban fik ordne sig og samle ban vilde f^lge ham hjem. De i var endgik langsomt hjemover, begyndelsen 0yvind nu stille og kjaempende; men litt efter litt vandt ban

ventet paa

sine b^ker, sa saa at

4 paa sig selv Han var saa overtydet .

om 5

at

det

forefaldne 6 var

det bedste fjzfr

som nogensinde kunde ha

han kom

hjem, var troen derpaa

truffet blit

ham. og

saa sterk at

han takket sin Gud og sa det til skolemesteren. "Ja, nu skal vi tsenke paa at naa noget i livet," sa 7 skolemesteren, "og ikke 10pe efter blindmaend og numre. Hvad sier du om seminariet?" "Jo, jeg vilde gjerne dit."

"Du mener agronomskolen?" "Ja."

"Den

er vistnok ogsaa den bedste; den gir andre end en skolemesterstilling !" "Men hvorledes skal jeg komme dit? Jeg har in-

utsigter

men

derlig lyst,

ikke raad."

nok bli raad!" ganske overvseldet av taknemmeligHan fik denne tindren 8 for 0iet, det lette aandehet. drag, den uendelige kjaerlighetens ild som bserer frem naar man f01er menneskers uventede godhet. Hele fremtiden forestiller man sig et jztieblik som at vandre i frisk fjeldluft; man baeres mere end man gaar. "Vaer

bra, saa> skal der

og

0yvind

f01te sig

Da

kom

hadde tid

flittig

og

efter,

de

sittet

der

travelt.

begge

"Nu?"

hjem, var begge foraeldre i

stille

Skolemesteren

kom

f^rst ind.

0yvind

smilte.

laest

han la en salmebok bort, hvor han "en konfirmants b0n."

Moren lig

stuen og

sa faren,

netop hadde

men hun

i

venten, skj0nt det var arbeids-

stod ved gruen, turde ingenting si hun lo, var usikker paa haanden hun ventet 0iensyn;

;

noget godt, men vilde ikke r0be sig. "Jeg maatte bare f^lge med for at glsede eder

med

at

han svarte paa alt han blev spurt om, og at presten sa, da 0yvind var gaat, at han ikke hadde hat flinkere konfirmant." 10 "Aa, nei !" sa moren og blev meget bevaeget. "Det var jo bra," sa faren og r^mmet sig usikkert.

212 Efterat det hadde vaeret laenge sagte: "Hvad nummer faar ban?"

"Nummer Moren

eller

9

stilt,

moren

spurte

10," sa skolemesteren rolig.

saa paa faren, denne

f0rst

paa hende, saa

paa 0yvind.

"En husmandsgut kan ikke vente mere," sa ban. 0yvind saa paa ham igjen; det var som atter noget vilde op halsen men ban betvang sig ved en hast i

at

til

saalaenge

"Nu ket

i

;

huske paa

den ene

kjserlige ting, det gik ned igjen.

efter

den anden,

er det bedst jeg gaar," sa skolemesteren, nik-

og vendte

sig.

foraeldrene fulgte efter sedvane ut paa stenher tok skolemesteren sig en skraa og sa smihellen;

Begge

lende

:

"Han vaerdt

11

blir

nummer

ban faar

"Nei, nei,"

vite

sa

en allikevel;

noget

faren

men

det

om

og

det f0r dagen nikket.

er

ikke

kommer."

"Nei, nei," sa moren, bun nikket ogsaa; derpaa tok him skolemesteren i haanden; "du faar ha tak for alt

du gj0r imot ham," sa bun. "Ja, du faar ha tak," sa faren, og skolemesteren gik; men de stod endnu laenge og saa efter ham. 1. at Notes. slaa op (speaking of books), to open; ide...., to turn to page 2. 10n som forskyldt (reward as deserved or caused), gotten what you deserve. 3. at vaere om, to stand by (as a protector). *. vandt paa sig selv, gained self-control. 5. at vaere overtydet om, to be convinced. 6. forefaldne, that which has taken place. 7. blindmaend (lit., blind men), bubbles, illusions. 8. tindren, verbal noun from at tindre, to sparkle. 9. venten, from at vente (n. 8). 10. Negative particle used as interjection. 11. ikke vaerdt, i. e., it is best not to better not to

at

=

slaa

op

you have

;

COMPOSITION. I.

when

The schoolmaster asked him why he

did not leave

the others did [with the others], but he would not 2. answer. Did I answer wrong? What have I an-

213

swered wrong? What was wrong in my answers? 3. Don't you think your parents will be very much pleased to hear that you have passed ? 4. It is of no use to work if one is to be kept [held] back because he is poor. 5. You have gotten what you deserve, neither more nor 6. less; you have read from [of] ambition and vanity.

Now,

take your books and we shall go home and tell your how well you have done [able you have been].

parents

0yvind was satisfied with going to the agricultural was tired of chasing after numbers. 8. I merely came to tell you that 0yvind is the most able can7.

school; he

didate (konfirmant) the minister has ever had. 9. After a while the mother asked what number he was to have. 10. The schoolmaster told them that he was to have number one just the same; but he was not to find it out

yet.

CONVERSATION. Hvorfor slog 0yvind

1.

2.

ler at 3.

sine

op?

drummer?

4. 5.

6.

bjzfkerne sine

Hvad var st^rst for 0yvind, at bli konfirmert, elstaa nummer i ? Hvad menes der med at han sank sammen over Hvilke drummer

tales der

her

om ?

Hvilke drummer har vi ifir h0rt om? Fortjente 0yvind den "10n" han fik?

Hvorle-

des? 7.

Hvorav kom

det at skolemesteren

dan magt over 0yvind? 8. Hvorfor fik skolemesteren ham

hadde

flyttet

ned?

saa-

214

LESSON

L.

VOCABULARY. en b0n [bjzJnn], net, prayer, en pligt, er, duty. v et mid 'del, mid ler, means. et indtryk, et speil,

impression. mirror. ,

,

en krave, en vilje,

r,

et alter,

e, altar.

altergang,

c.

at

gaa

acre, c. g., honor. trods [tross], spite; defiance. at trackke trak trukket, to draw.

til

at beun'dre,

will.

g.,

at syncs om, to like. at 0ve, I, to practice. at 0ve sig, to train oneself.

communion;

alters,

to

go to

communion. reise, c. ture.

g.,

lykkelig,

journey; depar-

b!0t,

r,

varsom,

avsked, to bid farewell. tillid, c. g., confidence.

vant

c.

g.,

to;

happy,

me, careful,

t,

tidlig [ti'li], (til

e,

,

soft.

avsked favsje], parting; atta

tro,

to admire.

I,

at forberede, II, to prepare. at reise, II, to leave.

collar.

r,

e, early.

,

or med), accustomed

used

to.

faith.

READING. Syvende Skolemesteren hadde

bad presten pr^ve

om

kapitel.

rigtig jzfiemerke 0yvind taalte at staa

de tre ukers tid som hengik ban bos gutten hver dag; var nen,

en.

I

b!0t sjael

kan gi

1

tat

efter for

2

da

ban

nummer

indtil konfirmatioett

et indtryk, et

er at en ung, andet er hvad

den med tro skal besidde. Mange m^rke timer faldt paa gutten f^rend ban laerte at ta sit fremtidsmaal av 3 bedre ting end aere og trods. Ret som ban sat i fuldt arbeide, slap ban lysten og arbeidet: hvortil, hvad vinder jeg? og saa en stund efter husket ban skoleord og bans godhet; men dette mennebans mesteren, middel skelige trsengte ban at stige op igjennem hver ban paa ny faldt ned fra forstaaelsen av sin gang h^iere pligt.

215 de dage

I

man paa Pladsen forberedte sig man sig ogsaa paa bans

til

firmationen, forberedte

kon-

reise

til

dagen efter skulde den foregaa. 4 i bakte sat i stuen, moren Skraedder og skomaker kj^kkenet, faren arbeidet paa en kiste. Der taltes meget om hvad ban vilde koste dem i to aar, om at ban ikke kunde komme hjem den fjzfrste julen, kanske heller ikke den anden, og hvor tungt det vilde vaere at Der taltes ogsaa om den kjaerfindes skilt saa laenge. lighet ban maatte ha til sine foraeldre, der vilde strsekke 5 0yvind sat som den sig saa langt for sit barns skyld. der hadde vaeret ute og forsjzikt paa egen haand, men hadde kuldseilet og nu var tat op av kjaerlige mennelandbruksskolen

;

ti

sker.

En saadan

gir ydmyghet, og med den komden store dag naermet sig, turde ban kalde sig forberedt og turde se fremover med tilHver gang Marits billede vilde lidsfuld hengivenhet.

mer meget

fjzflelse

andet.

Da

med, skj0t ban det forsigtig smerten ved at gjp're det. Dette

vaere

sig

i,

men

det var

blev

dog

smerten som

til

side,

forsjzlkte

men ban

kjendte at five

aldrig sterkere derved, tvertimot, Derfor var ban traet den vokste.

da ban efter en lang selvprjzfvelse bad at 6 maatte Vorherre ikke pr^ve ham. Skolemesteren kom da det led 7 paa. De satte sig

sidste kveld, i

dette stykke

hadde vasket og redt 8 sig som sedvanlig aftenen f0r man skal gaa til alters eller hjzfimesse. Moren var bevaeget og faren taus; avskeden laa bak morgendagens holtid, og det var uvisst naar de atter kunde sitte sammen. Skolemesteren tok salmeind

i

stuen, efterat alle

b^kerne frem, de holdt andagt og sang, og bakefter sa ban en liten b0n, saadan som ordene vilde falde 9 .

Disse

fire

mennesker

sat

nu sammen

langt paa kvelden, og tanken drog ind skiltes da med de bedste Brisker for den

til

til

det

led

sig selv; de

kommende dag

2l6

og hvad den vilde bringe. 0yvind maatte indr^mme da ban la sig, at aldrig hadde ban lagt sig saa lykkelig; i kveld gav ban nemlig dette en egen fortolkning, ban forstod dermed: aldrig bar jeg lagt mig saa hengiven den. Marits ansigt vilde Guds vilje og saa glad straks frem igjen, og det sidste ban endnu sanste var at ban laa og fristet sig selv ikke ganske lykkelig, ikke men atter ganske, og at ban svarte: jo, ganske i

i

:

;

ikke ganske,

igjen:

ske

jo ganske;

nei,

ikke gan-

.

Da ban

vaaknet, husket ban dagen straks, bad og

Han sig sterk, som man gj0r om morgenen. hadde siden i sommer ligget paa lemmen 10 for sig selv; ban stod nu op, if^rte sig sine nye, smukke klser varsomt; ti ban hadde aldrig hat saadanne paa f0r. Isaer var der en rund klsedestr^ie som ban mange ganger maatte f01e paa f0r ban blev vant til den. Han fik op et litet speil da ban hadde faat kraven paa og for fjerde gang ogsaa trak tr^ien paa. Da ban nu saa sit eget f01te

fornjzfiede

ansigt

med

det

ualmindelig lyse haar om11 at dette faldt det ham ind

kring ligge og le speilet, atter bestemt var forfaengelighet. Ja, men velklaedt og ren maa da folk faa vsere, svarte ban idet ban trak i

ansigtet

fra

Vistnok,

men

som var

det

ikke fuldt saa glad

i

synd at se sig selv for

deri.

den saks

men Vorherre maa da ogsaa like at Kan vel vaere; men ban godt ut. vel bedre du var det uten selv at laegge saa meget

skyld.

Nei

en synes

om

likte

speilet

visst

;

at se

merke dertil. Det er sandt men se, det kommer nu av at alting er saa nyt. Ja, men saa maa du ogsaa litt efter litt Isegge det av. Han grep sig i at ban snart over dette emne, snart over hint gik og f^rte saadan selvpr^vende samtale, at ikke en synd skulde falde ned paa dagen og plette den; men ban visste ogsaa at der maatte mere til 12 ;

.

217 Notes. 3.

1. at ta 0iemerke, to size up; to judge. at gi efter for, to yield to. ret som ban sat, while sitting.

4.

Tailors and shoemakers would go from house to house and do the

2.

=

work needed.

5. at strackke sig saa langt, to put themselves so much out. 6. stykke, matter (i. e., in the matter of keeping her picture out of his thoughts of the future). 7. led, imp. tense of at lide, a verb which expresses passing of time. Det led ut paa kvelden, it was late in the evening. 8. redt, p. part, of at rede, somewhat equivalent to the expression

It is used in various idioms. i. e., not a prayer committed to memory. lem, upstairs.

"fix up". 9.

10. 11. 12.

at falde en ind, to occur to one. maa mere til, more is required.

COMPOSITION. i.

There

confirmation.

~.r

ere

three

During

gether every day.

2.

weeks

[in]

this

left

time

till

day of were to-

the

they

They were preparing same time they were

for the

At the getting make on to [kept themselves] ready for his departure. This was to take place the day after the con3. firmation. He was to leave for (han skulde paa) 4. the agricultural school and stay (bli) there two years. This was the last evening. The next day he would 5. be confirmed and then he was to leave. 6. There were two things 0yvind had to struggle with: the thought of Marit, and his vanity. 7. Whenever [each time] confirmation.

he felt happy, either the one or the other and sometimes both would come up in his thoughts, against his will. He awoke early and remembered 'imme8.

He lay a to take place that day. 9. he was to the next about that leave long time thinking diately

what was

day and be gone (bli borte) two long years. 10. He caught [took] himself in admiring his looks in the mirror. "This is vanity," he thought, and turned [looked] away.

CONVERSATION. Hvordan pr^vde presten 0yvind? Hvad menes der med at 0yvind hadde maal av acre og trods? 1.

2.

tat livs-

2l8

Hvad

3.

0yvind

da

gjort

Naar skulde ban avsted? Hvor skulde ban hen?

4. 5.

Hvorlaenge skulde ban bli der? var det 0yvind hadde forsjzlkt paa egen

6.

Hvad

7.

l.aand

der

blev

slags forberedelser skulde reise?

?

Hvad menes

8.

med

der

hadde

ban

at

kuld-

seilet ?

Hvor bar

9.

vi

f0r h0rt

Hvorf or trak ban

10.

om 0yvinds

klaer?

ansigtet f ra speilet ?

LESSON

LI.

VOCABULARY. en samling, en skare,

collection.

er,

crowd; multi-

at jage, at dirre,

r,

order.

at grue

tude.

en ordre, et

01ge [11], et bedrag',

r,

con-

er,

gratulation. c. g.,

holiness; sane-

to quiver.

grudde

gruet

I,

to miss,

[sj

],

I,

to catch

a glimpse of. at klage, I, to complain; over, to complain of. at tilskrive, to ascribe to.

tity.

opmerk'somhet,

c.

g.,

atten-

at saette

tion.

helse,

to chase.

I,

at savne, at skimte

deception.

,

earnestness.

g., I,

(grudd), to dread,

company.

en plan, er, plan. en lyk^nsk'ning, hellighet,

alvor, n.

r,

til,

to

add

(to

some-

thing), c.

g.,

fravaer, n.

health.

g.,

lummer,

absence

'

undervis ning,

c.

g.,

bar,

instruc-

r,

t,

re,

sultry,

bare,

fast.

fort,

tion.

READING.

Da ban kom ham med

ventet

ned, sat foraeldrene fuldt paaklsedt og maten. 1 Han gik bort og tok dem i

haanden med tak

for

klaerne,

og

et "slit

dem med

2IQ 2"

De

8 bords, bad stille og spiste. Moren tok av bordet og bar ind nistel^pen Faren drog paa sig tr^ien, moren heftil kirkefserden. tet sine t^rklaer, de tok sine salmeb0ker, laaste huset

helsen

fik

han

og gik opover.

igjen.

satte sig

til

Saa snart de var kommet op paa den

m0tte de kirkefarende folk, kjjzfrende og gaaende, konfirmanter indimellem, og i ett og andet f01ge hvithaarete bedsteforaeldre som endnu denne ene gang maatte avsted.

0vre

vei,

solskin, som naar Der gik skyer sammen og

Det var en h^stdag uten er ved at slaa over*.

somme

veiret skiltes

der av en stor samling tyve bortover med ordre til uveir; men jaget nede paa jorden var der endnu stilt, l^vet hang avsjae5 luften var litt lummer; folk let og dirret ikke engang igjen,

tider blev

mindre, scm

,

sig reiseplag, men brukte dem ikke. mindelig stor skare hadde samlet sig omkring

med

bar

En

ual-

den

frit-

men konfirmationsungdommen gik liggende kirke; 6 straks ind i kirken for at bli stillet op f0r gudstjene-

Da var det at skolemesteren i blaa begyndte. klaer, frakke og knaebukser, h0ie st^vler, stivt halsbind og pipen stikkende frem av baklommen, kom nedover, sten

nikket

og

en anden dette 7

slog en paa skulderen, talte et par ord

lo,

om

nedover

til

til

og kom under alt fattigblokken hvor 0yvind stod og

at svare h0it

og

tydelig,

svarte paa alle sin ven Hans's sp^rsmaal

i

anledning av

reisen.

"God dag, 0yvind, vakker dag," han tok ham ved tr^iekraven som vilde han tale med ham; "h0r du, tror alt godt om dig. Nu har jeg talt med presten; du faar beholde pladsen din

;

gaa op paa nummer en og

svar tydelig!"

0yvind saa forbauset op paa ham, skolemesteren stod, atter nogen skridt, gutten gik nogen

nikket,

22O skridt, stod; jo visst er det saa,

for

mig; og

"Du til

han bar

talt til

presten

gutten gik fort opover.

skal jo vaere

nummer

en allikevel," hvisker en

ham. svarte

"Ja," rigtig

om

0yvind

sagte,

men

endnu ikke

visste

han turde.

8 de ringte Opstillingen var faerdig, presten kommet sammen, og folk holdt paa at str0mme ind. Da saa 0yvind Marit Heidegaardene staa like foran sig, him saa ogsaa paa ham men begge var saa bundne av ,

;

stedets hellighet at de turde ikke hilse. Han saa blot him var skinnende vakker og hadde bart haar, mere saa

han

0yvind, som

ikke.

i

over et halvt aar hadde byglike overfor hende, 9 baade pladsen og stykket

get saa store planer paa at staa glemte, da det

hende,

og

Efterat

at

kom

til

,

han nogensinde hadde

alt

var endt,

kom

taenkt

slegtninger

paa dem.

og kjendin-

ger for at avlaegge sine Iyk0nskninger, dernaest kom bans kamerater for at ta farvel med ham, da de hadde

han skulde reise den naeste dag; saa kom mange smaa som han hadde aket med i bakkerne, og som han hadde hjulpet paa skolen, og det var ikke frit at de

h0rt

putret

litt

ham og

ved avskeden.

Sidst

kom

skolemesteren, tok

haanden og gjorde tegn til De fire var atter sammen, og at gaa; han vilde f01ge. Paa veien var der det skulde nu vaere sidste kveld. foraeldrene taust

i

endnu mange som tok farvel og 0nsket ham men ellers taltes de ikke ved indbyrdes f0r de i

10

til

lykke

sat

hjemme

;

stuen.

Skolemesteren pr^vde paa at holde mot; det var ikke mere end saa at de

dem ved godt alle tre

grudde

nu, naar det kom til stykket, for hele to aars fravaer, da de hittil ikke hadde vaeret skilt en dag; men ingen vilde vaere

ved det 11

.

Jo laenger det

led,

jo

mere be-

221

klemt blev 0yvind, ban vilde gaa ut for til

ro 12

at

komme

Htt

.

Det var

halvmjzfrkt nu, og en forunderlig susning ban blev staaende paa stenhellen og saa op. luften; Da h^rte ban fra bergkanten sit eget navn naevne, gani

ske sagte, det var intet bedrag; ti det gjentokes to ganger. Han saa op og skimtet at et kvindfolk sat paa

huk 12 mellem

"Hvem

trserne

og saa ned.

er det?" spurte ban.

"Jeg h^rer du skal reise," sa bun sagte, "saa maatte jeg gaa til dig og si farvel, siden du ikke vilde komme til mig." "Kjaere, er det dig, Marit!

Jeg skal

komme op

til

dig."

"Nei, gj^r ikke det; jeg bar ventet saa laenge, og

da maatte jeg vente endnu laenger; ingen vet hvor jeg er g J e g m aa skynde mig hjem." "Det var snildt av dig at du vilde komme," sa ban. >

"Jeg kunde ikke holde ut at du skulde reise slik, 0yvind; vi bar kjendt hinanden fra vi var smaa." "Vi bar saa." "Og nu bar vi ikke talt med hinanden paa et halvt aar."

"Nei, vi bar ikke det." "Vi skiltes ogsaa saa rart den gang."

"Ja; jeg tror jeg maa komme op til dig." nei Men si mig: du er vel "Aa, gj^r ikke det! ikke sint paa mig?" ;

"Kjaere, hvor kan

du

tro det?"

"Farvel da, 0yvind, og tak for det vi bar hat sam-

men!" "Nei Marit!" "Jo, nu maa jeg gaa; de savner mig." "Marit, Marit 1"

222

"Nei jeg t0r ikke vgere laenger

borte,

Far-

0yvind.

veil"

"Farvel

!"

Siden gik han som i en dr0m, og svarte langt borte fra naar de talte til ham; de tilskrev det avreisen, som

kunde

ventelig

opmerksomhet

vaere i

18

det

,

og denne hadde ogsaa bans skolemesteren

0ieblik

tok avsked og gav ham noget siden saa var en femdalerseddel.

den

i

om

hele kvel-

haanden, som han siden, da han

Men

han ikke paa avreisen, men paa de ord fra bergkanten og gik op igjen. Som barn fik hun ikke lov til at komme paa bergkanten fordi bedstefaren var raed hun skulde falde nedfor. Kanske kommer hun nedfor allikevel! la

taenkte

sig,

der var

Notes.

kommet ned

I.

=

waited breakfast for him.

2.

Wear them with good

3.

said grace in silence.

4.

var ved...., was about to change. ikke engang, did not.... even. stillet op, put in their places according to the number each had

5.

6.

health.

been given. 7. under alt dette, while doing this meanwhile. 8. Presten var kommet. The original has presten. participle being inflected for agreement in gender. ;

when

.

.

.kommen,

the

came

to the point. at pnske en til lykke, to congratulate. 11. at ville vaere ved, to admit; let on. 12. to calm himself. 13. som ventelig kan vaere, as might be expected. 9. 10.

it

COMPOSITION. i.

0yvind was away for

[in]

three years.

After

he had been there two years, the school gave him one 2. During these years he year's instruction free. wrote many letters home to his parents. 3. The schoolmaster read them. He also wrote to the schoolmaster. He Once he sent him a letter for [to] Marit. 4.

wanted to know how she was getting along [how she had it]. She answered with a short letter. He was The next letter from 0yvind was someto burn it. 5. what (noget) longer. He wanted to know how she

was getting along "in every way"

(i

alle maater).

223

She answered that she

6.

ate well, slept well,

church when there was not too

added

in

gotten to

and went to

much snow. 7. She way that if he hadn't

a joking (spjzfkefuld) know what he wanted to know,

have to (saa fik han) write again. that he was no longer the boy who

would answered

he

8.

He

sat

with tears in

She (og saa paa) her dance. 9. must have understood what he meant. He ended with his

eyes watching

Soon 0yvind got a

a last farewell.

letter

from the

He

complained [over] that Marit's tears and sweet words had made him [gotten him] to n. 0yvinds answer is very send a letter with hers. schoolmaster.

friendly

and

10.

full

of hope.

With

this the chapter ends.

CONVERSATION. 1.

vi

nu 2.

Hvad var det som skulde foregaa den dag som om? Hvad tid paa aaret var det?

laeser

5.

Naar skulde konfirmationen ha fundet Hvordan var veiret? Hvordan saa skolemesteren ut?

6.

Ved

3.

4.

hvilke

sted ?

h0rt

om

skolemesteren

nu

anledninger har vi

f0r

Hans? 7.

trodde 8.

9.

10.

Hvad menes alt

godt

der

med

at

om 0yvind?

Hvorfor blev 0yvind forbauset? Hvem kom for at lyk^nske 0yvind efterpaa? Hvad menes der med den sidste ssetning?

224

LESSON

LII.

VOCABULARY. en en en en en

er, boat.

baat, aare,

r,

e(r), stove; range. ke(r), staff; cane.

ovn, stok,

e, president; besty'rer, manager of a school.

en

f or

'

beredelse,

r,

prepa-

attest', kraft,

kraefter,

power;

at snuble, at tindre,

[nn-11],

c.

beam; to spar-

at straale, II, to radiate,

pakke, I, to pack; at pakke unpack. at ro, III, to row. at

g., g.,

skynde

[nn]

sig,

II,

to

hurry. at

).

c.

to

kle.

(power of

imagination

stans,

to stumble.

I,

I,

at str0, III, to strew.

'

indbild ningskraf t

st0v, n.

place.

ut, to

certificate.

er,

force.

g.,

some

[etstes],

speed.

fart,

at

ration.

en en

sight.

sigte,

etsteds

oar.

dust.

undres dres, to

undredes wonder.

un-

stop.

READING. Niende

kapitel.

En

10rdag midsommers rodde There Pladsen over vandet for at hente sin sjzfoi, som om eftermiddagen skulde komme fra landbruksskolen, hvor ban var faerMoren hadde hat leiekone flere dage i forveien, dig. stand 1 for alt var rent og skurt, kammeret var gjort i

lang

tid siden,

ovn var

sat ind,

og der skulde 0yvind

Idag bar moren friskt 10v derind, la rent linned 2 om nogen tilrette, redte sengen og saa ut alt imellem,

bo.

baat skulde ro over vandet. altid

noget som manglet,

Inde var stor opdaekning, eller finer at

og jage vsek, og i kammeret var st0v, bestandig st0v. Endnu kom ingen baat; hun hvilte sig paa vinduskarmen og saa utover; da h^rte hun skridt taet ved sig oppi veien og vendte hodet; det var skolemesteren, som langsomt

kom

nedover, st^ttende sig

til

en stok;

ti

hoften

var

225

De

daarlig.

og

kloke 0ine gik rolig hodet; ban stanste hende: "Endnu ikke kommet?" til i

nikket

hvilte,

"Nei, jeg venter

dem

"God

h^it^rke idag."

"Men

hett at

hvert 0ieblik."

gaa for gammelt

folk."

Skolemesteren saa smilende paa hende: "Har ungt folk vaeret ute idag?" "Har saa, men er gaat igjen." "Ja visst, ja; skal vel traeffes

i kveld etsteds." "Skal vel saa, ja; Thore sier de skal ikke mjzftes bans bus f0r de bar de gamles samtykke."

i

"Rigtig, rigtig."

Om

en stund ropte moren: "Der tror jeg naesten

de kommer." Skolemesteren saa laenge bortover. "Jo, det er

dem;" bun gik

fra vinduet,

og ban gik

ind.

Da ban hadde hvilt li'" og drukket, drog de ned til men baaten pilte fremover mot dem med sterk

sj^en;

baade far og s0n rodde. De roende 3 hadde kastet tr^ien, det hvitnet under aaren, derfor var baaten snart side om side med dem. 0yvind vendte hodet ti

fart;

og saa

op,

ban

traf de to

ved st0en,

hvilte aarene

og

"God

ropte: dag, mor, god dag, skolemester !" "For voksent maal ban bar faat!" sa moren, bun tindret i ansigtet; "aa nei, aa nei, ban er like lys," la

him

til.

Skolemesteren tok ind,

0yvind

4

st0t

sprang forbi

mot

baaten, faren la aarene

ham og

op,

gav

f0rst

moren

haanden, saa Skolemesteren, ban lo og lo igjen, og ganske mot binders skik 5 fortalte ban straks i en rivende

om

eksamen, reisen, bestyrerens attest og gode ban undtilbud; spurte om aarsveksten, kjendinger en. Faren holdt bar av baaten, men paa og tagen op 8 7 vilde nok ogsaa hjzfre, mente derfor det kunde staa str0m

226

og fulgte med. Og saa bar det opover, 0yvind og fortalte, moren lo med, for hun visste slet ikke hvad hun skulde si. Skolemesteren drog sig langsomt ved siden og saa klokt paa ham, faren gik serb^dig litt hen, lo

kom de hjem. Han var glad* at huset var malt, saa over saa, f0rst kvernhuset var utvidet, saa over at blyvindu-

Og

laenger borte.

over

alt

over

at

erne var uttat i

slet

i

kommet

stuen og kammeret, hvitt glas

for gr^nt,

stedet

kom

saadan

han

og vinduskarmen

Da han

stjzfrre.

var alting saa forunderlig smaat, ikke hadde husket det, men saa muntert. ind,

som han Klokken

8 naesten fet h0ne, stolene var utskaarne de vilde snakke, hver kop paa det daekkede bord

kakket som en

som

,

kjendte han, gruen smilte saa hvitkalket velkommen; 9 10v stod og duftet langs vseggene, ener laa str^dd paa

De satte sig ned for at gulvet og talte om h^itid. spise men der blev dog ikke stort spist, ti han snakket ]>

De

uten oph^r.

betragtet

ham nu

hver

enkelt

med

opdaget forskjel og likhet, saa paa det som var aldeles nyt ved ham, like til de blaa klaedesklaer han Engang han hadde fortalt en lang historic om gik i. en av sine kamerater og endelig sluttet saa der blev

mere

en

ro,

liten stans, sier faren:

"Jeg forstaar naesten ikke

du

gut,

De

slog

mindst; han var

ham

han paa

i

en

sier,

allesammen, og 0yvind ikke meget godt det var sandt, men det

ikke mulig

ham

der laenge hadde

langsommere. Alt det nye hadde set og laert, hadde saa-

at tale

sin store utfasrd

saaledes jaget

kom

ord av hvad du

latter

visste

grepet hans

ledes

et

taler saa overhsendig fort."

indbildningskraft og opfatning, og ut av vante forhold at kraefterne,

hvilt,

var som opskraemte, og hodet

uavladelig arbeide. Endvidere la de merke til at han hadde for vane 10 hist og her rent vilkaarlig at ta to, tre ord op igjen, atter og atter op igjen av lutter i

227 snublet over sig selv. Sommen saa lo ban, og glemt Skolemesteren og faren sat og speidet om

travelhet; det var

me

som ban

tider faldt det latterlig,

var det.

noget av omtanken var gaat bort; men det lot ikke saa 11 ban husket alt, var selv den som mindte om at :

de burde losse baaten, pakket straks ut sit t0i og haengte op, viste frem sine b^ker, sit ur, alt det nye, og det I sit lille vaerelse var ban var vel bevaret, sa moren.

overmaate glad; ban vilde vaere hjemme for det sa ban, hjaelpe til med hjzfionnen, siden skulde hen, visste ban ikke ;

og

men

Isese.

f^rste,

Hvor ban

det var

ham

ak-

kurat det samme. Han hadde faat en raskhet og kraft i taenkningen som forfrisket, og en livlighet i at ut-

trykke

sin

f^lelse,

som gj0r den saa godt der

aaret igjennem blot laegger an paa Skolemesteren blev 10 aar yngre.

"Nu

da ban

Da moren til

kommet

er vi

straalende,

stenhellen,

12

at

hele

holde tilbake.

saa langt med ham," for at gaa.

sa

ban

reiste sig

var kommet ind fra det sedvanlige f^lge bad bun 0yvind ut i kammeret. "Der er

en som venter paa dig

kl.

9," hvisket hun.

"Hvor?"

"Oppaa berget" 1. at gj0re istand, to put in order; to fix up. imellem, every now and then meanwhile. the oarsmen. roende, the ones rowing 4. i. e., braced against....; drew in the boat. 5. The peasants are usually quiet and reserved. 6. Observe the force of nok. 7. := remarked that it could be put off till later. 8. utskaarne, perf. part, plural, of at skjaere ut, to carve. The artistic of the Norse peasants has won renown. wood-carving 9. ener Refers to the custom of strewing (sing., ene), juniper. juniper twigs on the newly washed floors before festive occasions like Christmas, Easter, etc. 10. at ha for vane, to be in the habit of. 11. this did not seem to be the case; it didn't seem like it.

Notes.

2.

alt

3.

12.

;

;

at laegge

an paa, to endeavor to; to strive

to.

COMPOSITION. i. She was waiting for [on] some one. She stood From there one looking out through the window, 2.

228

The boat must soon

could see far out on the water.

be

I wonder if he has she thought. 3-. changed much in these three years he has been away? While she stood thinking about this, she heard 4.

in

sight

(sigte)

some one come walking. 5. She turned to see who it It was the schoolmaster. 6. Soon a boat came was. It came toward land with great into view (til syne). There were two rowing [who rowed] speed. 7. both were in their shirtsleeves. 8. "There they come," She hurried from the window and cried the mother. ;

for (la ivei mot) the shore. 9. Everything seemed smaller now than it did before. He had been 10. He sure he remembered how everything looked. found it all interesting. started

CONVERSATION. 1.

Hvilke forberedelser var der

blit

gjort for

0y-

vinds hjemkomst? 2.

hvor han hadde

Fortael

vaeret,

og

om

hvordan

det var gaat ham. 3.

ret

Hvad menes

der

med

at

"ungt folk" hadde

vae-

ute? 4. 5.

Hvad Hvad

var det gamle ved 0yvind? var det nye ved ham?

LESSON

LIII.

VOCABULARY. et ekorn,

et stevnemctte,

squirrel.

,

en hund fnn], en opda'gelse,

e(r), dog. r,

discov-

r,

descrip-

at

'

at

tion.

et 0ielok et

m0te,

[

lak], r,

,

eyelid.

meeting.

r,

m0tte

meet; at m0tes, each other,

ery.

en beskri velse,

m0te

at

tryst,

m0tt, to to

meet

passe, I, to watch; at passe op, to keep an eye on, to keep watch of. nynne, I, to hum.

229 at knurre, at

gj0,

I,

III,

to snarl, growl.

to bark.

at

at r0re, II, to stir. at 10se, II, to loosen.

st0i, c.

bebegrep understand; to comprehend. at kjende igjen, to recognize. at frelse, II, to save.

k!0vet,

climb.

pynt,

at begri'pe grepet, to

k!0v

klyve to

g.,

c.

noise.

g.,

ornament

finery;

(see note 5).

troskyldig

c,

,

unsuspect-

ing. r, crazy; frantic, rasende, furious.

gal,

READING. Inde 0yvind saa paa klokken, og den gik til 9. kunde han ikke vente, men gik ut, k!0v op over berget, stanste deroppe og saa. Hustaket laa taet opunder;

buskene paa taket var blit store, alt ungtrse omkring hvor han stod, var ogsaa vokset, og han kjendte hvert Han saa nedover veien, som gik langs berget og ett.

hadde skogen paa den andre siden. Veien laa graa og traerne alvorlig, men skogen stod med alt slags 10v; var h0ie og bent voksne, inde i den lille bugt laa et far1 det var lastet med planker og ventet slappe seil saa ut over vandet, som hadde baaret ham frem og tilbake det laa stille og blankt, nogen sj0-

t0i for

vind.

;

Han

;

fugle

fl0i

over,

kom gaaende

men

uten skrik;

fra kvernen,

det var sent.

ti

stanste

Faren

paa stenhellen, saa

utover likesom sjzfnnen, gik derefter ned mot vandet for 2 Moren kom ut paa den at forsyne baaten mot natten.

ene side av huset;

op mot berget

idet

hun kom fra kj^kkenet; hun saa hun gik over tunet med noget til

ti

h0nsene, saa atter op og nynnet. for at vente; smaaskogen vokste

kunde

se langt indover,

men han

Han taet

lyttet

sig ned han ikke den mindste

satte

saa til

3 Lasnge var det blot fugl der fljzfi op og narret ham, snart igjen et ekorn som hoppet over i et andet Men endelig knaker det laenger borte, stanser litt, trae. knaker igjen; han reiser sig, hjertet banker og blodet

st0i.

230 4

sprjzfiter

ham

til

hodet; da bryter det

i

buskene txt ved

ham; men det er en stor, lodden hund, som kommer og sei ham, stanser da paa tre ben og rjzfrer sig ikke. Det var hunden paa 0vre-Heidegaardene, og taet bak den knaker det igjen, hunden vender hodet og logrer; nu

kommer

Marit.

En busk

holdt kjolen,

hun vendte

sig for at 10se,

Hun da han {first saa hende. hadde bart, oprullet haar, saadan som jenterne pleide at gaa hverdagslaget, hun hadde en sterk, rutet livkjole uten aermer, intet om halsen uten den nedfaldende linnedkrave; hun hadde stjaalet sig like fra markarbeidet 5 Nu saa hun op paa og hadde ingen py,nt turdet gj0re skakke og smilte; det lyste i de hvite taender og under de halvlukkede 0ielok; hun stod saadan litt og pillet; men saa kom hun og blev mere og mere r0d for hvert Han gik hende til m0te, tok hendes haand melskridt. lem begge sine. Hun saa dypt ned, og saadan stod de. og saadan stod hun i

.

"Tak for alle dine brev," var og da hun nu saa op litet grand og

det lo,

han sa, han at hun

f^rste f01te

var det mest skjelmske trold 6 han kunde m0te i en skog; men han var fangen, og hun var det nok ikke mindre.

"Hvor

stor

ganske andet.

du er

Hun

blit!" sa hun, og mente noget saa mere og mere paa ham, lo

mere og mere, han lo ogsaa; men de sa ingen ting. Hunden hadde sat sig paa skrenten og saa ned paa gaarden; Thore bemerket dette hundehode nede fra vandet, og kunde for sit liv ikke begripe hvad det var

som

viste sig

Men

oppaa berget.

de to hadde nu sluppet hinanden og begyndte

tale. Og da han f^rst hadde begyndt, blev han snart saa kringmaelt at hun maatte le ham ut.

saa smaat at

"Ja, ser du, det er naar jeg er glad, rigtig glad, ser

231

du; og da det blev godt imellem os to, da var det som der sprang op en laas inden i mig, sprang op, ser du." Hun lo. Siden sa hun: "Alle de brev du sendte mig, kan jeg naesten utenad."

"End jeg

dine da

!

Men du

skrev bestandig saa

'

kort."

"Fordi du bestandig vilde ha det saa langt." "Men det er sandt; aldrig har du sagt mig hvorledes du blev kvit Jon Hatlen!"

"Jeg lo." "Hvorledes?" "Lo vet du ikke hvad det er "Jo, le kan jeg!" ;

"Faa

se

7

at le ?"

!"

h0rt slikt! jeg maa da ha noget at le ad." "Det behoVer ikke jeg naar jeg er glad." "Er du glad nu, Marit?" "Ler jeg nu da?" "Ja, det gj0r du!" han tok begge hendes haender og slog dem sammen, klask i klask, mens han saa paa

"Har du

hende. 8 knurre, siden reiste den haar og satte i at gj0 bent ned, den blev sintere og sinMarit sprang forskraektere, tilsidst ganske rasende.

Her begyndte hunden

at

men 0yvind frem og saa ned. Det var den gj0dde paa; han stod taet under berget med begge haender i lommen og saa op paa hunden. ket tilbake,

hans

fai

"Er du der, du ogsaa? Hvad er det for en gal hund du har deroppe ?" "Det er en hund fra Heidegaardene," svarte 0yvind noget forlegen.

"Hvordan pokker Men moren hadde h0rt den skraekkelige

er den

kommet derop?"

set ut fra st0i,

kj0kkenet

;

ti

og hun forstod

hun hadde alt,

lo

og

232 sa:

"Den hunden

farer her hver dag, saa det er ikke

noget underlig." "Det er da ogsaa en glubsk hund." "Den blir bedre naar en klapper den," mente 0yvind og gjorde saa; hunden taug, men knurret. Faren gik troskyldig ned, og de to var frelste for opdagelse. "Det var nu den gang," sa Marit da de atter mattes. "Blir det vaerre

"Jeg kjender en, "Din bedstefar?"

siden, jeg,

mener du?"

som

vil

passe os op."

"Netop."

"Men han

skal ikke

gjjzfre

os noget."

9 "Aldrig det slag."

"Og

det lover du?"

"Ja, det lover jeg, 0yvind."

"Nu maa

jeg gaa, 0yvind."

"Jeg skal fylge dig, jeg." "Men ikke ut av skogen; da

kan bedstefar

se dig."

"Nei, ikke ut av skogen. Kjaere, 10per du?" "Vi kan da ikke gaa side om side her."

"Men

sligt

er da ikke

"Ta mig da!"

Hun

f jzflgeskap !"

10p,

snart fast saa han tok hende. for

des

bestandig, liv.

efter, og hun hang "Har jeg nu tat dig

han

Marit?" han hadde haanden

hun sagte og Nei, nu maa det

"Jeg tror det," sa

lo,

om

hen-

men

var

baade r0d og alvorlig. han, og han tok og vilde kysse hende; men hun b0ide hodet ned under hans arm, lo og 10p. Hun stanste dog borte ved de sidste traer; "naar skal vi saa m^tes igjen?" ske, taenkte

hvisket hun.

"Imorgen, imorgen !" hvisket han tilbake. Farvel !" hun 10p. "Ja, imorgen "Marit !" og hun stanste. "Du, det var rart !

mattes oppe paa berget."

at

vi

233 "Ja, det var saa," him Ijzfp igjen. Han saa laenge efter hende, hunden

foran og

for

gj0dde, hun efter og hysset. Han vendte sig, tok huen og kastet den ende op, tok den igjen og kastet; "nu

nok jeg begynder

tror jeg

at bli glad, jeg," sa gutten

og sang hjemover. 1. laa for slappe seil, lay with slack sails. at forsyne, to provide; here, to fasten, or to take the boat

Notes. 2.

under

cover.

concrete nouns used in indefinite form, have the force of collective nouns. 4. We would say rushed, or surged (str0mmet). 5. at ji0re pynt, to dress up to fix up. gj0re 6. In Norse folk-lore, the sylvan elfs would bewitch the lonesome wanderer and take him away. This is the allusion in the words trold, fang en. 3.

fugl,

;

faa se

=

la mig faa se. reiste haar, i. e., the dog's hair bristled. 9. Not in the least. 7.

8.

COMPOSITION. What

I.

time

Can you

it?

is

tell

me what

time

a quarter of nine. 2. He tree. The smaller ones had bush and recognized every become much larger than when he left. 3. But the it

is?

It is past eight.

It is

older ones stood straight and proud as they used to do. It was late. Below, the water lay without the 4. least fro,

ripple.

had been down

When the

A

5.

few boats were gliding

and

to

and a large ship

6. Thore lay waiting for wind. to the shore [sea] to see to the boat.

he came back he noticed a dog on the edge of

cliff

[upon the

time looking up.

cliff-edge].

He

meant [should mean].

7.

could not 8.

He

stood a long

imagine

Have you

what

learned

that

by you can read them from memThis was 0yvind's first evening at home. He ory. 9. had been gone a long time. 10. Much had been [was But it was himself become] changed since he left. who had changed the most. heart?

Let

me

see

if

it

234

CONVERSATION. Hvad skulde 0yvind paa berget? Hvor har vi f0r h0rt om at hustaket

1.

2.

laa

taet

opunder berget?

Hvordan saa Pladsen

3.

stod

og

Hvor har

4.

Hvilken

5.

hvor

ut derfra

f0r hat en beskrivelse av Pladsen? av aaret var det da, og hvilken

vi tid

nu? Hvordan saa Marit ut den kveld

er det 6.

0yvind

saa utover?

hun

m^tte

0yvind paa berget? Naar hadde de f0r m0tt.es paa berget? 7. 8. Hvad mente hun da hun sa han var blit stor? Hvem er det som vil komme til at passe dem 9. op?

Hvorfor

10.

fik

ikke

0yvind og Marit

traeffes

hjemme

at springe sprang get, to run.

sprun-

hos hans foraeldre?

LESSON

LIV.

VOCABULARY. erende [nn],

et

et las [lass],

r, ,

errand.

load; bur-

at b0rste, I, to brush. at t0rre, I, to dry; to wipe.

den. et hop,

jump;

,

leap.

meadow; er, mark, ground. en sed'del, sedMer, note. en trille, r, trill. en

h0i, n.

g.,

r,

hay-cock;

small pile of hay. laave, at

c.

10pe

g.,

trille,

I,

to

ubelei'lig,

,

e,

10p

run, at rake, II, to rake.

10pet,

to

inoppor-

tune(ly). ,

e, c

om-

ical.

trodsig [ds=ss], born.

hay-mow.

to roll,

trill;

at bestille, II, to do.

pudsig [ds=ss],

hay.

en h0isaate,

at

hidsig [ds=ss],

tempered.

,

,

e,

e,

stub-

quick-

235

READING. Tiende

kapitel.

En

eftermiddag ut paa sommeren, da moren og en pike rakte hjzfi sammen, faren og 0yvind bar ind, kom en liten barfotet og barhodet gut hoppende nedover

bakkerne og bortover marken til 0yvind, som ban gav en seddel. "Du 10per godt, du !" sa 0yvind.

"Jeg har betaling for det," svarte gutten. Paa sp^rsmaal om ban skulde ha svar, 10d det nei, og ban tok veien hjem igjen over berget; ti der kom nogen efter ham oppi veien, sa ban. 0yvind aapnet brydsomt seddelen; ti den var f^rst lagt sammen i en strimmel, dernaest var den knyttet, saa forseglet og tillakket,

og

"Nu

i

sedlen stod:

marsen 2

er ban paa

Spring paa skogen

;

men

det gaar langsomt.

og gjem dig!

Den du

vet."

'Nei om jeg gj^r," taenkte 0yvind og saa trodsig opover bakkerne. Det varte heller ikke laenge f0r en 3

gammel mand litt,

viste

sig 0verst

bakkerne, hvilte, gik

i

baade Thore og konen stanste for at Thore smilte snart, konen derimot skiftet

hvilte igjen;

se paa. farve.

Men

"Kjender du ham?" "Ja, her er just ikke let at ta feil."

Far og s0n begyndte paa ny sidste passet det saa

oppi bakken vestenveir.

at de

kom langsomt Han var meget

hadde onde ben, og gik

og

stav.

Han kom

at bsere h0i

altid

fulgtes.

men den Den gamle ;

naermere likesom et tungt h0i

f^rlig; ban svser holdning*

og noget

fot for fot

med

snart saa naer at de

kunde

se

ham

ndie; ban stanste, tok huen av hodet og turret svetten med et t^rklae. Han var ganske skaldet langt bak-

236 over; han hadde et rundt, sammenfoldet ansigt, smaa gnistrende, plirende 0ine, buskete bryn, og alle taender i

munden.

Naar han

talte,

var det

med

en .skarp, gnel-

drende stemme, der hoppet som over grus og sten men paa et og andet "r" hvilte den med stort velbehag, trillet saa henover det i flere alens laengde og ;

det samme et vseldig hop i tonen. Han hadde en men hidsig vaeret for munter, bekjendt dage yngre 5 mand; paa sine gamle var han ved mange slags motgang blit ilter og mistaenkelig. Thore og s^nnen gjorde mange vendereiser f0r Ole kunde vinde f rem de forstod begge at han ikke kom for det godes skyld, der for var det saa meget pud6 De maatte begge gaa der sigere at han aldrig naadde tale meget alvorlige og ganske sagte; men da dette

gjorde

i

i

;

.

aldrig tok

ende, blev det 10ierlig.

Blot et halvt ord

som

traeffer, kan. under saadanne omstaendigheter taende latter, og allerhelst naar der er fare forbundet med at

Da han

le.

tilsidst

men som og sagte: "Han

var nogen favner borte,

aldrig tok ende, sa 0yvind ganske

maa

f0re tungt lass, den

ikke

til

mand,"

tfirt

og mere skulde der

7 .

"Jeg mener du er ikke klok," hvisket faren, skj^nt han nok selv lo. "Hm, hm!" kremtet Ole oppi bakken. 8 hvisket Thore. 0yvind lager halsen til," faldt paa knae foran h^isaaten, stak hodet ind i h0iet og Faren b0ide sig ogsaa ned. "La os gaa ind paa lo. 9 laaven," hvisket han, tok et fang h0i og travet i vei

"Han

;

0yvind tok en liten dusk, sprang efter, kroket av latter, og slap sig f0rst ned indpaa laaven. Faren var en alvorlig mand men fik nogen ham ind paa latteren, smaaklukket det f^rst i ham, derpaa blev det altid laenger, ;

men

avbrutte

triller,

indtil

lang ulyd, hvorefter der

de

kom

fl0t tyzllge

sammen paa

i

bjzflge

en eneste

med

altid

237

Nu var ban kommet i vei, s^nnen laa paa gulvet, faren stod over, og begge lo saa det brakte. De hadde sig en gang imellem slikt lattertak; men Tilsidst visste de ikke "dette kom ubeleilig," sa faren.

laengere sug

10

.

hvorledes dette skulde gaa; vaere

kommet

"Jeg

ham

vil

ti

den

gamle

maatte

jo

tilgaards.

ikke ut," sa faren; "jeg bar ingenting

med

at bestille."

"Ja, saa gaar heller ikke jeg," svarte 0yvind. "Hm-hm," 10d det like utenfor laavevaeggen. Faren

gutten: "Vil du bare ut med dig!" gaa du f0rst!" "Nei, vil du bare pakke dig!" "Ja, gaa f0rst!" og de b^rstet av hinanden og gik meget alvorlige frem. Da de kom nedenfor kloppen, saa de Ole staa venclt mot kj0kkend0ren som om han betaenkte sig; han holdt huen i den haand hvormed han holdt staven, og turret med et t^rklce svetten av det skaldete hode, men rusket ogsaa op i bustene bak 0ret og i nakken

truet

til

"Ja,

saa de stak ut

som

pigger.

0yvind holdt sig bak faren; denne maatte derfor staa stille, og for at gjfae en ende paa det sa han uhyre alvorlig: "Er saa gammelt folk ute og gaar?" Ole vendte sig, saa kvast paa ham og satte huen til12 rette f0r han svarte "Ja, det laeg's til ." 18 "Du kan vaere traet, vil c!u ikke gaa ind ?" "Aa, jeg kan hvile her jeg staar; jeg har ikke :

langt erende." Notes. 2.

mars

3. 4.

i.

5.

6. 7.

sounded, = = 10d, marsj, march.

1.

there was answered.

dp no such thing. svaer holdning, erect carnage Supply dager. Supply frem. more was not needed. e.,

I'll

(svaer,

great,

ponderous).

at lage til, to prepare. trave ivei, laegge ivei: ivei in these idioms is equivalent to sug, gasp. 11. at pakke (reflexive), to be off; to get away. 8.

9.

10.

off.

238

=

The idea lag's til Isegges til; passive of at laegge til, to add. things come to pass so one must (in his case, take this long walk).

12.

is:

13.

See

d.

77,

COMPOSITION. Write

your own words a summary of the story 36 and 37.

in

in lessons

CONVERSATION. 1.

2.

leeser 3.

Hvad keste vi om sidste time? Hvad tid paa aaret finder det sted som vi idag om? Hvad var det folket paa Pladsen holdt paa i

med? 4.

Hvad

5.

Hvorfor sprang ikke 0yvind paa skogen?

stod der

i

seddelen?

6.

Hvordan saa bedstefaren

7.

Vet

8.

Hvad

tit?

noget

om

hvad motgang ban bar hat?

er det

ban

vil?

vi

LESSON LV. VOCABULARY. en stav, e(r), cane. en ei N end6m, me, property. en hindring, er, hindrance; obstacle.

beta' ling,

c.

g.,

pay; recom-

pense. c.

vaerdighet, vagt,

c.

harme,

g., c.

g.,

dignity.

watch; guard.

g.,

skyld [111, c. at beskyl'de

fault;

blame.

to

blame;

[11], II,

nytte,

I,

to

(transitive: to

be

of

make use

use of),

at s0rge for, I, to take care of; to provide for. at hindre, I, to hinder. at gifte sig, I, to marry, at slutte, I, to quit. at sdke, II, to seek, at leve're, II, to deliver; to

anger. g.,

at

to accuse. at op'drage, to bring up.

hand over, at

bevi'se,

II,

to

show; to

prove. at sope, II, to sweep.

239 tryg, gift,

ge, safe.

t,

uviss,

, skikkelig [sj-] cent; respectable,

uncertain.

r,

lovlig [a],

e,

,

e,

(

married.

c,

,

de-

alde'les, entirely,

lawful.

natur'ligvis, of course.

READING. Der var en som

gl^ttet

paa kj0kkend0ren

;

imellem

kj0kkend0ren og There stod gamle Ole med hueskjermen nedover 0inene ti huen var for stor nu siden haaret var gaat bort. For at kunne se heldet ban hodet dygtig bakover, staven holdt ban i h0ire haand, 1 og den venstre holdt ban spaendt i siden naar ban ikke men det gjorde ban aldrig sterkere end gestikulerte

hende

i

;

;

ved at sende den halvt ut fra sig og holde den der som en vagt om sin vserdighet.

"Er

det

sjzfn

din

som

staar

stille

bak dig?" begyndte ban

med rask stemme. "De sier saa." "0yvind heter ban, ikke saa?"

ham 0yvind." bar vseret paa en av disse akerskolerne 2 der

"Jo, de kalder

"Han

syd'paa?" "Det var noget

slikt,

ja."

"Nei, jenten min, bun datterdatter min, Marit hun er blit gal paa det sidste."

"Det var

3

leit ."

"Hun vil ikke gifte "Nu da?" "Hun vil ingen ha sig

ja,

sig."

av

alle

de gaardgutter

som byr

4 til ."

"Ja saa!"

"Men

det

der."

"Ja saa?"

skal

vsere

bans skyld, bans

som

staar

240

"Han sjzfn

din,

ha gjort hende hodetullen 5 0yvind." skal

ja,

;

ban

der,

"Det var som pokker." "Ser du, jeg liker ikke at nogen tar hestene mine naar jeg slipper dem tilfjelds, liker heller ikke at nogen tar djzftrene mine naar jeg slipper dem til dans, liker det slet ikke."

"Nei, det forstaar sig." "Jeg kan ikke gaa efter; jeg er gammel, jeg kan ikke passe paa."

"Nei-nei

;

nei-nei !"

6 der skal "Ja, ser du, jeg vil holde skik og orden stabben staa, og der skal dksen ligge, og der kniven, og ;

der skal de sope, og der skal de kaste ut, ikke utenfor djzfren, men der i kroken, der netop, ja, og ikke noget andet sted. Altsaa, naar jeg sier til hende: ikke ham,

men ham!

saa skal det vaere

ham

.

og ikke ham!"

og

"Naturligvis." "Men slik er det ikke; i tre aar bar hun sagt nei, ikke vaeret godt imellem os. Dette i tre aar bar det

er

ondt;

og det

ham saa du ham ikke; ban si

er

ham som

er

grunden; saa

h0rer det, du som far

vil

jeg

at det nytter

er,

faar slutte."

"Ja ja." Ole saa en stund paa There, da sa ban:

"Du

svarer

saa kort!"

"Den p01se er ikke laenger 7 ." Her maatte 0yvind le, skj0nt bans

sind ikke

var

Men

hos freidige mennesker staar frygten altid paa graensen av latter, og nu fik ban heldning til det

til

det.

sidste.

"Hvad

ler

du ad?" spurte Ole kort og

Ler du ad mig?" Be Gud bevare mig!" men

bans

skarpt.

eget

svar

gav

241

ham

Dette saa Ole og blev aldeles rasende. latterlyst. Baade Thore og 0yvind vilde bjzfte av 8 med alvorlig ansigt og b0n om at gaa ind men det var tre aars harme som spflcte luft, og derfor var den ikke til at stanse. ;

"Du maa gyndte han

ikke

taenke

gj^re nar av mig," belovlig erende, jeg s0rger for at

"jeg gaar mit barnebarns lykke saaledes som jeg forstaar den, og En opdrar hvalpungers latter hindrer mig ikke. ikke j enter for at kaste dem ned i den f^rste husmandsi

;

plads som vil lukke op, og man styrer ikke bus i firti aar for at levere altsammen til den fjzfrste som narrer jenten.

hun

fik

Datter min gik og skapte sig 9 saa laenge til gifte sig med en fark, og han drak dem over-

ende 10 begge to, og jeg maatte ta barnet og betale moroen; men, dyre d0d" om det skal gaa datterdatter min paa samme maate, nu vet du det! Jeg skal si dig, at saa sandt jeg er Ole Nordistuen paa Heidegaardene, 12

til bryllups for huldrefolket oppe han skal slippe slike navn ned end Nordalsskogen fra praekestolen som Marits og dit, din julebukk 13 Skal du kanske gaa og skraemme skikkelige friere fra gaarden, du? Ja, pr0v paa at komme. saa skal du

skal presten f0r lyse i

!

faa slik en reise nedover bakkerne at skoene skal staa Du tror bak efter dig som en r0k. Din fliremikkel 14 kanske jeg ikke vet hvad du taenker paa, baade du og hun? Jo, I taenker at gamle Ole Nordistuen skal vende !

nsesen

i

frem

til

og saa nu bar levd 66 Nei, jeg

veiret bortpaa kirkegaarden, alteret.

vil I

trippe

aar,

og

jeg skal bevise dig, jeg, gut, at jeg skal leve saa I skal 15 faa bleksot av det begge to! Jeg skal gi dig det til

,

faa Isegge dig omkring vseggene som nysne og endda ikke se hendes fotsaaler; for jeg sender hende ut av bygden, jeg sender hende dit hun er

jeg, at

du

tryg, saa

gifte dig

skal

kan du

flakse

med regn og

om

her

som en

nordenvind.

latterskrike

Og

og

saa taler jeg

242 ikke mere

til

dig

mening, og da maa du faa

;

du

vil

ham

men nu

vet

d u

hans

vel

som

til

at b0ie elven dit

forte 16 skridt, idet

sterkere end venstre

og

ban

far er,

min

her gjaelder,

den kan 10pe; vendte sig

Han

over min eiendom er det forbudt."

med smaa,

som det

10ftet h0ire

fot

litt

smaaskjendte for sig selv.

Notes. 1. akimbo. 2. akerskolerne instead of agronomskolerne. The meaning of this word (lei) varies with 3. too bad. leit, tired of it. different idioms. Han er saa lei, He is Jeg er lei det, so mean. 4. at by sig til, to volunteer. 5. hode tullen (loony, to be out of one's right mind). Han skal They say he has turned her head. (66, c) o. s. v., 6. skik [sjik] og orden, system in things. that is all there is to it. 7. Evidently a current saying, 8. at b0te av, to make amends so as to ward off the outburst of anger. 9. skapte sig, acted up. 10. drank them both to ruin. 11. dyre dpd, dear (costly) death, used as an oath. 12. at lyse til bryllups refers to the custom of announcing weddings from the pulpit at the close of services preceding the day of the

=

+

=

=

=

=

ceremony. 13. julebuk (Christmas-goat).

From the custom of making Christmat dressed up like clowns. Mikkel, popular name for fox. Notice throughout the repetition of besides. personal pronouns. 16. adv. used as adj. visits

14. flire, to snicker, 15. til, in addition;

COMPOSITION. Write a summary of the story

in lessons

38 and 39.

CONVERSATION. 1.

2. 3.

4.

Beskriv Ole saadan som ban stod der og take. Hvad var det ban beskyldte 0yvind for?

Hvad var det 0yvind lo ad? Hvad faar vi vite om Oles motgang?

Paa hvilken maate vilde ban holde 0yvind og 5. Marit fra hinanden?

243

LESSON

LVI.

VOCABULARY. et opgj0r,

settlement.

,

en tunge, en harpe, en sang,

r,

r, e,

at true, I, to threaten. at klinge klang klinget, to ring (the ring of a bell).

tongue. harp.

aldrig, never. at tigge, I, to beg. at svinge svang

song.

spcfk, c. g., joke; jest.

ct

var'sel,

ler,

warning;

omen. c.

skraek,

get (or g.,

fear; scare.

at bryte

glans, c. g., lustre. at blande [nn], I, to mix.

I),

svun-

to swing. brutt, to

br0t

break. at avstaa (av

at tone, I or II, to sound. at juble, I, to exult; to ex-

+ staa),

to de-

sist.

press joy.

READING. Der var

faldt

fuldkommen alvor over de

tilbake-

staaende, et ondt varsel hadde blandet sig i deres sp0k og latter, og huset stod et 0ieblik tomt som efter en

Moren, som fra kj0kkend0ren hadde h0rt alt, saa bekymret paa 0yvind, naesten til taarer 1 , og hun vilde ikke gj0re det tyngre for ham ved at si et eneste skraek.

ord.

Da

de

alle stiltiende

2

var gaat ind, satte faren sig

ved vinduet og saa ut efter Ole med meget alvor over 3 sit aasyn 0yvinds 0ie hang ved hans mindste minespil*; ti i hans f^rste ord maatte jo naesten de to unges fremtid ligge. Satte Thore sit nei sammen med Oles, .

stod det neppe til at komme forbi 5 fra hindring til hindring; han saa et .

Tanken

10p skraemt

jzfieblik

bare fattig-

dom, motvilje, misforstaaelse og kraenket aeresfyflelse, og enhver st^tte han vilde ta til, gled under tanken. Det for^kte hpns uro at moren stod med haanden paa kjjzfkkend^rsklinken, uviss om hun hadde mot til at vaere

inde og vente opgj^r,

tapte motet og

listet

sig ut.

og at hun tilsidst ganske pyvind saa ufravendt paa

244 faren,

som

Men

ut.

s^nnen turde den anden maatte jo faa taenke fuldt samme stund hadde sjaelen 10pet sin

aldrig vilde dra blikket ind

heller ikke tale,

ti

netop

i

;

6 angstens bane belt ut og tok holdning igjen; "ingen 7 skille os," uten Gud kan dog til syvende og sidst taenkte ban ved sig selv og saa paa farens rynkede

nu kom der

Thore drog et langt snart noget. traf s^nnens blik. Han suk, reiste sig, saa indover og stanste og saa laenge paa ham.

bryn;

var 8 det at du opgav hende; ti man skal Vil du ikke avstaa n^dig tigge eller true sig frem. 8 derfra, saa t0r du ved leilighet si mig til, og kanske

"Min

vilje

jeg saa kan hjaelpe dig."

s^nnen

Men om ban

Han

gik

til

sit

arbeide,

og

fulgte.

kvelden hadde 0yvind sin plan faerdig; om at bli amtsagronom og be bestyreren

vilde s0ke

og skolemesteren hjselpe sig. "Holder bun saa ut, skal jeg med Guds hjaelp vinde hende gjennem mit arbeide."

Han

ventet

Marit den kveld; men den der, sang ban holdt mest

forgjaeves paa

ban sang, mens ban gik av. dit

L0ft

Om

et

hode, du raske gut! eller to blev brutt,

haap

blinker et nyt i dit 0ie, straks det faar glans av det

L0ft

dit

Noget noget

1*

hjzfie!

hode og se dig om!

som roper: kom! tusende tunger,

er der

med

som om

freidighet

sjunger."

L0ft dit hode; ti i dig selv blaaner" ogsaa et utstrakt hvaelv" hvor der med harper klinger, jubler, toner og svinger! Ljzfft dit hode og sjung det ud:" Aldrig kuer du vaarens skud;

245 hvor

cler er gjaerende kraefter, skyter det aaret efter.

L0ft dit hode, og ta din daap av det h0ie, straalende haap som over verden hvaelver og i hver livsgnist skjaelver! Notes.

1.

i.

2. stiltiende,

e.,

worried nearly to tears.

pies.

part, of at tie stille.

3.

aasyn, ansigt. 4. mine, facial expression, -j- s pi'. P'ay5. i. e.. the refusal of both Ole and his father would form an obstacle which could hardly be overcome. 6. angstens bane, (the) course of anxiety. 7. til syvende og sidst, ultimately; when it comes to the utmost, to a issue.

final 8.

imperfect used for present, to

make

it

less direct.

si mig til, may let me know, ved leilighet, at (your) convenience; here, when time comes. from on 10. det h0ie, high. ay 11. sjunger synger. 12. at blaane, verb formed from adj. to become blue. blaa; 13. utstrakt hvaelv, expanded dome. 14. ud (= ut) an older spelling to rhyme with skud (budding leaves, stems, etc.). 9.

t0r

=

=

=

COMPOSITION. Write a summary of the story

in lessons

40 to

42.

CONVERSATION. 1.

Hvad

2.

Hvor for var der

3.

Hvorfor var det saa vigtig for 0yvind hvad

betyr ordet tilbakestaaende faldt alvor over

?

dem?

bans far vilde si? 4.

Hvad

5.

var Thores mening? Paa hvilken maate kan faren

LESSON

hjselpe

ham?

LVII.

VOCABULARY. en void

[voll],

c,

sward;

en

slette,

et tak,

et

foredrag,

holde

lawn.

,

en hensigt,

r, plain; hold.

er,

meadow.

purpose.

,

,

en forbe'dring, ment. et vae'sen,

lecture;

to deliver

er,

er,

at

.

improve-

being.

246

show

at vise, II, to to appear).

at rinde [nn] det, to flow.

sig,

(

at forlan'ge, II, to demand. at beha'ge, I, to please. at forbe'dre,

at hive,

I,

de,

tilfaeldig

[11],

e,

,

acci-

dental.

to improve. et, to throw;

hemmelig, utaalmo'dig

to fling. at

run-

randt

secret.

e,

,

e,

,

impa-

tient.

beskytte

[besjyt'te],

to

traet,

te, tired,

,

bange, afraid.

protect.

READING. Ellevte kapitel.

Midt

i

middagshvilen var det; folkene sov paa de

store Heidegaarde, h0iet laa kastet efter dem paa volNedenfor laaveden, og riverne stod staket i jorden. kloppen stod hjzfislaederne, saelet^iet laa avspraettet ved siden,

disse

og hestene gik i tjor et stykke derifra. Foruten og nogen h0ns som var kommet borti akeren,

saaes ikke et levende vaesen paa den hele slette. I

fjeldet over

veien ind sletter.

gaardene var,der et skar, og der gik 1 Heidegaardssaetrene store, graesrike fjeldOppe i skaret stod idag en mand og saa nedtil

,

som om ban

over sletten, ret2

laa et litet fjeldvand, 3 gjorde skar

ventet nogen. Bak hvorifra den baek 10p ned x

dette

fjeldet; omkring begge sider kreaturveier indover mot kunde se langt borte*. i

Men 0yvind

vand

i

som paa

som ban

ssetrene,

var det som sat deroppe

Han

gik

ham

middags-

ved den skjorteaermerne viste back som randt ut av vandet. Ingen sig endnu ban saa smaat5 at begyndte paa Heidegaardssletten, og solen

og

ventet.

sat

i

tset

bange, da pludselig en stor bund kom tungt dra8 gende utav en d^r i Nordistuen, og efter den en jente

bli

i

bun sprang bortover voldene op mot hadde stor lyst til at hauke ned, men

skjorteaermerne

berget; ban turde ikke.

;

Han

saa opmerksomt paa

gaarden

om

247

nogen

men

tilfaeldig

skulde

beskyttet var hun,

komme

ut

og ban

reiste sig flere

og bemerke hende; ganger

av utaalmodighet. Saa kom hun endelig

arbeidende sig frem langs hunden litt foran og lugtende i luften, i smaabuskene og trsettere og traettere hun gang. 0yvind sprang nedover, hunden knurret, og der blev hysset paa den; men straks Marit saa ham komme, satte hun sig paa en stor sten, r0d som blod, traet og forkommen av varme. Han hivde sig op paa stenen ved siden av "Tak for det du kom !"

med

baekken, med tak

:

vei 7

"For varme og "Nei.

!

Har du

ventet laenge ?"

Siden de passer os op

Men

bruke middagen?

herefter

om kvelden, maa vi taenker jeg vi ikke

det saa hemmelig og m^isomt; derom jeg vil tale med dig." "Ikke hemmelig?" skal ta

det er

netop

"Jeg vet nok at alting behager dig mest som gaar

men at vise mot behager dig ogsaa. hemmelig til I dag kommer jeg til at tale laenge med dig, og nu maa du h^re." "Er det sandt du sjzfker om at bli amtsagronom ?" 8

,

"Ja,

og jeg

belt hensigt, isaer

den

f^rst

den at vinde

at utrette

Det

sig saa heldig at de paa Heidegaardene er unge folk som

skjjzfane.

sittere

Dermed bar jeg en dobstilling, og dernaest og som din morfar kan se og noget

blir det nok.

traeffer

fleste vil

9

opfor-

bedringer og forlanger hjaelp; penger har de ogsaa. Saa begynder jeg der; jeg skal rette paa alt, fra deres fj0s til deres vandledninger, jeg skal holde foredrag

og arbeide, jeg skal saa gode gjerninger." "Dette er kjaekt

talt;

at

si

beleire

gamlingen med

mere, 0yvind!"

1. en saeter is an open plain up Notes. the peasants keep their cattle in summer.

among the mountains where The name may also apply

248 to

the

girl) 2.

cabin

where

(chalet)

stays. ret som

om,

just as

the

dairy-girl

(saeterjenten,

the

chalet-

if.

3. gjorde skar (note the omission of art.), i. e., not only had been, but was still making a glen or pass. 4. In the original follows a splendid description which here has See been omitted because of language difficulties. (About 20 lines. Bj. Fortaellinger, Jubilaeumsutgave, p. 283.) 5. saa smaat, little by little. 6. tungt dragende, (dragging heavily), descriptive of the dog's movements. 7. For, vei may refer to the path, to the what, in exclamation distance, or to both. 8. gaar hemmelig til, takes place secretly.

=

9.

=

;

desire improvement.

COMPOSITION. Write a summary of the story

in lessons

43 to 45.

CONVERSATION. Hvad var det som Hvad kunde man

1.

2.

haendte se

i

sidste kapitel?

nede paa Heidegaardene

fra der hvor 3.

4. 5.

0yvind stod? Hvorfor begyndte 0yvind at bli bange? Hvad var det ban vilde tale med Marit om? Hvad hensigt hadde 0yvind med at ville

bli

amtsagronom ?

LESSON

LVIII.

VOCABULARY. en hemmelighet, en gjerning, er, et 0nske,

en fare, en vogn

r, r,

er,

wish.

danger.

[vaangn]

wagon; en mil, en vise,

secret.

act; deed.

e(r),

carriage. mile. , r,

cially in

song (used espespeaking of folk-

songs). tjaerlighet,

<*apenhet,

c.

c.

g.,

g.,

love.

openness.

lydighet, c. g., obedience. undseelse [unnse'else], c. g., shyness. skam, c. g., shame. stand [nn], c. g., rank; position.

takt,

c.

g.,

at 0nske, at frygte,

I,

time; rhythm, to wish.

I,

to fear.

at plage, I, to torment, at angaa (an gaa), to con-

+

cern.

249 traadte

at traede

traadt,

of'fentlig,

to step.

at

aapen,

baktale, II, to slander.

to

t,

,

e, public.

ne, open,

pHgtig, fplikti], obliged; in duty bound.

back-bite;

,

e,

Du maa

ikke

READING. "Ja, det andet skal handle

om

os

to.

reise."

"Naar ban

"Og

la

befaler det?"

ikke ha noget hemmelig, hvad os to angaar."

"Naar han plager mig?" "Men vi opnaar mere og beskytter os bedre ved at alt bli offentlig. Vi skal netop vsere saa meget un-

der folks 0ine at de altid maa tale om hvor 1 vi holder av hinanden; des 2 snarere 0nsker de at det maa gaa

Du maa

os vel.

Der

ikke reise.

dem som

er fare for

og der kan bryte snak ind imellem dem. Vi tror ikke noget det f^rste aar; men vi kan begynde

skilles,

Vi

saa smaat at tro det andet.

om

uken og

le

bort alt det onde

to skal mjzites en

som de

gang

vil saette imel-

kunne 3 m0tes paa en dans og trae takten saa det synger, mens de sitter rundt om som baktaler os. Vi skal m^tes ved kirken og hilse til hinanden saa alle de ser paa det som kunde ^nske os hunlem os;

skal

vi

Digter nogen en vise

drede mil fra hinanden.

om

os,

sammen og pr^ver paa at lage en som kan maa altid gaa naar vi hjselpes ad 4 Ingen

saa sitter vi svare

;

det

.

kan naa os naar folk at vi holder

holder sammen, og ogsaa

sammen.

Al den ulykkelige

raedde

folk,

i

s

e r

kjaerlighet

eller

viss leilighet, eller listige folk list, eller sanselige

egen av hinanden gaar og

v

svake folk, eller syke folk som beregnende gaar og venter paa en

tilh^rer enten folk, eller

vi

at stand

folk

og

stikker sig vsek 5

som tilsidst svier for sin som ikke holder saa vidt

forskjel ,

kan glemmes,

sender brev, skjaelver ved

de et

250 ord,

frygten, clenne bestandige uro og stikken i blode saa tilsidst for kjserlighet, f^ler sig ulykke10ses op som sukker. Pyt, sa'n, holdt de rig-

og

det, tar

og

iige

av hinanden, saa frygtet de ikke, saa

lo de, saa gik de aapent like paa kirkeporten i hvert smil og hvert ord. Jeg har laest om det i b^kerne, og jeg bar set det

tig

det er skralt med den kjaerlighet som gaar Den maa begynde hemmelighet, fordi den undseelse; men den maa leve begynder aapenhet, 7 fordi den lever er som Det glsede. 10vskiftningen at det ikke kan gjemme sig, det som skal vokse, og i alt fald saa scr du at alt det som er t0rt paa traeet, falder av den samme stund 10vspraettet begynder 8 Ho-i, selv

ogsaa

:

bakveier.

i

i

i

i

i

,

i

.

jente, de skal bli glade av at se os glade; to forlovede som holder ut, gj0r folk en velgjerning, for de gir dem et digt

som

aeldres

skam.

deres barn Iserer utenad

Jeg har

til

de vantro for-

om saa mange saadanne, folks mund 9 her bygden, og laest

i der lever ogsaa nogen i forvoldte alt det dem som av netop b^rnene engang er som nu fortaeller det onde, og r^res. Ja, Marit, nu skal vi to gi hinanden haanden, saadan, ja, og saa skal

hinanden

vi love

det gaa, hurra vendte det vaek

at holde ihop, saadan, ja,

"

!

og

Han

og saa

skal

ha fat i hodet men hun sig glide ned av stenen. hun 'kom igjen, og med armene

lot

Han

vilde

;

blev sittende, paa bans knae blev hun staaende og talte med ham, idet hun saa op. "H0r nu, 0yvind, naar han nu vil jeg

hvad saa?" du si nei, rent ut." 10 "Kjaere, gaar det an ?" "Han kan da ikke baere dig ut i vognen!" "Om han ikke netop gj0r det, saa kan han paa mange andre maater tvinge mig." "Det tror jeg ikke lydighet er du jo pligtig 11 saalaenge den ikke er synd; men du er ogsaa pligtig at la skal reise,

"Saa

skal

;

251

ham

hvor tungt det denne gang er dig Jeg mener ban betaenker sig naar ban ser det; nu tror ban som de fleste, at det bare er barneVis ham det er noget mere." fjas. fuldt ut

vite

at vaere lydig.

"Du kan som en

ban er ikke grei 12

tro

Han

.

vogter

mig

tjoret gjet."

"Men du sliter tjoret flere ganger om dag." "Det er ikke sandt." "Jo, hver gang du hemmelig taenker paa mig, saa sliter du det." "Ja saadan. Men er du ogsaa viss paa at jeg taenker saa ofte paa dig?"

du ikke her." du sendte jo bud at jeg skulde komme!" "Kjsere, "Men du gik fordi tankerne drev." "Ellers sat

fordi veiret var saa vakkert."

"Heller

"Du

sa nylig det var for varmt."

imot

"Til at gaa

bakkerne,

ja,

men ned

igjen!"

"Hvorfor gik du saa op ?" "For at kunne springe ned." "Hvorfor er du ikke alt sprunget?" "Fordi jeg maatte hvile."

"Og

tale

med mig om

kjaerlighet?"

"Jeg kunde gjerne gj0re dig den

glaede

at

h0re

paa."

"Mens "

_ "

"

fugler sang

"

Og de andre sov Qg de klokker klang I

"

.

den gr^nne skov 18 ."

=

Notes. 1. hvor how (much) we think of each other. Noticft hvor is used without adverb in this case. Compare: Hvor glad han er Hvor han maa vaere glad

that

I

1

2.

des snarere, the sooner.

3.

See

77.

=

at hjaelpes ad at hjaelpe hinanden. at stikke sig vaek, to hide. 6. Pyt, interjection expressing indifference or unimportance ; sa'n sa sa han. 7. 10v. foliage, skiftning, verbal noun of at skifte, to change. 8. few lines omitted. 4. 5.

A

+

252 9.

i.

in tradition

e.,

in current stories.

;

det an, would that do? at gaa an, is a difficult idiom. Compare: Dette gaar ikke an, This won't do. Det gik an saalznge vt var sammen, It was alright as long as we were together. 10.

gaar

11. 12.

du er pligtig

til

=

Han

til at vaere lydig. er ikke grei, It is not easy to

have

do with him.

anything to

=

skov [skaav]

13.

lydighet

clear; not tangled.

grei,

skog.

COMPOSITION. Write a summary of the story

1.

2. 3.

bort

in lessons

46 and 47.

CONVERSATION. Hvilke planer talte 0yvind om sidste lekse? Hvilke planer fortaeller ban om denne lekse? Hvor bar vi f0r h0rt om at Marit skulde reise i

i

?

Hvor 4. sammen ? 5.

6.

0yvind og Marit

er det

er

mens de

taler

Hvorfor var de kommet sammen der? Hvor skulde de trseffes fra nu av?

LESSON

LIX.

VOCABULARY. en kjaempe, en 01ge [11],

giant.

r, r,

effect; con-

sequence. et utfald [11],

outcome;

,

re-

et baer,

,

kick.

howl.

,

,

en klokke,

te,

s0vnig, vred,

beVry. r,

at ane,

bell;

snor, bell-rope.

et,

to suspect.

at plukke, I, to pick, at rusle, I, to saunter.

suit.

et spark, et hyl,

en snor, e(r), line; rope, at ringe, II, to ring. at fore'ne, I or II, to join.

klokke-

tilsidst

e,

,

,

e,

[sst],

sleepy.

angry, at last;

to the

last.

READING. Her

saa de begge Marits bedstefar komme ruslende og saa gaa hen til klokkesnoren for at

ut paa gaarden

ringe folkene op.

Folkene 1 drog sig frem av laaver,

253 skjul

og

stuer,

gik

til

sjzfvnige

og om

hestene og riverne,

en stund var

alt liv og spredte sig paa marken, arbeide paa nyt. Kun* bedstefaren gik ut av det ene bus og ind i det andet, tilsidst op paa den hjzfieste laave-

klop og saa utover.

En

liten

gut

kom

springende hen Gutten

ham, ventelig hadde han ropt paa ham. 8 den retning Pladsen ganske rigtig nedover til

i

stefaren imidlertid rundt

om

laa,

bed-

gaarden, idet 'han ofte saa

opover, og ante vel mindst at det sorte oppe paa "Skorstenen" var Marit og 0yvind. Men anden gang var

Marits store hund

til

uleilighet*.

Den

saa en

fremmed

kjjzfre ind paa Heidegaardene, og idet den trodde at den stod midt i sin gaardsforretning, gav den sig

hest

5 De hysset paa hunkraefter. vred og vilde ikke holde op bedstefaren stod nede og stirret ende i veiret. Men det

til

at

den

;

gj0 av

alle livsens

men den

var

blit

;

ti alle gjaeternes hunder h0rte med fremmede stemme og 10p til. Da de

blev endnu vaerre;

forbauselse den

6 saa at det var en stor, graabenlignende kjaempe, forente alle de stridhaarte finnehunder sig om denne ene. Marit blev saa forskraekket at him 10p uten farvel,

0yvind midt op slagsmaalet, spsendte og slog; men de bare flyttet kampplads og saa7 atter isammen under grusomme hyl og spark, han efter paa nyt, og saaledes like til de valset sig bort til baekkebrinken da 10p han hvorav fjzflgen var at de vaeltet allesammen ned i til, i

;

vandet just et sted hvor det var rigtig dypt, drog sig da skamfulde fra hverandre, og saaledes endtc dette 8 skogslag. 0yvind gik skogen bortover til han naadde

bygdeveien; men Marit m0tte bedstefaren oppe ved garden; det hadde hunden forvoldt hende.

"Hvor kommer du fra?" "Fra skogen!"

"Hvad gjorde du der?" "Plukket bser."

ski-

254

"Det er ikke sandt." "Nei, det er det heller ikke."

"Hvad gjorde du da?" "Jeg talte med en." "Var det med Pladsegutten ?" "Ja."

"H0r

nu, Marit, imorgen reiser du."

"Nei."

"H0r

nu, Marit, jeg

bare

vil

du s k a 1 reise." "Du kan ikke 10fte mig

bare en

si

dig en eneste ting,

:

Kan

"Ikke?

vognen."

i

jeg ikke?"

"Nei, for du vil ikke." "Vil jeg ikke? H0r nu, Marit, bare for moro, ser du, bare for moro vil jeg fortaelle dig at jeg skal slaa 10 9 din." rygstykkerne i^tykker paa den fillegutten "Nei, det t0r du ikke!" "T0r jeg ikke? Sier du jeg ikke t0r? Hvem skulde

mig

gjjzfre

noget,

hvem?"

"Skolemesteren."

Bryr ban sig

"Skole-skole-skolemesteren ?

om

ham,

mener du?" "Ja, det er skolen."

ham som

har holdt

ham paa agronom-

When

used as a collective; the

"Skolemesteren?" "Skolemesteren Notes.

folkene

1.

!"

=

the servants.

def. is folket. 2.

i.

e.,

on going out

All of

went to work_ again except the grandfather, who kept one house and into another, etc.

3. Gutten nedover, verb omitted, commonly so in bedstefaren Other examples in this passage: rundt midt op han efter (de) ... .alter isammen i

.

.

.

spirited

style.

Qyvind

.

at vsere til uleilighet, to be to inconvenience : to cause trouble. livsens (sign of gen. added both to noun and article; so regularly Old Norse) livets; alle livsens kraefter, for dear life; of all (his) 4. 5.

in

=

might. 6. 7. 8.

woods.

graaben, wolf, lignende, from at ligne, to resemble or be alike. See note 3. Saa atter, then again. he walked along (or through) the skogen, used adverbially,

=

+

=

backbone. stykker, pieces, ryg, back, \0. fille, rag, often prefixed to show worthlcssness. 9.

255

COMPOSITION. Write a

summary

of the story in lessons 48 and 49.

CONVERSATION. 1.

Fortael

hvad der staar

Fortacl

hvad der staar

i

de f^rste linjer

i

dette

kapitel. 2.

de f^rste linjer

i

i

denne

lekse.

Hvorfor 10p gutten nedover mot Pladsen? Naar hadde hunden f0r vaeret til uleilighet?

3.

4. 5.

Fortsel

6.

Hvad

om

slagsmaalet.

blev

der sagt

da Marit

m^tte

bedste-

f aren ?

LESSON LX. VOCABULARY. en sorg, er, sorrow; en a'ker, a v kre(r), field;

at s0rge for, to tend to; to

grief.

take care

culti-

vated ground.

en nar, narre, bedr0'velse,

at banke,

fool.

c.

g.,

sadness.

food; daily bread. folkesnak, n. g., talk (of the f0de,

c.

I,

at

to

spaa,

III,

fornuf'tig, forfaer'det,

people). I,

to thrash.

at forstyr're,

to disturb. foretell;

to

prophesy,

g.,

at fors0r'ge,

of.

I,

to provide for.

c, sensible.

,

,

ede,

terri-

fied.

READING. 2 1 nu, Marit, jeg vil ikke vite av dette rend , 3 du skal ut av bygden. Du gj0r mig bare sorg og be-

"H0r

dr^velse.

Jeg er en gammel mand, jeg

fors^rget, jeg vil ikke leve

den saks skyld 4 skj^nne paa

;

5

det,

6 saa staar du der

i

vil se

jeg. vil bare dit Marit. Snart er det forbi ;

dig godt

som en nar for eget bedste; du skal

folkesnak

med

mig,

hvordan vilde det ha gaat mor din

256

hadde ikke jeg vaeret? H0r nu, Marit, vaer vitug 7 lyd 8 9 paa hvad jeg sier; jeg vil bare dit eget bedste." "Nei, det vil du ikke." "Saa? Hvad vil jeg da?" "Ha din vilje frem, det vil du; men du sp0r ikke ,

om

min."

"Du

Du

skulde kanske ha

skulde kanske forstaa

Jeg skal

ris

litt

gi dig

12 ,

vilje,

du, din

maaseunge ?

l

eget bedste, du, din nar? skal jeg, saa stor og lang du dit

nu, Marit, mig godsnakke med dig. Du 12 i ikke saa er Du grunden gal, men du er forstyrret skal h0re paa mig, jeg er en gammel og fornuftig

H0r

er.

la

.

Vi

mand.

skal

godsnakke

litt,

det staar ikke saa rart

13

med mig som folk tror; en fattig, 10s fugl kan snart flyve vaek med det lille jeg bar; far din tok haardt denne verden, paa det, ban. La os s^rge for os selv

til

i

den er ikke bedre vaerd. Skolemesteren bar godt for at snakke, for ban bar penger selv; det bar presten med 15 de kan prseke, de. Men vi som skal traelle for ,

fjzfden,

med

os er det en anden sak.

jeg vet meget, jeg bar set

mange

Jeg er gammel,

ting; kjserlighet, ser

du, det kan vaere vel nok saadan til at snakke om, ja, det duger ikke det er godt nok for prestefolket og de dele 16 bjzfaderne maa ta det paa en anden maate.

men

;

;

F0rst maten, ser du, saa gudsord, og saa litt skrivning og regning, og saa litt kjaerlighet, hvis det saa kan lage sig;

men

det nytter bitterd0d 17

med

ikke

kjaerligheten og ende med maten. du nu, Marit?"

"Jeg vet ikke." "Vet du ikke hvad du skal svare?" "Jo, det vet jeg."

"Nu

da?"

"Skal jeg "Ja

si

det?"

visst skal

du

si

det!"

at

begynde

Hvad

svarer

257

"Jeg holder meget paa den kjserligheten."

Han

stod et 0ieblik forfaerdet, husket saa hundrede

lignende samtaler og med lignende utfald, hodet, vendte ryggen til og gik.

Han

rystet

paa

ind 18

paa husmaendene, overfuste store banket den hund, og skrasmte naesten jenterne, livet av en liten h0ne som var kommet i akeren; men til hende sa han intet. sig

eglet

Den

kveld var Marit saa glad da hun gik op for at laegge sig, at hun -aapnet vinduet, laa i karmen, saa ut Hun hadde faat en liten fin kjaerlighetsvise, -og sang.

den sang hun

:

Holder du av mig, holder jeg av dig alle mine levedage; sommeren var kort, graesset blegner bort, kommer med vor lek tilbage. 1*

Hvad du

sa

ifjor,

husker jeg iaar, sitter som en fugl i karmen, kakker paa 20 og slaar,

synger litt og spaar lykke under solevarmen. vil ikke vite av dette will have none of this Notes. 1. rend, run (or mnning), refers to her going to meet 0yvind. causes me gj0r mig 4. for den saks skyld, on account of this matter. 5. skj0nne paa, understand and appreciate. 6. saa staar du der, nearly equivalent to and there you are. 7. vitug fotnuftig. 8. lyd [ly] paa mind; obey. 2.

3.

,

=

=

:

=

9. vil, desire; intend. 10. Maase, dialect word for maage, gull or sea-gull. Notice use o* possessive din where English requires pers. pro. nominative. 11. ris, a switch of twigs used to punish with; corresponds to the proverbial "rod" or "shingle". 12. i. e., not so bad but you have lost your senses. 13. det staar ikke saa rart til, things are not in such very good condition; I am not as well fixed as 14. han har godt for (at snakke), it is easy for him 15. med, used colloquially; ogsaa. 16. og de dele, and the like. 17. bitter dffd, bitter death.

=

+

258 18. picked 19. tilbage

20. at

up quarrels with. (= tilbake) to rhyme with levedage.

kakke paa, to rap (on a door).

COMPOSITION. Write a summary of the story

50 and 51.

in lessons

CONVERSATION. 1.

Fortael

2.

Hvad

om

Marits mor. det

er

bedstefaren

hvad

efter

vil

ban

selv sier? 3.

Men

4.

Hvordan

5.

Hvad

hvad

sier

er det

Marit han vil? med hans rigdom?

var Marit glad for?

LESSON

LXI.

VOCABULARY. et optrin,

en ti'tel, en perm, book. en act,

,

at slaenge, II, to throw carelessly; to sling,

scene.

v

tit ler,

title.

cover

er,

of

a

bpie I), to

ter,

family (includ-

ing ancestors). et aetled, et bud,

,

,

generation.

mes-

message;

glasses. dyrkning, c. g., cultivation. pi.,

pleie, c. g., care; tending.

bryderi', n.

g.,

trouble.

at blade, I, to page (through a book); to turn over the leaves.

bplde bend,

b^iet (also

at lukke, I, to shut. at lukke op, to open, at glaede, I, to please;

to

make happy. at haenge, II, to hang,

senger. briller,

at

at gro, III, to grow (in speaking of vegetation; see

vokse). likegyldig, careless.

for'an,

adv.

ahead of;

,

e,

indifferent;

prep.:

before;

in front of.

READING. Tolvte kapitel.

Nogen aar er gaat hen siden sidste optrin. Det er ut paa hasten, skolemesteren kommer gaa-

259 Nordisluen, lukker op den ytre d0r, finder ingen hjemme, lukker op en til, finder ingen hjemme, gaar saa stedse videre ind til det inderste kammer i

ende op

til

den lange bygning; der sitter Ole Nordistuen alene foran sengen og ser paa sine haender. Skolemesteren hilser og hilses; ban tar en krak 1 og saetter sig foran Ole. "Du bar sendt bud paa mig,"

sier ban.

"Jeg bar saa." Skolemesteren bytter skraa 2 ser sig om i kammeret, tar en bok som ligger paa baenken, og blader i den. ,

"Hvad var

du

det

vilde

mig?"

"Jeg sitter just og taenker paa det." Skolemesteren gir sig god tid 3 leter frem* sine brilfor at laese bokens titel, t^rrer dem og saetter dem ,

ler

paa.

"Du

"Ja,

blir

gammel mi, Ole." derom jeg vilde

det var

tale

med

dig.

Det

gaar bakover; jeg ligger snart."

"Da faar du se til at du kan ligge godt, Ole," ban lukker boken og sitter og ser paa vinduet. "Det er en god bok, den du der bar imellem haenderne."

"Den

er ikke ilde;

er

du ofte kommen

forbi per-

men, Ole?"

"Nu paa

det sidste, saa 5

"

Skolemesteren laegger boken bort og gjemmer bril"Du bar det nok ikke som du vil, nu, Ole?"

lerne.

"Det bar jeg ikke hat saa langt tilbake som jeg kan mindes." "Ja, det var ogsaa laenge slik med mig. Jeg levde usams med en god ven og vilde at h a n skulde komme Da fandt jeg til mig, og saa laenge var jeg ulykkelig. paa at gaa til ham, og siden bar det vaeret bra." Ole ser op og tier.

260 Skolemesteren

:

"Hvorledes synes du det gaar

med

gaarden, Ole?"

"Bakover som med mig

"Hvem

selv."

naar du gaar bort?" "Det er dette jeg ikke vet; det er ogsaa dette som skal ta den

6

mig." naboerne dine gaar det godt nu, Ole." "Ja, de har den agronomen til hjaelp, de." Skolemesteren, mens ban likegyldig vender sig mot

graver

"Med

vinduet "Du skulde ha hjselp, du ogsaa, Ole. Stort kan du ikke gaa, og litet kjender du av det nye stelV "Der er nok ingen som vil hjaelpe mig." Ole "Har du bed torn det?" Ole tier. Skolemesteren: "Jeg hadde det laenge slik med Vor:

:

Du

herre, jeg.

god mot mig, du, sa jeg

er ikke

til

ham. Har du b e d t mig om det ? spurte han. Nei, hadde ikke det; saa bad jeg, og siden har det rigtig jeg gaat godt."

Ole

tier,

men nu sier

Ole

ogsaa Skolemesteren. "Jeg har et barnebarn hun vet

tier

Endelig hvad som vilde glaede mig :

;

ifir

jag bares bort;

men hun

gj^r det ikke."

Skolemesteren smiler: "Kanske det ikke vilde glaede Ole tier.

hende."

mange ting som graver saa vidt jeg kan forstaa, dreier de sig dog

Skolemesteren: "Der er dig;

men

tilsidst

Ole

allesammen sier

om 8

gaarden."

"Den har gaat

gjennem mange 9 Alt det far efter far har og er god i jorden Ei slitt sammen, ligger i den; men nu gror det ikke. heller vet jeg, naar de kj^rer mig bort, hvem som skal aetled

stille:

.

Av aetten blir han ikke." "Hun som er datterdatter, vil opholde aatten." "Men han som tar hende, hvorledes vil han ta gaar-

kj^re ind.

26l Dette maatte 10 jeg vite

den?

De litt

ut

tier

og

jeg

la

mig.

Det har

gaarden." da sier skolemesteren "Skal

begge paa gaarden ;

se

fjzfr

med mig og

Baard, baade

hast,

:

i

vi

gaa

det gode veir?"

lien 11 de oppe tar l^v, men arbeider ikke uten hver gang jeg ser paa." Han stolprer hen efter den store hue og stokken og sier imidlertid "De liker nok ikke at arbeide hos mig; jeg forstaar det ikke." Da de var vel kommet

"Ja, la os det; jeg har arbeidsfolk

i

,

:

ut,

og de

bjzfide

om

"Her, ser du?

huset, stanste han.

Ingen orden; veden slaengt utover, 0ksen ikke hugget i stabben, han b0ide sig med bryderi, 10ftet den og hug den fast. "Her ser du en feld som er faldt ned; men har npgen haengt den op?" han gjorde det selv. 12 mener du trappen er tat bort?" "Og her stabburet han bar den til side. Da stanste han og saa paa skole;

mesteren og sa: "Saaledes hver eneste dag."

=

1. bud paa Notes. bud efter. takes another '"chew" (or quid) of tobacco. at gi sig tid, to take one's time. 4. at lete Frem, to hunt up. 5. saa this is often added in colloquial style it is equivalent to a repetition of what has gone before. 6. i. e., worries. 7. You are not able to walk about much, and you know very little about the new ways of doing things (lit., management). 8. dreier sig om, turns about centers on. 9. god i jorden, good soil.

2.

3.

,

;

;

10. 11.

See

78.

a gently sloping mountain-side, where leaves and grass cat, li, often be gathered and used as fodder. 12. stabbur, a building where the food-supplies were stored, built on low pillars and so constructed that rats or other animals could not get in.

COMPOSITION. Write a summary of the story

in lessons

52 and 53.

CONVERSATION. 1.

2. 3.

Hvad var det som haendte lite kapitel? Hvor laenge er det siden? Hvor for hadde Ole N. sendt bud efter

mesteren ?

i

skole-

262 /

Hvem var det skolemesteren hadde vaeret 4. "usams" (uvenner) med? Fortael om det Hvem var Ole uvenner med? 5. Hvad menes der med at det hadde hast baade 6. med Ole og med gaarden?

LESSON

LXII.

VOCABULARY. en gren, e(r), en busk, e(r), en top, pe(r), en niste, lunch;

branch.

luft, c. g., air.

bush.

at savne,

lunch-bag or

basket.

en

dal,

et kind

magt,

c.

valley.

e,

[kjinn], g.,

er,

cheek.

power; strength.

tilsyn, n. g., supervision; care.

tvang, c. g., restraint. skarp'het, c. g., sharpness; shrillness.

ensomhet,

g.,

loneliness.

(here:

of).

at nikke, I, to nod. at risle, I, to pur4; to ripple, at rulle, I, to roll. at sn0re, II, to lace; to tie up. at bruse, II, to rush (as a

turbulent stream), at fylde

kvik,

[11],

t,

kostbar,

c.

miss

to

I,

shows lack

top.

mun'ter,

r,

to

fill,

ke, quick; lively.

expensive; costly. t, re, merry.

READING.

Som

det

1

gik opover, h^rte de en munter sang fra

lierne.

"Nu, de synger til arbeidet," sa skolemesteren. "Det er lille Knut 0stistuen som synger; han Derborte 10v for sin far. nok ikke." synger

"Det er ikke av bygdens "Nei,

arbeider

mine

folk

tar ;

de

viser, dette!"

jeg hpfrer det."

"0yvind Pladsen har

vaeret

meget derborte

stuen; kanske det er av dem han har f0rt ti der fjzflger megen sang med ham."

Herpaa

svartes ikke.

til

i

0sti-

bygden;

263

Marken de

gik over, var

ikke

god

;

den

savnet

Skolemesteren bemerket 2 dette, og da stanste pleie. Ole. "J e g bar ikke magt til mere," sa ban naesten rjzfrt. "Fremmede arbeidsfolk uten tilsyn falder for kostbart 3

du

.

Men

det er tungt at gaa over slik mark, kan

tro."

fremover mellem dem om hvor hvad som mest traengte dyrkning, gaarden og besluttet de at gaa op i lien for at overse det hele. Da de langt om laenge* var naadd op til et h0it sted og tok det i 0iesyn 5 var den gamle bevaeget: "J e g" vilde 6 Vi bar arbeidet derret ikke gjerne gaa fra den slik nede, baade jeg og mine foraeldre, men det vises ikke." Da skar der en sang like ned over deres hoder, men

Da

der

blev

stor

tale

var,

,

.

skarphet som en guttestemme De var ikke langt bar naar den rigtig stormer paa.

med den eiendommelige fra det trse

i

lille Knut 0stistuen sat og maatte lye 7 paa gutten. de og

hvis top

10v for sin far,

Naar du vil paa fjeldesti* og skal nisten sn^re, laeg saa ikke mere i

end du

let

kan

fjzfre!

ei med dig dalens tvang de gr0nne lider,' skyl den i en freidig sang

Drag i

ned ad

fjeldets sider!

Fugler hilser dig fra gren, 10 bygdesnakket viger, luften bliver hjztoere

du

mere

ren,

stiger."

Fyld dit glade bryst og syng, og smaa barneminder nikke vil blandt busk og lyng

frem med r0de kinder. Stanser, lytter du engang, du faa at hpfre

vil

faeldte

264 ensomhetens store sang bruse til dit 0re. Blot en fjeldbask risler kvikt, blot en smaasten ruller, f^res hit din glemte pligt med en verdens bulder. Baev, men bed, du bange sjael, mellem dine minder! Gak" saa frem: den bedre del du paa toppen finder. Der som f0r gaar Jesus Krist med Elias, Moses; ser du dem, skal ganske visst

farten" evig roses.

Ole ha'dde

"Her

der.

satte sig

sat sig

vil

ved

jeg

ned og gjemt hodet

tale

med

i

sine haen-

dig," sa skolemesteren

og

siden.

Notes. 1. The impersonal dct gik (it went) for de gik (they walked). bemerket, mentioned, commented upon. is too expensive. falder for kostbart, comes too high at length. 4. langt om laenge, after some (a long) time 5. at ta i 0iesyn, to take a view of. 6. I should not like to leave it in this condition. 7. lye paa h0re paa. 2.

3.

;

;

= = = at vige (or vike), to yield; to recede. h0iere = jo h0iere (des h0iere), the gak = gaa.

fjeldsti (fjeld 4- sti, path). fjeldesti 9. lider lier, the d retained to rhyme with sider.

8.

10. 11. 12. 13. fatten,

higher.

the journey.

COMPOSITION. Give summary of story

in lessons

54 to

56.

CONVERSATION. 1.

2.

Hvor er Ole og skolemesteren? Hvad var det arbeidsfolkene holdt paa med?

Hvorfor syntes Ole det var tungt 3. marken ? 4.

vers.

Fortael

med egne ord hvad

at

der staar

gaa over i

f^rste

26 5

LESSON

LXIII.

VOCABULARY. en m011e, r, en hylde [11], en erin'dring,

at

mill.

shelf.

r,

memory;

er,

et

et tilbud, et gevaer', et bes0k',

mel,

n.

i

kors,

gun.

flour

gjengi,

gav,

give (again)

c. g., biting wind (sno conveys more the idea of

"biting" than of wind). korn, n. g., grain, tor 'den, c. g., thunder. g.

gesture. at

sno,

c.

it

something with a sweeping

(compare:

m011e, male, mel). vind [nn], c. g., wind.

lynild,

at h0ste, I, to reap. at 10nne sig, I, to pay (as: pays to do this).

visit.

,

sow

at stryke str0k str0ket, to stroke; to sweep, or do

offer. ,

g.,

wound,

cross;

,

(as to

grain).

sore;

,

, kors, crosswise.

sow

at saa, III, to

recollection. et saar,

begja're, II, to desire; to wish; to ask for.

(or lyn, n. g.),

at utbryte,

;

to

git,

to reproduce.

brutt, to

br0t,

exclaim (lit., to break out). at tordne [torne], I, to thunder.

at lyne, II, to lighten.

undse'lig [nn],

,

e,

em-

barrassed.

lightning. at laene, I or II, to lean, at mangle, I, to lack; to be

blek,

r, pale (see blegne). ihjeV, to death.

lacking.

READING. Nede paa Pladsen var 0yvind netop kommet hjem fra en Isengere 1 reise, skydsen var endnu for d^ren, da hesten hvilte. Skj0nt 0yvind nu hadde god fortjesit lille som amtsagronom, bodde ban endnu kammer nede paa Pladsen og hjalp til hver mellemtid. Pladsen var opdyrket fra ende til anden 2 men den var

neste

i

i

,

3 0yvind kaldte det hele dukkespillet 4 det var isaer hende der drev med jordbruket.

saa liten at ti

til

mor;

5 faren var kommet ind netop nu byttet De fra m^llen, hvit av me!, og hadde ogsaa byttet

Han hadde

,

266

og snakket om moren kom ganske blek stod just folk

at

gaa

ind:

litt

f0r kveldsmaten, da rart fremmed-

"Her gaar

bus; kjaere, se ut!"

til

Begge masnd fyfrst

utbrjzft:

til vinduet, og 0yvind var den som "Det er skolemesteren og ja, jeg tror

jo visst er det ham !" det er "Jo, gamle Ole Nordistuen," sa ogsaa Thore, idet ban vendte sig f ra vinduet for ikke at sees ti de

det naesten

;

;

to var alt foran huset.

0yvind ban

fik

et

blik

av skolemesteren

i

samme

det

vinduet; Baard smilte og saa tilbake paa der straevde i vei med stok og de smaa, korte gamle Ole, hvortil et ben stadig 10ftedes h^iere end det skridt, andet Utenfor h0rtes skolemesteren at si: "Han er nok nylig kommet hjem," og Ole to ganger at si "Naaforlot

:

naa.''

De op

i

stod Isenge stille ute i gangen, moren var kr^pet krok hvori melkehylden stod, 0yvind hadde

en

sin yndlingsplads,

nemlig ryggen

bord

mot

laenet

op

til

det store

d0ren, faren sat der ved siden av. Endelig banket det paa, og ind traadte da skolemesteren og str^k batten av, siden Ole 6 og str0k huen

og

ansigtet

ban vendte sig mot d0ren for at lukke ban var lang i vendingen 7 ban var aabenbart Thore reiste sig, bad dem sitte indpaa; de undselig. satte sig side om side paa baenken foran vinduet, Thore satte sig ned igjen. Men saaledes som nu skal fortaelles, gik frieriet til. Skolemesteren: "Vi fik et vakkert veir allikevel i

av, hvorefter

den

,

;

hjzlst."

Thore: "Det bar laget 8 sig nu paa det sidste." "Han 9 staar nok ellers lasnge, siden ban er sprunget over paa den kant."

"Er

I

faerdige

"Ikke det;

med

Ole

10

h^stningen deroppe?" Nordistuen her, som du

kanske

267 0nsker gjerne din intet var i veien."

kjender, ellers

0yvind: "Naar den hvad jeg kan." det var ikke

"Ja,

blir

hjaelp,

du

begjaert,

hvis

0yvind, skal

jeg

gj^re

for det snare 11 han

saa ganske

mente. Det gaar ikke frem med gaarden, synes han, og han tror det er den rette driftsmaate og tilsyn som

mangier."

0yvind: "Jeg er saa litet hjemme." Skolemesteren ser paa Ole. Denne f^ler han nu 12 maa rykke i ilden, rammer sig et par ganger og begynder fort og kort. "Det var, det er ja, det er meningen, at du likeat du skulde, ja, likesom ha det som skulde ha fast, vaere der naar du ikke var hjemme deroppe hos os, .

.

ute."

skal ha mange tak for tilbudet, men jeg vil hvor jeg bor." bo gjerne Ole saa paa skolemesteren, som sier: "Det gaar nok likesom i bulder 13 for Ole idag. Saken er at han har vaeret her en gang f0r, og erindringen derom laegger ordene litt i kors for ham."

"Du

Ole rask: "Saaledes er

jeg droges saa laenge

faerd, fliste

Men

15

sig

.

kornet ned, sten sneen ;

men i

mai

De

med jentungen

blir ikke laenge

ler alle fire;

skal

1* galmandsjeg for

traeet

til

glemt skal vaere gjemt; vind bryter ikke sno; regnbaekken 10ser ikke stor

tordenen som slaar folk

du

det, ja;

liggende

;

det er ikke

ihjel."

skolemesteren sier: "Ole mener at

ikke huske dette laenger,

og

heller

ikke

du,

There."

Ole ser paa dem og vet ikke om han t0r begynde Da sier Thore: "Klungeren tar i med mange igjen. taender,

men

river ikke saar.

tagger igjen."

I

mig

sitter visst

ingen

268

"Jeg kjendte ikke gutten den gang.

Ole:

Nu

ser

jeg det gror der ban saar; h0st svarer vaar; der sitter

penger fat

i

fingerenderne paa ham, og jeg vilde gjerne ha

i

ham."

0yvind

dem paa

ser paa

faren,

denne paa moren, hun fra

skolemesteren, og saa alle paa ham. "

"Ole mener at han har en stor gaard Ole avbryter: "Stor gaard, men ilde brukt; jeg kan ikke mer, jeg er gammel, og benene gaar ikke hodets

Men

erender.

det

"Den

kan l^nne

sig at ta

i

og

st^rste gaard prestegjeldet falder skolemesteren ind. i

deroppe." vel saa det,"

"Den

er netop stjzfrste gaard i prestegjeldet; det for stor sko falder av det er bra gevaeret er (Med rask vending godt, men det maa kunne Ip'ftes."

ulykken

;

;

mot 0yvind).

"Du kunde kanske

ta et tak

i

med,

du?" "Jeg skulde altsaa vsere gaardbestyrer ?" "Netop, ja; du skulde faa gaarden." "Skulde jeg faa gaarden?" "Netop, ja; saa skulde du styre den."

"Men

"

"Vilduikke?" "Jo, naturligvis." "Ja, ja; saa er det avgjort da,

sa

hjzfrien,

hun

fl0i

paa vandet." "

"Men

Ole ser forundret paa skolemesteren. "0yvind sp0r nok om han ogsaa skal faa Marit?" Ole fort: "Marit paa kjp'pet, Marit paa kj^pet!" Da slog 0yvind i en latter og hoppet ende op, efter ham lo alle tre, 0yvind gned haenderne, for frem og

paa gulvet og gjentok uoph^rlig: "Marit paa kj^pet, Marit paa kj^bet !" Thore lo med dype klunk,

tilbake

269

moren oppe til

de

Notes. 3.

4.

work

kroken med 0inene uavvendt paa s^nnen comparative used for the positive. anden, from one end to the other.

latnger. the

1.

ende

fra

2.

i

fik taarer. til

det hele, the whole (thing). drev med (imp. tense of at drive), carried on the work; on the farm.

did the

to change (clothes). 6. siden (traadte) Ole (ind) og 7. i. e., slow in his movements. at bytte,

5.

i. e., the weather has turned out alright (changed for the better). han, the wind, the weather. hostningen or indh0stningen, from, at (ind)h0ste, to harvest. a short time. snare, wk. form of snar, 12. Military term: enter the fray. 13. i. e., things sort of get mixed up 14. for, imp. tense of at fare, to go. From this we get faerd in galmandsfzrd. 15. at flise sig, to become splintery, as a worn piece of wood, an apt comparison with his irritability on his former visit. and then some (see 60, 5). 16. og vel saa det, and more than that

8.

9.

10. 11.

=

;

COMPOSITION. Write a summary of the story

in lessons

57 to 60.

CONVERSATION. Hvordan

1.

er det gaat

2.

om ham? Fortael om

3.

Hvordan

h^rte

som

5.

fjzfrste

er det gaat

Beskriv Oles

4.

langt

Oles

med 0yvind

bes0k paa Pladsen. siden den gang?

med Ole

skolemesterens

og

siden vi sidst

bes^k

(saa

til

samtalen). Gjengi samtalen

med egne

ord.

LESSON LXIV. VOCABULARY. et lys, et hjul, et kor,

en kone,

light; candle.

,

,

,

wheel.

g!0d [g!0], c. g., glow, kul, n. g., coal; coals,

chancel.

leiefolh, hired people,

r,

en hustru, forbau' seise,

wife.

at passe,

er, wife. c.

astonishment.

g.,

surprise;

te,

et, to fit;

to

match, at betragte [betrak'te],

look

at;

to watch.

I,

to

270 at st0ie,

I,

to

make

noise.

at gni(de)

at gape, II, to gape. at sig, to recover.

gned

gnedet

(or gni, III), to rub. sedvan'lig, e, usual.

komme

,

READING. Ole meget spaendt: "Hvad metier du om gaarden?" "Ypperlig jord!" "Ypperlig jord, ikke sandt?" "Makers buhavn." "Makers buhavn! Det kan gaa?" "Det skal bli den bedste gaard i amtet!" "Den bedste gaard i amtet! Tror du det? Mener

du det?" "Saa sandt jeg

staar her!"

"Ja, er det ikke det jeg har sagt!" like fort og passet hinanden som to hjul.

"lien penger, ser du, penger!

De

talte

begge

Jeg har ingen pen-

ger."

"Det gaar langsomt uten penger, men det gaar." "Det gaar Ja visst gaar det Men h a d d e vi penger, gik det fortere, sier du?" !

!

"Mange ganger fortere." 1 "Mange ganger? Vi skulde hat penger! Ja, ja; den kan ogsaa tygge som ikke har alle taender; den kommer nok frem som kj^rer med okser." Moren stod og blinket til Thore, der saa kort. men ofte paa

hende fra siden

med overkroppen og

av,

str0k

mens han sine

sat

hsender

og vugget ned

over

knaerne; skolemesteren pliret til ham, Thore hadde munden oppe, kremtet lit og fors^kte; men Ole og 0yvind talte uavladelig i munden paa hinanden, lo og strict saa

en ikke kunde faa lyd. litt; Thore har noget han

"I faar tie

vil si,"

falder

skolemesteren ind.

De

stanser

og

ser paa Thore.

Denne begynder

en-

271 slik paa denne den sidste tid har det Disse kverner har altid git vaeret slik at vi har hat to. en liten skilling mellem aar og dag; men hverken far min eller jeg har brukt av de skillinger uten den gang 0yvind var borte. Skolemesteren har styrt med dem,

delig ganske at vi

plads

og han

sagte:

;

vaeret

i

de har trivdes godt der de stod; til Nordistuen."

sier at

men nu

0yvind faar dem

er det bedst

Moren

"Det har

har hat en kvern

stod borti kroken

og gjorde

sig ganske liten,

mens hun med tindrende sat

glaede betragtet Thore, som saa naesten dum ut: Ole Nordi-

meget alvorlig og

stuen

ham med gapende mund; kom sig av forbauselsen,

overfor

sat

var den fpYste som

"Er

over gulvet

"Du

sang.

som lykken

ikke

det

fyflger

men

ut:

mig?" gik dermed

faren, slog ham paa skulderen saa det far!" sa han, gned haenderne og gik videre. til

"Hvor mange penger kan Ole,

0yvind brjzft

det vaere?" spurte endelig

skolemesteren.

sagte,

"Det er ikke saa litet." "Nogen hundreder?" "Litt

til."

"Litt til?

0yvind,

gaard det skal

"Jeg maa

litt

Han

bli !"

med

fyflge

"vi bruker skydsen

som

Gud

til!

reiste sig

dig op

bevare

og

dig

for

storlo.

Marit," sier 0yvind; saa gaar det

til

staar utenfor,

fort."

"Ja, fort, fort "Ja, fort

og

Vil d u ogsaa ha alting fort ?"

!

gait."

Akkurat som da jeg var ung, ak-

"Fort og gait! kurat!"

"Her

"Du

huen og stokken; nu jager jeg dig!" jager mig, ha, ha! men du fyflger, ikke sandt, er

du f01ger?

sammen

Kom

I

andre med;

saa laange der er g!0d

i

i

kveld

kullet;

maa vi sitte kom med!"

272

De

lovte dette,

kj^rte avsted op

til

0yvind hjalp ham i vognen, og de Nordistuen. Deroppe var ikke den

hunden den eneste som blev forundret, da Ole kjjzfrte ind paa gaarden med 0yvind Pladsen. Mens 0yvind hjalp ham ut av vognen, og tjenere og leiefolk gapte paa dem, kom Marit ut i gangen for at se hvad hunden gj0dde saa vedholdende paa, men store

Nordistnen

stanste

Gamle

2

blev sprutende 3 r0d og 10p ind. Ole ropte imidlertid saa forfserdelig paa hende,

som

fasttryllet

,

da han kom i stuen, at hun maatte m0te frem igjen. "Gaa hen og fli* dig jente; her er han som skal ha

gaarden

"Er

!"

det sandt?" sier hun, uten selv at vite av det

og

saa h0it at det klang. "Ja, det er sandt!" svarer

0yvind og klapper

dermed svinger hun hun har i haanden langt fra derne vind

;

haen-

i

om

paa taaen, kaster det

sig

og

10per ut;

men 0y-

efter.

kom skolemesteren, Thore og konen; den faat lys paa bordet, dsekket med hvit duk; hadde gamle vin og 01 b0des, og selv gik han bestandig omkring, Ijzfftet benet endnu h0iere end sedvanlig, men dog bestandig h^ire fot laenger op end venstre. Snart

*

om

Fjzfrend denne lille fortselling ender, kan meldes at fern uker efter blev 0yvind og Marit viet i sognets

Skolemesteren styrte 5 selv sangen den dag, da hans hjaelpeklokker 6 var syk. Han var brusten i maakirke.

let

nu,

for han var

gjorde godt

haanden og

f0rt

ren

mot ham

det da han

igjen

gammel

ham. hende op

at h0re

men 0yvind

;

Og til

alteret, nikket

fra koret, akkurat

s^rgmodig

mens taarerne

sat

git

dans;

det

Marit

skolemeste-

som 0yvind hadde

ved hin

vilde op.

syntes

da han hadde

han

set

nikket

273

Hine taarer ved dansen var indgangen til disse og imellem dem laa bans tro og bans arbeide.

Her ender Notes. 2.

1.

fortaellingen

om

en glad gut.

=

skulde hat skulde ha hat rooted to the spot as by magic; from

fasttryllet,

charm. 3. 4. 5.

6.

her,

fast,

+

trylle,

=

to

blushed crimson. here merely an intensive adverb, at fli sig, to fix up to dress up. Used only in vulgar speech. ledet sangen. styrte sangen The klokker assists the pastor he announces the hymns and leads sprutende

is

=

;

;

in the singing.

COMPOSITION. Write a summary of the remainder of the

story.

APPENDIX THE ALPHABET. I.

Both the Roman and the German characters are

used; but the latter are rapidly yielding to the former.

Roman.

275 c. In some words d may be pronounced as s or as gods [goss or gots] trods [tross or trots.] dt is pronounced as tt: godt, r0dt, fpdt. 3. 4. gj has the sound of Norse / g]0re, gjerne.

t

:

:

As

5.

a rule the group

gn

causes the preceding

vowel to become nasal: agn [angn], vogn [vangn], Words with the root vowel e followed ligne [lingne]. by gn vary in pronunciation: regn [rengn or rein], egn [engn or ein].

pronounced as ks: krigsmand. 7. gt is pronounced as kt: pligt, z'igtigst. 8. h before / and v is silent: hjem, hvem. It is a 9. kj has no exact equivalent in English. A nearly weaker fricative sound than ch in chair. correct sound may be obtained in the following manner Pronounce at you; notice the fricative produced by the escaping breath between the words. Apply this sound in kjcer. It will be found that this sound of kj requires the tongue to be placed farther forward than in pro6.

gs

is

:

noucing

ch.

Id

10.

is

fuld, falde.

usually pronounced //: fjeld, skulde, snild, Exceptions are derivatives in -ig: fyldig,

There are also other exceptions not

skyldig.

easily

classified: alder, aldre, vald, hulder, skulder, gylden. 11.

Iv

is

pronounced

//

in

tolv,

tolvte,

in primitive

words as a

selv,

s0lv,

hah. 12. nd is usually pronounced nn mand, kvinde, hende, kjende, ind. rule have d pronounced:

Derivatives

a.

derivatives in -ig: mandig.

b.

d.

derivatives in -lig: mandlig. derivatives in -elig: kvindelig, kjendelig. derivatives in -el: handel, vandel.

e.

derivatives in -\e\ handle, vandle.

c.

:

276 f.

g.

derivatives in -else: kjendelse, frikjendelse. most words in which nd is followed by r or er

(except present tense): aander hindre,

andre,

synder;

also

of aand

[aann]), [synde], but synd

(pi.

synde

[synn].

nk has the sound ngk: tanke [taengke],

13.

so-nice,

Iccnke.

In many words with rd, the d is silent, the 14. vowel remaining long as though followed by one consonant:

nord, bord, fjord, gaard, haard, Others have retained the sound gjarde, (paa)f(erde. of d and short vowel byrde, f&rd, or den, ordre, verden, ord,

ford,

:

v
skj

15.

equivalent to sj

(English sh)

:

skjare,

skjalve. 1 6. vt is pronounced as ft: lavt, cllevte ; after / the v may be either assimilated or become voiceless (f) :

tolvte

[tollte

or tolfte],

STRESS.

The subject of stress offers so many irregularthat classification is well nigh impossible. Then in addition to stress there is musical accent, a falling 17.

ities

and rising will here

inflection.

Both

stress

and musical accent

be spoken of as accent.

In native primitive words accent falls on the first syllable. As words are freely compounded,, there naturala.

ly will

member

be an accented syllable in each

word:

of the

v

In [kjen nemer'ke]. with there will inflections, long compounds, especially not only be a primary and secondary accent, but a cer-

compound

tain

rhythm due

kjendemerke

to the natural accent of the individual

elements and to the logical emphasis gam'leka'rene' Native prefixes also take the accent as a rule: b, :

.

av-t fra-, frem-, gjen-, gjennem-, om-, ind-, wed-, ned-, These prefixes are used to op-, paa-, til-, und-, ut-.

form a large number of words, especially verbs: avgaa, fragaa, fremgaa, indgaa, gjengaa, gjennemgaa, nedgaa, If opgaa, paagaa(ende] tilgaa(t), undgaa, utgaa. words thus formed are compounded, the original prefix loses its accent: paalag l0ns'paal(Eg' ; opgj0r aars',

opgjpr'.

The foreign (German) prefixes be-, er-, ge-, do not take the accent begri'pe, erfa're, gehalt'. The prec.

:

fix for-

man

follows the same rule

ver: forla'te,

meanings forcented in verbs d.

The

is

forgri'pe,

equivalent to GerIn its other

forlo've.

usually accented in nouns and unac-

for^svar, forsva're. negative prefix u- is accented :

This

ifraad, u^ro, iflykke. participles:

when

is

Before

u^brukt, u^straffet.

one syllable the prefix

is

in

nouns

accented

;

adjectives

of

but in the large class

of derivate adjectives in ig and lig, the tendency accent some other syllable uro'lig, ulyk'kelig. This :

pecially the case with adjectives

:

also the case in perfect

which only occur

is is

to es-

in the

But in the case negative form: uneg'ielig, ustan'sclig. form of adjectives with a positive (without u), the pronunciation varies, the logical emphasis often favoring accent on the prefix: taalmo' dig u'taalmodig. e.

The

foreign suffixes -inde and -eri take the ac-

But many words cent: larerin^de, tyveri', bedrageri'. suffix -eri so with the are formed commonly used that they have yielded to the native law and take the accent

on the f.

first syllable

:

frferi.

Foreign words have as a

rule retained the ac-

cent of the original language. The tendency, however, is to "naturalize" words, a process which first begins it colloquial speech.

2 78

MUSICAL ACCENT. The

18.

stress in a

word may be a

rising inflection

(simple musical accent) or a falling inflection followed by a rising inflection on the unstressed syllable or syl-

(composite musical accent). The former is indicated by acute accent (')> the later by grave acMusical accent is in a sense the melody of cent (^).

lables

the language, especially marked in words spoken individually and in the words receiving emphasis in con-

Unemphasized words

nected speech.

of

course

lose

their respective musical accent along with the syllable The musical accent is also affected by the stress.

end of a sentence. speak of musical accent in terms of musical falling inflection at the

We

may

intervals.

In simple accent the voice rises a fourth. In composite accent the voice falls about a third on the stressed syllable,

then rises about a fourth.

Musical accent varies,

however, in the different parts of Norway. The accent presented here is that of cultured speech in eastern

Norway. (Christiania). Simple musical accent.

Composite musical accent.

ven vennen Ser du solen ven-ner ven - ner-ne ven-in - der-ne. 19.

Composite musical accent belongs to words of The definite forms of nouns, syllable.

more than one

however, take the same accent as the indefinite. Thus a plural ending may change the accent of a word (ven' article while the postpositive does not veri^ner} more than of For words one syllable with (ven'nen). ;

simple musical accent see next paragraph. 20.

Simple musical

words of one

syllable.

article singular

accent belongs primarily to In such words the postpositive

does not affect the accent, nor does the

279

words that have the same form in both numbers. There are a great many words of more than one syllable that also take the simple musical accent. Note the following: a. Some native words which originally had one sylplural postpositive article in

lable

:

aker, finger, skulder, huldcr, fager, diger, t0mmer.

Some

b.

native words with plural in -er and change

of root vowel: hander, bpker, natter,

ander, slander,

lander, fitter, ratter.

The present

c.

tense of strong verbs skr'wer, griper; now are weak but have been :

also several verbs that

strong verbs laser, blaaser, tigger, vokser, galer, maler, kraver. By analogy other weak verbs are pronounced with simple musical accent, while conversely the present :

tense of strong verbs are often pronounced with composite musical accent which is the correct pronunciation

of

all

d.

genuine weak verbs of two or more syllables. All words with the prefixes be-, er-, ge-, have

See 17, c. which words are but partly assimilated Foreign are or "naturalized," pronounced with simple musical simple musical accent. e.

accent. f.

The

definite

form of nouns have the same musical

accent as the indefinite. But in the case of neuter nouns

of one syllable that now do not take a plural ending but formerly had plural -e, the pronunciation varies between simple and composite musical accent gulvene, fjel:

dene, husene, brevene, ordene, bladene, bordene, takene, Preference should be given the togene, skibene, etc.

composite accent. g.

accent:

The following comparatives have simple musical bedre,

mindre,

si^rre,

varre,

yngre,

aldre,

farre, langer, tyngre. h.

Simple musical accent occurs in compounds (i)

280

stikord,

member is in the possessive: krigsmand: first member is a verb stem: trakfugl, slangord; (3) when the following are prefixed

to verbs

:

when

the

first

when

(2)

med, ned, mot, und, op, an,

av, fra, frem, ind,

(N.B. Nouns derived from verbs by adding

gjen.

and

the

have the same accent as the verb

-else

mot'sigelse)

:

-ing

frem' stilling,

.

ARTICLES. INDEFINITE ARTICLE. 21.

The

indefinite

en,

from which

numeral

article it

is

derived

from

the

differs in not taking stress.

can only be used in the singular; its place in the plural may be filled by the indefinite pronoun no gen: Her er en mand (no gen It is evident that this article

mand*) som

med

vil tale

indefinite article

dig.

It is also

evident that the

can only be used with the real

common

nouns, that is, nouns designating classes of things that can be counted. But when so used the article does not designate one of the class as opposed to a certain other number, but as opposed to all the other members of the

same

However,

class.

with abstract nouns cases that which

is

this article is

sometimes used

en uendelig kjcerlighet. In such designated by the noun becomes in:

The same

principle holdes good in the case of the indefinite article used with names of subdividualized.

stances.

The use of chiefly in the

the indefinite article differs from English following: The article is not used with

unmodified predicate nouns (i) that denote position or profession (2)

:

Han

er Icerer,

that denote religion:

denote nationality;

Han

Han er prest, Han er farmer; Han er lutheraner; (3) that

er amerikaner.

(The predicate

28l

and 3 must not be confused with predicate Note the similar English expressions. difference: He is American (adj.) He is an American). In some expressions words denoting relationship do not take the article: Han er s0n til den gamle; but, Han er en s0n av den gamle. Note also the following distincHun tion: Som mor (being a mother) taalte him det. nouns

in 2

in

adjectives

;

taalte

det

som en mor.

In brief

the article

omitted;

:

when the class is when an individual

thought

of,

member

or part of the class is thought of, the article Hence the article may be used in all the above

is

used.

is

examples when an adjective is supplied: Han er en flink larer. Han er en god lutheraner. Han er en rik amerikaner,

etc.

DEFINITE ARTICLE. 22.

According

to its position the definite article

is

spoken of as prepositive and postpositive. For convenience grammarians often speak of two separate While they are derived from different definite articles. demonstrative pronouns and have different form, the is in reality one to make Whether one or the other form of the

function of the articles as such

a noun definite. article is to

;

be used depends generally upon the synof the noun: nouns modified by adjec-

tactical relation

tives generally take the prepositive article.

function of the definite article

is

While the

always the same, the

meaning may vary. a.

The

article

may

signify that a

noun designates

an object or objects previously referred to or known: Han fik et brev; brevet var fra hans bror. b.

The

from the case the

article

may

single out an object or objects

class in general (separative

noun

is

meaning),

in

which

modified by an adjective: densorte hest.

282

The

c.

may

article

be used with a noun to designate

the class (generic meaning)

The

d.

may

article

a distributive sense: (i.e.,

each day).

come

to be used in

:

Hesten er

et nyttig dyr.

be used with a singular noun in

Han

tfener to dollars (om) dagen analogy the definite article has

By many

instances in which the

noun

is

Thus Norse often uses the definite already definite. article with abstract nouns where English does not: Livet er kort (Life is short). Other instances are given in the discussions of the separate forms of the definite article.

Postpositive Article.

The

23.

postpositive article

demonstrative pronoun

hin.

is

derived

from

the

This demonstrative was

originally placed after the noun, followed by a modifying adjective as in "Peter the Great." In course of time

the demonstrative

became fused with the noun as a

In the modern language this postpositive arhas obtained extensive use also in cases where a

suffix. ticle

definite article

use

is

naturally

than in

would logically seem unnecessary. Its more common in the spoken language

strict literary style.

This

article is principally

used with unmodified nouns: a. With a noun previously mentioned Nu er bukken min, sa jenten. With nouns whose reference is clearly underb. stood Men alt da han sat opreist paa morens fang, lo This use of the article is very common (i) in han. :

:

referring to relatives of the person spoken about (example given); (2) in referring to parts of the body:

med den sidste bit i munden; (3) in referring to personal belongings: Han vendte sig, tok huen og kastet den ende op; (4) in referring to things Gutten stanste

about a

given

place:

Heggen strpdde blomster paa

283

Other examples: Han reiste fra by en (where he Han er paa kontoret (his own office or the one lived). in which he is employed). Han gik til Icegen (the usual one but this definite form is really equivalent to the Observe that in the first three examples the indefinite). taket.

;

article is equivalent to a possessive

pronoun (his mother, mouth, his cap). With nouns followed by a word denoting posc. session hatten min; huset hans; bukken til gutten;

his

:

taket

paa huset (of the house).

d.

With geographical names and other place names common noun is a component part: Sogne-

of which a

fjorden, Nordsj0en, Mjpsen,

dene,

names

Telemarken,

Heidegaar-

0stlandet, Vestlandet, Sprlandet. (But other with land do not take the article England, Tysk:

land, Nordland.) e.

With abstract nouns, names of materials and when used in a general sense: kjarligheten,

diseases, livet, f.

guldet, gigten.

With a common noun used

class (generic use) et

:

Hesten er

to

represent

et nyttig dyr.

rovdyr. g.

With a noun used

in a distributive sense:

kroner dagen; en krone pundet; fern ganger h. With nouns modified by the adjectives al,

the

Ulven er

samme, begge,

self,

om

fire

uken.

hel, halv,

hele dagen, halve natten, alle begge guttene, selve kongen.

gangene, samme stedet, Other adjectives are occassionally used in the

same

manner, especially ordinals and superlatives paa slette Notice that marken, $dje gangen, i 0verste toppen. these adjectives have the weak or definite form as they have with the prepositive article. But in rare cases the adjective may have the strong form: Han var ikke stot :

gutten dengang.

284

The

i.

postpositive article

is

also

commonly used

with nouns preceded by the prepositive article and demonstrative pronouns Hvad tror du nu den lille bukken :

om

tanker

dig? Er den

din,

den bukken?

Prepositive Article.

The

24.

prepositive article

is

derived from the de-

monstrative pronoun den (det, de), from which it differs This article is used before nouns in not taking stress. that are to be

(except selv,

made al,

when modified by adjectives The article is also used with

definite,

begge).

names modified by adjectives: det store Amerika, den vakre Mjpsen, den rike Hansen. But when a certain adjective becomes closely associated with a name, the article

may

be omitted

:

gamle Norge, vesle Lisbet, store

In Biblical language the prepositive article may precede the noun without an intervening adjective: Brevet til de Hebrceer, Johannes den dfiper, det Guds

Per.

lam.

NOUNS. GENDER. From

a syntactical point of view gender merely that the noun requires certain forms of the inflected modifying words such as articles, adjectives, 25.

signifies

Thus mand and demonstrative pronouns. and kvinde are said to be common gender nouns, while barn and menneske are said to be neuter. As many of the modifying words have a final -n when used with a common gender noun and -t when used with a neuter noun, some grammarians prefer to call the former nnouns and the latter Miouns. The genders of nouns can best be learned by associating each noun with an

possessive

article,

tion

definite or indefinite.

may

be of some help.

The following

classifica-

Common Names

a.

en

Gender.

of living beings: en bukk, en kat, en 0rn,

flue.

Names of trees and plants en ek, en rose. Natural divisions of land and water: en

b.

:

c.

sj0,

0,

en

solen.

en

en fjord.

Names

d.

of the heavenly bodies

:

maanen,

stjerne.

'Names of the seasons and most divisions of time sommeren, en uke, en dag. But et aar, et sekund, en or e.

et

:

minut.

A

f. great many derivatives, especially those having the suffixes -dom, -else, -het, -ing, -sel: barndom, ska-

belse, kjarlighet, Iccsning, advarsel.

Neuter Gender. a.

Names

of

towns and places:

det store

New

York, det vakre Italien. b.

Nouns denoting substances

:

det r0de guld, det

blanke S0lv. c.

Names

et adjekt'w, et

of letters and parts of speech: et a, et b; verbum; also words that are not nouns

but spoken of as nouns: et men, dit fa. d. Nouns derived from verbs without the addition of an ending e.

-maal:

:

et slag, et hop.

Most nouns with the

suffixes

-ri,

-skab,

-d0mme,

venskap, konged0mme, sp0rsmaal.

frieri,

Possessive Case. 26.

The

nominative.

possessive case is formed by adding-^ to the If a noun ends in s, -es or -s is added ;

only the later form is permissible with proper nouns. When a group of words denotes a person or thing, the sign of possession is added to the last word Kongen av :

Norges

trone.

'

286 27.

The

possessive case

in

is

used to express several is or may be used

which the preposition of

relations for

English:

a. Logical subject for the action implied in the modified word: en larers arbeide, a teacher's work, the

work of a teacher

e.,

(i.

work a teacher does).

the

b. Logical object for the action implied in the modified word: Amerikas opdagelse, the discovery of America. This relation may also be expressed by av\

opdagelsen av Amerika; but possession can not be expressed by av: c. The relation of source or origin: vindens sus, the sighing of the wind; bplgernes brusen, the roar of the waves. 28.

In

instances

many

prepositional phrases

the place of possessives. Guttens bukk, bukken a.

take

til

gutten. taket paa huset.

b.

Husets

tak,

c.

Bo kens

blad,

d.

Amerikas opdagelse, opdagelsen av Amerika.

bladene

i

bo ken.

RELATIVE PRONOUNS. 29.

The

relative

ken, and hvad. a.

Som

is

pronouns are som, der, hvem,

The

possessive

the

relative

is

hvil-

hvis.

generally

used.

When

governed by a preposition, the preposition comes last: Her er pennen som han skrev med. When used objectively, som may be omitted: Her er pennen han skrev med. b. Der is used as subject only. This relative is in literature, but seldom used in spoken common quite

Der is used instead of the relative som language. the adverbial conjunction som occurs in the same

when

287 sentence:

Han

talte

som

en der ikke har

(like)

Icert

sproget.

Hvilken

c.

is

inflected

for

number

and

gender:

neuter hvilket, plural hvilke. This relative is used with a predicate as antecedent: Han har last mange bftker, This hvilket jeg ikke har (also hvad jeg ikke har). relative is used adjectively: kunst er vanskelig at l
Han kan

after a preposition, hvilken takes

preposition precedes: de

l&se godt, hvilken

As som can

maaneder

its i

not be used

place

when

the

hvilke; det aar

i

hvilket.

Hvem is used as object and refers When governed by a preposition, the

d.

only.

may come

Han Han

to persons

preposition before the relative or at the end of the clause :

mand paa hvem 'du kan stole (depend) er en mand hvem du kan stole paa. e. Hvad may refer (i) to a clause: Han er amerikaner, hvad man let kan h0re paa hans sprog; (2) to er en

;

infinitive: Han kan synge, hvad jeg ikke kan; (3) to a predicate complement: Han er sanger, hvad jeg ikke er; (4) to the indefinite pronoun alt Alt hvad jeg har,

an

:

er

dit.

30.

As

indefinite relative

do not have antecedents.

pronouns hvem and hvad used as subject they and som der: Hvem som

When

are followed by the relatives vil kan komme; Hvad der er

In modern ret, b0r ske. prose such indefinite relatives are rarely used, as preference is given to the use of the demonstrative followed

by a relative clause: Den (de) som Det som er ret, b0r ske.

vil,

kan komme;

288

STRONG VERBS. Strong verbs usually have change of vowel in and in the perfect participle. In some verbs

31.

past tense

the perfect participle has lost its original vowel and takes a form corresponding to that of participles in the

weak verbs a.

verbs.

may

On

the basis of vowel change,

be divided into six classes

First class:

vowel

strong

:

series a (&, y)

a

u.

bundet

binde

bandt

briste

brast

brustet

drikke

drak

drukket

finde

fandt

fundet

hj&lpe

hjalp.

klinge rinde rcekke

klang randt rak skalv skvat

hjulpet klinge t (weak)

skjalvet (weak) skvattet (weak)

slippe

slap

sluppet

spinde springe

spandt sprang

spundet sprunget

stikke

stak

stukket

svinge

svang sang sank

svunget sunget sunket

traf trak

truffet

skjalve skvatte

synge synke traffe trcekke b.

Second

class:

i,

e,

rundet rukket

trukket (?

a (aa)

i,

e,

&

be(de) bare

bad

bed(e)t

bar

baaret

gi(ve}

gav

ligge se

saa

set

sitte

sat

sittet

stjczle

stjal

stjaalet

laa

vcere (pres. er) var

varet

(aa).

c.

Third

class: a (aa, e}

o

a {aa,

e,

o).

dra(ge)

drog

dra(ge)t

fare

for

faret

grave

grov

gravet

la(te}

lot

latt

le

lo

ledd (weak)

staa

stod tok

staat

ta(ge)

Fourth

d.

class:

vowel

(weak)

ta(ge}t series

blev

blevet (blit)

drev

drevet

gli(de}

gled

gledet (glidd)

gni(de)

gned

gripe

grep

gnedet (gnidd) grepet

lide

led

ledet (lidt)

rive

skrike skrive

rev skrek skrev

revet skreket skrevet

bli(ve} drive

slite

slet

slitt

stige

steg

trive

trev

steget trevet

e.

Fifth class: vowel series

y

(weak)

u

bryte

br0t

bruit

by(de)

b0d

budelMjbudt)

fyke

f0k

f0ket

klyve

kl0V

kl0vet

krype

kr0p

kr0pet

skyte

skutt (weak)

smyge

skj0t SWl0g

sm0get

stryke

sir'0k

str0ket

flyte

f.

The

flytt

sixth class has the

(weak) (weak)

same vowel

in all prin-

cipal parts.

falde

faldt

faldt

graate

graat het (hette}

graat t (gr&dt)

hete

hett

290 holdt

komme

kom

kommet

I0pe

Iflp

I0pet

sove

sov

sovet

The following do

g.

holdt

holde

not properly belong to any of

the six classes:

32.

faa

fik

gaa

gik

gaat

flyve

flfti

flffiet

lyve

I0i

Ipiet

Some

tense endings. verbs

faat

verbs have both change of root vowel and These are sometimes classed as mixed

:

bringe fplge gj0re

bragte fulgte

bragt fulgt gjort

lagge

gjorde la(gde)

rcekke

rakte

rakt

salge

solgte satte traadte

solgt sat traadt

sostte

tra(de)

lagt

tcelle

talte

talt

vcskke

vakte

vakt

valgte

valgt

NORSE-ENGLISH VOCABULARY. A.

aftensbord

n.

[af 'tensbor],

supper (table). agronom'skole, r, g.,

aa,

er, c.

aabenbar,

small stream.

g.,

revealed; plain.

r,

aandedrag

[nn],

,

n.

g.,

breath.

c.

g.,

agricultural school. ake, II (or akte aket), to coast. v

aandedrast,

ter, n. g., breath.

a'ker, a kre,

aapen,

ne, open.

a'kerbruk, n. g., farming, akkurat', exactly,

t,

aapenhet, c. frankness. aar,

openness;

g.,

al,

n. g.,

,

r, c.

aare,

aare,

c.

r,

aarhun v drede,

r,

n. g.,

aldrig,

cen-

tury.

aars'tid,

c.

er,

g.,

season

(of the year).

aars'vekst,

year's

g.,

growth (crop). aas,

c.

c(r),

v

aa syn, aatte,

,

g.,

an

tense of at ad, at. adfaerd,

hill.

visage.

imperfect

eie.

be-

ad'jektiv,

er,

n.

g.,

adjec-

tive.

bier, n. g., ad-

adver'bium, verb. af 'ten,

elbow, quite.

measure of length

a

of

intensive

adverb

(

all).

already,

allerhelst, preferably,

least allermindst, smallest of all.

of

all;

v

all (together). kevel, nevertheless,

almin'delig,

,

e,

usual;

adv.: usually,

havior.

affae're,

g.,

allesam'men,

conduct;

g.,

all.

(2 feet). v ale ne, alone.

alli c.

c.

never,

allerede,

ridge;

n. g., face;

owned;

a'len,

al'ler,

c.

r,

alde'les, entirely;

fireplace.

g.,

le,

t,

albue,

year. g., oar.

g., field.

c.

r,

c.

g.,

er, c. g.,

affair.

evening.

e, , almasgtig [almek'ti] almighty. alt, all; everything; adv., already.

alter,

alt 'for,

e, n. g., altar,

too.

292 altid

arbei'de,

always.

[al'ti],

alt'saa,

consequently;

c.

arkitektur',

alvor, n.

earnest.

g.,

alvor'lig,

e,

,

arm,

sober;

n.

g.,

c.

e(r),

g.,

arm.

kind; sort.

er, c. g.,

art,

at, conj., that; prep., to.

grave; adv., earnestly. er, amt, county.

architec-

g.,

ture.

everything.

all,

me, indus-

t,

trious.

so;

there.

altsammen,

work.

to

I,

arbeidsom,

al'ting, everything.

district,

at

to

[aa],

(sign

of

infini-

tive).

'

amts agronom,

c. agrig., culturist (of a district). c.

andagt,

anden

devotion.

g.,

or

[an

after, again. attest',

sec-

annen],

august, August. av, of (see

ond; other. anderledes, otherwise. andet [ant or annet],

52).

n.

g.

brutt, to interrupt.

av'f0ken, blown off or away. [jore], av'gj^re, gjorde

of anden.

gjort, to decide.

ane, II, suspect; anticipate.

an'gaa

angik angaat [gaatt], to concern; to re-

av'gj0relse, sion; close.

r,

late to.

avgrund [nn],

c.

to

I,

regret;

to

be

sorry for. angst,

c.

g.,

er, c. g., chance; anled'ning, opportunity; occasion.

ansaa

anset,

to

consider; to esteem. ansigt,

n.

g.,

II,

to

er,

an'strenge,

g.,

g.,

abyss.

exert;

lagt, to

av'laegge, la, off; to quit. avreise,

avsides,

c.

r,

c.

g.,

n.

departure.

g.,

remote; out of the

way. un-souled.

to

av'spraette,

to

I,

cut

ef-

av'staa, to desist.

avsted [avste'], away. g.,

responsiB.

bility.

an'tyde,

I,

v

ar beide,

to apply.

baade...og, both... and. band, baand [nn],

work.

baat,

to indicate.

an'vende [nn], r,

n.

IT, g.,

put

avsked [avsje], departure.

face.

exertion. ,

deci-

paper (news-

off.

an'strengelse, ansvar,

er, c. g.,

av'sjaelet,

strain.

fort;

avis',

c.

paper).

dread; apprehen-

sion.

an'se

av-

avbr0t

av'bryte

andre, others; the other.

angre,

tes-

certificate;

er,

timonial.

,

er, c. g.,

boat.

(rip)

293 baats'mand

boat-

nn],

[ss

swain.

bedr0'velse,

bedstefa(de)r,

bakhodet,

back part ot

n. g.,

the head.

bakke,

c.

r,

bedsteforaeldre, grandparents.

befa'le,

baktale, II, to back-bite,

t, bega'vet, begge, both.

c.

e(r),

g.,

r,

c.

g.,

secret

way.

bark, c. g., bark, barn, b0rn, n. g., child, barnefjas, n.

g.,

begyn'delse,

be-

r,

c.

g.,

desire.

g.,

g.,

,

e,

n.

r,

g.,

bass (voice),

[bassaeng'], reservoir,

er,

h0vde,

ve,

h0vet,

to need. e,

,

beklem'me,

II, to

known. oppress.

beklemt', anxious; heart-sick.

to ask.

bekvem',

me,

t,

fortable;

com-

convenient.

bekym're [bekjym're],

I,

to

trouble; to be concerned. n.

g.,

deception;

swindle.

I,

to

grieve;

belei're,

I,

bemer'ke, mark.

be'dre, comp. of god.

bedr0've, sadden.

be-

'

bekjendt', n.

n. bebo'elseshus, , g., dwelling house, be(de) bad bedt, to pray;

bedrag',

beholdt

[11]

holdt, to keep.

beh0

child-like.

bassin

n.

,

begjaere, II, to desire.

keeping.

childhood memory, barnslig,

begjaer',

beholde

child-play,

barneminde [nn],

g.,

grepet, to

grep,

understand; to comprehend. begynde [bejyn'ne], II, to

behag", n. g., pleasure. beha'ge, I, to please. behold [behol'], n. g., safety;

bare,

bare, only; mere,

c.

begri'pe,

ede, gifted.

ginning.

bange, afraid. banke, I, to thrash; to pound,

bas,

popula-

g.,

begin.

way; path;

track.

r,

c.

tion.

path; underhanded means, bande [nn], II, to swear, bane bante bant (or et), to clear a

II,

befolk'ning,

c.

command.

to

r, hip-pocket, baklomme, baklaengs, backward, bak 'over, backward,

bakvei,

grand-

g.,

m0dre, bedstemo(de)r, g., grandmother.

hill,

g.,

c.

father.

afterward,

bak'efter,

bar,

grief;

g.,

bedst, supl. of god.

bak, behind, II, to bake,

bake,

bane,

c.

r,

affliction.

to

ben,

ben,

,

r,

n.

to besiege. to notice; to re-

I,

g.,

leg; foot; bone.

straight.

294 beregne

rei'ne],

[

to fig-

I,

ure out; to calculate. berg,

n.

,

I,

sig-

bety'delig,

consid-

e,

t

betaenke

to save.

bergkant, a

to

erable.

tain.

berge,

mean;

nify.

moun-

cliff;

g.,

bety', III, to

edge of

er, c. g.,

cliff.

ber0mt',

-e,

,

besid'de,

famous.

sad,

to

siddet,

besid'delse,

c. g.,

possession. skrevet, skrev,

beskri've, to describe.

c.

r,

de-

g.,

scription.

beskyl'de

II,

sjylle],

[

to

accuse; to charge with. I, to protect.

beslut'te,

covered

bevok'set, bevae'ge,

I,

(with

move.

to

I,

bevae'gelse,

c.

r,

move-

g.,

ment; motion; emotion. bi'bel,

beskyt'te,

c.

ler,

bible.

g.,

Bibelen, (the) Bible.

to decide, to re-

solve.

bibelhistorie,

Biblical

r,

history.

er, beslutning, sion; resolve.

c.

g.,

bestaa' av, to consist

deci-

con-

stantly.

bestemt',

definite.

e,

,

bestil' le,

II, to do.

besty're,

II, to

besty'rer,

e,

er, n. g., library.

bibliotek', billede,

of.

always;

bestan'dig,

manage. c. g., mana-

n.

r,

bind [nn], binde [nn] to

det,

,

picture.

g.,

n.

volume.

g.,

bun-

bandt bind;

to

tie.

birk, c. g., birch.

birkehei,

c.

e(r),

g.,

a

mountain side covered with birch trees.

ger. ,

n. g., visit.

II, to visit.

betal'e, II, to pay.

beto'ne,

n. g., proof. , bevise, II, to prove.

plants).

beskri'velse,

betaling,

tect.

bevis',

possess.

bes0k', bes0k'e,

to [ taeng'ke], think (of); to reflect (on). beun'dre, I, to admire. beva're, II, to save; to pro-

c.

g.,

II, to

bit,

pay.

accent; to em-

bjelke,

n.

,

to view; to

tvunget, betving'e, tvang, to coerce; sig, to calm or control oneself.

g.,

sub-

g.,

bite.

secondary tense. c.

r,

bjelkestue, I,

c.

er,

ordinate clause.

bi'tid,

phasize.

betrag'te [kt], look at.

bi'saetning,

log.

g., r,

c.

g.,

log

house. bjergpraeken, c. on the Mount. blaa,

t,

,

g.,

blue.

blaase, II, to blow.

Sermon

295 blaasort, black.

leaf.

,

to

I,

blue-

e,

,

checkered. blad [bla],

blank, blek,

c.

er,

dwelling;

g.,

after-

g.,

servants'

g.,

bort, away. bort'i,

pale.

bleksot,

c.

r,

hall.

bright.

r,

bordtale,

dinner speech. borgestue, r, c.

among.

r,

bonde [nn], "er, c. g., farmer in Norway. bord [bor], n. g., table. ,

turn

to

page;

over leaves. blande [nn], I, to mix. blandt,

bolig,

house.

blaaternet,

blade,

bluish

e,

,

blek,

pale

+

sot,

over

bort'love,

bort 'over,

sickness; anemia.

into.

I,

to

promise away.

+

a Way

lit.,

over.

bort'paa, over on.

blendende, dazzling. bli blev blit, to become; to remain.

bortved [bort've], over by. bra, , good; worthy.

blid

brake,

mild; gentle. g., look; glance.

[bli], r,

bilk,

n.

,

blind [nn],

blind.

r,

men;

lit.,

blind

illusions.

blod [bio],

n.

blood.

g.,

'er, c. g., flower.

blomst,

r, c.

blussende,

blouse.

g.,

strong adj. used in speaking of blushing). er, c. g.,

bly'ant,

briller

steep.

n. g.,

,

letter.

glasses.

(pi.),

bragt, to

bragte

bring. briste

brast

brustet, to

burst; to break. er, c.

bridge.

g.,

bro(de)r, br0dre,

blazing; (a

,

,

te,

,

bro,

blot, only.

bluse,

crash; rumble.

bringe

to gleam; to wink.

I,

brat,

brev,

blindmaend [nn-nn], blinke,

,

I,

lead-pen-

cil.

c. g.,

broget,

brudefolk,

n.

blaek [blek], n. g.

brunsort,

(

ink.

bo, III, to dwell; reside.

bokskap,

c.

e,

brownish

black.

soft.

bok, *er,

,

bridal

g.,

er, n. g., window bly'vindu, made of lead-glass.

r,

motley;

ede,

,

many-colored. couple. bruk, c. g., use. bruke, II, to use.

b!0t,

broth-

er.

g.,

book.

er,

n.

g.,

book-

case.

bokstav, er, c. the alphabet).

bruse, II, to rush; to roar.

brusten, cracked. bry,

g.,

letter (of

III,

t,

ne,

broken;

to bother.

bry sig om, to mind; to care about.

290 bryderi, n.

trou-

bother;

g.,

brydsom, some. brygge, brygge,

me, trouble-

t,

to brew,

I,

c.

r,

g.,

pier,

wedding.

er, n. g.,

bryllup,

bryn [brynn], brow. bryst,

n.

,

,

n. g.,

eye-

breast,

g.,

br0t

bryte

brutt,

to

braende [nn], [also

bud,

n.

,

g.,

command,

g.,

-ment; message; messenger. c. g., bend; bay. med, to master; to get the upper hand.

er, bugt, at faa

bugtning,

c.

er,

g.,

bul'der, n.

e(r),

c.

bot-

g.,

g.,

(pres.

rumble,

busk,

bush.

e(r),

c.

g.,

,

c,

bushy,

(e)r, te,

,

c.

brook,

g.,

baenk,

c.

e(r),

baer,

n. g.,

,

bar

baere

bench,

g.,

berry, to

baaret,

sig ad,

baeve,

to

I,

baevre,

b0ie

quake,

to quiver.

I,

b0ide

b0id

(

et),

to bend; to inflect. e, b e n d a b 1 e; capable of being inflected.

b0ielig

,

er, c. g., inflection. r,

c.

ner,

c.

b01ge,

billow;

g.,

c.

g.,

ker,

b0n,

hair.

stubby;

adv.,

bpnlig,

,

b0rste,

r,

b0rste, c.

g.,

I,

e, c.

prayer; en-

g.,

pleading. brush.

to brush.

store;

C.

shop, er, c. g.,

g.,

treaty.

snappish, butik',

_ke(r),

baekkebrink, c. g., the brink of a stream (brook),

wave.

bust(e), but,

baek,

bpining,

b0r), ought.

79.

busket,

ex-

to

trade,

change.

pasture.

bukser, trousers.

See

to

I,

burden,

g.,

to behave, c,

tom. bunden, see binde. bukk, e(r), c. g., he-goat,

I

bytte,

jump,

g. c.

r,

bear; to carry;

[nn],

burde,

n.

,

bend,

g.,

curve.

bu'havn,

parish.

bygge, I, to build, er, c. g., building, bygning, c. g., by'kake, r, (sweet)

byrde,

burn.

II, to

n. , br0], bread; a loaf of bread,

br0d

byg [bygg], c. g., barley, bygd, er, c. g., country district; neighborhood, bygdevei, e(r), c. g., the highway of the district or

byks,

er, c. g., glacier,

brae,

by,

budt, to

cake.

break.

bund

b0d

by(de),

offer; to invite,

ble.

town.

v

cellulo se,

c.

g.,

cellulose.

297

when.

daap,

c.

dag,

baptism. e, poor; bad.

g.,

daarlig,

,

c.

e,

dalf0re,

n. g., valley.

c.

r,

danne,

g.,

to

I,

loafer.

g.,

dale; valley.

g., r,

dame,

c.

e,

e, c.

dal,

day.

g.,

dagdriver,

lady.

form;

educate,

refine.

(that).

der'imot, against that; on the contrary. v derinde [ in ne], in there. der'med [-mae], therewith; with that. der'naest, in the next place. v

derop pe, up there. der'paa, then; thereupon. der'til, to that (place); besides.

dannelse,

c.

der'som,

culture.

g.,

ede, cultured. dannet, dans, cr, c. g., dance. danse, II, to dance. ,

datter,

that.

from there

der'ifra,

da, adv., then; conj.,

in

therein;

der'i,

D.

c.

d0t're,

daugh-

g.,

the case.

in

if;

der'steds

at

there;

[stes],

that place. the. des....des, the dessert [dessaer'], c. g., dessert.

ter.

granddaughter.

datterdatter,

de [di], 3rd pers. pi., they; dem. pro. pi., those; prepos. art.

the.

pi.,

De, second person

formal

e,

c.

pos.

denne

pro.,

g.,

art.,

c. c.

g., g.,

adv.,

der,

there;

who, which,

c.

g., it;

that; prethe.

(dette, disse),

3d pers. dem. pro.,

n],

it;

g.,

=

pre-pos.

art., n.

the.

dig [dei], obj. of du.

beautiful.

e,

den, 3rd pers. sing.,

dem.

u,

3,

n.

n. g., that;

part. dele, II, to part; to divide. dem, objective of de. del,

[dae,

sing.,

g.,

decem'ber, December. ,

desvaer're, unfortunately; I am sorry to say.

det in

address. deb'et, debit. deilig,

des'uten, besides.

digte,

rel.

pro.,

that.

der'av, thereof, from that. derbor v te, over there; yonder.

der 'for, therefor; for that, der 'hen, there; thither.

compose.

dit

dirre,

dine, your(s).

to

I,

disk,

quiver.

e(r),

diskant',

c.

g.,

er,

c.

counter. g.

treble

(voice). dit, n.

this.

to

I,

din

dit,

g.

of din.

thither.

dob 'belt, double. dog [dag], however; dol'lar,

s,

dom'kirke, dSmrner,

doven lazy.

c. c.

g., g.,

cathedral.

e, c. g.,

[daven],

still.

dollar.

judge. t,

ne,

draape, dra 'ma,

c.

r,

drama.

g.,

dra(ge) drog to draw; to go. dreie,

dyne,

drop.

g., c.

er,

draget,

c.

r,

way

agement;

g.,

of

man-

(farm-

ing).

drak

drukket, to

drey

drevet, to

c. g.,

motive power.

drikke drink.

drive

feather-bed.

r,

deep.

r,

dyr,

dyr,

to turn.

I,

drifts 'maate,

dyp,

n.

,

g.,

animal.

dear; high-priced.

r,

dyrkbar, r, tillable. dyrke, I, to cultivate. dyrkning, c. g., cultivation. daekke, I or II, to cover.

daemme, I, to dam. d0 d0de (d0dt), to d0d,

c.

die.

death.

g., 1

d0d [do ],

drive.

drivkraft,

to drip.

dryppe,

I,

dr0m,

me(r),

dr0mme

d0r,

g.,

door.

c.

g.,

,

e,

drowsy.

d0sig,

c.

dead.

r,

e(r),

dream. dr0mt,

drjzfmte

E.

to dream.

du, second pers. informal address (35, a), you; thou.

efter, after; behind-;

due, III, to be

efterat, after.

duer

det

to be able;

fit;

no

is

it

ikke,

dufte,

to give off odor. see due.

I,

duge, I, dugelig,

able;

e,

,

capa-

ble.

duk,

e(r),

c. g.,

cloth; table-

r,

erty;

g., doll.

c.

dukkespil,

,

n.

doll-

g.,

game. me,

t,

stu-

g.,

proper

c.

g.,

prop-

real.

e,

,

n.

,

g.,

egg.

eie

eide

eid

(

et), to

own.

pid. I,

dun'kel, dim.

make

to

racket.

Me,

t,

dark;

eieform,

e(r),

dygtig, plenty.

,

c. e,

gT

c.

able; capable;

genitive case. c.

g.,

prop-

possession. v

ek'kel, tassel.

g.,

me,

eiendom, erty;

dure, II, to rumble.

dusk,

eg ne,

not.

ei,

dum [domm],

er,

v

n. g.;

n.

,

little.

quality.

egentlig,

egg,

dulgt, hidden.

by

eftersom, as. e'gen, e.g.; eget, pi., own. egennavn, name.

to.

gradually.

little

egenskap,

cloth.

dukke,

dundre,

efterhaan'den, efterhvert',

good.

next

ekorn,

t, ,

eksa'men, ination.

le,

loathsome.

squirrel. er,

c.

g.,

exam-

299 examine;

II, to

eksamine're, to quiz.

ler, n. g.,

eksem'pel,

exam-

elev',

c.

er,

ellers, else;

to

to

love.

etage [eta'sje],

g.,

I,

e(r), river. n.

r,

subject. indefinite

g.,

n. g.;

et,

g.;

recol-

g.,

remembrance.

ernae're, II, to nourish; feed; to support.

elv,

c.

c.

er,

otherwise.

elske,

emne,

experi-

g.,

remember.

to

I,

lection;

pupil.

g.,

el 'ler, or.

eventyr,

n.

,

c.

er,

story; floor. etsteds [etstes'j,

somewhere. fairy-tale;

g.,

story in folk-lore.

article.

en,

erin'dre,

erin'dring,

ple.

en,

er, c.

erfa'ring, ence.

c. g.; ett, n. g.;

(numeral)

evig,

eternal.

e,

,

one.

en

pronoun), one;

(indefinite

F.

they, people.

end [enn], what if:

om,

faa,

when

faa

than; naar, but

(if).

few; faatalende, taciturn. faat [faatt], to

fik

get.

endda, yet; even.

ende [nn],

fabrik',

c.

r,

end.

g.,

fag,

endelig, finally.

endnu [ennu],

yet;

v

e ner,

c.

g.,

factory.

subject of study. faldt, to

faldt

[11]

fall.

juniper.

e'ner, one (used as a noun). eneste, only

g.,

father.

g.,

n. g.,

,

falde

still.

c.

ker, c.

fa(de)r,

falsk,

false.

r,

f ami 'lie,

(one).

c.

r,

n.

g.,

family.

armful.

en 'gang, once upon a time.

fang,

eng'elsk, English.

fange, I, to catch. fantunger, fant, gipsy.

enhver', ethvert, every. en'kelt, (pi.),

ensom,

me, lonely.

t,

c.

g.,

ental, singular .

e

some.

ensomhet, enten.

simple;

single;

ter negative

=

.

whether...

danger.

g.,

c.

a good-for-

g.,

nothing. farlig,

e,

,

c.

g.,

dangerous.

speed.

er,

n. g.,

boat; ves-

sel.

farve,

r,

c.

g.,

color.

farveY, goodby.

entre [angtre'], erende,

er,

fart0i,

.or; af-

or.

epic,

r,

fark,

fart,

number.

c.

fare,

loneliness.

.eller, either.

lap;

g.,

r, c. g., r,

n.

c.

g.,

entry.

apple. g.,

errand.

fast,

,

fast'tryllet,

charmed.

e,

firm; solid. ,

ede,

300 n. g., dish; bowl. an adv. used idiomatic-

fat,

,

fat,

ally: ta fat, take hold; Det er gait fat med..., Things are not well with. .

.

fatte,

to

I,

understand;

to

catch; to comprehend. fattig,

poor.

-e,

,

fattigblok, c.

g.,

alms-box.

c.

g.,

poverty.

fattigdom, favn,

c.

favne,

embrace; lap. to embrace.

g.,

I,

februar, February. fegtc [fekte], I, to fence. c.

feil,

mistake;

g.,

error;

fault.

feld

or

to err.

I,

e,

[11],

fele,

c.

r,

bed-cover made

dollar

c.

g.,

figur',

er,

c.

five-

vacation. g.,

figure;

nice; fine; delicate.

fandt

finde [nn]

fundet,

to find. v

re, c. g., finger.

fin'ger,

finnehund, Finland dog; (polar dog).

fisker,

fjeld

c.

e,

e, [11],

tain

c.

to flap (wings).

flate,

r,

c.

.mountain; air;

sti,

plain;

vidde,

plateau; r,

g.,

plain.

comp. of mange: several; more (in number). flertal, plural number. flere,

flest,

superl. of

flid, c. g.,

flink,

r,

flittig,

mange: most.

diligence. smart; able. diligent.

e,

,

c.

ke(r),

flue,

c.

r,

III,

crowd;

g.,

g., fly.

to flee; shun. fl0t flytt, to flow;

to float.

flyve fl0te, c.

fl0iet,

to

fly.

cream.

g.,

[11],

to remove.

move;

fl0i

to fold.

I,

folk, n. g., people. c.

folkeoplysning,

g.,

en-

lightenment of the people. folkerik, r, populous. folkesnak,

n.

,

g.,

talk; ru-

lake.

distant.

luft,

mounmounmounvand,

snowdrift.

er, c. g.,

for, prep., for.

fisherman.

slette,

mountain fjern,

g.,

path;

tain

cow-barn.

g.,

I,

fonn,

fish.

g.,

mountain tain

n.

,

flakse,

mor; gossip.

firskaaren, square-built. fisk,

fj0s,

folde

shape. r,

beach; strand.

fjaere.

flytte, I, to

c.

r,

e.g.,

r,

fj0re

flyte

g.,

bill.

fe'rie,

f.n,

fjaere,

fly,

fiddle.

g.,

g.,

party.

of skins; a robe.

fem'dalerseddel,

c.

e(r),

[fjor],

fjord; long bay. e, c. g., feather. fjaer,

flok,

II

feile,

fjord

for, adv., too.

See See

56.

56, 7.

imp. tense of at fare. for'an, before; in front of. for,

foran'dre,

I,

to change.

for'at, in order that.

forbe'dre,

I,

forbe'dring,

provement.

to improve. er,

c.

g.,

im-

301 for 'ben, n.

forholdsvis

fore-leg.

g.,

to prepare. forbi', past; over with.

for'berede,

forkla're, II, to explain.

bandt [nn], bundet, to connect; to

forbin'de

combine. forbid.

forbau'se, I, to surprise. fordi', because. fordob'le,

er, c. g.,

c.

er,

n. g.,

r,

ex-

g.,

apron.

t, ne, overforkom'men, come; exhausted. forlan'ge, II, to demand.

forla'te,

to double.

I,

fordob'ling,

lot,

to for-

latt,

give; to leave.

doub-

c.

forla'telse,

forgiveness;

g.,

pardon.

ling.

foredrag, forefaldne,

n. g., lecture.

,

which

that

has

taken place.

met, to occur (to one) forelaesning, ture (in a

c.

er,

of

in-

struction).

the

for

present;

meanwhile. forente fore'ne

forestilling,

to

imagine. g., con-

c.

er,

compose; to

to

I,

forfrisk'e,

t,

I,

ne, heedless. to refresh. c.

forfaeng'elighet, forfaer'det,

g.,

ede,

,

vanity. terri-

er, c. g., form; shape; (gram.) voice, case. formiddag, forenoon.

do).

forfaer'delig,

e,

,

dread-

reason; sense.

g.,

sensible.

e,

,

to please; to de-

I,

light; to gratify. er, c. g., busi-

ness.

forsa'gelse,

r,

c.

g.,

renun-

ciation. er, c. g.,

.forsam'ling,

forsegle

[

sei'le],

forsig'tig,

ful.

gath-

,

e,

e,

,

I,

to sea 1

careful

cautious.

forgjae'ves, in vain.

weeping.

c.

fornuftig,

ering.

fied.

forgraedt',

engage-

g.,

form,

forret'ning,

write (a story). forfl0i'en,

c.

ment.

forn0i'e,

cept; idea. forfat'te,

engaged.

fornuft', I,

be-

become

formaa', III, to be able (to forenet,

to unite. sig,

to

I,

to

sig,

forlo'velse,

lec-

g.,

course

la've],

[

troth;

kom-

kom,

forekomme,

fore!0big,

forle'gen, embarrassed; perplexed.

forlove

foregaa, to take place.

forestille

-

forkla'ring, planation. forklae(de),

budt, to

b0d,

forby'(de),

comparative-

[11],

ly.

II,

red from

forskjel'lig,

forskraek'ke,

,

I,

e,

to

different scare.

302 '

f orskyldt

[-sjylt

]

,

deserved

;

merited.

stod [sto], forstaa', underto staat [staatt], stand. forstaa' else,

c.

under-

g.,

standing. forstand' [nn], intellect; sense; understanding. forstyr're, disturb.

I,

to interrupt; to

forvoTde

ede,

,

de-

or

I

for0'ke,

II, to increase.

e(r), c. g., water fall. fosse, I, to flow in torrents. fot, *ter, c. g., foot.

fSss,

fotsaale, foot.

c.

r,

sole of a

g.,

from.

ftrakke,

c.

r,

coat; over-

g.,

coat.

ranged; crazy. II,

II, to cause.

[11],

forael'dre, parents.

fra,

forstyr'ret,

forsy'ne,

for'veien, beforehand; in advance.

to supply; pro-

fransk, French. fravaer, n. g., absence.

vide.

fors0'ke, II, to try.

fred [fre], c. g., peace. fre'dag, Friday. e, dauntless. , freidig,

fors0r'ge, I, to provide for; to care for.

freidighet, ness.

ter, n.

forsaet,

g.,

purpose;

determination.

past tense. fortje'ne, II, to earn; to defor'tid,

serve. c.

that which

g.,

I,

to interpret.

fortolk'ning,

er,

c.

g.,

in-

terpretation. fortael'le,

talte,

talt,

to

to narrate.

tell;

still.

e, strange. fremmed, frem 'over, forward.

fremskridt, progress. fremtid, c. g., future.

fremtidsmaal, the future)

which one

'

f ortael ling,

er, c. g., story. fri, r,

forun'derlig,

salvation.

g.,

frem, forth; forward.

,

earned or deserved.

fortol'ke,

frelse, c.

fremde'les,

fortje'neste, is

e,

,

queer; frier,

I,

wonder; to

to

e,

c.

frieri, n. g.,

fri'het,

c.

forun'dre, I, to surprise; sig, to wonder; to marvel.

frisk,

forun'dring,

fristelse,

c.

g.,

wonder. v

foru ten, without.

surprise;

n.

g.,

that

;

aim (for toward

strives.

free. g.,

strange.

forun'dre, marvel.

dauntless-

g.,

frelse, II, to save.

fast.

fort,

c.

r,

friste,

I,

wooer.

courtship.

g.,

freedom.

well.

to tempt; to try. r,

c.

g.,

tempta-

tion.

fri'stund

[nn],

er,

c.

g.,

303

which one fro'kost,

fruit fear.

g.,

frygte,

to fear.

I,

frygtelig,

e, fearful.

,

fugl [ful], fuld [11], r,

e(r),

c.

bird.

g.,

full.

fuldkommen,

ne, per-

t,

fulgt, to fulgte f01ge follow; to accompany.

accompanying, f01geskap, following. f0r, before. f0re, II, to lead; to carry. f0r'end, [nn], before.

breakfast.

g.,

g.,

c.

frygt,

in

free.

is

c.

c.

frugt,

time

moment;

spare

f0rlig,

corpulent.

e,

,

f0r'nutid, pres. perf. tense. f0rst; first; in the first place.

fect.

fuldvoksen,

G.

full-

ne,

t,

grown. furet,

furrowed.

c,

,

c.

furu,

fir

g.,

(tree);

gaa

gren,

branch. future

futu'rum,

fyr,

fill.

,

n.

g.,

light-

g.,

down (trees). common;

com-

gender. e,

,

comp. of

faa.

faerrest, superl. of faa. faeste,

to fasten.

I,

faet'ter,

e,

c.

cousin

g.,

(man). f0de,

c.

food; daily bread.

fpdt, born. f01e, II, to feel.

f01else,

f01ge

[11],

r,

c.

g.,

feeling.

r, c. g.,

company;

crowd; consequence.

one

g.,

the

day of yesterday. ter, c. g.,

hired

man.

gaff el,

c. c.

gaf'ler,

g.,

goose.

g.,

table-

fork. gal,

r,

mad; crazy; wrong.

gamling,

er, c.

gammel,

t,

gang,

g.,

c.

gaas, gjaes [jes],

ready; expert.

a

a gaard.

gaars'dagen, yesterday; cut

gaards'gut, kj0n,

faelles,

faer're,

who owns

gaard.

who manages

physics. fae, n. g., beast. faelde, II, to drop; to

mon

ter, c. g., heir to

gaards'bestyrer,

c.

faerdig,

ing.

gaardgut, a gaard.

gaardmand, one

light.

fyr'taarn, house. fysik',

til,

e(r), c. g., gaard [gaar], farm (in Norway); build-

tense;

eksaktum, future perfect. f0ket, to fly. 0k fyke fylde, II, to

gaat [gaatt], to happen.

gik

go;

e(r),

g.,

le, c. g.,

old man.

old.

time; walk?

corridor.

ganske, quite; entirely. gape, II, to gape, to stare. er, n. g., or c. g. gardin', curtain.

garn,

,

n. g.,

yarn; net

304 gate,

street.

r,

glat,

er, c. g.,

general',

general,

glemme

ge'nitiv, genitive, ge'nus, voice.

gift,

gifte, I, to

marry,

glitre,

I,

gjemme

gjemt,

gjemte

gjengi [jen'ji], to render; to

gjen'reise, II, to re-erect; to restore. g.,

restora-

e,

c.

g.,

object;

thing.

tok,

tat,

to

rather.

gladly;

to

I,

gladness;

g.,

to

gladden;

glaede sig, to rejoice.

g!0d,

c.

er,

g.,

glow;

(pi.)

embers.

=

I,

glytte.

gnage, I, to gnaw. gned gni(de)

gnaeldre,

god er, c. g., act.

er, c. g., goat.

gjaere, II, to ferment. II,

to herd. e,

gjaeter,

c.

g.,

I,

gnedet,

to sparkle; to shoot

gjorde

gj0re plads, e,

glad; happy. of.

glane, II, to stare. c. ,

g.,

splendor; lustre. glass; tumbler.

n. g.,

god' bet,

good, goodness; g.,

r,

c.

kindness.

goddag [godag'], a word

of

greeting, I,

to speak gently;

to reason; to coax,

godveir [govser],nne weather, gjort, to do.

make room.

fond

i,

to whine.

I,

[go],

godsnakke,

herdsman.

gj0, III, to bark.

gj0re

glas,

c.

r,

joy.

See

er, c. g., guest.

gjest,

glans,

ferocious,

fire.

gjerning,

glad

c,

,

to peek,

I,

gnistre,

60, 3.

glad,

glytte,

re-

peat.

gjaete,

glitter.

to rub.

gjen'ta,

gjet,

glubsk,

g!0tte,

tion.

gjerne,

to

I,

cheer; to please.

gjennem, through,

gjenstand,

glit-

glo, III, to stare,

glaede,

reproduce,

c.

glimmer; to

to

I,

glaede,

to hide,

gjen'reisning,

gledet, to

ter.

to ring; to resound (as of a horn in the woods),

gjalde,

glemt,

gled

gli(de)

glimre,

married,

e,

,

glemte

glide.

gun.

g.,

git, to give,

gav

gi

n.

er,

slip-

to forget.

gestikule're, II, to gesture, gevaer',

smooth;

te,

,

pery,

godveirskveld, fine evening. go'tisk, e, Gothic, ,

graa,

t,

,

gray.

graaben, c. g., wolf; nende, wolf-like, graate graat g (graedt), to cry.

lig-

r a

a

1 1

305 er, c. g., degree. grad, gradb0ining, comparison (of

and

adj.

gran,

c.

spruce (tree).

grand

n.

[nn],

particle; litet

a

,

little.

gravet, to

grov

grave

gold.

g.,

de,

sig,

to

d,

get

c.

r0tter,

car-

g.,

rot.

gulv,

n. g., floor.

,

gut,

c.

ter,

boy.

g.,

guttestemme,

dig.

greie

n.

[11],

gulerot,

(small)

g.,

divine

g.,

service.

guld

adv.).

g.,

c.

guds'tjeneste,

boy's

r, c. g.,

voice.

along. c.

e(r),

gren,

branch.

g.,

grepet, to to grab. to clutch; grasp;

H.

grep

gripe

er, c.

gris,

hog.

g.,

haand haap, haape,

grue, III, to dread. r,

c.

hearth; fire-

g.,

c.

hat, to have. ice (in a road).

g.,

place.

n.

,

hearth-

haardf0r,

e.g.,

reason;

hake,

hagl,

stone.

grand [nn],

e,

soil.

cause;

grunde [nn], grus, n.

hale,

to ponder.

I,

rubbish; gravel;

g.,

ruin.

hand.

hope. to hope.

I,

haar,

g.,

n. g.,

,

g.,

c.

e,

c.

[nn], *er,

n.

r, r,

hard.

r,

hardy.

r,

,

hair.

g.,

haard [haar],

gruesten,

shot.

g.,

c.

g.,

chin.

c.

g.,

tail.

hale, II, to pull. er, c. g.,

hailing, hals,

c.

e(r),

a dance.

nee

g.,

k;

throat.

grusom,

me,

t,

cruel;

awful.

halsbind [nn],

,

neck-

n. g.,

tie.

graense,

c.

r,

g.,

limit;

boundary. graes [gres], n. graesrik,

r,

g.,

grass.

luxuriant.

graesk, Greek.

gr0n,

hadde

haalke,

gro, III, to grow. grov [grav], r, coarse. grue,

ha

neck-

g.,

(hand) kerchief. halv [hall], r, half. halvdel half

ne, green.

t,

n.

halst0rklaede,

[haldel],

e,

c.

g,

(part).

halvh0it,

half-aloud;

half-

whisper.

gr0nsaker, vegetables. gr0nsvaer, n. g., lawn; greensward.

halvkvalt, half-smothered. halvkvaelvt, half turned over.

Gud, God.

ham, him.

gud,

er,

c.

g.,

god.

han, he.

v

gudin

de,

r,

c.

g.,

goddess.

hane,

r,

c.

g.,

rooster.

306 c.

han'del,

trade;

g.,

busi-

hen, away; senere hen, later

mer-

hende [nn],

ness.

on. c.

han'delsflaate,

g.,

chant marine. handle,

to trade; to act.

I,

handle om, to treat

of.

er, c. g., act; ac-

handling, tion.

r, c. g.,

harme,

c.

c.

e(r), c. g., hill. I, to shout; to call.

hav,

,

have,

r,

havn,

e(r),

havre,

c.

hefte,

I,

ocean.

g., c.

g., c.

garden. harbor.

g.,

g., oats. to attach;

blik-

violent; im-

e,

,

petuous.

hegg,

c.

g.,

kind of cherry.

whole.

r,

I,

g., purpose. regard; con-

c.

n. g.,

to fetch. to refer.

II,

her, here. herlig,

e,

,

glorious.

her'paa, on (to) this. her re, r, c. g., gentleman; master; (hr. Mr.). hest, e(r), c. g., horse.

=

het,

r,

hot.

hete

ket, to fix one's gaze. heftig,

,

hen'vise,

haug, hauke,

n.

hensyn, hente,

hat.

g.,

fascinating.

er,

sideration.

harp.

g.,

hurry.

g.,

ter, c.

hat,

hensigt,

glove.

wrath; anger.

g., r, c.

harpe,

hel,

ness.

henrivende,

hanske,

hast,

her, ace. case.

hen'gi (sig), gav, git, to devote oneself (to). hengi'venhet, c. g., devoted-

hett, to be

het(te)

called.

hevn, c. g., revenge. er, c. g., plan for hevnplan, revenge. e, quickhidsig [hissi], tempered. ,

helde

[11],

heldig,

c.

helg,

e,

,

heldning,

c.

g.,

helle,

r,

to lean.

II,

fortunate.

hilse, II, to greet.

himmel, himle, c. g., heaven. himmerike, n. g., kingdom of

leaning. festive time. g.,

c.

flat

g.,

stone;

slab.

rather; (after negative) neither. heller than. end, rather

heller,

.

.

.

hellighet,

.

c.

g.,

.

.

holiness;

sanctity. helse, c. g., health.

hemmelig, hemmelighet, cret.

,

e,

heaven. hin (hint, hine), hinanden [hinan

er, c.

g.,

se-

]

,

yon.

each

other.

hindre,

I,

to hindre.

hindring, drance. hist,

secret.

that, '

er,

c.

g.,

hin-

yonder.

histo'rie,

r,

story; history.

hit, hither.

hit 'til, to this time.

307 hivd

hivde

hive

et),

(

to throw; to fling. ,

r, n.

hjerte,

c.

hjaelp,

hjulpet,

r,

c.

of

hip.

g.,

to hold.

holde av, to care for. holde op, to quit. holde ut, to endure.

g., c.

n.

hop, hoppe,

I,

honey. crowd.

main

build-

songn],

[

hovedstad,

c.

visor.

hver,

t, each; every. hverandre, one another. hvergarn, home-spun yarn. hverdagslag, in reference to

n.

g.,

c.

g.,

hvit,

r,

c.

g.,

cap-

hvilke),

case; whose. to whisper.

in

if;

hvitne,

cap.

c(r),

hvis,

I,

white.

hvithaaret, haired.

skin; hide. g.,

wheat. rest.

hvile, II, to rest.

hviske,

staeder,

g., g.,

c.

c.

hvilken (hvilket, which.

capital.

r,

g.,

sharp.

r,

hvile,

gelig, chiefly.

hueskjerm,

c.

erybody.

principal parish.

hue,

whelp; puppy. hvalpunge, young whelp.

hvete,

'

g.,

whale.

g.,

hver'mand, every man; ev-

ing.

c.

c.

e(r),

every-day affairs. hverken, neither.

g.,

jump. jump.

hovedbygning,

hud,

e(r),

g.,

to

hovedsogn

wife.

g.,

hvem, who; whom.

hos, with; by; at. hovedtid, principal tense.

hovedsa

remember.

er, c.

hvalp,

hvas,

holdning, c. g., carriage (as of a person). holme, r, c. g., small island.

honning, c. hop, e(r),

to

[va], what.

hval,

holdt,

house.

n. g.,

I,

hustru,

hvad

holdt

[11]

4. ,

huske,

out

to sob.

I,

hund [nn], e(r), c. g., dog. husmand, see Lesson 38, hus,

head.

n. g.,

r,

,

v

note n. g., corner.

hodetullen, crazy; one's head.

holde

n. g., hole.

,

dre, c. g., the fairy hul'der, of the herd in Norse folk-

hulke,

hjalp r,

hofte,

hul,

cut.

lore.

wheel.

help.

g.,

hjaelpe to help.

hj0rne, node,

heart.

g.,

n. g.,

,

hugget, to

hug

chop; to

n. g., home. hjem [jem], hjemme, at home. hjem' over, homeward.

hjul,

hugge

I,

,

e,

white-

to turn white.

hvor, where; (in exclamation)

how.

308 hvor'av, whereof; of what,

h0ste,

hvor'dan, how. hvor'fra, from what; whence. hvor'for, why.

h0stning,

hvor'ledes, how. i,

hvor'med, wherewith, hvor'om, about which,

n. g., vault;

,

hvaelve,

I,

to vault;

n.

g.,

dome,

to

cap-

size.

hyl,

howl, c.

r, hylde [11], hys(s)! hush,

hysse,

I,

to hu:h.

I,

to

idag', today. idet [ids;'], just as.

(with

to raise.

h0ide,

r,

c.

h0imesse,

height.

c.

igaar', yesterday.

igjen [ijen'], again; back.

igjen'nem, through. ihjeV, to death.

komme

at

(side etc.).

hcimodig,

h

e,

,

ikveld ilde

i

g h-

minded; magnanimous. er,

c.

festival;

g.,

holiday. c.

h0isaate,

g., r,

hpislaede,

r,

n.

h0itdrke,

haying season. c.

hay-cock.

g.,

c.

g.,

g.,

hay-sled.

favorable

weather for drying hay.

this

[11],

See

nn],

[11

n.

,

fire-wheel.

g.,

place. il'ter,

re,

t,

irritable.

imel'lem, between. imid'lertid

'

,

meanwhile. v tomor-

imorges [ima morning.

g.,

i.

fire;

ildrpd [ilr0], r, crimson. ildsted [ilste], n. g., fire-

hpre, II, to hear.

autumn.

60.

c. g.,

conflagration. ildhjul,

imorgen

h0st,

re-

to

evening.

bad.

[ille],

ildebrand

h0ne, r, c. g., hen. hpns, poultry, c.

ihu,

ild [ill], c. g., fire.

h0ire, right

hpionn,

(ar-

ikke, not.

morning

g.,

service.

h0itid,

on

member.

g.,

r,

to put

I,

ticles of dress).

ihu',

hay.

g.,

company;

to.

ihop', together.

high.

r,

h0i, n.

v

if0re (sig),

threaten

fist).

I,

from.

if01ge [if01 le], in

according

haende [nn], II, to happen, haengt, to hang haenge hang. h0i,

among.

iblandt',

ifra',

shelf,

g.,

hytte,

haeve,

aften, this even-

i

ing.

ifjor', last year. ,

the

harvest.

g.,

this year.

iaf'ten or

hvor'ved, whereby, hvaelv,

c.

in.

iaar',

hvor'til, to which; to what.

harvest.

to

I,

[ima ren],

row. v

res],

this

309 er, n.

insect,

'.mot', against.

insekt,

*mper'ativ, imperative. imperfek'tum, imperfect

intet, n. g. of ingen.

past tense. ind'bilde [nn c.

indbildning,

believe.

imagina-

g.,

something imagined.

tion;

c. g.,

indbildningskraft, of imagination. indbildsk,

intetkj0n, neuter gender, c.

is,

im-

II, to

11],

make

agine; to

or

ind'by(de),

b0d,

budt, to

c.

e,

especially.

isaer',

J.

conceited.

invite.

indbygger,

ice.

g.,

er, c. g., ice-field, ismark, iste'denfor or istedetfor, in the place of.

power

c,

,

inhab-

g.,

itant.

yes.

ja,

jage,

I,

to chase.

jagt,

c.

g.,

jeg

chase. I.

[jei],

c.

jente,

r,

indbyrdes, mutual (ly).

jern, n.

g.,

ind'dele, II, to classify. inde [nn], inside.

jernbane, r, jevn, r, even.

to read from indenad, laese the book, as opposed to

jo,

,

reading from memory. inderst [in'nerst], innermost.

indhold [inhol],

n.

con-

g.,

tents.

mode.

indik'ativ, indicative indre, inner.

indgang

[nn], entrance.

g.,

[nn],

I,

to

ad-

mit; to concede. industri',

cr,

c.

one

(those)

indtryk

[nn],

[nn

indus-

up

to.

[jorbunn], c. g., ground. jorddyrkning, c. g., farming. jorden [jor'en], (the) earth. soil;

juble, c.

See

jubilation; mirth. to express joy.

c. g., I,

Christmas.

g.,

juleferie,

mas

c.

r,

g.,

Christ-

vacation.

ju'li, July.

nn],

June. e(r),

jaegt,

the

c.

g.,

boat with

one mast.

entering. ,

n.

g.,

im-

pression. ingen, no one; no; none; no-

body.

the far-

yes; jo laenger,

ju'ni,

ind'traedende

railway.

julegodt, Christmas-dainties. g.,

try.

ind'til [nn], until;

g.,

jordbund

jul,

er, c. g., lake.

[nn],

ind'r0mme

c.

c.

ther.

ju'bel,

cr,

girl.

g.,

iron.

jord [jor], n. g., earth; soil. jordbruk, n. g., farming.

inderlig, heartfelt.

indsjj*

g.,

66.

kaas,

c.

g.,

er, kafe', taurant.

course, c.

g.,

cafe;

res-

kaf'fe,

c.

g.,

kake,

r,

c.

kirkegang, going.

coffee.

cake.

g.,

kakke, I, to rap; to cackle. n. g., call. kald [11], , c.

e(r),

kalv,

er, c. g.,

ion;

battle.

See

kan, pres. of at kunne.

c.

er,

direction;

g.,

edge. ler, n. g.,

kap'10p,

,

chapter.

n. g., race.

v kap !0pe, to race.

er, c.

kaptein', er,

karaf'fel,

c.

g.,

man.

karafler,

c.

de-

c.

c.

kate'ter,

(in-

g.,

structor's) chair or desk.

a boy's gar-

c. g.,

kjaek [kjek],

manly.

r,

r, c.

kjaer,

c.

[kjinn],

g.,

er,

chemn.

g.,

c.

g.,

cheek. [kjirke],

r,

church.

church-going

c.

g.,

g.,

hill

to fight.

I,

e,

,

c.

kind; loving.

g.,

love. c.

g.,

er, n. g.,

love-

kitchen.

churchyard.

n.

g.,

gender;

sex.

kj0pe,

II,

kj0re,

II,

I,

klang,

c.

bell;

to buy. to ride;

g.,

klage,

to

drive.

meat.

to complain.

clang; ring of a sound. g.,

dull-toned.

klanglos,

r,

klappe,

to pat; to palpitate.

r,

I,

clear.

klarveir, n.

klask,

(adj.).

kirkegaard,

c.

r,

dear.

r,

kjaerlighet,

klar,

kirkefarende,

sled.

g.,

kjaelkebakke, for coasting.

kj0t, n.

istry.

kirke

acquaintance.

on the kitchen-door.

n.

kemi [kjemi'],

to

kjende igjen, to recognize. g., kjending [nn], er, c.

kj0n [kj^nn],

er, c. g., cate-

re,

know;

kj0kkend0rsklinken, the knob

cat.

g.,

cellar.

g.,

feel.

song. kjpk'ken,

case.

g.,

te(r),

katekis'mus, chism.

kind

II, to

kjaerlighetsvise,

karakter', c. g., character. karfolk, man; men-folk. kaste, I, to throw. ka'sus,

c.

e,

kjende [nn],

kjaerlig, g.,

chain.

g.,

[11],

kjaempe, captain.

g.,

canter.

kat,

c.

r,

kjelder

kjaelke,

kapit'el,

t0rklaede,

ment.

perhaps.

sje],

[

kant,

kar,

kjede,

kjolebukse,

77.

kanske

n. g.,

(hand)kerchief. kiste, r, c. g., trunk.

calf.

g.,

church-

g.,

kirket0rklaede,

companchum. v kam'mer, kam re, n. g., room. c. e, kamp, g., fight; battle. kamp'plads, c. g., place of kamerat',

c.

klasse,

g.,

clear weather.

smack. r,

c.

g.,

class.

klas'sisk,

to

c.

r,

klemme

classic(al).

t,

,

klemme,

pinch.

g.,

klemte to

pinch;

klemt, (to-

press

gether). klinget, klang to ring; to sound.

klinge

klippe,

klok,

c.

r,

c.

e,

an assistant

a sexton;

g.,

in

bell.

watch;

r, c. g.,

klokker,

church serv-

klokkesnor,

c.

e,

g.,

bell-

rope. klop,

a log-bridge ground to the

c. g.,

per,

from

the

floor of the

hay-mow. word

n. g., a , klunk, imitate the sound.

lump;

er, c. g.,

klump,

c.

klunger,

to

clod.

brier; thorns.

g.,

klynge,

r,

c.

g., cluster.

klyve

k!0v

kljzfvet,

to

klae(de), II or III, to dress. klae(de)r, clothes. klaedesklaer, clothes

made

of

cloth.

klaedestr0ie,

r,

c.

g.,

tr0ie,

coat or jacket. knake, I or II, to creak.

knap, knegt,

per,

c.

button. lit. a young

g.,

er, c. g.,

man, but used as a term of

kom

I,

to crackle.

kniv,

er,

knurre,

I,

I,

c.

g.,

kommet,

knife.

be

to

av,

from; to be due

komme

to

sig,

derived

to.

recover;

to

improve. c.

r,

g.,

com-

mode. kone, r, c. g., wife. konfirmant', c. g., candidate for confirmation. konfirmation [ sjon'], c. g., confirmation.

konfirme're,

konge,

to confirm.

II, c.

r,

king. a large

g.,

r,

c.

konjugation'

[

g.,

spider.

sjon],

con-

jugation.

konjuge're,

to conjugate.

II,

kon'junktiv, subjunctive. konsonant', er, c. g., consonant. er, c. kontor', kon'trabok, ^er, book.

kop,

c. g.,

per,

office.

g., c.

g.,

pass-

cup; kitchen

utensil.

kor, n.

contempt. knitre,

fist).

cold.

r,

komme

kongle,

climb.

knytte,

to cook.

II, [11],

kommo v de,

ice.

fine

koke, kold

komme

wise.

r,

klokke,

knaebukser, knee-pants. kok, ke(r), c. g., cook. kokke, r, c. g., a lady cook.

to come.

cliff.

g.,

knee.

r, n. g.,

knae,

korn,

g.,

n.

kors, n.

to snarl; growl.

kort,

to tie; to double (a

kostbar, koste,

chancel; choir.

g.,

g.,

e,

,

I,

grain. cross.

r,

shor f

.

costly; expensive.

to cost.

312 kostelig,

c.

r,

kuc, kul,

,

kraakerede,

kulde,

c.

amusing. crow. n. g., crow's

r,

c.

^er,

power;

g.,

krak,

ker,

krambod,

c. g.,

low

g.,

store,

c.

stool.

shop.

kreds

c.

e,

[krets],

g.,

clear

to

I,

one's

throat; to pretend to cough. g., chalk.

kridt, n.

krig,

kule,

c.

e,

war.

g.,

*, c. g.,

krigs'mand, krigsskib,

n.

,

c.

warrior. battle-

g.,

g.,

cake

a

like the figure 8.

shaped

kringmaelt, talkative; rapid in c.

g.,

Christian-

Christian teaching. e(r), c. g., corner;

nook; hook. krop, low.

per,

c.

g.,

know.

n.

,

body;

krushode,

g.,

mug;

r,

n.

fel-

dish.

kvart,

c.

,

,

g., e,

,

g.,

curly-

c(r),

course.

g.,

cousin

c.

a quarter (of a

g.,

quarter (as of an

g.,

hour), kvarter', er, of an hour,

kveld

n.

se,

t,

[kvel],

g.,

quarter

sharp, e(r),

c.

g. r

evening.

kveldsmat, c. g., supper, kvern, e(r), c. g., mill. n. g., mill-house. kvernhus, ,

ke, quick; lively;

t,

kvinde [nn],

woman, woman; pi.,

r, c. g.,

n.

g.,

kvit, rid.

kr0pet, to

kvasge, kvaele,

I,

n. g.,

kvint, treble (string),

creep.

kraenke,

77.

women-folk,

ripple.

curly.

proud.

kr0p

krype

kun-

dollar),

kvindfolk,

krusning,

g.,

alert.

head.

kruset,

See

kunst, c. g., art. v kur'sus, kur ser, v kusi ne, c. r,

kvik,

krus,

c.

net (pres. kan), to be able;

kvas,

speech.

krist'endom,

culture,

g.,

kun, only.

kvart, n. c.

r,

bullet.

g.,

(lady),

ship.

kringle,

cow.

cold,

c.

r,

kultur',

to

circle.

kremte,

ku,

coal,

g.,

g.,

kund'skap [nn], er, knowledge, kunne kunde [nn]

r, c. g., collar. krave, kreatur'vei, cow-path. kredit', c. g., credit

kry,

n.

kulg!0r, embers.

might; strength.

krok,

I,

kuldseile, II, to capsize,

nest. kraft,

ity;

subdue,

to

e,

g. (

,

kraake,

to offend

(or kj0r),

I,

to refresh,

II,

to

quench;

to

c.

g.,

smother, c.

g.,

kylling [kjy chick.

],

er,

313 kyllingh^ne, r, c. g., hen with a brood of chicks. kysse [kjy ], I or II, to kiss. c. g.,

er,

coast.

laar, c.

or

g.

n.

c.

r,

c.

barn-bridge.

g.,

see late. ,

I,

g.,

ledd, to laugh. c,

,

to

make.

lei,

c.

e(r),

leg.

g.,

troublesome; unpleas-

r,

leie,

g., bed (in this an avalanche).

n.

r,

n.

,

n. g.,

landscape.

long.

langbenet, legged.

bente, long-

,

g.,

hired

c.

e(r),

leke,

occasion.

er, c. g.,

leilighet,

g.,

play; game.

to play.

II,

lekekamerat, mate.

c.

me, slow;

c.

r,

lekeplads

langs, along. t,

help

woman. lek,

landskap,

hired

g.,

leiekone,

school.

langsom,

super-

idle;

(people).

party.

,

r,

to prepare.

lo

leiefolk,

n.

n. g., lamb. lam, landbruksskole, agricultural

lang,

til,

case, of

See klop. lag,

lave

ant.

hay-mow. laaveklop,

to make.

I,

legg,

barn-floor;

g.,

low.

r,

lave,

fluous.

lock.

g.,

laase, II, to lock.

laave,

lav,

ledig,

n. g., thigh.

,

lage,

a

(shrike).

le

laane, II, to loan.

la,

probird

g.,

lattertak, laughing-spell.

kyst [kjyst],

laas,

c. r, latterskrike, vincial name for

er, c. g.,

plass],

[

play-

e(r),

playground.

g.,

te-

lekse,

r,

c.

g.,

lesson.

dious.

lem, lass,

,

laste,

n.

g.,

to

I,

load.

blame;

r,

lempelig,

e,

,

latt,

to

lens, devoid. let; let,

to seem; to pretend. c. g., Latin.

lete

te, light.

,

lette

lett,

latin',

e,

,

Latin

(as

lat'ter,

c.

lat'terlyst,

laugh.

to

to hunt;

search.

lette, I, to lighten; to lift.

adjective). latin 'skole,

gentle; le-

nient.

lot

latinsk',

up-

loft;

g.,

load

lazy.

late

c.

stairs.

to

(a ship). lat,

mer,

grammar g., c.

school.

laughter. desire g.,

leve,

to

d

de,

Ievebr0d

f

(

et), to live.

br0], n.

g.,

live-

lihood.

levedage,

(life)

born days.

n. g.,

le'ven,

uproar; noise.

leve're, II, to deliver. laa ligge ligget, to lie (recline).

mountain slope

covered with vegetation. ligne [lingne],

to liken; to

I,

resemble. adv. with various

like,

ings: like

mean-

clear to; like

til,

the

godt, just as well. like,

same, just

likegyldig,

indiffer-

e,

,

c.

er,

in-

g.,

difference.

if.

r, c. g., line.

g.,

linen.

linnedkrave,

c.

r,

linen

g.,

c.

liste,

r, c.

pocket.

g.,

unload (a boat).

to

I,

loco-

lot, see late. c.

permission;

g.,

love, II or

lue,

e,

c.

r,

to promise.

I,

,

lawful; legal. blaze; flame.

g.,

lugte,

I,

hair; forelock. to smell.

lukke,

I,

to close.

c.

g.,

cozy.

r,

lund [nn],

move

c.

e, c.

r,

g.,

grove.

mood.

g.,

stealthily; to

lum'mer,

re, sultry.

t,

lutter, pure(ly); sheer. c.

r,

n.

g.

g.,

molding.

litet,

pi.

smaa;

def. lille, little; small.

lyd,

c.

,

lydig,

e, c.

er,

c.

g.,

liter-

c.

lykke,

obedient.

obedience.

n. g., life. c.

g.,

bodice.

c.

n.

g., g.,

livs'vilkaar, dition (s) of

,

spark of

life.

life-aim. n.

life.

Iyk0nsk'ning, of

e, lively.

livs'gnist,

fortunate;

e,

,

lucky; happy.

r,

livs'maal,

luck; happiness.

g.,

lykkelig,

,

g.,

sound.

lye, III, to listen.

ature.

livkjole,

g.,

,

lydighet,

little.

litteratur',

livlig,

er, n. g.,

lukke op, to open.

cunning.

g.,

sneak.

liv,

wag (the tail). to call; to coax.

lomme,

lune,

liste, I, to

a

I,

lun,

collar.

litt,

I,

lokke,

lug,

likesom, (just) as

liten,

to

logre,

losse,

upstairs.

logical.

luft, c. g., air.

likesaa, also.

linned, n.

e,

-,

lovlig,

likegyldighet,

list,

lo'gisk,

loft;

g.,

leave.

ent.

linje,

ne, furry.

t,

n.

,

lov [lav],

to like.

II,

lod'den,

lokomotiv', motive.

lik, r, like.

II,

to resound.

15ft,

er, c. g.,

li,

[Ijome or jome],

Ijome

g.,

g.,

wishing

tion.

lyn,

con-

c.

good luck; congratula,

n. g., lightning.

lyne, II, to lighten.

lyng,

c.

g.,

heather.

315 lys, lys,

n. g., light;

,

lyslet,

,

lysning,

c.

fire in c.

lyst,

fair;

te,

light

g.,

blonde, (as

of

the distance), g., desire,

lystig,

jolly,

-e,

,

c.

lystighet, lytte,

M.

candle,

light (in color),

r,

merriment.

g.,

lyve

10iet, to lie.

10i

lagt, to lay.

la

laegge

laenge siden, long ago. laengst, longest.

learned; erudite,

c,

laere, II, to learn; to teach. c, c. g., teacher, laerer,

laes

[laess],

10fte,

n.

r,

Ijzffte,

,

to

I,

10ierlig,

e,

,

c.

to

I,

promise.

g.,

lift.

10n [10nn], 10nne,

n. g., load,

to read.

II,

laese,

funny. reward.

g.,

pay (wages).

10nne

sig, to pay.

10p,

er, c. g.,

10p,

,

10pe 10s,

10se,

n.

g.,

lunch-box. run. 10pet, to run.

10p r,

loose.

II,

to loosen.

10se op, to untie; to dissolve. 10v, n. g., leaves; foliage.

10vskiftning,

c.

g.,

change of

foliage,

10vspring, n. g., leafing; shooting of leaves. Ipvspraet,

n.

n.

g.,

g.,

er, c.

meal.

moon. g., month.

(maage),

g.,

c.

r,

g.,

(sea) gull.

maate,

c.

r,

way; man-

g.,

to.

See

78. v

re,

t,

g.,

poor, thin.

might; power.

mai, May.

to long,

I,

r, c.

ma'ger, magt, c.

laeng'er, longer,

,

er,

maane, maaned,

maatte, to be obliged

laenge, long,

laerd,

maaltid,

ner.

laene, II, to lean,

laengte,

,

voice.

maase

to listen.

I,

maa, must. Fres. of at maatte. n. g., measure; aim; maal,

budding.

make,

r,

c.

g.,

mate; coun-

terpart.

make!0s, r, matchless. male, II, to grind; to paint. man, ind. pro., man; one; they.

See

63.

mand [mann], ", c. man 'dag, Monday.

g.,

man.

mange, many. mangle, I, to lack. mangt, much; many things. c. mark, er, ground; g., field.

n.

mark'arbei'de, work.

g.,

field-

mars, March. marsj, c. g., march. marsje're, II, to march. maski'ne, r, c. g., machine. maskineri', n. g., machinery. mas'siv, r, massive. mat,

c.

g.,

food.

matematik', ics.

c.

g.,

mathemat-

316 matroV,

er,

matvare,

r, c.

c.

sailor,

g.,

article of

g.,

food.

mil,

mazur'ka,

c.

a dance,

g.,

min,

med

[mae], with. See 55med'dele, II, to inform; to

impart.

me 'dens, megen, mel,

melk,

g., [11],

c.

melke,

see mens.

g.,

hylle],

[

r,

c.

er, c. g.,

opinion.

menne-

def.

r,

man

(in general).

menneskelig,

e,

,

human,

mens, while; meanwhile. mer(e), more. merke, r, n. g., mark; notice, merke, I, to mark; to notice; take note

of.

remarka-

e,

,

r,

g.,

mass,

c.

g.,

c.

g.,

c, c. g.,

mid'dagshvil,

c.

play of facial

c.

misforstaaelse,

g.,

misun-

derstanding. miste, I, to lose. mistaenkelig,

suspi-

e,

,

cious.

g.,

un'nelse],

[

c.

envy.

mjauende, mewing. rno,

c.

er,

g.,

heath; plain.

mo(de)r, m0dre, c. g., mother. modig, e, brave. modern. moder'ne, , morfar, c. g., grandfather ,

,

(mother's father). [maaren],

morgen

c.

g.,

morning.

master;

mose, c. g., moss. mot, n. g., courage. mot, against.

method,

motgang,

dinner,

g.,

forforstod, to misunderstand.

mis'forstaa,

morgendagen, the morrow. moro, c. g., fun.

strange,

messe, r, c. mest, most, mest'er, e, champion.

meto v de, mid 'dag,

memory;

g.,

n. g.,

misundelse

(as one's opinion),

ble;

n.

minde, r, memorial.

staat,

intervening time,

merkelig,

my

mine,

expressions.

men, but. mene, II, to mean; to express

sig, to

pi.

or mine.

sion.

mellem, between, mellemtid, c. g., interval; the

skene,

mit,

minespil,

mik-shelf.

mening, menneske,

mile.

g.,

to report. milk,

melkehylde g.,

c.

g.

means.

mindre, less; smaller. mindst, least; smallest. mine, r, c. g., facial expres-

to milk,

I,

,

n.

n. g.,

meget, much, meal; flour,

n. g.

n.

melde

mid 'del, midMer, mig [mei], me.

noon

rest.

midt, in the middle (of).

motvilje,

c.

g.,

adversity.

g., opposicontrariness (on the part of others). muldet, , e, soiled.

tion;

r,

c.

mulig,

mund

mouth.

e, c. g.,

mun'ter,

natur',

possible.

e,

,

[nn],

re,

t,

cheerful.

mur, e, c. g., (stone) wall. c. g., mouse. mus, musik', c. g., music. e, c. g., marsh. myr, myr (or maur), c. g., ant. c, mighty. maegtig, maet [maett], te, satiated. ,

,

,

n. g.,

m0'bel, m0bler,

(piece

of) furniture.

m0blement'

mang],

[

fur-

niture.

m0isom,

me,

t,

trouble-

some.

c.

nature,

g.,

natur'lig,

natural,

e,

,

natur 'ligvis, of course,

navn,

ned

(or

,

name. navnord

n.

g.,

or], n. g., noun.

[

down,

[ne],

ned'ad, ward.

e),

[or

ne'ad],

down-

nedenfor, below, ne'derst, nethermost, nedfor [ne'for], down, nedre, nether,

neg, negl

,

n. g., sheaf,

[neil],

e(r),

(finger)

nail,

m011e,

r,

c.

g.,

mill.

nei, no.

m0ne,

r,

c.

g.,

ridge of a

nemlig, namely; that is. nemme, aptness; ability (to

roof.

m0n'ster,

m0rk,

re, n. g., pattern.

dark.

r,

m0te,

r,

m0te

n.

learn).

neppe, hardly. meeting. m0tt, to

g.,

m0tte

meet.

net, neatly,

netop, exactly; just, nidstirre,

nikke,

c.

Norse

naa!0ie,

niste,

mercy.

g.,

c.

e(r),

g.,

n.

r,

needle.

g.,

needle's

eye.

neighbor. c. g., neigh-

er, c. g.,

nabobgyd, borhood. naken, nakke,

er,

ne, naked.

t,

c.

r,

nar,

re, c.

narre,

I,

neck.

g.,

g.,

fool.

to fool.

nat, *'ter,

folk-tales,

c. g.,

nistekop,

lunch (for travel), c.

g.,

utensil

c.

g.,

night.

for

carrying lunch. niste!0p, c. g., lunch-box.

nogen [noen], some

naar, when.

nabo,

to stare,

r, c. g., hobgoblin; an imaginary character in

naa, III, to reach. naal,

I,

to nod.

nisse,

N.

naade,

I,

one. See

65-

nogenlunde [nn], somewhat. nogensinde [nn], any time; ever.

nok, enough, no'minativ, nominative. non, lunch time (about 3

nord [nor], north.

p.

m)

nordenvind [norenvinn], g., north wind. nordlig,

Sf'fentlig, dfte, often.

northerly.

c,

,

nordmand

[nor'mann],

maend,

c.

Norseman;

g.,

nordrc,

,

northern.

,

c.

r,

novel.

g.,

num'mer, numre,

r,

num-

n. g.,

c.

present (tense).

g.,

new. c, c.

g.,

pioneer.

nylig, recently.

make use

of; to

naer, near.

(sig),

naese,

to

I,

c.

r, c.

g.,

draw

near.

nose.

neighbor;

g.,

fel-

r,

c.

g.,

II, to

hand;

fist.

name; to men-

tion.

(case).

om' handle, c.

to

I,

g.,

en-

treat of.

care.

g.,

omhyg'gelig, e, careful. omkring', (a) round; about. om'ringe, I, to surround. omstaen dighet, c. er, g., ,

circumstances. c.

,

,

e,

neces-

precise; particu-

lar. t,

discretion;

g.,

ne, naked.

*

ons'dag, Wednesday. op [6p or opp], up. op'ad, upward. II,

to

keep;

to

preserve. I,

opdagelse,

sary. ,

g.,

forethought. omtrent', about; nearly. ond [onn], r, bad; evil. onkel [ong'kel], ler, c.

op'dage,

reluctantly.

n0dven'dig,

n0ken.

c.

surroundings; omgi'velser, environment.

op'bevare,

nominative

naevneform,

n0ie,

[omein],

virons.

uncle.

naesten, nearly.

n0dig,

53.

omtanke,

low-man. naeve,

g.,

in-

dustry.

naevne,

ox.

r,

'

way

naeringsvei, e(r), c. g., of earning a living;

naeste,

See

omhu,

hum.

to

I,

nytte, I, to be of use.

naerme

c.

ok'saa],

okto'ber, October. om [omm or 6mm], about.

omegn

nybygger, nynne,

or

okse,

ber.

ny,

[os'saa

also.

novem'ber, November. nu, now.

nu'tid,

[6]> conj., and.

ogsaa

Norse, Norwegian.

novel 'le,

g

public.

e,

,

6g, adv., also.

Norwegian. norsk,

O.

c.

to discover. r,

c.

g.,

discov-

ery.

op'drage, drog, draget, to bring up; to educate. e, c. g., educator; opdrager,

one who b(ring3 (one) up.

319 c. used in g., speaking of a set table. op'fatte, I, to understand; to

op'daekning,

construe.

under-

cr, c. g.,

construction. to

II,

to

build;

erect.

arrange-

g.,

tok,

op'ta,

tat,

to

take

optrin,

scene.

n. g.,

,

op't0, III, to thaw; to melt. opvar'te, I, to wait (on a table).

op'gi,

gav,

git,

to

give

up.

opgj0r,

n.

,

settlement

g.,

(of affairs).

ophSld

c.

ment. up.

op'fatning, standing; op'f0re,

op 'stilling,

n. g.,

opvart'ning, c. g., waiting. opvekst, c. g., growing up. ord [or], n. g., word. ,

stay;

orden,

sojourn; intermission; sup-

ordne,

port.

ordre,

[11],

,

holdt, holdt, to op'holde, support; to delay. opholde sig, to stay (at a place).

oph0r, n. op'10pen,

cessation. ne,

t,

grown. opmerk'som,

opmerk'somhet,

c.

II,

to build

up

(of

stone).

op'naa, III, to reach; to attain.

op 'pi (oppe op'reist,

i),

up

in.

e, erect.

,

to erect; to estab-

I,

oprin'delig,

opsitter, op'stille,

c.

com-

snake;

g.,

c.

g.,

cheese.

See 54. v en ne],

[

over,

komme

at

,

to

o'verfor, opposite; above. o'verfuse, II, to abuse. o'verf0re, II, to transfer. overhaendig, e, excess,

ive;

tremendous.

o'verh0re, amine.

to hear; to ex-

II,

o'verh0ring, c. g., ing; examination.

examin-

o'verkrop, c. g., upper part of the body. o'verlate,

lot,

latt,

to

give over; to surrender.

lish.

op'rulle,

e(r),

order;

worm.

overens', agree.

op'muntre, I, to encourage. op'muntring, c. g., encouragement.

op'rette,

orm,

at-

tion.

op 'mure,

g.,

overende down.

atten-

g.,

c.

r,

over-

tentive.

(in things).

to arrange.

I,

o'ver, over.

me,

t,

order

c. g.,

mand.

ost, g.,

c, c. g., waiter.

opvar'ter,

I,

e, original.

,

to roll up.

e, c. g., I

or

land-owner.

II,

to place.

overlegen,

t,

ne, superior;

supercilious.

o'verraske,

o'vertyde,

I, I,

to surprise. to convince,

320 o'vervegt, balance.

over-weight;

c. g.,

o'verveie, I, to consider; to think (something) over, o'vervaelde,

8vn,

overwhelm.

to

I,

e(r),

c,

oven;

g.,

stove.

pen,

fine; nice,

r,

penge(r), money, pepper, c. g., pepper, pepperkvern, e(r),

c.

g.,

pepper-mill,

perm, er, book).

c.

person',

cover (of a

g.,

er, c.

person.

g.,

pigger, pegs,

P.

See

paa, on.

pike,

57. v

paafaerde

[

fae re],

going on.

'

paa klaedning,

c.

dress-

g.,

ing.

paany', anew; over again. staat paa staa, stod [sto] '

,

[staatt],

to

claim;

to

as-

c.

r,

girl.

g.,

pile, II,

to

move

pille,

to

pick

I,

swiftly,

some-

(at

thing).

pioner',

c.

er, c.

pipe,

r,

plads

[plass],

g.,

pioneer,

g.,

pipe, c.

er,

g.,

place; part of a gaard. plage, I, to torment,

sert. er, c.

pagt,

g.,

pakke, I, to pack. pakke ut, to unpack.

pakke

plan,

sig, to be gone; to get

gone. r, forehead. pande [nn], papir', n. g., paper. r, c. g., paperpapir'rulle, (oneself)

,

ier,

n.

g.,

er, passager [passasjer'], c. g passenger. passe, I, to watch; to be ap,

d

de,

pleie,

wont

g.,

plank,

care;

tending. et), to

(

passe (en) op, to keep watch of. c.

r,

g.,

villion.

peke, II, to point. c.

g.,

pen.

pa-

be

to.

plette, I, to stain; to

mar.

er, c. g., duty. II,

to

blink;

wink

to

rapidly, ,

e,

sudden. plukke,

I,

to pick,

pluskvamperfek'tum,

past

perfect tense,

propriate.

ne(r),

c.

g.,

pludselig [plutselig],

participle.

paviljong',

r,

c.

plire,

n. g., couple.

particip'(ium),

pen,

pleie,

torment;

g.,

er, c. g., plan,

planke,

pligt,

roll.

par,

c.

plage, r, trouble.

covenant.

poesi',

c.

g.,

pol'ka,

c.

g.,

pose,

r,

c.

po'sitiv,

r,

potet',

er,

prent, print.

poetry. polka. g.,

bag.

positive, c.

g.,

potato,

321 present [presang'], g., present; gift. er, c.

prest,

pastor.

g.,

prestegjeld,

n.

,

parish.

g.,

er, c. g., price.

pris,

privat',

procent [ produkt', profes'sor,

per cent. g., product. c.

so'rer,

g.,

professor. profet',

c.

cr,

prophet. g., pro-

g.,

prono'men, ^-er,

c.

n.

er,

predi-

g.,

cate.

praegtig,

grand;

e,

,

praekestol,

c.

pulpit.

g.,

proposition'

sjon],

[

er,

preposition.

g.,

pr0ve,

d

de,

(

et),

to

r,

pudsig

[pussig],

c.

trial.

test;

g.,

,

e,

queer; comical,

I,

g.,

c.

er,

g.,

(writing)

desk.

pute,

pynt,

to repeat hurriedly.

I,

,

n. g.,

point. puff; breath. g.,

to breathe.

I,

c.

r,

g.,

to

I,

n. g.,

pillow.

bubble; to cry. finery (in dress).

paere,

r,

c.

p^lse,

r,

sausage.

g.,

c.

g.,

brim;

edge; streak. rar,

straight.

r,

rasende, rask,

remarkable.

strange;

r,

,

furious.

,

quick; brisk. g., briskness.

r,

raven.

g.,

real'kursus, ser, n. entific course.

sci-

g.,

to save.

I,

rede,

n.

r,

nest.

g.,

re'fleksiv, r, reflexive. re 'gel, regMer, c. g., rule.

regelmaes'sig,

regn [rein], regnbaek c.

regu-

e,

,

pear.

n. g., rain.

[reinbek],

ke(r),

rivulet.

g.,

regne er, n.

punkt,

putre,

ramse,

ran, see rinde.

lar.

push. to push.

if.

,

pult,

puste,

r, erect; straight. rake, II, to rake.

rede, II, to put in order.

try.

pr0ve,

he-goat's

rak,

redde,

prae'sens, present tense.

pust,

the

g.,

"whiskers."

rask'het, c. ravn, e, c.

splendid.

puf,

to rise; to tower.

n.

rank,

praedikatsord, predicate (or attribute) complement.

puffe,

er, I,

ra-gg

means.

bewildered. c. g., row.

rand [nn], *'der,

noun. praedikat',

c.

g., r,

rad,

sent'], er, n.

raad, n.

raad!0s,

rage,

private.

-e,

,

R.

c.

er,

[reine],

I

or

II,

to

rain.

regne,

or

I

II,

to reckon; to

figure.

regning [reining], n. g., reckoning; computation. reise,

r, c.

g.,

journey;

trip.

reise,

II,

to

travel;

to

leave.

322 of clothreiseplag, , article ing for travel; plaid. re'lativ,

relative.

r,

ren,

run; running

n. g.,

rende [nn], r, c. g., pipe; channel conducting water to the water-wheel. restaurant

er, c.

[ rang'], restaurant.

c.

ter,

ret,

g.,

dish

(of

te, right;

,

er, c.

retning,

g.,

rulle,

wealth.

rute,

run[nn], ran(dt) det, to flow; (of time) to

pass. to ring.

ringe,

,

small;

,

g.,

wrinkle,

to wrinkle,

r, c.

g.,

grouse,

to shake.

I,

[red],

timid;

de,

,

scared,

rasdsom,

c.

insig-

g.,

bundle

raekke,

r,

c.

rake.

g.,

rev

revet, to tear.

ro, c. g., rest; quiet. ro, III, to

row.

ke(r),

c.

spinning-

e(r), c. g., belt rokkesnor, on a spinningwheel. e,

g.,

row, rank.

rakte

rakt,

to

raek'verk,

r0be,

I,

n. g., railing.

,

c.

e(r),

to

g.,

fox.

betray;

to

dis-

rjzfbe

sig,

to

oneself

give

away. r0d [r0], r, red. malt, painted r0dmalet or red.

g.,

wheel.

,

c.

r,

close,

to purl; to ripple.

I,

me, fearsome;

t,

dreadful.

raev,

risbundt, er, of fagots.

rolig,

c.

r, I,

reach; to extend (the hand),

nificant.

rSk,

back,

ge(r), c. g., to jerk,

I,

raekke

ringe, II

rive

checkered,

rich.

r,

risle,

route,

g.,

e,

,

ryste,

rinde

rive,

c.

r,

g.,

raed rik,

room,

n. g.,

,

rundt, around, ruske, I, to muss, rusle, I, to saunter.

rype, c.

correct; right.

e,

,

to roll.

I,

rykke, rynke, rynke,

g.,

rat.

g.,

rye.

g.,

rum [romm],

ryg,

rigdomskilde, er, source of wealth. rigtig,

c.

direction. c.

c.

r,

correct.

me(r),

rigdom,

praise,

g.,

rutet,

food); (dinner) course. ret,

c.

rotte,

rug,

(about).

g.,

novel;

g.,

n. g., call, shout, , rope, II, to call; to cry (out),

ros,

pure.

r,

rend [nn],

c.

er,

rop,

cr, c. g., religion.

religion',

roman', romance.

quiet.

r0k,

c.

g.,

smoke. sig, to

r0mme, I, to skip; "hum and haw." r0re,

II,

to

stir;

(emotionally).

to

move

323 8.

sanselig,

savne,

sow.

saa, III, to

such; (adv.) thus.

r,

saakaldt, so-called. saa'ledes, thus; in this

er, c. g.,

sau,

saa, so; thus; then; as.

saa 'dan,

se

saa

sheep.

set, to

see.

ler, c. g., note.

sed'del,

man-

sensuous.

e,

,

to miss; to lack.

I,

sedvane,

c.

r,

custom;

g.,

habit.

ner. v

as

saalaen ge, while.

long

(as);

a

n.

,

usual (ly).

[nn],

er,

n.

g.,

second.

wound.

g.,

e,

,

e, c. g., sailing trip.

sekund'

saa 'pas, about. saar,

sedvan'lig, seiltur,

er, n. g.,

selskap,

saare,

sorely. saasnart', as soon. saavel'som, as well as.

party. selv [sell],

n. g., sawmill. dagbruk, sagm011e, r, c. g., sawmill. sagte, slowly; softly. I should sag 'tens, easily; think; I dare ny.

company;

self.

selvf01'gelig, of course.

,

=

sak,

c.

salme,

c.

r,

salmebok, salt,

n.

c.

g.,

I,

book.

salt.

samfolelse,

samle,

hymn

c.

g.,

sympathy.

to gather.

samling,

c.

er,

collec-

g.,

same. samme, sam'men, together.

samraad,

,

n.

joint consid-

g.,

r,

c.

g.,

conversa-

tion. n. g., r,

consent.

true; real.

sand'het, sans,

sanse,

e, c.

g.,

er, c.

c.

g.,

truth.

song.

remember.

et, to

self-

semes-

r,

ier, n. g.,

sem-

normal school. slow.

late;

seng,

send.

II, to c.

e(r),

g.,

sengekammer,

bed. n.

,

g.,

bed-

room.

serviet',

c.

ter,

say; pres. r,

c.

napkin. sagt, to

sier or siger.

sir,

side; page.

g.,

siden, later; since. sidst [sist], last. sight; view.

sik'ker,

t,

re, sure; cer-

tain; safe.

sildestim,

notice; to

g.,

sa(gde)

v

g.,

sense.

te,

re, n. g.,

sende [nn],

sigte,

sandelig, certainly.

sang,

sen,

side,

sam'tykke, sand [nn],

g.,

ter.

si(ge)

eration.

samtale,

c.

sen'nep, c. g., mustard. septem'ber, September. serve 're, II, to serve.

tion. ,

semes 'ter,

inary;

hymn.

g.,

g.,

r,

examination.

semina'rium,

case; matter.

g.,

selvpr0velse,

c.

g.,

ring. silke,

c.

g.,

silk.

shoal of her-

324 sim'pel,

Me, simple.

t,

possessive

sin,

ske,

corre-

pro.

sponding to the reflexive

skib,

sig.

skifte,

sind [nn], n. , sine, pi. of sin. sint,

sitte

sit.

c.

e,

sj0mand,

g.,

sailor's

wave.

seaman;

c. g.,

sj0mandstr0ie,

sailor.

c.

e,

skaal,

g.,

pirate.

e(r), c.

e(r),

c.

g.,

bowl;

g.,

awry.

bent;

ke,

t,

See

skaldet,

of at

skam, c. skamfuld

c.

skape,

to

II,

stool,

g.,

make;

act

n.

,

to

up,

g.,

r, c.

sig

make

g.,

cut; glen. crowd; host.

skarp'het, keenness.

sharpness;

g.,

leather-

g.,

(with a

skinte

skint, to

shine. skive,

er, c. g., slice.

r,

c.

g., c.

g.,

skjorteaerm,

beard. g.,

rogue.

shirt. n.

e(r),

g.,

skjul,

n. g.,

,

cover; hiding-

place.

skalv skjaelve to quiver.

skjaelvet,

skjaenke, II, to treat; to give.

skjaere

,

n.

g.,

skerry.

skar

skaaret, to

cut.

skarvunger, skarv, unge, child. er, c.

[sje],

c.

to ring I, sound).

skingre,

skjaer,

sharp. c.

n. g., skin.

,

r,

shirt-sleeve.

faces.

skavl,

decent.

light; shine.

g.,

skind [nn], skindpose,

skjorte,

ashamed,

full],r,

[

to

bald,

shame,

g.,

skam'mel,

ske

custom.

g.,

e,

skjeg [sjeg], n. skjelm, e(r),

76. e,

,

r,

c.

,

er, c. g., shilling,

skinne

damage,

g.,

skulle.

skarp,

staff

about equal to one cent. skimte, I, to catch a glimpse

shrill

c.

skare,

a

bag.

skal, shall; pres. tense

skar,

g.,

g.,

saucer.

til,

ke(r),

skikkelig,

skin, n.

ful], sj0fugl [ sea-bird,

skak,

skik,

c.

er,

of.

c.

er,

jacket.

sj0r0ver,

skade,

er, c. g.,

in skiing.

skil'ling,

soul.

er, c. g., sea;

sj0,

'gar],

[sji

skille, I, to part.

seldom. sjael,

ski.

g.,

ship.

to change.

I,

used

ne, rare; adv.

t,

c.

g.,

ski'stav,

g. of sin. sat sittet, to

sjelden,

n.

fence.

angry.

e,

,

sit, n.

g.,

happen. ,

,

skigard

mind,

to

III,

ski [sji],

g.,

cr,

c.

scamp;

t,

ne, beau-

tiful.

snow-drift. g.,

skj0n [sj^nn],

spoon.

skj0n'litteratur,

skj0nne

c.

skj0nte

g.,

fiction.

skj0nt,

325 to understand; to comprehend; to surmise.

skj0nt, though.

skog,

c.

c.

c(r),

g.,

shoe.

forest;

g.,

woods. n.

,

forest-

g.,

fight.

skole,

c.

r,

skolekasse,

school.

g.,

school fund.

c. g.,

skolemester, master.

e, c. g.,

skoma'ker, maker.

c.

c,

school shoe-

g.,

r,

cliff.

n. g.,

step; pace.

skrek

skreket, to

skrev

skrevet, to

scream. skrive write. c.

g.,

c.

tailor.

g.,

fright.

skraemte

skraemme

feeble; I,

skul'der,

e,

,

bad

hurry.

rogue,

g.,

slaat

to strike.

[slaatt],

to slander; to tell

I,

n.

,

strike

g.,

(of a

clock).

slags'maal [gs g-,

fragile;

v

re,

c.

g.,

shoul-

skulde [11] skulto be obliged. See 76.

skure, II, to scour. skvaette skvat skvaettet, to jump, to start.

ks],

,

n.

pe, slack; dull,

t,

slap'het,

c.

slackness;

g.,

apathy. slegtning,

er,

slem,

me, bad; horrid,

t,

slette,

r,

r,

c. g.,

relative,

te, bad; wicked, not at all.

,

slet ikke,

c.

g.,

plain,

such; like that; thus,

slippe let

to disappoint.

=

fight.

(condition).

der

let,

II, to

sk0i'erfant, er, c. slaa slog [slo]

slik,

skraemt, to scare. skr0pelig,

guilt,

skyte skj0t skutt, to shoot; to push (aside).

slet,

skraedder, e, skraek [skrek],

skulle

skynde [nn],

slap,

skrike

fault;

g.,

to wash,

I,

slags, kinds of.

frail.

,

c.

[11],

slag,

skratlo, laughed boisterously. skrent, er, c. g., edge of a skridt,

convey-

g.,

tales.

skraa, e.g., quid (of tobacco).

skuffe,

skyld

sladre,

skotte, I, to glance. skotsk, schottish.

skral,

c.

ance.

skylle,

skogslag,

er, c. g., cloud,

[sjy],

skyds [sjyss],

(or skor),

sko,

sky

sky, III, to shun,

sluppet, to

slap

go; to pass,

slite

slet

slitet

to pull (off); to to drudge. slot,

slukke,

(slitt),

wear out;

te(r), n. g., palace, I, to quench; to put

out. slut, c.

g.,

end; close,

slutte, I, to quit; to close.

326 throw (care-

to

II,

slaenge,

work

to

to drag;

II,

slaepe,

hard.

smaa, as

liten;

diminutive

nouns and verbs.

to scold. II,

smelte, smerte,

I,

n.

,

er, c. g., sofa.

g.,

pain; smart.

smile.

ne.

sm0g

smjzfget,

to slink; to sneak. sm0r, n. g., butter.

sol,

c.

e,

sun.

g.,

er, c. g., soldier.

soldat',

sunshine.

g.,

who; which;

pro.)

(rel.

som,

(conj.)

oftest,

as;

somme, some. sommer, re,

c.

g.,

summer.

sondre,

sorg,

of r, a kind smprkringle, pastry in the shape of a 8.

quick

(of

ker,

c.

e(r),

g..

r,

n.

g.,

bed-

to

I,

go to

sleep.

spark, g.,

c. g.,

,

n. g., kick.

snow-

spas,

snow-

e(r), c. g., spasser'gang, walk, path for promenad-

c.

g.,

jest.

ing.

snild [snill], c.

sovet,

spaa, III, to predict.

sock; legging.

snestorm, storm.

sov

room. sovne,

snow. to snow.

snesok,

plexion and beard.

sove [save]

sovevaerelse,

thought). sne, III,

black.

bed-room.

r, quick. snart, soon.

g.,

e,

,

sortsmusket, with dark com-

sovekammer, sleeping- room;

snar,

c.

sorrow;

g.,

to sleep.

snak, n. g., talk. snakke, I, to talk.

snartaenkt,

c.

er,

grief.

sort,

wich).

figure

to sunder; to part.

I,

sope, II, to sweep.

dish g., sm0r(re)br0d, n. (corresponding to sand-

sno,

par-

sommetider, sometimes.

smyge

sne,

g.,

usually.

particle; tri-

r, c. g.

n.

,

ish.

that.

pretty; nice.

r,

smule,

so 'fa,

som,

to melt. r, c. g.,

smil,

to stumble.

I,

sn0re, II, to lace; to tie up.

solskin, n.

to taste.

string;

g.,

sogn [songn],

smaaklukke, I, to chuckle. smaakruset, slightly curly. smaaskjende [nn], skjende,

smake,

c.

e(r),

rope.

snuble,

used prefix with

of

plural

smuk,

sno, III, to wind; to bend. snor,

lessly).

r,

kind, good.

biting wind.

speide, speil,

I, ,

to spy; to look for. n.

g.,

mirror.

327 speile,

to reflect;

II,

sig,

to look in a mirror,

spekta'kel, spilde

[11],

statu'e,

n. g., racket,

ler,

to waste;

II,

to

stav,

c.

r,

er, c.

sted [ste],

statue,

g.,

g.,

cane;

staff.

er,

n.

place,

c.

g.,

g.,

steil, r, steep,

spill.

spillemand, c. spinde [nn]

stemme,

fiddler,

g.,

II, to

sprede,

violin).

sten,

spread,

sprang

springe springer, dance.

stenet,

e,

g.,

Norse

a

sterk,

n. g., lan-

,

to

I,

n. g.,

r,

stevnem0te,

stone;

r,

tryst.

n. g., tryst.

steg

steget,

to

to step,

rise;

to spurt. to squirt;

I,

spr0ite,

g.,

stony,

e,

,

stige

guage.

stamp, c.

strong,

r,

stevne,

sprog [sprag], sprute,

n. g.,

e(r),

mur, stone wall,

sprun-

get, to run. c.

voice,

(op), II, to tune (a

stem 'pel,

to eat.

II,

r,

stemme

spandt

spundet, to spin, spise,

er, c. g,. pole,

staur,

stak

stikke

stukket, to

stick,

surge. spytte,

stille,

to spit,

I,

,

quiet; adv. also

,

stilt.

spaende [nn],

II, to strain; to stille,

kick.

to

I,

spaendt, intently.

sp0k,

c.

,

sp0ke,

II,

g.,

stirre,

joke.

(pres. sp0r), to ask.

stod

[staatt], to

stabbe,

r,

staat

stand, g.,

er, c.

block;

built

n.

g.,

on

s t

o

r e-

star.

stjaalet, to

ke(r),

stol,

e(r),

stolpre, ,

g.,

stjal

steal.

stok,

stump, stabbur,

house

stjerne, stjaele

[sto]

c.

position,

g.,

stivn0(de), III, to urge,

spurt

spurte

staa

c.

to stare,

I,

stiv, r, stiff.

to joke.

sp0rre

place,

er,

stilling,

c.

c.

to

I,

g.,

g.,

stagger;

proud,

,

stoppe,

I,

c. r, stem; g., trunk (of a tree), stand [nn], c. g., condition; rank (in social position),

stor,

large; great,

stanse

storme,

I,

pillars.

to stake,

stamme,

to stop.

stanste

stanset,

to

walk awkwardly, stolt,

stake,

cane,

chair.

r,

storle,

e,

to stuff; to stop,

ledd, to laugh

lo,

boisterously.

storm,

e(r), I,

storslagen,

c.

g.,

storm,

to storm, t,

ne, grand.

328 straale,

r,

straale,

beam; ray. beam; to ra-

c.

g.,

to

II,

diate.

straffe, I, to punish,

immediately. c.

[nn], c(r), strand; shore.

strong, streng,

c.

e(r),

g.,

strid [stri],

strim'mel,

g.,

r, v

coarse; bristly,

st0rrelse,

ler, c. g., strip,

st0tte,

strak

strukket,

(intransitive), to reach, er, c. g., stretch,

straskning,

d (or

-de,

I),

to

me(r),

str0mpe,

c.

r,

c.

g.,

g.,

stream.

stocking.

str0mpebaand [nn],

,

n. g.,

garter, er, c. g., student student', (at a college or university),

stude're, II, to study,

stu'dium,

tain.

st0vle,

ier, n.

stue,

r,

e.g.,

g.,

study;

room;

parlor,

while. I,

styg [stygg], styggeveir, n.

to yearn, t,

g.,

boot.

g.,

stantive; noun. n.

,

suk,

sukke,

g.,

gasp.

n. g., sigh.

,

to sigh.

I,

g.,

sugar.

super 'lativ, superlative. suppe, c. g., soup. sur,

sour.

r,

surr, n. g., buzz.

susning, c. whizzing. svak, sval,

murmuring;

weak.

r, r,

g.,

cool. c.

er,

g.,

the

entry

outside the door.

t, me, silent; mute. stum, stund [nn], er, c. g., time;

stunde [nn],

c.

r,

er, n. g., subject subjekt', (of a sentence). er, n. g., subsub'stantiv,

sval,

subject of study.

size.

g.,

st0v, n. g., dust.

suk'ker, n.

str0, III, to strew.

c.

r,

toil.

str0m,

racket.

to support; to sus-

I,

sug,

straev, n. g., toil,

straeve,

make

to

I,

st0rre, larger.

stryke str0k str^ket, to stroke; to sweep, straekke strakte strakt, to stretch; to extend, straekke

steady.

r,

st0i, c. g., noise.

st0ie,

rigorous,

strife.

manage. mate (on

*, c. g.,

a ship). staenge, II, to bar. st0,

string,

g.,

strict;

r,

c.

styre, II, to

styr'mand,

strand

strid,

distance.

stykkevis, part by part.

punishment,

fe, c. g.,

straf,

straks,

piece; short

r, n. g.,

stykke,

ge, ugly,

bad weather.

svar,

,

n.

g.,

answer.

answer; svare til, correspond to. svelge [11], I, to swallow. to

svare, II,

svette,

c.

g.,

sweat; perspira-

tion. svi, III, to

burn; to smart.

329 svinge svang svunget, to swing. svaer, r, huge; ponderous, syd,

c.

sydlig,

syk,

south,

g.,

e,

,

n.

s0ndre, southern. s0rge,

sweet-meats;

s0sken(de), n. g., collective for and sisbrother(s)

c.

er, c.

e,

view,

g.,

g.,

sin.

ter(s).

s0skendebarn,

sinner,

n. g.,

synderegister, of sins,

catalogue syntes, to

n.

,

g.,

cousin. s0ster,

s0vn,

syntes

re, c. g., sister.

c.

sleep.

g.,

s0vnig,

e,

,

sleepy.

to like,

om, sang

synge

e,

,

rowful.

n. g., sight;

syncs seem;

mourn.

sad; sor-

s0rgmodig,

g.,

synd [nn], synder,

to grieve; to

I,

southerly,

preserves. ,

to break (to

II,

pieces).

sick.

r,

syltet0i,

syn,

s0nderknuse,

sunget, to

T.

sing.

sank

synke

sunket, to

sink. n.

saelet0i,

harness,

g.,

solgte

solgt,

saerlig,

special; espe-

e,

,

saete,

n. g.,

r,

sae'ter,

distinct,

e,

,

v c.

re,

seat, g., plain for among the

grazing up mountains; chalet, er, c. g.,

saetning,

satte

saette

s0n,

toe.

tok

ta

II,

to

r,

c.

sentence,

sat, to set.

c.

g.,

patient.

patiem

-.

tear.

g.,

tat, to take.

ler, c. g., table.

tabel',

c.

er,

peg.

g.,

tak, thanks. tak,

n.

,

roof; hold (of

g.,

something). takke,

thank.

to

I,

,

e,

grate

g.,

grati

ful. '

taknem melighet,

c.

tude.

seek. g.,

brooch.

g.,

takt, tal,

son.

s0n'dag, Sunday. s0n'der, to pieces, asunder. s0nderreven, ne, torn ct, (to pieces).

,

c.

taknem'melig,

[11], n. g., silver.

ner,

,

c.

r,

tagg,

cially.

saerskilt,

s01v

g.,

taalmo'dig, taalmodighet, taare,

saenke, II, to sink; to lower.

s01je,

c.

taer,

taale, II, to bear.

saelge [11] to sell.

s0ke,

taa,

tale, tale,

taler,

c.

time; rhythm.

g.,

n.

,

c.

number.

speech. to speak.

r,

II,

g.,

e,

taller 'ken,

c.

g.,

g.,

er,

speaker. c.

g, plat-

ter.

tand [nn], *'er,

c.

g.,

tooth.

330 tanke,

r, c.

g.,

thought.

tillid, c. g.,

tante,

r,

c.

g.,

aunt.

tillidsfuld,

v

tap' per,

t,

re, brave.

taug, imp. tense of at

tilli

to

tie,

be silent. taus,

tavle, c.

te,

c.

g.,

c.

r,

e, n.

teppe,

tilsj0s', to

til'skrive, to ascribe. til'staa, to confess; to admit.

r,

theater.

n.

,

sign;

g.,

termin',

n.

cover; car-

g.,

e,

,

ler,

terskel, old.

g., term. checkered. c. g., thresh-

tid

c.

tidlig [ti'li],

til,

time.

g.,

e, early.

,

n.

tilsyn,

v

tilbakestaaende,

re-

tilbud,

,

bragt,

n. g., offer.

frets],

[

,

,

sat-

peak.

tilfaelde,

r,

g.,

case;

in-

ler, c. g., title.

ti'tel,

often.

e,

,

tilgaards'

[

incidental.

gaars],

to

the

til'la(te),

lot,

latt, to per-

mit.

tjener,

e,

c.

g.,

servant.

tjeneste, service. ,

tjore,

I,

n. g., picket-rope. to tether. g.,

tobacco.

[tog or tag]

tog

,

'lave,

I,

to prepare.

c.

g.,

train.

[toaleV], n.

tollekniv, knife.

er,

c.

g.,

g.,

'

til

,

.

toilet

gaard.

hos

tjene, II, to serve; to work for

tobak',

stance. tilfaeldig,

to sparkle.

I,

tjor,

isfied.

n.

(moun-

er, c. g.,

tin'dren, sparkling.

titt,

tilbunds', to the bottom. tilfjelds' [11], lit. to mountain. tilfreds

hour.

g.,

tirs'dag, Tuesday.

maining. tilbringe, bragte, to spend (time).

in the air.

c.

tind [tinn], tindre,

(those)

to address.

up

r,

tain)

back (again).

supervision.

g.,

II,

to.

tilba ke,

to.

tilsvarende, corresponding.

time,

to beg.

I,

the suffi-

e,

,

answer

til'svare, to

tilveirs', er,

[ti],

tigge,

tilstraek'kelig,

til 'tale,

because.

ti,

til'stase, II, to fix up. v tilste de, at present;

cient.

c.

er,

ternet,

sea.

place.

tapestry.

pet;

to seal.

I,

slate.

g.,

tegn [tein], mark.

til'lukke,

silence.

g.,

tea.

g.,

tea'tcr,

confident.

ke, nlso.

tilreVte, aright. tilsidst', to the last.

silent; reticent.

r,

taus' het,

confidence. r,

torn melfinger,

c.

g.,

toilet.

sheath

thumb.

331 er, c. g., lot;

tomt,

ground

for building. tone, r, c. g., tone; tune.

traf

traeffe

trak

traekke

tone, II, to sound.

tordne, I, to thunder. tors 'dag, Thursday. tralle, I, to hum.

traeskjaering,

trap(pe), tra'vel,

trille,

c. c.

r,

to

I,

trin,

trippe,

I,

trev

trive

des,

c.

trevet,

tro,

III,

tro,

to

to

tvile,

trods [tros], defiance. trodsig [ss], trold [trol],

e,

,

n.

,

defiant.

g.,

er, c.

II,

tydelig,

tygge, troll;

tromme,

I,

troskyldig

e,

credible.

sjy

],

e,

unsuspecting. true,

to

I,

trykke,

I,

ge, safe.

t,

r,

be

c.

g.,

burden.

hushed;

e,

,

talte

quiet. to

talt,

count. taende [nn], to light; to ig-

er, n. g., printing-

nite.

taenke, II, to think.

office. trae,

to

weigh;

German.

taelle

to press.

trykkeri',

tysk, tyst,

threaten.

tryg [trygg],

ke, thick.

t,

to

I,

tyng'sel, ,

clear.

to chew.

heavy.

to drum. [

e,

,

I,

tyk [tykk], tynge,

,

80.

tourist.

to doubt.

elf.

trolig,

g.,

tvang, c. g., restraint. tvert'imot', on the contrary; against. tvil, c. g., doubt.

thrive.

true.

,

melan-

e,

,

turde, to dare; see turist',

to believe.

,

tiring.

g.,

choly.

faith.

g.,

me,

t,

n.

,

tungsindig,

,

trives,

tired.

te,

coat; jacket. coatc. g.,

farm-yard. tung [tong], r, heavy. r, c. g., tongue. tunge,

roll.

snatch.

tro,

tun,

mince.

to

r,

tr0isam,

busy.

to

g.,

collar.

step.

g.,

wood-

g.,

,

c.

r,

tr0iekrave,

trill.

g.,

c.

[tret],

tr0ie,

bustle.

g.,

trill;

n.

,

trast

stair.

g.,

le,

t,

tra'velhet,

trille,

c.

r,

II,

carving.

transitive.

tran'sitiv,

I,

traenge,

need; desire.

g.,

trukket, to

to drudge. to need.

traelle,

c.

to

drag; to pull.

pe(r), c. g., top. top, tor 'den, c. g., thunder.

trang,

truffet,

to find; to meet.

hit;

n.

g.,

tree;

traadte trae(de) to tread; to step.

wood. traadt,

taet

[taett],

,

ler, c.

te,

close.

slipper. t0i, n. g., cloth; trash.

tjzff'fel,

g.,

332 t0ie,

to stretch.

I,

underlig,

v

n. g., timber. dare; pres. tense of at See 80. turde.

t0m'mer,

undervi'se,

t0r,

undervisning,

t0rre,

hand-

g.,

instruc-

g.,

undre

gaat

gik,

avoid,

to

(sig),

wonder; to

to

I,

marvel.

to dry; to wipe.

I,

thawing weather.

n. g.,

t0veir,

c.

tion.

[gaatt],

n.

r,

to instruct,

II,

und'gaa,

t0r [t0rr], r, dry. t0rke, I, to dry. t0rklae(de), kerchief.

queer;

e,

,

strange.

t0i eri, n. g., foolery.

un-

undredes

undres

to wonder.

dres,

undse'lig,

bashful;

e,

,

embarrassed.

U. ualmin

undse'else, e,

uncom-

e,

contin-

'

delig,

,

mon; extremely. uavla' delig, ual;

,

ly.

u'avvendt, unaverted. e, inopporubelei'lig,

c.

bashfulness.

g.,

r, c.

undta'gelse,

excep-

g.,

tion.

undta'gen, except.

ung [ong], ungdom, c.

r,

g.,

young. youth; young

people.

,

tune.

udmerket,

ede,

,

splen-

did.

uen' delig,

endless.

e,

,

u'fravendt,

intent;

fixed;

-ly. ,

,

enormous;

c.

ungtrae,

n.

sapling. universitet

g., g.,

young man. young tree;

'

,

n.

er,

g.,

uni-

uoph0r'lig,

e,

,

cease-

less.

huge. uke,

r,

c.

u or den, disorder.

week.

g., c.

ulei'lighet,

g.,

that which

inopportune. ulike, unequal. ulyd,

,

c.

g.,

noise.

r, c. g.,

ulykke,

ulyk'kelig, c.

misfortune. c,

,

unhappy.

dislike.

g., ,

v

un'der, un dre, der; miracle.

c.

g.,

e,

n.

uneasiness; unrest.

g.,

won-

restless.

e,

,

usams, unfriendly. v us le, us'sel, t, wretched. ut,

poor;

out.

utaalmo'dig,

impossible. [nn], under.

umu'lig,

uro,

uro'lig,

is

under

child; youngster.

r,

ung'kar,

versity.

uhy're,

ulyst,

unge,

,

e,

impa-

g.,

impa-

tient.

utaalmo'dighet,

c.

tience. utal'lig,

,

e,

numberless.

333 ut'bryte,

br0t,

to

brutt,

break out; to exclaim.

uventet,

unex-

ede,

,

pected,

ute, out.

uviss,

uncertain.

r,

uten, without.

mem-

utenad, by heart; from

V.

ory.

utenfor, outside (of). utenfra, from the outside.

vaage, I, to dare; to vaakne, I, to awake.

utenom, outside

vaar,

c.

g.,

vaat,

r,

wet.

utfald

(of).

outcome;

[11], n. g.,

re-

sult

down.

utfor, off; c.

utfaerd,

ut'rette,

rakt, to

rakte,

sat,

satte,

to

postpone. tat, to

ut'ta, tok, to pick out.

to

II,

select;

express;

to

or

I

II,

to

ex-

r, c.

g.,

mode

of expression.

r, c. g., dropping (of a letter) eliding. ut'vi(de), I, to extend (a

ut'st0telse,

;

surface).

velop. utvortes,

te,

,

,

e,

,

unusual: g.,

external;

ly.

unaccustomed; ly.

storm.

g.,

waltz.

et,

to waltz.

water.

n. g., c.

water

g.,

sur-

face.

vandledning, er, c. g., aqueduct; canal for supplying water or draining. vandre,

I,

to wander. n.

divide.

g., e,

,

vanskelighet,

er,

difficult. c.

g.,

dif-

ficulty.

vant,

,

e, ,

accustomed. ,

incredulous;

disbelieving. vare, II, to last.

varm, varme,

r,

c.

var'sel,

to explain; to de-

I,

watch;

g.,

vak v re, beauti-

c.

er,

van'tro,

ut'st0te, II, to drop: to elide.

uveir, n.

vals,

vanskelig,

press.

uttryksmaate,

c.

t,

vandskille,

pronounce. ut'trykke,

homespun.

g.,

vak'ker,

vandflate,

to decorate.

I,

ut'saette,

uvant,

cr,

vand [nn],

view.

g.,

ut'smykke,

ut'vikle,

c.

vagt,

valse,

c.

ut'tale,

vadmel,

ful.

to accomplish.

I,

ut'raekke, extend. ntsigt,

endurance.

c. g.,

utholdenhet,

spring.

guard.

trip.

g.,

risk.

varsle,

I,

warm. g., warmth; fire. ler, n. g., omen. to

signal.

varsom, t, me, careful. ved [ve], c. g., wood. ved [ve], with; by; at. vedholdende, incessant. vedholdent, continually

334 vedhugger,

c.

e,

g.,

wood-

cutter.

way; road.

g.,

veikant, er, c. g., road side. veir [veir or vaer], n. g.,

weather.

weather-

e,

,

beaten.

growth.

g.,

See

well.

delight,

er,

velklaedt,

e,

,

good deed.

well dressed. v

sing ne],

[

to

I,

bless.

vemodig, net,

sad.

e,

,

c.

vende [nn],

friend.

g.,

c.

r,

g.,

lady

g.,

e, friendly. , to expect; to wait.

venlig, I,

ventelig, presumably.

ver'bum,

ber, n.

ver'den, verk,

er, c. er,

n.

an author, vers,

n.

,

g.,

g.,

verb.

world.

works

g.,

(of

verse.

importance.

c.

g.,

will.

ville

vilde

v

vertin de, c.

r,

g.,

g,

g.,

wine.

g.,

c.

e,

wind.

g.,

vandt n.

er,

vun-

g.,

vinge, vinke,

c.

r,

v

vis,

r,

wing.

g.,

re, c. g., winter. er, c.

virkning, n.

win-

g.,

to wave.

I,

vin'ter, vis,

window.

er, c.

sill.

g.,

effect.

manner; way.

g.,

wise.

vise,

r,

c.

visestump,

g.,

c. g.,

(folk-)

song.

a short song.

show.

certain.

r,

visst, certainly.

hostess.

storm from

adv.

westerly.

expressing

possi-

bility.

vistnok, no doubt. vite visst (pres. visste vet), to

e,

willing.

e, c.

vinduskarm,

vist,

west.

vest'enveir, n. the west. ,

c.

76.

,

e,

villet, to

[11]

See

villig,

viss,

er, c. g., host.

vert,

vestlig,

g.,

r,

vise, II, to

etc.). g.,

vers, verse; poetry.

vest,

c.

vilje,

vindu, trip

friend.

vente,

vigtighet,

dow

(back and forth). c. venin v de, r,

important;

e,

,

det, to win.

to turn.

II,

vendereise,

sci-

er, c. g., science.

vind [nn], vinde [nn]

wood).

e,

,

smart.

vin,

velt, c. g., pile (of

ex-

to wed.

I,

will.

euphony.

plain;

further.

vigtig,

5.

pleasure.

velsigne

g.,

entific.

videre,

g.,

velgjerning,

ven,

c.

r,

panse.

vie,

60,

n.

vel'behag,

vellyd,

vidde,

vi'denskap,

c.

vel, n. g., welfare. vel,

sense.

g.,

we.

vi,

videnska'belig,

veirbitt,

vekst,

n.

vet, c.

e(r),

vei,

vestre, western.

vitug,

r,

know. sensible.

335

vogn

[vongn],

v8gte, vokal',

e(r),

car-

c.

cr,

g.,

vokste

yngre, younger, e, youngest, yngst,

vokset. to

ypperlig,

,

grown

ne,

t,

(-up).

JB.

plain.

vred,

ter, c.

c.

vugge, vugge, vaeg

mitten.

g.,

anger.

g.,

c.

r,

t,

aeldre,

older,

cradle.

g.,

aerb0'dig,

g.,

wall. c.

r,

g.,

black-

board.

vaelte,

I,

to

c.

vaerdighet, c. var vaere

dignity. vaeret fv?ert],

g.,

respect,

g.,

honor.

aere, c. g.,

c.

r,

sense

g.,

of honor.

aerlig,

act

e,

,

r,

n.

sleeve.

g.,

ter,

[et],

ambitious.

honest.

c,

,

aerme,

tip.

or II, to accustom.

I

vaenne,

mighty.

e,

,

respectful.

c,

aergjer'rig,

vaeldig,

duckling.

g.,

,

aeresf01else,

vaegtavle,

oldest,

e,

er, c.

aerb0dighet, c.

ge(r),

[veg],

noble,

ae
,

selling,

to rock.

I,

ae'del,

aeldst,

angry.

r,

vrede,

outmost.

c,

,

sward; green

g.,

vor [vaar], r, our (-s). Vorherre, our Lord. vSt,

excellent,

outer,

ytrc,

yt'terst, c.

excellent,

e,

,

most

ypperste,

[11],

fa-

ss],

vowel.

grow. vokscn,

[nn

vorite place,

to watch.

I,

vokse

v81d

yndlingsplads

wagon.

riage;

c.

g.,

family

(including ancestors), aetled,

,

n.

g.,

generation.

(pres. er),'to be.

vaerd(t), worth. vaerelse, vaerre,

r,

0.

n. g.,

room. 0de, desolate. 0delaegge,

worse.

vaerst, worst.

vae'sen, vaeve,

I,

er, n. g., being.

to weave.

la,

to

lagt,

destroy. 0ie,

0ine, n.

g.,

ke, n.

0ieblik,

eye.

.

moment.

g.,

0ieblik'kelig, immediately.

Y.

0ielok

[

lak],

,

n. g.,

eye-

to

size

lid.

y'derst, outmost,

ydmyg, r, humble, ydmyghet, c. g., humility. yndig,

,

e,

charming.

oiemerke,

at

ta

,

up; to judge. 0iensynlig. evidently. 0ks, e(r), c, g., ax.

336 01,

n.

0nske, 0nske, 0re, 0st,

g.,

ale; beer. r,

I,

n. g.,

wish.

to wish.

n, n. g., ear. c. g., east.

0stlig,

c,

,

easterly.

0stre, eastern.

0ve,

I,

0'verst, tfvre,

to train; to practise. ,

upper.

e,

uppermost.

ENGLISH - NORSE VOCABULARY. another, en anden. a, an,

en,

c.

answer, svare, II; g.;

n.

et,

g.

able, flink, r; dugelig,

om; omtrent;

about,

accompany, f^lge fulgte

,

n.

afraid, raed,

any, nogen,

nogen,

(med)

de; bange,

arrive,

komme

almost,

overens.

agronom-

g.

t,

I.

c.

ask, sp^rre asleep, at,

alphabet, alfabet,

c.

g.

g.

som;

saa.

spurte

bad

spurt;

bedt.

is0vn.

ved; paa; ad; av.

August, august. auction, auktion, er,

n.

g.

aunt, tante,

r,

er, c.

c.

g.

g.

autumn, hjztet, c. g. awake, vaakne, I; (adj.) vaa-

alt.

also, ogsaa.

always, altid. ambition, sergjerrighet, blandt.

amuse, more,

komme, ankomme,

as, da; siden;

be

naesten.

animal, dyr,

g.

e(r),

le.

along, med; langs. aloud, hjzfit.

among,

c.

kunst,

art,

alone, alene.

already,

g.

II.

architecture, arkitektur,

arm, arm,

agricultural school, c.

n.

r,

e,

again, igjen. ago, siden.

skole,

apple, eple, April, april.

eftermiddag,

g.

all, al,

n. g.;

anywhere, nogensteds. apply, anvende,

afternoon,

agree,

noget,

anything, noget.

after, efter.

c.

c. g.;

pi.

anybody, nogen. anyhow, allikevel.

I.

,

,

e.

paa.

fulgt.

add, f0ie til, I. admire, beundre,

svar,

g.

ken, c.

g.

aware, visste

I. ,

n. g.

t,

at

ne. vite

av

visst).

away, bort; borte. awhile, en stund.

(vite

338 bright, blank,

back, (adv.) tilbake.

bad, ond,

broad, bred, c.

er,

brother, bror

barn, fj0s,

n.

,

,

n. g.

var baaret;

II.

vakker,

beautiful, skjjrfn,

re;

t,

ne.

t,

because, fordi. blev

bli

before, (adv.)

fjzfr;

blit.

h0re

(to),

I.

bulge out, vokse burden, byrde,

er, c.

r,

c.

g.

c.

g.

men;

g.

ut.

burn, braende, II. bush, busk, e(r),

bare,

(adv.)

butter, sm0r, n.

fjrfrend.

g.,

buy, kj0pe, II. by, ved.

believe, tro, III.

tilh^re,

n.

broderskap,

building, bygning,

but,

begin, begynde, II.

belong

g.

g.

brotherhood, build, bygge,

bar

c.

r,

(broder), br0-

g.

vaeret.

bear, bsere

become,

c.

dre,

g.

battleship, krigsskib, be, vaere (pres.: er)

taale,

r.

broom, sopelime,

g.

r.

bare, bar,

bragte

bragt.

r.

bank, bank,

r.

bringe

bring,

med

(til);

II.

below, nedenfor; under. best, bedst.

cake, kake,

better, bedre.

r,

between, (i)mellem. beyond, bakenfor; bak. bid, big,

by

black,

r.

e.

,

c.

blackboard, vaegtavle,

r,

c.

g'

boat, baat,

II. er,

c.

g.

book, bok, *er, c. g. borrow, laane, II. both both, begge

staeder,

vogn, e(r), c. g. bry (sig), III or bry br0d brydt. case (in gram.), kasus, n. g. form, er, c. g.

car,

cathedral, domkirke,

and,

og.

catch, fange,

century,

boy, gut, ter, c. bread, br0d, n. g.

g.

breakfast, frokost,

c.

,

;

;

bridge, bro,

hovedstad,

g.

care,

blow, blaase,

baade

g.; kringle,

kalde, II, is called, kal-

capital,

sort,

r, c.

g.

des; heter, II. See kunne. can, kan.

budt.

bjzfd

stor,

call,

c.

c.

er, c. g.

g.

aarhundrede,

r,

g.

ceremony, g.

r, c.

I.

er, c.

festlighet.

g-

chair, stol,

e(r),

c.

g.

339 chalk, kridt, n. g.

billig,

re.

t,

,

c.

c.

Christmas,

g.

by, er, class, klasse,

er, c. g.

c.

c.

g.

r,

c.

ficere,

inddele,

confusion,

g.

c.

e.

,

II;

klassi-

II.

classroom, klassevaerelse,

r,

n. g.

ly, klart.

clear, klar, r;

clear (adv.), like,

berg,

cliff,

c.

r,

,

n.

g.;

klippe,

clock, klokke,

er,

c.

g.

close, avslutte, I; (adv.) nser; close by, nser ved, like ved.

coast, ake

akte

coast, kyst,

er, c. g.

coffee, kaffe,

c.

aket.

n.

konsonant,

constantly, stadig. converse, konversere, could, kunde.

country, land,

n.

,

II.

g.

courage, mot, n. g. course, kursus, kurser, cover, daekke,

cream,

kom

n. g.

n. g.

,

I.

fl0te, c. g.

cry, graate

graat

culture, dannelse,

per,

graatt;

c.

er, c. g.

kom-

g.

ede.

,

c.

g.

er, c. g.

curtain, gardin,

r.

komme

er,

g.

cup, kop,

met.

common

c.

cultured, dannet,

g.

collection, samling,

er,

rope, II.

clothes, klas(de)r.

come,

consonant,

cousin, s^skendebarn,

g.

cold, kold,

forvirring,

g.

consist, bestaa (av).

g.

classic(al), klassisk, classify,

er, c.

confirm, konfirmere, II. konfirmation, confirmation,

jul, c. g.

city,

kompo-

I;

g-

g.

r,

digte,

complain, klage, I. concept, forestilling,

children, barn.

church, kirke,

gradbjzttning,

g.; g.

nere, II.

g.

chemistry, kemi, child, barn,

c.

comparative, komparativ.

e.

,

c.

er,

compose,

cheerful, munter,

cheese, ost,

I.

ler, n. g.

chapter, kapitel, chase, jage, I.

cheap,

c.

er,

change, forandre (sig),

or

n. g.

skaa-

skar

cut, skjaere ret.

gender, fselleskj^n,

D.

g.

communion, altergang; go to gaa til alters. I; sammenligne, compare, komparere, II. komparation, comparison, ,

dance,

danse

danset; dans, dark, m0rk, r.

danste e,

c.

daughter, datter, d^tre,

g.

c.

g.

340 day, dag, decide,

c.

e,

E.

g.

bestemme

beslutte, I;

bestemte

(sig)

be-

stetnt.

decision, beslutning,

er,

c.

g-

each, hver,

deep, dyp,

I.

c.

r.

c.

departure, reise,

easy,

an paa;

ter,

c.

er,

n.

re,

eat,

kate-

c.

er,

g.

a cliff), bergkant.

egg, egg,

g

.

d0

te.

,

II.

n.

,

g.

not

either.. or,

dessert, dessert, die,

let,

spise,

edge (of

g.;

jzlren,

e.

,

edge, kant,

stole paa. deserve, fortjene, II.

desk, pult,

or

0re(r)

pi.

east, 0st, c. g.

g.

komme

depend on,

c.

not

used), diligent, flittig,

.

g.

(p. part,

djzJde

e; flink,

,

g.

g.

early, tidlig, er, c. g.

degree, grad,

n.

hvert,

g.;

hverandre. ear, 0re,

decorate, (ut)smykke,

c.

each other (of two), hinanden; (of more than two),

enten..eller; heller, either, ikke .

.

ellers; anything else, noget andet. end (v.), ende, II; slutte, I. engineer, togf^rer; lokomoelse,

r.

dinner, middag,

e, c.

disappoint, skuffe,

e, c. g. tivf^rer, entirely, aldeles.

g.

I.

entrance,

dish, skaal; ret (mat),

c.

divide, dele, II.

d>

gjort.

dog, hund, door, d0r,

e(r),

doubled

knyttede haand.

doubt,

e(r),

fist,

tvil,

,

c. c.

c. g.; tvile,

II.

er, n.

drog

g.

dra-

get.

dream,

drjzfmt;

me(r), dress, klae

c.

(noun)

e(r),

aften,

er,

(= (= any

time),

c.

c.

g.;

all

ever,

g.

time),

c.

g.

altid;

nogen gang, ;

hvert, n. g.

everything, alting; alle ting. exactly, akkurat; njzfiagtig. expect, vente, I. explain, forklare, II.

drjzfm,

F.

g.

(sig),

drink, drikke ket.

dr^mte

drjzfmme

r ),

isaer.

every, hver,

down, ned; nede. drama, drama, draw, drage

especially,

evening, kveld,

g. g.

(

II.

erect, opfjzfre,

gjorde

gjVre

e

indgang,

g.

III.

drak

fairytale, eventyr,

druk-

fall, fall,

h0st, falde

c.

,

n.

g.

g.

faldt

faldt

34i G.

far, langt.

farewell, farvel. c.

farm, farm, e, farmer, farmer,

c.

n.

g.

c.

form,

g.

few, faa (comp.

supl.

faerre,

fundet.

re, c. g.

fire, ild, c. g.;

varme,

get,

c.

r,

g.;

strand,

n.

e, c.

gulv,

,

g.;

c.

peis,

g.

c.

e(r),

fjord,

flow, flyte

for,

g.;

gav

glacier,

(sne)brae,

g.

c.

idag. g.

glemte

fork, gaffel, gafler,

friend,

danne,

c.

go, gaa

veninde,

g.

(fern.),

hilse,

II. II.

r,

t,

graesk,

ksen,

up,

ne.

t,

er,

c.

g.

H.

m

b

g.;

futu-

1

e-

rum. future perfect, futurum eks-

aktum; f^rfremtid.

grown

vokse;

(adv.)

half, c.

n. g.

(adj.)

grind, male,

grow,

ment. fremtid,

g.

gold watch, guldur, good, god, r.

rart.

future,

c.

er,

guest, gjest,

furniture, nimbler;

e(r),

gold, guld, n. g.

vv

rar,

g.

g.

greet, (masc.).'

fruit, frugt, c. g.

(adj.)

n.

,

Greek, graesk;

from, fra; av. funny,

g.

gaat.

I.

ner r,

c.

r,

gik

great, stor, r; storslagen, ne.

r.

ven,

g.

gle-

det.

god, gud, til

c.

er,

gled

glove, hanske,

flytt.

e(r),

glemme

free, fri,

git.

n.

for today,

(v.),

kvit.

bli

give, gi

goal, maal,

glemt.

form

g.

faat.

goat (he-goat), bukk,

fl0t

forest, skog,

forget,

c.

r,

fik

g.

flytende.

for;

faa

sig vaek.

c.

fluently,

eie-

g.;

g.

glide, gli(de)

c. g.

er,

fireplace, ildsted,

floor,

c.

genitiv, c.

get rid (of),

finger, finger,

aare,

g.

I.

fandt

find, finde

fjord,

c.

skj^nlitteratur,

regne,

figure,

net),

get lost, gaa sig bort; tulle

faerrest). fiction,

(def.

gentleman, herre,

II.

f01e,

kj^n,

g.

genitive,

farther, laenger(e). father, far (fader), feel,

gender,

g. e,

halv,

r.

hang, haenge, II. happen, haende, II; ske, III. e; lykkelig, , happy, glad,

342 hard, haard,

vanskelig,

r;

,

in,

om;

i;

indicative, ter, c.

hat, hat,

head, hode, heart,

b0id

g.

to

r,

n.

g.,

heart,

at

kunne

hjerte,

know by

inflect, bjzfie

g. n.

r,

ind(e). indikativ.

utenad.

(-et)

bjzfide

(-et).

inflection, brining,

inhabitant, c.

c.

er,

indbygger,

g. e,

g-

Heaven, him(me)len; himmerike (less common).

ink, blaek,

inside, inde;

indenfor.

heavy, tung,

instruction,

undervisning,

r.

heights, hjzfider

c.

(pi.),

here, her.

hill,

e(r),

g.

interessant,

r,

c.

interrogative, sp^rgende. into, ind; ind i.

g.

hire out, ta tjenestc. hold, take

home, hjem, home, hjemme. c.

indbjzJd

bad

g.;

at

island, 0,

c.

er,

budt.

g.

g.

horse, best,

e(r),

hotel, hotel,

ler,

hour, time,

indby

indbudt; be

n.

,

sere,

invite,

ta fat.

,

,

c. g.

r.

bakke,

honor,

g.

interesting,

hero, belt, high, h0i,

n.

r,

c.

c.

g.

J.

n. g. g.

jump, hoppe,

n. g. house, bus, how, hvorledes, hvordan;

I.

,

how

(many), hvor (mange). hurry, skynde (sig), II. hut, hytte,

r,

c.

g.

K. keep, beholde beholdt.

beholdt

keep on, holde paa (med).

idler, dagdriver,

c.

e,

g.

(adj.)

om; dersom.

if, ill,

syk,

snild,

king, konge,

r.

imagine (^understand), bebegre< begrep gripe

important, vigtig,

,

e.

c.

(pres.

II;

g.

kunde t.

kan).

n.

er, c.

g.

g.

vite

visst (pres.

kunne

imperative, imperativ.

r,

kjende,

visste

straks.

r.

kitchen, kjjzfkken, knife, kniv, e(r),

know,

pet.

immediately,

kind (n.), slag, n. g.; many kinds of, mange slags;

t.

vet);

kunnet

343 literature, litteratur, c. g.

(ad.)

little,

dame,

lady,

n.

ter, c. g.

lad, gut,

vand,

er, c. g.;

lake, indsjjzf, n. g.

,

sidst,

last,

noget), look, se

e.

,

Latin, latin, tinsk,

c.

la-

(adj.)

g.;

e.

,

man, mand, *, many, mange.

gaa

gik

gaat;

reise, II.

venstre;

(adj.)

(adv.)

n. g.

leg, ben,

c.

r,

lot

g.

c.

er,

g.

correspondence),

(of

brev,

,

n.

g.

n.

er,

g.

laa

(recline), ligge

ligget.

lyve

10gn,

10iet;

10i e,

c.

(weight),

(color), lys,

(n.)

let,

te;

,

r.

lighthouse, fyrtaarn,

,

n. g.

(v.) like, II; (adj.) lik,

line, linje,

c. g.

r,

c.

traeffe

c.

g.

r.

g.

er, n. g.

III;

(adj.)

slem,

me. n.

g.

m0tt;

m0tte

truffet.

traf

meeting, m0te, melody, melodi,

r,

n.

g.

er, c. g.

I.

memory, hukommelse, read from memory,

c.

g.;

laese

utenad. merely, bare.

middle

g.

light, (v.) tasnde, II.

like,

mathematics, matematik, may, kan. See kunne.

melt, smelte,

library, bibliotek,

light

(n.)

meat, kj0t, meet, mjzite

latt.

letter (of alphabet), bokstav, letter

II;

t,

lesson, lekse,

g.

ere,

j

er,

mean, bety,

mindre. la

mars

c.

meal, maaltid,

lend, laane, II. less,

march,

marsj,

igjen.

lie,

r.

If.

leave, (v.)

lie

lav,

g.

I.

(e), n. g.

mindst.

left,

set. n.

ledd; latter,

learn, laere, II.

let,

saa

g.

leaf, blad,

least,

stunde (efter

I;

I.

lose, miste,

low,

lo

le

laugh,

c.

lille.

levet (to

looks, utseende,

late, sen, r.

litet,

r.

long, Isengte,

r.

large, stor,

g.;

def.

exist); bo, III (to reside),

long, lang,

land, land, n. g.

pi.;

levde

live, leve

c. g.

r,

c.

liten,

smaa,

g.;

(of),

midt

(i

might, magt, c. g. milk, melk, c. g. ter, minute, minut, mirror, speil, mirror, speile,

,

n.

or paa).

c.

g.

g.

II.

mode (mood), modus; maate.

344 money, penger,

(def.)

pen-

Norse,

horsk,

month, maaned, er, c. g. r, c. g moon, maane, more, mere; flere. er, c. g. morning, morgen, mother, mor (moder), m0c.

dre,

g.

ede. motley, broget, n. g. mountain, fjeld, much, meget. maatmaatte must, maa ,

,

c.

g.;

(adj.)

note, take note of, ta

merke

norsk,

gene.

e.

,

not, ikke. av.

noted, bekjendt, nothing, ingen ting; ikke noget

e.

notice, merke, I; laegge

merke

,

til.

notion, have a notion to, ha lyst

til.

noun, substantiv, n. navnord,

tet.

er,

name, navn, narrow, smal,

n.

,

n.

g.;

g.

,

N.

intet;

now, nu. number, nummer, numre,

g.

n.

g.; antal.

r.

near, naer. nearly, naesten. e. , necessary, n^dvendig, needle, naal, e(r), c. g.; needle's eye, naale^ie, n. g.

byg

neighborhood, c.

d,

er,

neighboring bygd,

district,

nabo-

ingen av dem; nor, hverken el-

them,

neither

.

.

.

.

ler.

neuter gender,

intetkjjrfn.

new, ny, next,

ofte;

er,

n.

g.

titt.

gammel,

gamle.

t,

oldest, aeldst.

once, en gang; (adv.) engang. one (numeral), en; ett.

one

(indef. pro.),

man;

en.

or, eller.

r.

(adj.)

naeste;

(adv.)

other, anden, g.;

naest.

nicely, fint; vakkert.

night, nat, *ter,

c.

g.

andre,

c.

g.;

andet, n.

pi.

other things, andre ting; andet.

ought, burde.

nei. stjzfi,

(prep.)

i.

office, kontor,

old,

g. -s;

only, bare.

never, aldrig.

no,

,

often,

er, c. g.

neither, teller (ikke); neither

noise,

n. ocean, hav, of (sign of poss.)

av;

g-

of

O.

c.

g.

nominative, nominativ; naevneform, c. g.

out, ut; ute.

over, over; over the're, derborte.

345 overcome, overvinde,

vandt,

vundet.

own,

egne;

eid (or

eide

eie

-e(r),

c.

g.

g.

plate, tallerken,

er, c. g.

play, sKuespil,

eiet).

c.

r,

er, n. g.; plads,

place, sted,

(adj.) egen, eget,

(v.)

brygge,

pier,

n. g.

,

play, leke, II; spille

spilte

spilt.

P.

playmate, lekekamerat, c.

pain, smerte,

er,

c.

c.

r,

paper, papir,

,

poem,

g.

n.

g.;

avis,

digt,

point, peke, II.

park, park, parlor, stue,

poor, fattig,

er,

c.

r,

particip,

ier,

n. g.

part, e,

c.

er,

part, c.

e;

daarlig,

positive, positiv, r. postpone, utsaette

potato, potet,

praise, rose,

sluppet. er,

er, c. g.

c.

praise, ros,

slap

passenger, passager,

utsatte

utsat.

poverty, fattigdom,

n. g.

er,

pass, slippe (frem)

c.

predicate,

c.

g.

g. II.

praedikat,

n.

er,

g.

g.

past, fortid, c. g.

past perf-ct, pluskvamperfek-

merke r,

g.

c.

g.

er,

c.

c.

ske.

present, gave,

picture, billede,

g.

nu-

perfektum;

perfect,

pretend, late (som)

lot

latt.

er, c. g.

principal tense, hovedtid.

g. r,

c.

r.

praesens;

fyfrnutid.

price, pris, c.

er,

g.

present g.

people, folk, n. g. perhaps, kan haende, II; kanphysics, fysik,

II.

preposition, proposition,

tid.

ner,

pencil, blyant,

prae-

,

present tense,

til.

c.

pear, paere,

predicate complement, n. g. dikatsord, prepare, forberede,

tum; fdrfortid. past tense, fortid, imperfektum. pay, betale, II; pay attention

pen, pen,

e.

,

,

e.

del,

g.;

g.

party, selskap,

to, lasgge

vers.

g.;

poorly, daarlig.

g.

participle,

polite, h^flig,

g.; salon,

c.

e.

,

c.

parents, foraeldre; grand parents, bedsteforaeldre. er, c. g.

n. g.

,

poetic, poetisk,

poetry, poesi,

g.

er,

g.

n.

g.

private, privat,

>

e.

346 er, n. g.

production, verk,

pronoun, pronomen,

n.

er,

II.

I.

proud, stolt, proove, bevise,

e.

pupil, elev,

,

bli kvit get rid ride (a horse), ride red

quarter (of an hour), kvarof a ter or kvart, n. g.; ( c.

e(r),

road, vei,

e(r),

tak,

room, row,

n.

,

c.

g.

c.

g.

n. g.

I.

n. g.

r,

III. n. g.

r,

run, ,

g.

g.

vaerelse,

ro,

c.

er,

river, elv,

rug, teppe,

g.

r.

question, sp^rsmaal, quit, slutte,

krusning,

ripple,

g.

'roof,

dollar), kvart,

.

,

redet. c.

Q.

queer, rar,

tilbake;

r.

rich, rik, 'rid,

II. er,

komme

(v.)

hjemkomst.

(n.)

n. g.

property, gods,

protect, beskytte,

n.

,

g-

return,

g-

pronounce, uttale,

ansvar,

responsibility,

springe sprunget. rush, storme,

sprang I.

quite, ganske; noksaa. S.

R. railway, jernbane, raise,

Ijztfte,

c.

r,

g.

I.

at

(gerund)

laese;

really,

virkeli

reason, grund, receive, faa

e.

,

e,

c.

II.

reflexive, refleksiv. relative, relativ.

c.

,

r,

c.

g.;

at

scientific, vtdenskabelig; scientific course, realkursus. er,

c.

season, aarstid, seat, baenk,

g. c.

g.

e(r),

c.

g.

er, n. g.

or

bitid,

er,

c. g.

II.

reputation, ord, n. g.; rygte,

secondary tense, c.

n. g.

de,

g.

sagt.

skolemester,

second, sekund,

ihu.

require, krseve,

c.

g.

sea, sjV,

e. remarkable, merkelig, remember, huske, I; komme

remind, minde,

e.

,

e(r),

schoolmaster,

g.

faat.

fik

saucer, skaal,

school, paa skolen.

egentlig.

recognize, kjende igjen,

r,

g.

sa say, si(ge) school, skole,

(abst. n.) laesning.

ready, faerdig,

c.

satisfied, tilfreds,

read, laese, II.

reading,

salmon, laks, same, samme.

et.

g.

see, se

saa

set.

347 seem, syncs

syn-

syntes

tes.

solgte send, sende, II.

solgt.

mange;

several,

severe, streng,

c. g.

er,

flere.

sorrow, sorg,

n. g.

,

shore, strand, short, kort,

c.

e(r),

g.

should, skulde; burde.

show,

r, ;

sign, tegn,

c.

synge

,

n.

c.

sleep, sove

sov

(n.)

slink,

sovet;

sm0-

s.m0g

snow,

litet,

smaa

(v.) sne, III;

(n.)

(pi.).

sne,

e(r),

c. g.

brenk,

stool,

jord(bund),

c.

g.

er,

c.

g.;

stoppe, I; stanse stanste stanset. c.

ker,

storehouse, stabbur, in r,

g.

c.

g.

stop,

(

c.

stuk-

e(r),

ke(r),

story, fortaelling,

so, saa.

soldier, soldat,

more, endnu stak

store, butik,

g.

snowstorm, snestorm,

g.;

g.

n. g.

still

sting, stikke ket.

krak,

get.

small, liten,

,

stille;

c.

e,

c.

mer.

g.

sjzfvn.

smyge

blit.

er,

step, trin, still,

r,

g.

blev

dampbaat,

g.

rjzfmte

sled, kjaelke,

c.

I.

stirre,

stay, bli

II.

taale,

r,

steamer, damper,

sittet.

rename

skip,

g.

star, stjerne,

stare,

,

c.

stand (to bear), sun-

get.

skerry, skjaer,

e.

,

le.

sang

sat

til-

stairway, trap, per, c. g. stod staat. stand, staa

sister, sjzfster, s0stre, c. g. sitte

g.

sukket.

n. g.

simple, simpel,

I.

g.

er, c. g.

spring, vaar,

g.

(def.) ,

c.

e,

tilbragt.

spoon, ske,

sigh, suk,

snakke,

splendid, praegtig,

r.

side, side,

sing,

bragte

vise, II.

sick, syk,

speaker, taler, speed, fart, c.

spend (time), tilbringe

e.

,

g.

er, c. g.

speak, tale, II;

skjorteaermer.

shirt-sleeves,

c.

ner,

soon, snart.

skulle.

shine, skinne, II. ship, skib,

anden

ellcr

someone, nogen. something, noget. sometimes, sommetider. son, s0n,

r.

See

shall, skal.

soil,

noget, n.

g.;

maate.

sentence, saetning, serve, servere, II.

c.

c.

nogen (pi.), somehow, paa en g.;

sell, sselge

sit,

some, nogen,

c.

a

,

g. r.

n. g.

er, c.

building),

straight, ben,

g.

g.;

etage,

348 stream,

me,

str0m, c.

e(r),

elv,

g.;

baek,

c. g.

ke(r),

street, gate,

slaat.

slog I.

struggle, kjaempe, c.

er,

(of

style

etc.),

writing,

building, c.

stil,

subject, fag,

n. g.;

,

(gram.)

g.

subjunctive, konjunktiv. succeed, he would succeed, det vilde lykkes ham. ne. t, such, saadan, sugar, sukker,

n.

c.

e,

re,

c.

n.

g.

taknemmelig,

som;

,

(conj.)

See

the, definite article. then, da.

supper, aftensmat,

c.

thick, tyk,

ke;

t,

taet,

re.

t,

thing, ting,

c.

,

holde av

,

g.

think

II;

taenke,

til;

tired,

overraskelse,

r,

g.

,

te.

to,

of

.

g.

indtil.

timber, tjzfmmer, n. g. time, tid, c. g.; gang,

g.

17.

there, der.

till,

superlative, superlativ.

c.

g.

through, (i)gjennem. r, c. thought, tanke,

g.

sunshine, solskin,

surprise,

c.

r,

that, (rel. pron.)

g.

Sunday, s0ndag.

sure, sikker,

g.

er, c. g.

pr0ve, than, end.

think,

g.

summer, sommer, sun, sol,

c.

er,

term, termin,

at.

g.

er, n.

subjekt,

tense, tid,

II.

laese,

II;

g.

g.

fortalte

fortaelle

thankful,

g.

study, studere,

c.

r,

test, g.; stu-

er, c.

student, elev,

c.

e,

taare,

tear,

fortalt.

g.

striking, traeffende; slaaende.

dent,

teacher, laerer,

tell, c.

er,

slaa

strike,

c.

g.;

tract,

c.

g.

te.

,

til.

today, idag.

omgivelser

surroundings,

(PU. swallow, svelge, swear, bande, II. sweet, s0t, r.

together, samrnen. too, for; ogsaa.

I.

ke(r),

torch, tyrispik,

c.

town, by,

c.

er,

track, spor,

T.

g.

n. g.;

,

sporvei,

e(r), c. g.

take,

tok

ta

tat;

take

dinner, spise middag. taste,

smake,

tea, te,

c.

g.

toward, imot; henimot.

II.

g.

teach, laere, II; undervise, II.

train, tog,

tree, trae, trip, tur,

trout,

n. g.

,

n.

r,

e,

0rret,

c. c.

truth, sandhet,

g. g.

g. er,

c.

g

349 try,

pr0vd

pr^vde

pr^ve

et). (or tumble, tumle,

I.

tunnel, tunnel,

walk, gaa want, vil

(plus infinitive). c.

ler,

war, krig,

g.

warrior,

U.

forstod

until, indtil.

up, op; oppe. use, (v.) bruke, II; (n.) bruk, g.;

no

It is of

Det

use,

nytter ikke. e. usual, almindelig, som of test; alminde,

usually,

fall,

wave,

vifte,

V.

fjzjre,

c.

r,

e(r),

c.

g.

g.; dal-

n. g.

r,

way, vei; in the way, week, uke, r, c. g. See well, godt; vel. what if, end om. when, naar; da. See

g.

wild, vild,

wish, (v.)

voice

(gram.), genus;

passive , passiv lideform; active

g.

ske,

form.

genus; ,

aktiv

genus; handleform. volume (of books), bind, n.

wind, vind,

g. r, c.

30.

.

.

.

eller.

er, c.

r,

g.

c.

g. er, re,

jzfnske,

n.

I;

n. c.

g. g.

(n.)

0n

g.

with, med.

without, uten.

wonder, undre

sig, I; unclres

undredes. ,

wood-carving,

g.

vowel, vokal,

60, 5.

r.

winter, vinter, n.

iveien.

r.

very, meget.

stemme,

g.

whole, hel, r. why, hvorfor.

window, vindu,

voice,

c.

where, hvor.

vegetables, gr^nsaker. verb, verbum, verber, n. g.

,

g.

e(r),

I.

wife, hustru, c.

vanity, forfaengelighet,

view, syn,

n.

,

foss,

white, hvit, vacation, ferie,

g.;

n. g.

,

water, vand,

water

c.

e,

g.

whether ... or, enten while, mens.

Hg.

valley, dal,

g.

c.

*,

g.

forstaat.

c.

e,

kriger,

krigsmand, watch, ur,

c.

ler, uncle, onkel, understand, forstaa

c.

gik gaat. ha; want to, vil

c.

er, c. g.

traeskjaering,

g.

n. g. word, ord, work, (v.) arbeide, ,

W.

beide,

wait, vente,

opvarte,

I.

I;

on

table,

works n. g.

r,

n.

(books),

I; (n.) ar-

g.

verk,

er,

350 worse, vaerre. worst, vaerst. would, vilde. See ville. skrev skrewrite, sknve vet

-

_ n g _ skrek _ skre skrik> _ g

.

ket; (n .)

yesterday, igaar.

writing (gerund), to write; (abs. noun), skrivning.

wrong,

Y. .

yeaj f aar> yell> skrikc

gait.

yet, endnu.

young, ung,

ungdom.

r; c.

young people, g.

A 0010345$*'